07.02.2012: Pasienters faste medisiner kan ha spesielt gunstige eller uheldige effekter i en perioperativ situasjon. Før elektive inngrep må det derfor i samarbeid med anestesiolog gjøres individuelle vurderinger av medikamentbruk før, under og etter inngrepet. I utgangspunktet vil pasienter ha nytte av sine medisiner i ordinær dosering gjennom et perioperativt forløp. Imidlertid kan en del medikamenteffekter, bl.a. fysiologiske forandringer og interaksjoner med spesielle perioperative medikamenter, være uheldige. Motsatt er enkelte medikamenter spesielt uheldig å seponere i forbindelse med et inngrep...

24.01.2012: Obduksjoner har helt fra antikkens tid vært viktige for vår forståelse av menneskekroppens bygning og hvordan den forandres ved sykdom. Fra Norge kjenner vi til at det ble utført obduksjoner i Christiania og Bergen allerede på 1700-tallet. Den første norske obduksjonsrapporten man vet om, gjaldt en obduksjon i Bergen i 1752 (2). Fra ca. 1955 til slutten av 1970-årene skjedde det en betydelig utvikling og utbygging av patologifaget i Norge (2), og i den perioden var det også stor obduksjonsaktivitet i Norge og i andre skandinaviske land. I Norge nådde obduksjonsvirksomheten en topp i 1985, da...

13.12.2011: Laparoskopisk leverreseksjon er et godt alternativ til åpen reseksjon for pasienter med levermetastaser fra kreft i tykktarm eller endetarm. Onkologiske langtidsresultater etter reseksjon av levermetastaser fra kreft i tykktarm eller endetarm er lite studert. Norske forskere har nylig undersøkt perioperative og langsiktige resultater etter laparoskopisk reseksjon av slike metastaser (1). Studien omfattet pasienter med kolorektale levermetastaser som gjennomgikk laparoskopisk reseksjon i perioden 1998 – 2009 ved Rikshospitalet. Pasientene hadde median Fongs skår 2 (spredning 0 – 5) og BPI-skår...

29.11.2011: Risikoen for pneumothorax og blødning etter CT-veiledet transtorakal lungebiopsi er størst hos røykere og pasienter med kols. Hos pasienter som får påvist lungefortetninger ved røntgen- eller CT-undersøkelser, foretas det ofte transtorakal lungebiopsi. Forekomsten av komplikasjoner er usikker, ettersom publiserte data gjelder pasientserier fra større sykehus. Forskere i USA har nå analysert data fra administrative databaser i fire store delstater, der 15 865 pasienter i 2006 ble utskrevet fra sykehus etter å ha fått utført transtorakal lungebiopsi pga. lungefortetninger (1). Blødning forekom...

18.10.2011: Pasienter med terminal kronisk nyresvikt (stadium 5) kan tilbys konservativ medisinsk behandling eller aktiv nyreerstattende behandling. Nyretransplantasjon er akseptert som det beste alternativet under forutsetning av at pasienten er i stand til å tolerere det kirurgiske inngrepet og den etterfølgende medisinske behandlingen (1, 2). Der det er uttalt komorbiditet, vil pasienten i enkelte tilfeller kun få tilbud om konservativ medisinsk behandling med sikte på å forsinke progrediering og lindre uremisymptomer. Tradisjonelt får de fleste eldre tilbud om dialysebehandling, bare et fåtall utredes...

18.10.2011: Intrakutan sutur har flere fordeler enn bruk av metallklips, ifølge en ny metaanalyse. Til tross for mer enn 50 års erfaring er spørsmålet om hva som gir best resultat – fortløpende intrakutan sutur eller metallklips (agraffer) – ved lukking av operasjonssåret etter keisersnitt fortsatt uavklart. Det foreligger heller ikke noe entydig svar fra nylig publiserte klinisk kontrollerte studier. Det er nå gjennomført en metaanalyse av fem studier av god kvalitet (1). Analysen omfattet 877 kvinner, av dem nær halvparten fra den sist publiserte undersøkelsen fra 2010. Mens operasjonstiden var fem...

