18.09.2012: En kvinne i 70-årene ble innlagt i sykehus med nedsatt allmenntilstand, aktivitetsdyspné og generaliserte kroppssmerter, spesielt uttalt i leggene. I forløpet utviklet pasienten svikt i flere organsystemer. Pasienten hadde kjent myelodysplastisk syndrom (MDS) i form av ringsideroblastanemi (RARS) uten blastøkning, påvist ti år tidligere. Foruten laktoseintoleranse var hun ellers somatisk frisk. Hun hadde gått regelmessig til kontroll ved hematologisk avdeling ved universitetssykehuset omtrent hver 4. uke de siste åtte årene før den aktuelle innleggelsen. På grunn av hyperglykemi påvist ved en...

26.06.2012: En tidligere frisk kvinne i 40-årene oppsøkte allmennlege grunnet langvarig hoste, tung pust og tretthet. Dette er generelle symptomer som kan representere en rekke sykdommer. Pasienten hadde vært plaget med hoste, ekspektorat, dyspné, nattesvette, subfebrilia og generell tretthet i fire uker da hun kontaktet allmennlege. Blodprøver viste forhøyet nivå av C-reaktivt protein (CRP) på 39 mg/l (0 – 10 mg/l), leukocytose med hvite blodceller på 12 · 10⁹/l (3,5 – 10 · 10⁹/l) og nøytrofili på 10 · 10⁹/l (2,0 – 7,5 · 10⁹/l). Bortsett fra moderate ryggplager hadde pasienten tidligere stort sett vært...

26.06.2012: Under utredning og senere behandling av sjeldnere sykdommer tvinges klinikere til å gå til litteraturen for å få «oppskrifter» og råd som kan redusere deres usikkerhet i møtet med det uvanlige. Fremfor sprikende ekspert- og konsensuserklæringer ønskes klare retningslinjer basert på randomiserte studier, slike som eksisterer for utbredte lidelser. Kamal og medarbeideres kasuistikk illustrerer at disse ikke alltid er innen rekkevidde. Klassifisering av kardiomyopatier har vært utfordrende, og fortsatt er European Society of Cardiology og American Heart Association uenige om en hensiktsmessig...

26.06.2012: Helt siden publiseringen av Sydney Ringers klassiske artikkel i 1883 har man visst at Ca 2+ spiller en helt sentral rolle for hjertets sammentrekning (1). Forskning utover på 1900-tallet viste at hjertets sammentrekningskraft tilpasses organismens behov ved at Ca 2+-konsentrasjonen i hjertemuskelcellene reguleres. Det tok imidlertid hundre år fra Ringers oppdagelse til denne reguleringen ble forklart på molekylært nivå. Hjertets elektromekaniske kobling er nå detaljert beskrevet, men fortsatt mangler vi en forståelse som kan forklare og forutsi alminnelige fenomener, som svekket...

12.06.2012: Norske forskere har utviklet en ny ultralydbasert metode for å vurdere regionalt og globalt arbeid i hjertet. Å kvantifisere hjertets venstre ventrikkel-funksjon er en viktig del i vurderingen av pasienter med hjertesykdom. De siste årene har nye ultralydmetoder blitt introdusert for å kvantifisere global og regional ventrikkelfunksjon. Ved bruk av flekksporingsekkokardiografi (speckle tracking ekkokardiografi; STE) følges ekkogene punkter (flekker, speckles) i myokard og gir informasjon om regional og global kontraksjon som en prosent av hvilelengden. Problemet med indekser basert på...

12.06.2012: Høye bisfenol A-nivåer i urin var assosiert med økt risiko for utvikling av koronar hjertesykdom. Hormonliknende stoffer, ofte omtalt som hormonhermere (endocrine disruptors), finnes i miljøet og påvirker endokrinologiske systemer hos mennesker. Et eksempel er bisfenol A, en kjemisk forbindelse som påvirker østrogenreseptorer. Det brukes til produksjonen av metallbokser for oppbevaring av mat og til harde, gjennomsiktige plastflasker av polykarbonat. Små mengder bisfenol A kan overføres fra disse beholderne til mat og drikke, slik at mennesker eksponeres via kosten. Tverrsnittsstudier har vist...

