25.08.2015: Det er ikke hodet, men kroppen som transplanteres. Nylig har en påstått planlagt hodetransplantasjon vært omtalt i mediene (1). Ifølge nyhetsartiklene skal man forsøke å gi en pasient en ny kropp. På sosiale medier ser jeg at flere kolleger omtaler prosedyren med stor iver. Bevissthetssenteret tatt i betraktning vil min organisme foretrekke en kroppstransplantasjon kontra en hodetransplantasjon når som helst. Kan vi ikke bli enige om at det skal hete kroppstransplantasjon istedenfor? Da kan mine kollegers kropp få beholde sitt bevisst-hetssenter og de slipper at hjertet styrer tankene. Så blir...

11.08.2015: Verdens helseorganisasjons sjekkliste for trygg kirurgi reduserer antall komplikasjoner og forkorter liggetiden etter operasjon, viser ny norsk studie. Mange kirurgiske komplikasjoner og dødsfall kunne vært forebygget. I 2008 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en sjekkliste til bruk før operasjonsstart, utviklet for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser. En norsk forskergruppe har nylig publisert en studie der de undersøker effekten av sjekklisten i en trinnvis klyngerandomisert, kontrollert studie (1). En sjekkliste tilpasset norske forhold ble sekvensielt implementert i fem...

30.06.2015: En mann ble påført multiple knivstikk. Han var initialt våken og snakket med prehospitalt personell, som registrerte svak carotispuls ved avreise fra skadestedet. Transporten til Oslo universitetssykehus, Ullevål, tok åtte minutter. Underveis ble han livløs. Det ble ikke utført hjerte-lunge-redning. Han ankom traumestuen uten målbart blodtrykk, med pulsløs elektrisk aktivitet og bilaterale dilaterte og lysstive pupiller. Det var to stikkåpninger i venstre thorax. Pasienten ble intubert og fikk generell anestesi med ketamin idet venstre pleurahule ble åpnet ved en venstresidig lateral...

30.06.2015: Os scaphoideum er en av åtte knokler i håndroten. Om lag halvparten av beinet er dekket av leddbrusk. Det artikulerer med radius, lunatum, capitatum, trapezoid og trapezium. Tidligere kadaverstudier viste retrograd hovedsirkulasjon i skafoid med inngang i beinet rundt distale pol. Dette ble antatt å gi en sårbar sirkulasjon av den proksimale delen av knokkelen (1), lik caput femoris hos voksne. I nyere kadaverstudier har man imidlertid påvist mindre sårbar sirkulasjon med anastomoser til alle deler av skafoid (2). Dette forklarer den gode tilhelingsevnen ved tidlig diagnostikk og behandling...

30.06.2015: Norsk forskning viser at helsearbeidere dessverre har utilstrekkelig kunnskap om smertebehandling. En tverrfaglig videreutdanning i smertebehandling mener vi kan bidra til økt kunnskap og bedre behandling av pasienter med smerte. Smerte er en subjektiv opplevelse. Bare den som har smerte, vet hvordan det føles og hvor plagsomt det er. Smerte skyldes ikke bare aktivitet i nervesystemets smertebaner, den påvirkes også av tanker, fortolkninger, hukommelse, følelser, sosialt miljø og kultur. Smerteopplevelsen vil igjen påvirke fysisk og psykisk funksjon, oppførsel, jobb og forholdet til andre...

16.06.2015: Å hvile i fem dager gir ikke raskere bedring enn gradvis å gjenoppta normale aktiviteter etter hjernerystelse. Det er vanlig å anbefale hvile til pasienter som har hatt hjernerystelse, men har det egentlig effekt? I en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Pediatrics, undersøkte man hva som er best: hvile i flere dager eller gradvis gjenopptakelse av vanlige aktiviteter (1). Pasientene var fra 11 til 22 år gamle og var alle blitt behandlet ved et akuttmottak pga. hjernerystelse i løpet av siste døgn. Av 88 pasienter som fullførte hele studien, var 45 randomisert til hvile i fem dager...

16.06.2015: Peroral tilførsel av en tarmbakterie kan redusere mengden oksalat i urinen, som er en risikofaktor for nyrestein. Forhøyet oksalatnivå i urinen (hyperoksaluri) er en risikofaktor for danning av nyrestein gjennom utfelling av kalsiumoksalat. Tarmbakterien Oxalobacter formigenes er del av normalfloraen og har spesialisert seg på å bryte ned oksalat som eneste energisubstrat. Mangel på denne bakterien er tidligere blitt satt i sammenheng med utvikling av nyrestein. I en indisk studie har man undersøkt om tilførsel av tarmbakterien kan redusere oksalatnivået i urin (1). Pasienter med etablert...

