09.12.2019: Utviklingen ved norske sykehus har over tid gått i retning av kortere liggetider, økning i antall pasienter og en klar dreining mot mer dag- og poliklinisk behandling (1). Samtidig uttrykker sterke stemmer bekymring for at det er lite uutnyttet kapasitet igjen og at krav om effektivisering kan gi dårligere effektivitet (2–5). I en tysk studie fra 2014 foreslås etablering av en klar grense for forsvarlig pasientbelegg (6). Diskusjonen er også aktuell i Norge, hvor Legeforeningens tidligere president er en av mange som har uttrykt bekymring (7). Samhandlingsreformen ble innført i 2012 for blant...

03.12.2019: Antall eldre med kreft øker (1). Samtidig utvikles stadig nye behandlingsmuligheter som kan være aktuelle også for eldre. Med økende alder blir individuelle forskjeller i helsetilstand mer uttalt, og kronologisk alder alene gir begrenset informasjon om toleranse for kreftbehandling og forventet levetid. En internasjonal konsensus anbefaler at eldre med kreft gjennomgår en geriatrisk vurdering som systematisk kartlegger komorbiditet, medikamentbruk, funksjonsnivå, mobilitet, kognitiv og emosjonell funksjon, ernæringsstatus og sosialt nettverk (2). American Society of Medical Oncology kom med...

13.11.2019: Pasienter som har gjennomgått hjerneslag, trenger et sikkerhetsnett etter utskrivelsen fra sykehuset. Om lag 12 000 pasienter rammes av hjerneslag i Norge hvert år (1). Tross fallende insidensrate og mer avansert akuttbehandling er hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet og innleggelse på sykehjem, og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge (2, 3). Trombolyse er som regel aktuelt ved ankomst til sykehuset innen 4,5 timer etter symptomdebut, trombektomi innen 24 timer (4, 5). Effekten er bedre desto raskere behandlingen gis. I dag behandles 20 % av pasienter med hjerneinfarkt med...

04.11.2019: Proteiner i ungt museblod motvirker aldersforandringer i humane nevroner i cellekulturer. Man har lenge visst at kryss-sirkulering av blod mellom unge og gamle mus, såkalt parabiose, er en foryngelseskur for den gamle partneren. Kognitiv svekkelse med alderen skyldes i hovedsak redusert cellefunksjon i form av nedsatt antall synapser og dendrittiske spinae samt forgrening av dendrittene, og ikke nevrondød i hjernen. Noe i ungt blod antas å motvirke disse aldersforandringene. I en ny studie ble serum fra unge og gamle mus tilsatt en cellekultur av nevroner, laget ved å differensiere humane...

29.10.2019: Antipsykotiske legemidler brukes på indikasjoner som schizofreni og bipolar lidelse, men også utenom godkjent indikasjon ved atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD). Andre effekter av disse medikamentene, som sedasjon, gjør at de også benyttes ved blant annet søvnvansker og angstsymptomer. Eldre er særlig utsatt for bivirkninger av antipsykotiske legemidler, og i Europas mest brukte vurderingsinstrument for riktig legemiddelbruk hos eldre (1) frarådes bruk av antipsykotiske legemidler med høy antikolinerg aktivitet og bruk av antipsykotiske legemidler mot søvnvansker. Det...

07.10.2019: Både livsstilsfaktorer og genetikk er av betydning for risikoen for å utvikle demens, viser en ny studie. I en nylig publisert britisk studie ønsket man å kartlegge om livsstilsfaktorer var koblet til demensrisiko uavhengig av genetisk risiko (1). Dataene ble hentet fra et britisk pasientregister og biobank. Omtrent 200 000 personer ble fulgt i rundt åtte år (median). Basert på deres svar på spørreskjema ble livsstilen kategorisert som fordelaktig (68 %), noe uheldig (intermediate) (24 %) og uheldig (8 %). Genetisk risiko for demens ble kategorisert som lav (20 %), intermediær (60 %) og høy...