04.10.2011: Ved ekstrem fedme gir duodenal omkobling større vektreduksjon enn gastrisk bypass, men ikke nødvendigvis større helsegevinster. Forekomsten av overvekt og fedme har økt kraftig de siste tiårene, og særlig urovekkende er økningen i ekstreme former for fedme. Omtrent en av fem pasienter som opereres for fedme i Norge har en kroppsmasseindeks (BMI) > 50 kg/m². Gastrisk bypass er den vanligste fedmeoperasjonen, men ved enkelte sentre brukes duodenal omkobling ved ekstrem fedme. Sammen med svenske forskere har vi nå for første gang sammenliknet gastrisk bypass med duodenal omkobling i en...

04.10.2011: Et utvalg amerikanske menn med betydelig overvekt og høy utgangsdødelighet fikk ikke økt overlevelse etter fedmekirurgi. Dette viser en ny studie publisert i JAMA. Tidligere studier som har gitt evidens for økt overlevelse etter fedmekirurgi, har i hovedsak inkludert yngre kvinner med lav fedmerelatert utgangsdødelighet. Denne nye studien omfattet derfor 850 fedmeopererte menn med median alder 49,5 år og median BMI 47,4 kg/m 2 (1). Nesten en tredel (n = 263) av deltakerne hadde BMI ≥ 50 kg/m². Kontrollgruppen besto av 41 244 overvektige som ikke gjennomgikk fedmekirurgi (median alder 54,7 år...

04.10.2011: Kirurgisk behandling av sykelig fedme fører til langvarig vektreduksjon og bedring av vektrelaterte tilleggsykdommer og helserelatert livskvalitet (1) –  (4). Laparoskopisk gastrisk bypass er hovedmetode ved slik behandling i Norge (4). Livsstilsintervensjon medfører sjelden vektreduksjon som holder seg over tid hos denne pasientgruppen. Nærmere 20 % av den norske befolkning har utviklet fedme dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 30 kg/m² (5), mens det er anslått at 1 % kan ha sykelig fedme hvor kirurgi kan være indisert. I USA har det vært en sterk økning av forekomsten av svært høy...

20.09.2011: Takk til Jan C. Frich & Per Olav Vandvik (1) og til Per Olav Vandvik og medarbeidere (2) for deres tilsvar i Tidsskriftet nr. 16/2011 og 17/2011 til min kommentarartikkel om styrker og fallgruver i evidensbasert medisin (3). Jeg er glad for at artikkelen vekker debatt – det var hensikten! Jeg kan berolige Frich & Vandvik (1) med at forslaget til eksamensoppgave som jeg harselerte over (og som aldri ble brukt), ikke kom fra faget Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK), der de har en sentral rolle, men fra et klinisk miljø der man åpenbart hadde forlest seg på dogmatisk...

20.09.2011: Etter kirurgiske inngrep som er for omfattende til å utføres som dagkirurgi, vil vanligvis smertene uten behandling variere fra moderate til svært intense. Dersom man derimot planlegger smertebehandlingen godt, evaluerer smertene systematisk i den postoperative fasen og benytter de medikamenter og metoder som er tilgjengelige, er det forfatternes erfaring at postoperative smerter kan lindres effektivt. God behandling av de mest krevende smertetilstandene krever involvering av et kompetent smerteteam (1). God postoperativ smertebehandling har betydning for pasientens velbefinnende, men har også...

20.09.2011: God og trygg postoperativ smertelindring er viktig for pasienten, men synes også å være viktig for å fremme mobilisering og forebygge venetrombose og hjerte- og lungekomplikasjoner, inkludert pneumoni (1). Dokumentasjonen for dette er fortrinnsvis knyttet til epidural smertebehandling etter større kirurgiske inngrep og hos de sykeste pasientene. Det er fortsatt uavklart hvilken betydning kvaliteten på den postoperative smertebehandlingen har for utvikling av kronisk postoperativ smerte og perioperativ dødelighet (1). Utenlandske studier og en ny norsk tverrsnittsundersøkelse har vist at rundt...