24.03.2015: Fedmekirurgi er mer enn kirurgisk behandling av overvekt. Den gunstige effekten på fedmerelatert sykdom er sentral og blir stadig bedre kartlagt. Nasjonalt og internasjonalt diskuteres nå bruk av fedmekirurgi hos pasienter med metabolsk sykdom og mindre uttalt fedme. Økt fysisk aktivitet og kostholdsveiledning er første behandlingstilnærming til pasienter med sykelig fedme. Behandlingseffekt over tid er ikke godt dokumentert, men tilnærmingen synes for de fleste ikke å sikre langvarig vekttap (1). Dette kan til dels gjenspeile fysiologiske og kanskje individuelle mekanismer som beskytter mot...

24.03.2015: En svensk studie har undersøkt om barn med akutt appendisitt uten perforasjon kan behandles med antibiotika alene. Akutt appendisitt er den vanligste årsaken til akutt kirurgi hos barn og skal behandles med appendektomi. Kan antibiotikabehandling alene gi like gode resultater? I en svensk pilotstudie ble 50 barn i alderen 5 – 15 år med akutt appendisitt uten perforasjon randomisert til laparoskopisk appendektomi eller til antibiotikabehandling i minst ti dager. Barna ble utskrevet når de hadde vært afebrile i mer enn 24 timer og var i form til å være hjemme. Alle 26 barna som ble operert hadde...

13.01.2015: Laserbehandling av varicer gir like gode resultater og færre komplikasjoner enn åpen kirurgi og sklerosering. Varicer på underekstremitetene er svært vanlig og krever vanligvis ikke behandling, men ved ødemtendens, tyngdefornemmelse eller staseeksem kan det være aktuelt med behandling. I en nylig publisert studie ble effekten av åpen kirurgi, dvs. høy ligatur og stripping, sammenliknet med laserablasjon og sklerosering (1). Nesten 800 pasienter med primære varicer ble randomisert til kirurgi, laserbehandling eller sklerosering. Forekomsten av prosedyrerelaterte komplikasjoner var 7 % etter...

09.12.2014: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det?» Farmakoterapi hos eldre pasienter er en krevende øvelse For de fleste enkeltsykdommer finnes både nasjonale og internasjonale retningslinjer for behandling. Ikke sjelden er disse basert på studier der eldre personer er ekskludert på bakgrunn av et alderskriterium alene eller på grunn av funksjonssvikt og utstrakt komorbiditet (1). Samtidig er situasjonen den at det er nettopp slike pasienter som blir gjenstand for omfattende farmakoterapi. Vurdering av nytteverdi og indikasjon er derfor en stor utfordring ved behandling av...

14.10.2014: Ny kunnskap om hormonelle forandringer og intracellulære signaler i aldrende muskler gir kanskje et grunnlag for å motvirke aldersbetinget muskelatrofi med medikamenter. Musklenes evne til å holde seg sterke og regenerere etter skader avtar med alderen. Hos mus har man funnet at kryssirkulering av blod mellom gamle og unge dyr motvirker muskelforfallet hos de eldre, men man vet ikke hvorfor. En ny studie viser at hormonet oksytocin er med på å opprettholde skjelettmuskulatur (1). Oksytocinnivået avtar med alderen. Tilførsel av oksytocin aktiverte muskelstamceller – satellittceller – hos gamle...

14.10.2014: Randomiserte, kontrollerte effektstudier rager høyest i hierarkiet når det gjelder studiedesign, men de har ofte lav generaliserbarhet. Burde de rives ned fra pidestallen? Medisinsk behandling er i stor grad påvirket av resultatene fra dobbeltblindede, randomiserte, placebokontrollerte effektstudier (efficacy studies), som er konstruert for å finne ut om nye medikamenter eller behandlingsmetoder virker og hvor stor den eventuelle behandlingseffekten er. Disse studiene har ofte en stram, eksperimentell design, strenge kriterier for deltakelse og utvalgte endepunkter som gjør at...

