17.04.2018: Atrieflimmer er en vanlig tilstand, med en forekomst hos dem over 20 år på 3,2 % (1). Tilstanden er forbundet med økt morbiditet og mortalitet, og risikoen for hjerneslag er 4–5 ganger så høy ved atrieflimmer som ved sinusrytme (2). Nest etter hypertensjon er atrieflimmer den vanligste årsaken til hjerneslag og forårsaker 20–30 % av alle slag (3). Hjerneslag som skyldes atrieflimmer er forbundet med høy mortalitet og morbiditet (4). Ved atrieflimmer er det økt trombosetendens på grunn av stase og turbulens i atriene, endoteldysfunsjon og hyperkoagulabilitet, det vil si at alle kriteriene for...

05.03.2018: I beskrivelsen av symptomene ved delirium brukes flere engelske ord som ikke er lette å oversette til norsk. Hva skal vi kalle awareness, arousal, alertness, attention og consciousness? De fleste deliriumforskere benytter kriteriene i diagnosesystemet Diagnostic and Statistic Manual (DSM-5) (1). Det er særlig ett av punktene som er vanskelig å oversette. Originalversjonen er slik: «A disturbance in attention (i.e., reduced ability to direct, focus, sustain, and shift attention) and awareness (reduced orientation to the environment)». Forstyrrelse av attention og awareness er tillagt økende...

05.03.2018: Helsepersonell kan for lite om delirium, og majoriteten av tilfella vert aldri oppdaga. No blir det arrangert ein internasjonal dugnad for å redusere forvirringa. 14. mars 2018 har fleire internasjonale organisasjonar gått saman om å markere verdas deliriumdag, for å auke medvitet om delirium i helsetenesta og mellom folk flest (1). Når ein følgjer opp pasientar etter ei sjukehusinnlegging, er det mange som treng å snakke om at dei var forvirra under opphaldet. Mange plagast av at dei oppførte seg «dårleg». Delirium har tre kjenneteikn. Det representerer ei forstyrring i klarleik og merksemd...

19.02.2018: Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk. Uttrykkene deprescribing og deprescription har vært omtalt siden 2003 (1), men ble lagt til som søkeord i PubMed (Medical Subject Heading) først i 2017. Polyfarmasi hos eldre pasienter gir økt risiko for uhensiktsmessig legemiddelbruk, bivirkninger, interaksjoner, sykehusinnleggelser, økte kostnader, fall og død (2). Deprescribing er spesielt aktuelt for eldre med polyfarmasi eller der risikoen ved å ta...

05.02.2018: Det finnes flere uttrykk som brukes om hjerneslag, men det trengs egentlig ikke. Hjerneslag er godt nok. Hjerneslag er et paraplybegrep som brukes om kliniske tilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i en del av hjernen og omfatter hjerneinfarkt og hjerneblødning (intracerebral blødning). Hjerneinfarkt skyldes redusert blodtilførsel på grunn av en blodpropp (trombe eller embolus) i en arterie eller en arteriole eller en sjelden gang spasme i et kar eller en okkluderende fortykket karvegg. Hjerneblødning skyldes ruptur av en arterie eller en arteriole. Definisjonen...

22.01.2018: Analyser basert på mendelsk randomisering tyder på at det er en kausal sammenheng mellom utdanningsnivå og risiko for Alzheimers sykdom. Mange observasjonelle studier har vist at lav utdanning er forbundet med økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, men studienes design gjør det vanskelig å trekke slutninger om kausale sammenhenger. I en ny studie som nylig er publisert i BMJ (1), brukte forskerne enkeltnukleotidpolymorfismer koblet med kjente risikofaktorer for Alzheimers sykdom som instrumentvariabler for de samme risikofaktorene. En slik analysemetode, som kalles mendelsk randomisering...