29.05.2012: Hypertensjon er utbredt i den norske befolkningen og utgjør sammen med røyking og forhøyet kolesterolnivå de klassiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Blodtrykksgrensene for definisjon av hypertensjon har variert over tid og er i dag lavere enn anbefalingene fra Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) fra 1980- og 90-årene (1, 2). Også internasjonale spesialistorganisasjoner har over tid anbefalt lavere hypertensjonsgrenser og lavere behandlingsmål (3, 4). I dag anbefales oppstart av antihypertensiv behandling etter en risikovurdering der andre faktorer som alder, kjønn, blodtrykk...

29.05.2012: Blodtrykksnivået er på vei nedover og hjerte- og karsykdommene på retur. Samtidig øker omsetningen av blodtrykkssenkende medikamenter stadig Det er enighet om at den økte risikoen som pasienter med høyt blodtrykk har, kan reduseres på to måter: livsstilsendringer og medikamentell behandling. Utover disse prinsippene har det vært livlige diskusjoner om hva som er den riktige behandlingen. Men nå ser vi at blodtrykksnivået i flere populasjoner er på vei nedover, og sykeligheten og dødeligheten av hjerte- og karsykdommene er stadig på retur (1). Er ikke det et godt og sikkert tegn på at...

29.05.2012: Blødende magesår er en vanlig og alvorlig sykdom, og bivirkninger av medikamenter er ofte årsak. Mange tilfeller kunne vært unngått hvis flere hadde fått profylakse med protonpumpehemmer. Norske retningslinjer for slik profylakse mangler. Opptil 90 % av pasientene med blødende magesår (ulcus ventriculi og/eller ulcus duodeni) bruker medikamenter med kjent økt risiko for bivirkninger i form av ulcus og/eller gastrointestinal blødning (1). Risikoen for slike bivirkninger er størst hos eldre (2). De mest aktuelle medikamentene er ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater)...

15.05.2012: Traumatisk ryggmargsskade defineres som en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av pareser og/eller sensorisk forstyrrelse (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Skade i det autonome nervesystemet er årsaken til mange av de kardiovaskulære følgetilstandene etter ryggmargsskade. Den kardiovaskulære dysfunksjonen hos pasienter med cervikale og høye torakale ryggmargsskader kan være livstruende og kan forverre de nevrologiske utfallene av ryggmargsskaden. Pasientene har økt morbiditet og mortalitet...

15.05.2012: Etter et hjerteinfarkt estimeres ofte hjertets ejeksjonsfraksjon for å forutsi pasienters videre prognose. En ny doktorgrad viser at en nyere ekkokardiografisk metode gir bedre prognostisk informasjon. Standardutredning etter gjennomgått hjerteinfarkt er estimering av hjertets ejeksjonsfraksjon. Dette kan gi informasjon om prognose og avhjelpe tilpassing av medikamentell behandling. – Ved måling av ejeksjonsfraksjon er det imidlertid begrensninger knyttet til bildekvalitet, individuelle variasjoner i venstre ventrikkels geometri og stor interobservatør-variabilitet, sier Benthe Sjøli som har...

15.05.2012: Hjertestans i forbindelse med langdistanseløp er vanligst blant middelaldrende menn. Hypertrofisk kardiomyopati er ofte en medvirkende årsak. Det har vært en sterk økning av deltakere i maraton og halvmaraton i USA de siste årene. I perioden 2000 – 10 ble det registrert totalt 10,9 millioner deltakere og 59 tilfeller av løpsrelatert hjertestans – 40 under maratonløp og 19 under halvmaraton (1). De fleste var menn (n = 51). Gjennomsnittsalder var 42 år. Insidensen av hjertestans var signifikant høyere ved maraton (1,01 per 100 000) enn ved halvmaraton (0,27 per 100 000). Kliniske opplysninger...