20.09.2011: Altfor mange har smerter etter en operasjon, på tross av at vi har gode hjelpemidler og tilstrekkelig kunnskap Hvert år blir omtrent én av ti nordmenn operert. Kirurgi innebærer skade av vev og nervetråder, men den naturgitte smerten etterpå er uhensiktsmessig. Ekstra smerte knyttet til varsling av postoperative komplikasjoner vil som oftest bryte gjennom god smertelindring uansett og vil dessuten være ledsaget av andre og mer pålitelige kliniske tegn. Fredheim og medarbeidere viser i dette nummer av Tidsskriftet at smertelindringen er utilstrekkelig hos så mange som 38 % av voksne innlagte...

06.09.2011: Bruk av multidetektor-CT bedrer diagnostikken ved mistanke om akutt appendisitt. I USA er multidetektor-CT i økende grad tatt i bruk ved mistanke om akutt appendisitt, men nytten av undersøkelsen er ikke godt dokumentert. Ved et universitetssykehus i delstaten Wisconsin ble 2 871 voksne pasienter henvist for mistanke om akutt appendisitt i perioden 2000 – 09. Alle ble undersøkt med multidetektor-CT av buk og bekken. Funnene ble retrospektivt holdt opp mot de endelige diagnosene, som var basert på en samlet vurdering av kliniske, kirurgiske og patologiske funn (1). 23,5 % av pasientene fikk...

23.08.2011: – Man må ikke bare godta at gamle mennesker faller. De faller av en grunn, og denne grunnen må man gjøre noe med. Har de først falt og brukket hoften, kan de ha god nytte av veiledet styrketrening. – Treningen gir gevinster når det gjelder fysisk funksjon, styrke og balanse, sier fysioterapeut og forsker Hilde Sylliaas. I sitt doktorarbeid har hun bl.a. gjort to randomiserte studier av trening hos hjemmeboende eldre som har gjennomgått hoftebrudd. – Det er ingen bombe at trening etter hoftebrudd hjelper. Det vi har gjort annerledes enn i tidligere studier, er å dosere styrketreningen høyere...

09.08.2011: Få pasienter utvikler problematisk opioidbruk etter kortvarig behandling. Det viser en norsk studie. Opioider gir effektiv smertelindring, men også risiko for avhengighet. Norske forskere har nå benyttet Reseptregisteret til å studere bruken. I registeret er personnummer kodet om til et pseudonym, slik at man kan følge forskrivninger til enkeltpasienter uten å identifisere individene. I studien inngikk alle norske pasienter som fikk forskrevet et svakt opioid i 2005, men som ikke hadde fått forskrevet opioider i 2004. De ble fulgt til utgangen av 2008. – Totalt inngikk 245 006 pasienter i...

09.08.2011: En kjent utenlandsk forsker er nylig blitt tatt for juks i en artikkel om kolloide infusjonsløsninger. Etter dette ble 88 av hans artikler trukket tilbake. Vi vet foreløpig ikke om jukset har skadet pasienter og om gjeldende retningslinjer for bruk av infusjonsløsninger bør endres. Saken viser at forhåndsgodkjenning av studier og kritisk gjennomgang før og etter publisering er viktig, men ikke tilstrekkelig for å forebygge juks. Trolig bør kontrollen under pågående datainnsamling skjerpes. Nok en gang er vi blitt minnet om at forskningsbasert kunnskap kan være tuftet på juks. Denne gangen...

17.06.2011: Evidensbasert medisin har med sine randomiserte studier og metaanalyser hatt enorm betydning for klinisk medisin. Vi har nå langt sikrere kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker – og om hva som til og med kan være skadelig. Men evidensbasert medisin er dessverre blitt vulgarisert til bare å handle om evidens og til systematisk nedvurdering av erfaringsbasert kunnskap. Evidensbasert medisin har vist oss at ikke-medikamentelle behandlingsstrategier har bedre effekt enn sovemedisiner ved søvnforstyrrelser hos eldre (1), at rask reduksjon av blodtrykket ved akutt hjerneslag ikke har...