16.09.2019: Bruk av antipsykotikumet kvetiapin for behandling av søvnproblemer har fått betydelig omfang, også i Norge. Nytten er dårlig dokumentert, og selv lave doser kan gi vesentlige bivirkninger. Det er grunn til å advare mot slik forskrivning. Kvetiapin er et andregenerasjons antipsykotikum med godkjent indikasjon for behandling av schizofreni og bipolar lidelse samt tilleggsbehandling ved depresjon. Anbefalt dosering ved disse indikasjonene er 300–800 mg per døgn. Søvnighet er en svært vanlig bivirkning (> 10 %) av legemidlet. De senere årene har det vært en økende forskriving av kvetiapin i doser...

13.06.2019: De globale klimaendringene vi nå ser, har konsekvenser for helse. Heterelatert sykelighet og død er en av disse konsekvensene (1). Sammenhengen mellom helsetilstand og påvirkning av klima er kompleks, og medisinske, sosiale og miljømessige faktorer er involvert (2). Død kan være direkte forårsaket av høy temperatur (heteslag) eller ha indirekte årsaker som skyldes belastningen av varme ved kroniske tilstander som diabetes, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og skrøpelighet hos eldre (3). Ved hetebølger i Europa er det påvist overdødelighet blant eldre personer (4, 5). En studie fra...

20.05.2019: Barnevaksinasjonsprogrammets suksess i å redusere sykdomsbyrden av smittsomme sykdommer bør inspirere til et tilsvarende program for voksne. I en gjennomsnittlig influensasesong oppsøker et par prosent av befolkningen lege for sykdommen, 2 500 blir innlagt i sykehus (1), og overdødeligheten under sesongen er nær 1 000 personer (2). Eldre er som regel mer utsatt for komplikasjoner, og dermed vil eldrebølgen forverre bildet. Selv om influensavaksinasjon bare gir måtelig og varierende beskyttelse, kan bedre oppslutning hos eldre og kronisk syke redusere sykdomsbyrden. Pneumokokkvaksinasjon kan...

26.04.2019: Akutt myelogen leukemi er ei gruppe aggressive, maligne blodsjukdommar som rammar alle aldersgrupper, men er vanlegast hos eldre over 65 år. Nyare behandlingsmetodar og nyare forsking indikerer at eldre pasientar også kan profittere på meir aktiv behandling. Akutt myelogen leukemi er ei gruppe maligne blodsjukdommar med om lag 150 nye tilfelle årleg i Noreg. Median alder ved diagnosetidspunktet er 70 år, men sjukdommen kan ramme alle aldersgrupper (1). Årsaka til akutt myelogen leukemi er oftast ukjend (1), men kan oppstå etter tidlegare stråleterapi og kjemoterapi for annan malign sjukdom...

03.04.2019: Kun en mindre del av de legemidlene som forårsaket alvorlige bivirkninger ville vært unngått dersom man hadde fulgt anbefalingene fra forskrivningsverktøy. I en norsk studie som nylig er publisert i European Journal of Clinical Pharmacology ble legemiddelbruken til 232 pasienter ≥ 75 år, vurdert (1). Pasientene hadde fått hjemmesykepleie og var innlagt på en medisinsk avdeling ved et lokalsykehus. Bruk av legemidler med potensielle alvorlige bivirkninger ble registrert og vurdert av to geriatere. Deretter vurderte de samme geriaterne og en klinisk farmasøyt i fellesskap om legemidlene som...

25.03.2019: Drypp er et folkelig uttrykk for både transitorisk iskemisk attakk og lett hjerneslag. Uttrykket mangler en presis definisjon, og leger bør unngå å bruke det. Et transitorisk iskemisk attakk (TIA) er en forbigående episode med akutte nevrologiske utfall som skyldes kortvarig cerebral iskemi (1). Symptomene skal definisjonsmessig gå helt tilbake innen 24 timer, men vanligvis er varigheten mye kortere – som oftest under 60 minutter. Et gjennomgått anfall øker risikoen for et hjerneinfarkt de neste dagene og ukene, og kan være et forvarsel om et hjerneslag, men i seg selv ikke et hjerneslag (2)...