15.05.2012: Systematisk kartlegging av kardiovaskulær sykdom i familien kan gjøre det lettere å avgjøre hvilke pasienter som trenger forebyggende behandling. I en britisk studie fra allmennpraksis ble 748 pasienter uten tidligere påviste risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom vurdert på vanlig måte (1). Etter en paret clusterrandomisering ble om lag halvparten av dem også bedt om å fylle ut et spørreskjema om forekomst av hjerte- og karsykdom i familien. Andelen pasienter som ble klassifisert med høy risiko for kardiovaskulær sykdom, steg med 4,8 prosentpoeng i intervensjonsgruppen mot 0,3 prosentpoeng...

15.05.2012: En mann i slutten av 70-årene med velregulert diabetes mellitus type 2 de siste sju årene fikk plutselig en kraftig økning i nivået av blodglukose og hemoglobin A 1c (HbA 1c). Etter hvert ble en sannsynlig årsak avdekket. Etter tiltak sank verdiene raskt tilbake til vanlig nivå. Pasienten var en mann i slutten av 70-årene som hadde hatt diabetes type 2 i sju år. Sykdommen hadde vært behandlet med kosttiltak og fysisk aktivitet. På tross av at vekten hadde gått ned, var han fortsatt å anse som overvektig. I tillegg hadde han atrieflimmer som ble behandlet med verapamil (Isoptin Retard) 120 mg...

30.04.2012: Kaliumnivåer på mellom 3,5 mmol/l og 4,5 mmol/l gir lavest dødelighet ved hjerteinfarkt. Det viser en stor amerikansk studie. Kaliumnivå i serum er en kjent prediktor for arytmi og død etter hjerteinfarkt. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak små og eldre studier. Man vet mindre om betydningen av kaliumnivå ved moderne akuttbehandling av hjerteinfarkt. I en retrospektiv kohortstudie ble data fra mer enn 38 000 pasienter som var innlagt pga. akutt hjerteinfarkt ved 67 amerikanske sykehus i perioden 2000 – 08 analysert (1). Studien viste en U-formet sammenheng mellom sykehusdødelighet og...

17.04.2012: Nye forskningsresultater og nye britiske retningslinjer tilsier at tidspunktet er kommet for å revurdere tiazidpreparatenes plass i behandlingen av hypertensjon også i Norge. Hva som er «riktig» førstehåndspreparat ved ukomplisert essensiell hypertensjon, har vært gjenstand for diskusjon og flere endringer opp gjennom årene. Tiazidene er lenge blitt presentert som et naturlig valg ved oppstart av monoterapi og er i de gjeldende norske retningslinjer fra 2009 (1), med oppdatering fra Statens legemiddelverk i 2010, sidestilt med ACE-hemmere, angiotensinreseptorblokkere, betablokkere og...

17.04.2012: Å sende flere pasienter med hjerteinfarkt til utblokking eller hjertekateterisering kort tid etter infarktet kan redusere dødeligheten første år med 40 %. Dødelighet etter hjerte- og karsykdom går ned både i Norge og i resten av Europa. Endringer i livsstil (færre røykere, sunnere kosthold) og behandling har betydning. Erlend Aune har studert dødelighet første år etter hjerteinfarkt hos alle pasienter som var innlagt ved Sykehuset i Vestfold i Tønsberg i årene 2003 og 2006. – I 2003 ble de fleste pasientene med hjerteinfarkt behandlet med medisiner, og det var få som ble sendt til...

17.04.2012: Dronedaron, et antiarytmikum, gir økt risiko for vaskulære hendelser hos pasienter med permanent atrieflimmer, ifølge en ny studie. Formålet med multisenterstudien PALLAS var å undersøke om dronedaron kunne redusere risiko for alvorlige vaskulære hendelser. Pasienter over 65 år med permanent atrieflimmer og minst én annen risikofaktor ble randomisert til enten dronedaron eller placebo (1). Etter et år og 3 236 inkluderte pasienter måtte studien avbrytes, fordi pasientene som fikk dronedaron, hadde høyere forekomst av hjerneslag, hjerteinfarkt, systemiske embolier og kardiovaskulær død. Det var...