03.06.2011: Hesteskonyrer er en medfødt tilstand der nyrene er fusjonert på en måte som gir en hesteskoliknende form, vanligvis i nedre pol. Tilstanden kan ses ved kromosomale avvik, for eksempel Edwards syndrom (trisomi 18) og Turners syndrom, eller kan påvises tilfeldig som et isolert, asymptomatisk avvik. Det siste var tilfellet hos denne eldre personen der det ble utført obduksjon for en ikke-relatert årsak og det ikke forelå tidligere sykdom knyttet til urinveiene. Hesteskonyre forekommer hos ca. 1 av 400 levendefødte, noe oftere hos menn enn kvinner. Selv om de fleste tilfeller er asymptomatiske...

20.05.2011: Formålet med denne oversiktsartikkelen er å minne om et symptomkompleks som er relativt sjeldent, men som er relevant for flere medisinske og kirurgiske spesialiteter. Horners syndrom er en triade av symptomer (ensidig ptose, miose og hemifacial anhidrose) forårsaket av en skade eller dysfunksjon av den sympatiske innervasjonen til hodet og øyet. Årsakene til slik unilateral okulosympatisk parese (OSP) er tallrike, både godartede og ondartede, og de kan være lokalisert en rekke steder. Hos opptil 1/3 forblir årsaken ukjent (1). Bilateral okulosympatisk parese forekommer sjeldent, men det er...

06.05.2011: En kvinne i 40-årene fikk diagnosen brystkreft og det ble planlagt å gjøre mastektomi og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Under dette rutinemessige inngrepet fikk pasienten en livstruende komplikasjon. Kvinnen ble henvist til brystdiagnostisk senter med en palpabel tumor i høyre bryst. Det var kjent at hun hadde hypertensjon og hyperkolesterolemi. På bakgrunn av trippeldiagnostikk – klinisk undersøkelse, mammografi og ultralyd med finnålsbiopsi – ble diagnosen brystkreft stilt. Det var indikasjon for mastektomi og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Ved brystkreft er vaktpostlymfeknuten(e) første...

06.05.2011: Det er prisverdig at Karianne Flaatten i Tidsskriftet nr. 4/2011 tar opp problemet med uttelling for humanitært arbeid (1). Undertegnede har tjenestegjort i til sammen ti år i Afrika og to år i Østen som allmennlege og generell kirurg for forskjellige humanitære organisasjoner, FN, norsk misjon og NORAD. Jeg har erfaring for at det ikke bare er vanskelig å få godkjent slik tjeneste som tellende for spesialiteten, jeg har også hatt betydelige vansker med å få permisjon og med å kunne fortsette i pensjonsordninger som jeg har hjemme. Dersom man har fast stilling ved et offentlig sykehus, er det...

06.05.2011: Turnustiden skal sikre en best mulig overgang fra studenttilværelsen til legegjerningen med stort og selvstendig ansvar. Den faglige kvaliteten av turnustjenesten følges opp gjennom Turnusrådet, som gjennomfører en årlig spørreundersøkelse. Helsedirektoratet anbefaler omlegging av turnustjenesten med henblikk på både organisering og innhold, blant annet grunnet mangelfull veiledning i sykehustjenesten (1). Debatten om hvorvidt turnustjenesten skal avvikles, har aktualisert en grundig gjennomgang av de foreliggende resultatene fra Turnusrådet. Turnusrådets rapport for 2007 og 2008 avdekket et...

08.04.2011: Jeg kunne ikke sett meg mer enig med Gunnar Andersen om epikriser som gir læring i Tidsskriftet nr. 3/2011 (1). Begrepet epikrise kommer fra gresk epikrisiV fra epi «etter» og krisiV «vurdering». Den skal bestå av en oppsummering av sykdomsforløpet, interpretasjon av symptomene og funn samt overveielsene behandleren gjorde. Så skal den gjøre rede for terapien. I den faglige diskurs ligger den største læringseffekten. Epikrisens rolle er imidlertid blitt utvannet i den senere tid. Kortere liggetid fører til økt antall epikriser med komplekse undersøkelsesfunn. I en travel hverdag kan det bli...