13.03.2019: Systematisk kartlegging av pasienter med akutt delirium på akuttmottakene i norske sykehus kan gi et løft for eldre pasienter med mange sykdommer. Hos mange leger fremkaller ordene akutt forvirring og delirium bilder av urolige og utagerende eldre pasienter. Mange av disse pasientene har hatt hyperaktivt delirium, en tilstand som skaper bekymring og forventning fra omgivelsene om at «noe må gjøres». Både hyperaktivt delirium og den betydelig vanligere tilstanden hypoaktivt delirium kjennetegnes av forstyrret oppmerksomhet, ofte med andre kognitive tilleggssymptomer som rom-retnings-vansker...

13.03.2019: Delirium er en akutt endring i oppmerksomhet, bevissthet og kognisjon som oppstår i forbindelse med fysiologiske endringer som sykdom, skader eller kirurgi ramme 1) ( (1). Delirium kan ramme alle, men høy alder og kognitiv svikt øker risikoen betydelig (2). Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3). Pasienter med delirium har også høyere risiko for sykehuskomplikasjoner, og delirium bidrar til forlenget liggetid og økte kostnader (2, 4). Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en...

21.02.2019: Mange pasienter som skrives ut fra sykehus, blir stående på legemidler som kan være skadelige. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, undersøkte forfatterne sammenhengen mellom sykehusinnleggelser og risiko for feilmedisinering og overmedisinering (1). Studien var basert på journalopplysninger fra irske allmennlegekontorer for flere enn 38 000 pasienter over 64 år for perioden 2012–15. Opptil 15 % av pasientene hadde minst én sykehusinnleggelse per år. Forekomsten av potensielt skadelig medisinering, bedømt med et anerkjent skåringsverktøy, varierte fra 45,3 % i 2012 til 51,0 %...

06.12.2018: Luftige ideer om teknologi og samhandling kan ikke erstatte senger. «Eldrebølgen» er et tosidig fenomen. Når andelen eldre i befolkningen øker, er det bl.a. resultat av synkende barnetall. Når det absolutte antallet øker, er det bl.a. resultat av vellykket forebygging. Eldrebølgen er noe vi har forebygget oss til, ikke noe vi kan forebygge oss fra. For 100 år siden døde folk av infeksjonssykdommer som unge, for 50 år siden av hjerte-karsykdom som middelaldrende. Nå lever vi til vi blir gamle. De apokalyptiske visjonene noen har om dette (1), er overdrevne. Den økte levealderen ledsages av en...

20.11.2018: Behandling med statin reduserer ikke dødelighet hos friske eldre. Dokumentasjon for effekt av statinbehandling hos personer over 75 år uten hjerte- og karsykdom eller diabetes er svak. Norske retningslinjer anbefaler at slik behandling kun skal gis etter individuell vurdering. En retrospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, omfattet mer enn 46 000 personer over 74 år uten tegn til aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (1). Rundt 60 % var kvinner. Statinbehandling hadde ingen effekt på mortalitet eller forekomsten av hjerte- og karsykdom hos personer over 74 år uten type...

15.11.2018: Thalamus forsynes vanligvis på begge sider av små grener avgående fra ipsilaterale a. communicans posterior, samt P1- og P2-segmenter av a. cerebri posterior. Den vanligste årsaken til skade i thalamus er trombose av deler av a. cerebri posterior. I 1973 beskrev den franske nevrologen Gérard Percheron (1930–2011) en sjelden anatomisk variant der en enkel gren fra a. cerebri posterior forsyner mediale deler av thalamus og nedre deler av mesencephalon på begge sider (1). Denne anatomiske varianten kalles Percherons arterie (bildet til venstre). Okklusjon av Percherons arterie gir bilaterale...