21.02.2012: Overvekt hos barn er forbundet med økt risiko for kardiovaskulær sykdom, men risikoen kan reduseres dersom de oppnår normalvekt i voksen alder. I en ny metaanalyse har man undersøkt hvordan kroppsmasseindeks i barnealder påvirker kardiovaskulær risiko i voksen alder (1). Analysen var basert på fire prospektive kohortstudier med rundt 6 300 personer som ble fulgt fra 3 – 18 års alder. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 23 år. De som var fete eller overvektige både som barn og voksne, hadde økt risiko for type 2-diabetes (RR 5,4), hypertensjon (RR 2,7), dyslipidemi med bl.a. økt LDL-nivå (RR 1,8...

21.02.2012: «Innleggelse av sosiale årsaker», «akutt pleie» og «causa socialis» er begreper som ofte brukes om innleggelser som blir antatt å være unødvendige. Men grundig vurdering av såkalt unødvendig innlagte pasienter avslører ofte medisinske årsaker som både er alvorlige og kan kureres. En 77 år gammel enke ble innlagt for øyeblikkelig hjelp i medisinsk avdeling i påvente av sykehjemsplass, som var blitt lovet i løpet av noen dager. Fastlegen unnskyldte seg på telefonen for at sykehuset måtte belastes med pasienten i ventetiden. Hun var blitt utskrevet fra sykehuset til sykehjem knapt ett år...

07.02.2012: Innen miljøer for langdistanseløp og blant kardiologer har man lenge hatt inntrykk av at utvikling av atrieflimmer (AF) kan være knyttet til langvarig fysisk trening. I denne artikkelen tar vi for oss publiserte artikler som kan belyse spørsmålet om hvorvidt fysisk aktivitet i form av lett eller moderat intens fysisk aktivitet eller som planmessig utholdenhetstrening med høy intensitet kan øke risikoen for atrieflimmer. Atrieflimmer er karakterisert ved uregelmessige sammentrekninger i atriene med en frekvens på 350 – 480 per minutt (1). Bare en del av impulsene kommer gjennom ledningssystemet...

07.02.2012: Nyere studier har vist negative konsekvenser for hjertet av hard trening. De positive effektene av trening overgår imidlertid fortsatt de negative Det er kjent at langtidseffekter av moderat trening reduserer kardiovaskulær død og sykelighet (1). Dette støttes av en nylig publisert studie, som viser at hard fysisk aktivitet tre timer i uken i form av bl.a. jogging, løping, sykling og svømming var assosiert med 22 % lavere risiko for hjerteinfarkt hos middelaldrende og eldre menn i løpet av ti års oppfølging (2). Men er det slik at jo mer fysisk trening, jo bedre? For noen kan det være direkte...

07.02.2012: De diagnostiske markører på hjerteinfarkt er blitt stadig bedre, men aldri har det vært viktigere med klinisk bedømmelse av pasienten I prinsippet er spørsmålet i tittelen nærmest banalt – definisjonen av infarkt er så enkel som «en myokardial nekrose i en klinisk kontekst forenlig med myokardial iskemi». Hvorfor har det da til alle tider forvoldt så store problemer å stille infarktdiagnosen klinisk? For å forstå det må vi være bevisst på hva vi har av kliniske metoder for å fange opp denne vevsnekrosen. Den første «metoden» er den kliniske vurdering. Man må gjøre en grundig overveielse av om...

07.02.2012: Det er etablert flere støtte- og hjelpeordninger for leger, men undersøkelser tyder på at det trengs ytterligere tilbud til denne gruppen. Vi har gjennomført et tre måneders prøveprosjekt med to kollegastøttetiltak ved tre kliniske avdelinger ved Haukeland universitetssykehus. Som avdelingstillitsvalgte for Yngre legers forening ønsket vi å finne gode ordninger for bedre ivaretakelse av yrkesgruppen ved våre respektive sykehusavdelinger, slik arbeidsmiljøloven stiller krav om. Selv om det er etablert flere hjelpe- og støtteordninger spesielt for leger, tyder undersøkelser på at det er behov...