19.08.2014: Kirurgi oppfattes ofte som dyrt og vanskelig å øke tilgangen til i ressurssvake land. I en systematisk oversiktsartikkel er kostnadseffektivitet ved ulike kirurgiske inngrep beregnet. Oversiktsartikkelen er basert på 26 studier fra lav- og mellominntektsland publisert i perioden 1996 – 2012 og omfatter sju kategorier av kirurgiske inngrep (1). Kataraktoperasjon i Nepal og mannlig omskjæring i Mosambik var blant de mest kostnadseffektive inngrepene, med henholdsvis 7,29 og 7,87 amerikanske dollar per uførhetsjusterte leveår (DALY). Disse verdiene var i likhet med operasjon for lyskebrokk i...

01.07.2014: Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 935 – 7 I Tidsskriftet nr. 9/2014 på side 935 skal det i sammendraget under Resultater stå: Totalt 57 av 65 kursdeltakere ble inkludert i studien. Deltakernes skår var signifikant høyere for alle de tre praktiske øvelsene etter gjennomført kurs sammenliknet med skår før kursdeltakelse (p < 0,001). Selvevalueringen indikerte at deltakerne følte seg mer kompetente etter gjennomført kurs. Vi beklager feilen. Den er rettet på nett.

17.06.2014: Legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LAR) ble introdusert i USA i 1960-årene. Behandlingen ble i Norge lenge avvist på prinsipielt grunnlag. Først i 1998 – etter sterk økning i overdosedødsfall utover i 1990-årene – ble LAR-behandling innført som et landsdekkende program. Det er fremdeles omstridt, og enkelte er kritiske til måten LAR drives på i Norge i dag. I denne kronikken vil vi, med bakgrunn i norsk og internasjonal forskning, argumentere for at legemiddelassistert rehabilitering er viktig behandling samt drøfte utfordringer og dilemmaer fagfeltet nå står overfor...

17.06.2014: Behovet for organer til transplantasjon stiger (1). Til tross for en økning i antall transplantasjoner i de senere år, dør det årlig pasienter fra ventelisten som ikke har fått tilbud om transplantasjon (1). Antallet avdøde organgivere er økt fra 15,6 per million innbyggere i 1998 til 21,9 i 2013 (1). I 2007 vedtok regjeringen et nasjonalt mål på 30 donasjoner per million innbyggere fra avdød giver årlig (2). I Spania har trolig avgjørende faktorer for vedvarende høy donasjonsaktivitet vært god organisering, tilstrekkelig intensivkapasitet, kompetanse og interesse (3)...

13.05.2014: Tekniske ferdigheter er nødvendige for å kunne utøve kirurgi (1, 2). I Norge har leger i kirurgisk spesialistutdanning tradisjonelt tilegnet seg slike ferdigheter under veiledning på operasjonsstuene (3). Denne undervisningen har vært lite standardisert og det har vært begrenset rom for objektive tilbakemeldinger. Derfor har praktiske kurs, som krigskirurgikurset og ATLS-kurset (Advanced Trauma Life Support), fått økende betydning i spesialistutdanningen og er nå obligatoriske for spesialiteten generell kirurgi (4). Sommeren 2009 ble Basic Surgical Skills-kurset (BSS-kurset) etablert i Norge...

13.05.2014: I de nye retningslinjene for antitrombotisk behandling og tromboseprofylakse ved kirurgi anbefales det for de fleste pasienter kun ti dager med tromboseprofylakse ved protesekirurgi i hofte og kne. Ved ikke-ortopedisk kirurgi introduseres bruk av Caprini-skåren for risikostratifisering. God bruk av anbefalingene fordrer balansert vurdering av risiko for trombose og blødninger. De nye norske retningslinjene er oversatt og tilpasset fra ledende internasjonale retningslinjer (1). Det norske fagmiljøet, deriblant Norsk ortopedisk forening, har gitt tilslutning til retningslinjene og vil bidra i...

13.05.2014: Dagkirurgiske prosedyrer ved sykehus i USA gir sjelden alvorlige postoperative infeksjoner. Over halvparten av alle elektive kirurgiske inngrep foregår nå som dagkirurgi. Dette gjelder både i Norge og USA. Postoperative infeksjoner utgjør en stor andel av infeksjoner med sykehus som smittekilde. I en retrospektiv studie ble forekomsten av postoperative infeksjoner etter dagkirurgi ved åtte sykehus i USA undersøkt. Studien omfattet 12 dagkirurgiske prosedyrer innen ortopedi, gynekologi, urologi, nevrokirurgi og gastrokirurgi (1). Informasjon om forekomst av og årsak til poliklinisk behandling...