12.11.2018: I år lever det, for første gang, flere enn 1 000 personer i Norge som er 100 år eller mer. Vi lever stadig lenger. Men foreløpig skal vi alle dø – av noe. I siste halvdel av 1800-tallet var forventet levealder i Norge omkring 50 år (1). I 2016 var den 84,2 år for kvinner og 80,6 år for menn (1), en stigning på rundt 65 %. Denne første helserevolusjonen, som de fleste høy- og middelinntektsland har fått glede av, regnes som noe av det største menneskeheten har oppnådd (2). Vil utviklingen fortsette? Økningen i forventet levealder kom først som et resultat av forebygging og behandling av...

05.11.2018: Lett sedasjonsnivå under operasjon gir lavere risiko for postoperativt delirium hos hoftebruddspasienter, men bare hos de friskeste, viser studie fra USA. I en amerikansk studie ble 200 hoftebruddspasienter over 65 år randomisert til lett eller tungt sedasjonsnivå med propofol i tillegg til spinalanestesi (1). Postoperativt utviklet henholdsvis 34 % og 39 % i hver gruppe delirium innen 1–5 dager eller før utskrivning (p = 0,46). En forhåndsdefinert subgruppeanalyse blant pasienter med lite komorbiditet viste midlertid en signifikant økt risiko for postoperativt delirium ved tungt sedasjonsnivå...

30.10.2018: Når blålysene er slått av, begynner rehabiliteringen etter hjerneslag. Men hvor tidlig bør pasienten mobiliseres? Akutt revaskulariserende behandling med trombolyse og trombektomi har endret behandlingen av pasienter med hjerneslag. Selv om hjerneslag fortsatt er en av de vanligste årsakene til død og uførhet i samfunnet, gjenvinner stadig flere godt funksjonsnivå. Et viktig steg på veien tilbake er teambasert og tverrfaglig slagenhetsbehandling, der mobilisering er et sentralt element. Hvor tidlig og hvor intensiv skal mobiliseringen være? Det er ingen tvil om at raskest mulig...

25.10.2018: Hadde tennis, squash eller badminton vært et medikament, burde leger forskrevet det til sine pasienter. Regelmessig fysisk aktivitet har positive effekter for folks helse (1). Studier peker i retning av at racketsport kan være assosiert med større mortalitetsreduserende effekter enn andre idretter (2, 3). Siden jeg er aktiv innen tennissporten, både som spiller og med lederverv, har jeg (uhildet) spurt meg selv om ikke racketsporter som tennis, squash og badminton kanskje er enda litt sunnere enn andre idretter? I en britisk kohortstudie som omfattet over 80 000 voksne, ble deltagerne spurt om...

15.10.2018: Sammen med reperfusjonsbehandling med intravenøs trombolytisk behandling og mekanisk trombektomi utgjør slagenhetsprinsippene basis for evidensbasert slagbehandling (1–3). Behandling i slagenhet består av en rekke sammensatte tiltak som er teambaserte og tverrfaglige, inkludert tidlig rehabilitering (4). I 2015 ble i overkant av 8 500 personer innlagt i norske sykehus med diagnosen akutt hjerneslag (5). Selv om dødeligheten ved hjerneslag er betydelig redusert de siste tiårene, får mange pasienter fortsatt varige nevrologiske funksjonsnedsettelser (5). Helt siden den positive effekten av...

17.09.2018: Norge ligger på verdenstoppen i antall hoftebrudd. Behandlingen er dyr og dødeligheten høy. Bedre samarbeid mellom geriatere og ortopeder etterlyses. Norge ligger i verdenstoppen med om lag 9 000 hoftebrudd i året (1, 2). Behandling av hoftebrudd er livsnødvendig – og dyr. Avhengig av det postoperative omsorgsnivået, er samfunnskostnaden det første året i snitt en halv million kroner per pasient for dem som før var hjemmeboende (3). Pasientgruppen er skrøpelig, og dødeligheten etter et hoftebrudd er svært høy. I 2017 var 30-dagers- og ettårsdødeligheten henholdsvis 7,7 % og 24 % (2). I dag er...