08.04.2011: «Kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til.» John Donne (1572 – 1631) Dikteren John Donnes betraktninger fremstår som like aktuelle 400 år etter de ble nedtegnet (1). Årlig omkommer over fem millioner mennesker som følge av traumer, mens utallig flere påføres permanente eller midlertidige funksjonshemninger. Traumer utgjør et alvorlig, økende helseproblem som fører til store lidelser for individer, familier og samfunn. Den globale traumebyrden er størst i lavinntektsland hvor primærpreventive tiltak ofte er fraværende og helsevesenet er underdimensjonert til å møte...

04.03.2011: Pasienter med trykksår (decubitus) representerer en pasientgruppe som ofte har behov for mye pleie, tilrettelegging og annen medisinsk behandling. Helsepersonell må tidlig identifisere pasienter som står i fare for å utvikle trykksår og sette inn forebyggende tiltak. Dersom trykksåret allerede har oppstått, må såret vurderes for videre behandling. I denne artikkelen redegjør vi for klassifisering og forekomst, etiologi og patofysiologi, forebyggende tiltak og operativ behandling av trykksår. Materiale og metode Artikkelen er basert på ikke-systematiske søk i de elektroniske søkebasene Medline...

18.02.2011: Akupunktur under og akupressur etter operasjon virker forebyggende mot postoperativt oppkast hos barn og bør vurderes hos alle kirurgiske pasienter. Studien, som ble utført ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, omfattet 154 barn (1). Effekten av peroperativ akupunktur og postoperativ akupressur ble kontrollert opp mot optimal konvensjonell behandling. Akupunkturpunktet som ble stimulert, var pericardium 6 på begge underarmer. Det var ingen bivirkninger av nålebehandlingen, bortsett fra at noen få barn klaget over kløe eller stramt armbånd. Studien inngikk i den daglige rutinen ved...

18.02.2011: Laparoskopisk fjerning av stein i ductus choledochus og kolecystektomi kan gjøres i én seanse, ifølge en ny randomisert studie. I Norge behandles som regel stein i ductus choledochus med endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) og papillotomi med steinekstraksjon. Stein i ductus choledochus stammer oftest fra galleblæren, og det anbefales derfor kolecystektomi i en senere seanse. Hvis stein i ductus choledochus erkjennes per- eller postoperativt i forbindelse med kolecystektomi, gjøres ERCP i en senere seanse. I en prospektiv studie ble 122 pasienter med galleblærestein og...

18.02.2011: Eosinofil gastroenteritt er en sjelden tilstand som typisk gir uspesifikke symptomer i form av magesmerter, kvalme og diaré. Sykdommen ble først beskrevet av Kaijser i 1937 (1) og kjennetegnes av inflammasjon med eosinofile granulocytter i tarmveggen i mage-tarm-kanalen. Årsaken er ukjent, og diagnosen kan være vanskelig å stille da tilstanden er lite kjent og symptomene kan være vage. Differensialdiagnostisk finnes det en rekke tilstander som enten gir liknende symptomer eller eosinofili. Vanlige tilstander som gastroøsofageal refluks, inflammatorisk tarmsykdom, cøliaki og parasittinfeksjoner...

21.01.2011: Kjemoterapi er forbundet med betydelig toksisitet, og bare 40 % gjennomfører behandlingen som planlagt. Langtidsoverlevelsen etter operasjon for kreft i ventrikkelen er lav. En randomisert studie publisert i 2006 viste at overlevelsen økte fra 23 % til 36 % når kjemoterapi med epirubicin, cisplatin og 5-fluorouracil ble gitt før og etter operasjon (1). Norsk gastrointestinal cancergruppe (NGICG) anbefalte derfor at perioperativ kjemoterapi skulle innføres i det nasjonale handlingsprogrammet. I en nylig publisert artikkel ble innføringen av retningslinjene evaluert (2). Av 336 opererte...