08.01.2018: Alderisme kan defineres som fordommer fra en aldersgruppe mot en annen. Det er et videre begrep enn aldersdiskriminering. I 1969 fant den amerikanske legen Ronald Neil Butler (1927–10) opp et nyord på engelsk. Han kalte det «age-ism» og beskrev det som en form for intoleranse overfor eldre mennesker (1, 2). Ordet ble raskt tatt opp i norsk med den direkte oversettelsen «alderisme». Allerede i 1972 er det registrert digitalt i Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) (3). Noe vanlig ord i norsk er det imidlertid ikke blitt. Det finnes ennå ikke i allmennordbøkene, men jeg har likevel inntrykk av at...

12.12.2017: Et epileptisk anfall som har opphør av aktivitet eller atferd som det mest fremtredende trekk, klassifiseres som anfall med atferdsstans. International League Against Epilepsy (ILAE) har nylig lansert en ny anfallsklassifikasjon (1). Den norske grenen av foreningen, Norsk Epilepsiselskap, har påtatt seg oppgaven med å implementere den nye klassifikasjonen i Norge. Underveis i arbeidet støtte vi på et problem – hvordan skulle vi oversette «behavioural arrest», dvs. en type fokalt anfall der pasienten plutselig stopper opp i sin aktivitet, «som om bildet fryses»? Vi var usikre på om vi hadde et...

28.11.2017: Geriater Ildri Kjølseth har behandlet flere eldre som hadde gjort selvmordsforsøk. Arbeidet med å forstå hva som hadde skjedd, ledet frem til en doktorgrad om hvorfor noen eldre velger å avslutte livet. Den nå pensjonerte geriateren sier ja til å bli intervjuet etter å ha tenkt seg litt om. Da hun setter seg ned ved bordet i bibliotekbaren på Bristol, sier hun: – Når man har passert 70 år, må man bare si ja til ting. – Er du blitt tøffere med årene? – Nei, jeg tror ikke det. Man har mer erfaring, men blir også mer sårbar. Og så har man ikke samme krefter som tidligere, konstaterer hun. Hun...

18.09.2017: Befolkningsprognosene tilsier at antall eldre vil øke kraftig i årene fremover, dels på grunn av de store etterkrigskullene og dels fordi levealderen stiger. Dødeligheten av mange sykdommer synker fordi det finnes bedre måter å behandle dem på enn tidligere, dermed vil flere mennesker leve med sykdom (1). Samtidig kan sunnere livsstil og bedre behandlingsmuligheter føre til endringer i aldringsprosessen (2), men det er ulike teorier om hvordan dette vil slå ut. «Kompresjonshypotesen» (3) tilsier at vi får flere år med god helse og funksjon, fordi sykdommene vil debutere senere og dermed bli...

21.08.2017: Personer med utviklingshemning kan i større grad enn andre ha vansker med å gi uttrykk for helseplager og helsebehov. Vi mangler kunnskap om den eldre befolkningen med utviklingshemning får god nok oppfølging av sin helsetilstand. Vi vet ikke hvor mange som lever med utviklingshemning i Norge. Basert på Verdens helseorganisasjons estimat om at 1 – 3 % av populasjonen i den vestlige verden har utviklingshemning, tilsvarer det 52 000 – 157 000 personer i Norge (1). Om lag 24 000 personer med utviklingshemning er registrert som mottagere av kommunale helse- og omsorgstjenester (2), hvorav 18 500...

26.06.2017: Linn-Heidi Lunde Myter om aldring - Et psykologisk perspektiv 151 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 329 ISBN: 978-82-05-49836-5 Intensjonen er å avlive myter og bedre kunnskapen om aldring hos mennesker som jobber i helsevesenet eller forvalter helsekroner. Forfatteren ønsker mer oppmerksomhet rundt vekst og utvikling fremfor forfall og svekkelse. Hun viser at eldre mennesker har betydelige ressurser i kraft av erfaring, oppsamlet kunnskap og stabilitet - og at det fremdeles er mange fordommer bak aldersgrenser i arbeidslivet. Forfatteren introduserer begrepet "alderisme", som...