13.09.2018: Sekkebegrepet frontotemporal demens favner om flere nevrodegenerative sykdommer, som fører til tap av hjerneceller i frontallappene og/eller temporallappene (1). Frontotemporal demens kan deles inn i to fenotypiske grupper etter endringer enten i atferd eller språk. Atferdsvarianten utgjør omtrent halvparten av alle tilfellene og innebærer endret atferd og personlighet (2). Atferdsvarianten karakteriseres av fokal og fremtredende frontal atrofi. Språkvarianten kalles primær progressiv afasi og består av tre undergrupper: ikke-flytende variant (kjent som progressiv ikke-flytende afasi)...

03.09.2018: Elin Marie Fredriksen Forglem meg ei Historier om demens. 170 s, ill. Oslo: Aschehoug, 2018. Pris NOK 349 ISBN 978-82-03-29666-6 Det er kome ein del bøker der familiar står fram med forteljingar om eit familiemedlem som har fått demenssjukdom. Slike forteljingar synleggjer både gleder og sorger som den demenssjuke og pårørande kan ha. Tittelen på omslaget og fargebileta kunne mint om endå ei pårørandebok. Eg tok feil. Boka er i staden ei innføringsbok i demens, med ei blanding av innførings- og oversiktstekstar. Fagfelt som epidemiologi, diagnostikk, forsking, institusjonsomsorg, forventingar...

20.08.2018: Høyintensitetstrening bedrer ikke kognitiv funksjon hos pasienter med demens. Det viser en ny studie. Effekten av trening på kognitiv funksjon hos pasienter med demens er uviss, og det er behov for randomiserte, kontrollerte studier. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ, ble nesten 500 personer med mild til moderat demens randomisert til enten et treningsopplegg eller vanlig oppfølging (1). Gjennomsnittsalderen var 77 år. Gruppen som ble randomisert til treningsprogram, fikk trening opptil halvannen time to ganger per uke over fire måneder. Treningen besto av fem minutters oppvarming...

17.08.2018: Riktig og tidlig behandling av hjerneslag er godt investerte ressurser. Men hvordan kan vi bedre skille hjerneslag fra hjerneslagimitatorer? Mange pasienter med hjerneslagimitatorer får bedre pasientforløp dersom tidlig diagnostikk forbedres. Hjerneslag gir svært ulike symptomer og er en klinisk diagnose med akutt innsettende symptomer som tilsvarer nevrologisk funksjonstap. I akuttfasen kreves en CT-undersøkelse for å skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning. CT caput har høy sensitivitet og spesifisitet for å oppdage en fersk hjerneblødning, mens de iskemiske forandringene ved et...

12.06.2018: Lisbet Bang Gammal, liksom? 175s, ill. Larvik: Liv Forlag, 2017. Pris 349NOK ISBN 978-82-8330-093-2 Dette er en samling av 29 håndplukkede historier om å eldes. Aldringen fremstilles med glede, mestring og stolthet og visualiseres gjennom fotografier av vitale, aldrende mennesker. Boken er en videreføring av utstillingen «Et menneske er Et menneske er Et menneske». Målgruppen er allmenheten, men også fagpersoner. Bakgrunnen er at forfatteren, som er lege og fotograf, ønsker å endre folks syn på aldringsprosessen og ikke minst medienes omtale av gamle. Hun ønsker å bidra til at gamle mennesker...

08.05.2018: Emosjonell inkontinens er et talende uttrykk som har vært i bruk i mange år. Symptomet kjennetegnes av umotivert gråt eller latter. Dette er relativt vanlig den første tiden etter hjerneslag og forekommer også ved en rekke hjernesykdommer, inkludert demens. Enkelte finner ordet inkontinens støtende brukt i denne sammenhengen. Jeg foreslår at emosjonell labilitet kan brukes i stedet. Uttrykket emosjonell inkontinens har en lang historie i engelsk. I Oxford English Dictionary er første oppslag fra The Lancet i 1875 (1). Første treff på norsk i det digitale nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) er...