07.02.2012: Høy hvilepuls er assosiert med økt sykelighet og dødelighet, både blant friske menn og kvinner og i ulike pasientgrupper. Det viser ny norsk forskning. Hvilepulsen endrer seg over tid, mest på grunn av alder, fysisk aktivitet og medisinering. Det er få studier om sammenhengen mellom endring i hvilepuls over tid og risiko for fremtidig død. I de studiene hvor man har undersøkt dette, ser man at økt hvilepuls er assosiert med økt risiko for prematur død både blant friske og blant personer med kardiovaskulær sykdom. Ingen har til nå undersøkt sammenhengen mellom endringer i hvilepuls og risiko...

24.01.2012: En europeisk multisenterstudie viser at behandling med implantasjon av hjertesviktpacemaker kan være nyttig for flere pasientgrupper enn tidligere antatt. Pasienter med hjertesvikt har ofte en skade i hjertets ledningssystem. Dette kan føre til redusert pumpekraft på grunn av ukoordinert sammentrekning, noe som kan behandles med en hjertesviktpacemaker (kardial resynkroniserende behandling, CRT). – Dagens behandlingsstrategi er basert på store internasjonale forskningsstudier, men anvendelsen av hjertesviktpacemaker utenfor studiene har ikke vært kartlagt. Bruken varierer fra land til land, og...

24.01.2012: Fettsyrer i postprandialt plasma fra pytonslange fører til gunstig fysiologisk hjertehypertrofi i slanger og mus. De fleste pattedyrmodeller for adaptiv gunstig hjertehypertrofi viser en moderat hjertehypertrofi på 10 – 20 % etter flere uker med trening. Hos pytonslanger øker hjertemassen med 40 % innen 2 – 3 dager etter et stort måltid. Nå har amerikanske forskere studert de molekylære mekanismene bak denne ekstreme veksten for å kunne anvende kunnskapen på mennesker (1). Forskerne fant ut at økningen i hjertemasse ikke var et resultat av celleproliferasjon, men av cellehypertrofi med...

13.12.2011: Medfødt hjertefeil kan oppdages tidligere ved hjelp av pulsoksymetri. Medfødt hjertefeil kan oppdages ved ultralydundersøkelse i svangerskapet eller ved klinisk undersøkelse like etter fødselen, men slike undersøkelser fanger ikke opp alle tilfellene. Noen spedbarn med medfødte hjertefeil blir kritisk dårlige når ductus lukker seg etter utskrivning fra sykehus. Tidlig diagnostikk og behandling av alvorlig hjertefeil kan bedre prognosen. Derfor er det ønskelig med bedre screeningmetoder. I en engelsk studie har man nylig undersøkt nytten av pulsoksymetri som screening for hjertefeil hos nyfødte...

13.12.2011: Fysisk aktivitet på fritiden tilsvarende 15 minutter daglig kan gi forlenget levetid. Det viser en ny studie. Fysisk aktivitet gir mange helsegevinster. Ved livsstilsveiledning anbefales ofte minst 30 minutter fysisk aktivitet daglig. Et slikt nivå kan imidlertid være vanskelig å oppnå. Hva er så det laveste aktivitetsnivået som skal til for å få en sikker helsegevinst? Dette spørsmålet er nylig belyst i en kohortstudie fra Taiwan (1). I studien inngikk totalt 416 175 voksne menn og kvinner som deltok i et helsescreeningprogram i perioden 1996 – 2008. Deltakerne rapporterte aktivitetsnivået i...

29.11.2011: Kolkisin er effektivt som behandling og sekundærprofylakse ved perikarditt, viser randomisert studie. Nye episoder med perikarditt forekommer ofte etter akutt perikarditt. Kolkisin har vist lovende resultater i åpne studier. 120 pasienter ved fire italienske sykehus med første residiv etter akutt perikarditt ble randomisert til å få kolkisin eller placebo i tillegg til konvensjonell behandling med antiinflammatoriske legemidler (1). Startdosen var 1 – 2 mg første dag, deretter 0,5 – 1,0 mg per dag i seks måneder. Innen 18 måneder fikk henholdsvis 24 % og 55 % nytt utbrudd av perikarditt...