23.06.2017: Gamle mennesker utgjør en høy andel av dem som innlegges i sykehus. Rask vurdering av mental status i akuttmottaket er viktig der det er mistanke om sepsis eller annen akutt sykdom. Vi foreslår å bruke 4AT som screeningverktøy til dette formålet. I februar 2016 publiserte European Society of Intensive Care Medicine og Society of Critical Care Medicine nye kliniske sepsiskriterier (1). De nye qSOFA-kriteriene (Quick Sequential Organ Failure Assessment) er ment å erstatte SIRS-kriteriene (systemisk inflammatorisk respons-syndrom). I qSOFA-algoritmen gis ett poeng for hvert av de tre kriteriene...

23.05.2017: De som bor nær en hovedvei med stor biltrafikk, har høyere risiko enn andre for å utvikle demens. Dette viser en studie fra Canada. For multippel sklerose og Parkinsons sykdom var det ikke noen slik sammenheng. I en stor studie i Canada ble 4,4 millioner mennesker i alderen 20 – 50 år og 2,2 millioner i alderen 55 – 85 år fulgt fra 2001 til 2012 for insidens av henholdsvis multippel sklerose og demens og Parkinsons sykdom (1). I oppfølgingstiden ble det registrert nesten 250 000 personer med demens, nesten 10 000 med multippel sklerose og noe over 30 000 med Parkinsons sykdom. Justert...

02.05.2017: Dødeligheten blant kinesere over 80 år har gått ned fra 1998 til 2008, men den fysiske og mentale prestasjonsevnen har falt. Antall mennesker over 80 år øker raskt i mange land, også i Kina. I en ny studie har man sett på utviklingen i helsen til eldre kinesere ved å sammenligne kohorter av personer som var henholdsvis 80 – 89 år, 90 – 99 år og 100 – 105 år i 1998 og tilsvarende kohorter i 2008. Totalt omfattet studien nesten 20 000 eldre mennesker (1). Dødeligheten gikk ned for alle alderskategoriene, men forskjellene var ganske beskjedne og statistisk signifikante bare for dem over 100 år...

02.05.2017: Da min far fikk diagnosen lungefibrose, ble han forespeilet en gradvis kvelning. Hans egne valg på slutten av livet ga i stedet overraskende velvære, både psykisk og fysisk. Far var 87 år. Livsglad, forelsket og kvikk i replikken. Sykdommen utviklet seg raskt, og pusten ble stadig dårligere. Far aksepterte at sykdommen måtte gå sin gang, men ville gjøre spådommene om en plagsom død til skamme. Han hadde tro på at han kunne finne ut av dette selv, hvis han kunne bo hjemme. Han ville ikke på sykehus eller sykehjem. Far manøvrerte seg gjennom de siste ukene, med oss nærmeste i nærheten. Han...

21.03.2017: Hos anfallsfrie epilepsipasienter kan spørsmålet om og eventuelt når det er forsvarlig å avslutte behandlingen være vanskelig å besvare. Sammen med pasient og pårørende bør man gjøre en grundig nytte-risiko-vurdering, der konsekvensene av tilbakefall må veies opp mot ulempene med fortsatt medisinering. Som hovedregel bør voksne pasienter ha vært anfallsfrie i minst to år før man vurderer seponering. Hos barn med epilepsi med kjent god prognose kan seponering vurderes tidligere. Med antiepileptiske legemidler blir 60 – 70 % av pasienter med nydiagnostisert epilepsi anfallsfrie (1). Selv om man...

07.03.2017: Beboere i sykehjem har større risiko for å utvikle infeksjoner som krever behandling med antibiotika enn hjemmeboende eldre (1). Antibiotika brukes også for å forebygge infeksjoner, for eksempel urinveisinfeksjoner og infeksjoner etter kirurgi. Antibiotika kan gi bivirkninger, og eldre er spesielt utsatt for dette (2). Økt og feil bruk av antibiotika kan bidra til resistensutvikling hos bakterier (3). Antibiotikaresistens gjør det vanskeligere å forebygge og behandle infeksjoner. For å hindre resistensutvikling, unngå bivirkninger og oppnå ønsket behandlingseffekt hos pasienten er det viktig å...

07.03.2017: Forskning på demens får fortjente priser. Men effektiv behandling av tilstanden lar vente på seg. På tampen av 2016 kom nyheten om at solanezumab ikke innfridde forventningene om å være en effektiv behandling av Alzheimers sykdom. Nå følger et annet medikament, verubecestat, etter i rekken av skuffelser (1). Begge medisinene reduserer opphopningen av amyloide plakk i hjernen og var en del av forventningene om å kunne bremse sykdomsutviklingen på et tidlig stadium. For fem år siden ble det påpekt på lederplass i Tidsskriftet at behandlingen av demens var lite effektiv (2). Med disse nedslående...

02.02.2017: Samhandlingsreformen utvider kommunenes ansvar for institusjonsbaserte omsorgstjenester (1). Sykehjem må raskt kunne ta imot pasienter som defineres som utskrivningsklare fra sykehus, og fra 2016 pålegges kommunene å ha organiserte tilbud for øyeblikkelig hjelp-innleggelser (2). Sykehjemmene er landets største institusjonssektor med nær 40 000 senger og har en krevende pasientpopulasjon preget av høy alder og multimorbiditet (3). 48 % av alle dødsfall i Norge skjer i sykehjem, og mange kommuner har organiserte lindrende enheter med spesialisering i terminal behandling og pleie (4). Det kreves...

02.02.2017: Er det så vanskelig å snakke sammen om alvorlig syke sykehjemspasienter? Forfatterne bak artikkelen Én pasient, to verdener – samhandling mellom sykehjemsleger og sykehusleger i dette nummer av Tidsskriftet (1) konkluderer med at de to gruppene har forskjellig tilnærming til pasientene og lite kommunikasjon seg imellom. Som geriater i sykehus – altså en som ser dette fra den ene siden – har jeg lest artikkelen med både erkjennelse og undring. Er det sant at vi har så forskjellig tilnærming til alvorlig syke eldre? Og at vi ikke snakker sammen om det? I så fall – hvorfor er det slik? Blant...

02.02.2017: For sykehjemspasientene kan det være en stor fordel at røntgentjenesten kommer til dem i stedet for omvendt. «Hvorfor skal denne eldre pasienten sendes til røntgen – det vil jo ikke bli snakk om noen operasjon!» Som sykehjemslege kan det være tungt å bli møtt med manglende forståelse fra vakthavende sykehuslege (1). Hvor mye skal man presse på for å få tatt røntgen thorax hos eldre beboere med fast plass på sykehjem dersom det er mistanke om lungebetennelse? Det avgjørende er selvfølgelig om det vil få behandlingsmessige konsekvenser. Einar Vigeland og medarbeidere viser i sin artikkel i dette...

24.01.2017: En studie fra britisk allmennpraksis viser at den primærforebyggende behandling av hjerneslag er for dårlig. Lipidsenkende, antikoagulerende og blodtrykksenkende legemidler kan forebygge hjerneslag hos mange pasienter. I en studie fra britisk allmennpraksis med flere enn 26 000 pasienter med hjerneslag i perioden 2009 – 13 ble forskrivningen av slike legemidler forut for hjerneslaget kartlagt (1). Av dem som fikk sitt første hjerneslag eller transitoriske iskemiske anfall i denne perio-den, sto bare omtrent halvparten på slike legemidler. Til tross for at det var klinisk indikasjon for...

10.01.2017: Det er nylig utarbeidet en norsk kunnskapsbasert retningslinje om utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging av pasienter med epilepsi. Målet er å heve den generelle kvaliteten og utjevne de geografiske forskjellene i norsk epilepsiomsorg. Retningslinjen ligger på nettet, har god søkefunksjon og kan lastes opp som gratis app. Norsk Epilepsiforbund har gjennom flere år fått tilbakemeldinger om at det er ujevn kvalitet i norsk epilepsiomsorg. Dette inntrykket ble styrket gjennom Lossius-utvalgets rapport (1). Det er også funnet regionale forskjeller i antall sykehusinnleggelser og i...

20.12.2016: En mann med antatt Parkinsons sykdom ble innlagt i slagavdelingen grunnet økende ustøhet. Foruten parkinsonistiske symptomer hadde han balanseproblemer, kognitiv svekkelse og vertikal blikkparese. MR-undersøkelse av hjernen viste en uttalt atrofi av mesencephalon som i sagittalsnitt får hjernestammen til å ligne en fugl i profil, gjerne omtalt som kolibritegn eller pingvintegn (pil). Dette er et typisk bildefunn ved den sjeldne nevrodegenerative tilstanden progredierende supranukleær parese (1). Tilstanden inngår i fellesbetegnelsen atypisk parkinsonisme, en gruppe sjeldne nevrodegenerative...

20.12.2016: Tranebær forebygger ikke urinveisinfeksjon hos eldre kvinner på sykehjem. Tranebærkapsler har vært lansert som et forebyggende middel mot urinveisinfeksjon, men dokumentasjon for effekt har manglet. I en klinisk studie blant eldre kvinner på sykehjem i USA ble 185 pasienter randomisert til enten to kapsler med tranebær eller placebo daglig (1). Etter ett års oppfølging var det ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene i andelen som fikk bakteriuri eller pyuri, symptomatisk urinveisinfeksjon eller bakteriuri med multiresistente gramnegative bakterier. Det var heller ingen signifikant...

20.12.2016: På 300-tallet e.Kr. bodde det en gavmild biskop ved navn Nikolaus i Myra i Lilleasia, det nåværende Tyrkia. Han ble kanonisert kort tid etter sin død under navnet sankt Nikolaus. I moderne tid har kulturbærende institusjoner som Coca-Cola og Disney utstyrt helgenen, som nå kalles Santa Claus, med pelsfôret rød drakt, stort skjegg, en kroppsmasseindeks på opp mot 40 og reinsdyrekvipasje. Noen påstår at han fortsatt lever, andre tviler. Men så lenge det er tvil, er det håp. Men for planetens skyld – la oss krysse fingrene og håpe han er død. I 1897 spurte en åtte år gammel jente sin far om...

08.11.2016: Digitalisglykosider har vært i utstrakt bruk ved behandling av hjertesvikt og supraventrikulære takykardier, spesielt ved atrieflimmer (1). Det finnes flere digitalisglykosider som brukes medisinsk, men i Norge har det vært tradisjon å bruke digitoksin til voksne (2). Norge har således skilt seg fra resten av den vestlige verden som hovedsakelig har brukt digoksin (2). Etter en periode med leveringsvansker ble det eneste digitoksinpreparatet, Digitoxin «Nycomed», avregistrert i desember 2011. Legemiddelmangel av enkelte preparater har vært et økende problem internasjonalt de siste årene, også...

08.11.2016: Et nytt humant antistoff, adacanumab, kan fjerne amyloide plakk i hjernen hos pasienter med tidlig Alzheimers sykdom. Ved Alzheimers sykdom dannes større mengder β-amyloide plakk i hjernen. Forskere tror det kan være en sammenheng mellom plakkdanning og utvikling av kognitiv svikt ved sykdommen. I en amerikansk studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature (1), ble 165 pasienter med tidlig Alzheimers sykdom og påvisbare plakk i hjernen randomisert til månedlige intravenøse infusjoner med adacanumab, som er et humant antistoff mot β-amyloid plakk. Tre behandlingsgrupper fikk adacanumab i...

08.11.2016: Byttet fra digitoksin til digoksin ble risikofylt. Unødig risikofylt. Etter ti år med omhyggelige studier publiserte den engelske legen William Withering i 1785 monografien On the foxglove and some of its medical uses, with practical remarks on the dropsy, and some other diseases. Siden er behandling med ekstrakter fra revebjelle ( Digitalis purpurea) og etter hvert renfremstilte digitalispreparater blitt brukt ved hjertesvikt og supraventrikulære takyarytmier. Det mer enn 230 år gamle terapiprinsippet er omdiskutert: En placebokontrollert studie fra «the digitalis investigation group» (DIG)...