13.05.2014: Øvelse og erfaring er grunnleggende i kirurgien. Men er det ikke også viktig med talent? Blant profesjonene er det bare legene som ser på sin virksomhet som kunst – legekunst. Den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer (1900 – 2002) peker imidlertid på at leger ikke er skapende kunstnere, det er det bare naturen selv som er (1). Derimot er legenes oppdrag å restaurere og reparere der hvor uhell eller slitasje har forstyrret de naturlige prosessene, når det er behov for reposisjon, reseksjon, regenerasjon eller rehabilitering. Det er derfor mer treffende å se på legene som kunsthåndverkere (2)...

29.04.2014: En stort sett frisk mann i 50-årene ble innlagt ved kirurgisk avdeling med etseskade på begge legger etter arbeid med våt sement som trakk igjennom pasientens bukser. Etter flere timers eksponering pådro han seg andre- og tredjegrads etseskade på begge legger tilsvarende ca. 5 % av kroppsoverflaten. Sårene ble revidert flere ganger før endelig behandling med delhudstransplantat. Bildet er tatt seks dager etter innkomst og viser etseskader på begge legger etter flere sårrevisjoner. Alkalisk etseskader grunnet kontakt med våt sement er en kjent, men relativt uvanlig årsak til etseskade. Våt...

11.03.2014: En tredel av verdens befolkning har ingen eller begrenset tilgang på kirurgi. Verdens helseorganisasjon etablerte i 2005 et globalt initiativ for å styrke kirurgiske helsetjenester i ressursfattige områder. Flere bør slutte seg til dette viktige arbeidet. En lengre versjon av artikkelen er publisert i Läkartidningen (1) Tilgangen til kirurgiske tjenester er svært ujevnt fordelt i verden. Mindre enn 4 % av alle kirurgiske inngrep gjøres på verdens fattigste tredel (2). To milliarder mennesker mangler helt tilgang til kirurgi (3). Konsekvensene er at disse ikke får sine skader behandlet ved...

11.02.2014: 12. mars 2013 kunngjorde daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre at pasienter med metastaserende malignt melanom skulle få legemidlet ipilimumab dersom de ellers falt innenfor godkjent indikasjon. Dette var en tverrvending i forhold til Helsedirektoratets beslutning like før og en avgjørelse Støre har fått kritikk for. Jeg vil argumentere for at det var en av de mest visjonære avgjørelsene han tok i løpet av sin statsrådskarriere. I Tidsskriftet nr. 21/2012, som kom ut 12. november, sto en liten annonse fra Statens legemiddelverk der det ble kunngjort at ipilimumab (Yervoy) ikke...

26.11.2013: Scandinavian Neurotrauma Committee har nylig publisert oppdaterte skandinaviske retningslinjer for minimale, lette eller moderate hodeskader. For første gang inkluderes serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undersøkelse. I 2000 publiserte Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) kunnskapsbaserte retningslinjer for håndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader. De oppdaterte retningslinjene som nå foreligger, er basert på en systematisk, kunnskapsbasert gjennomgang av litteraturen på området og revidert etter konsensusdiskusjon i SNC og rådføring med...

26.11.2013: Introduksjon Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i år 2000 evidensbaserte retningslinjer for håndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader (1). Retningslinjene er i bruk over store deler av Norden (2) og gir anbefalinger for diagnostikk med computertomografi (CT) og observasjonstiltak på sykehus. Selv om ekstern og uavhengig validering har vist at de fungerer godt sammenholdt med andre publiserte retningslinjer (3, 4), har det vært problemer med å etterleve disse retningslinjene i praksis (5, 6). En av de vanligste årsakene til avvik fra anbefalingene er at de kan...

26.11.2013: Ved reseksjon av kreftsvulst i tykktarmen varierer antallet lymfeknuter i operasjonspreparatet med forekomst av KRAS- og BRAF-mutasjoner og genetisk instabilitet i kreftsvulsten. Variasjonen i antall lymfeknuter som høstes etter kirurgi tilskrives ofte forskjeller i kirurgens prosedyre, svulstens plassering i tykktarmen eller patologens nøysomhet i undersøkelse av preparatet (1). Antallet lymfeknuter er sterkt assosiert med metastatiske lymfeknuter og kan derfor være en aktuell kvalitetsindikator ved tarmkreftkirurgi (2). I en tidligere retrospektiv studie med 121 pasienter fant vi et økt...

12.11.2013: Metastaser i glandula thyreoidea som gir kliniske symptomer er sjeldne, de utgjør omkring 2 – 3 % av alle maligne svulster i kjertelen i kirurgisk biopsimateriale (1). Forekomsten av metastaser i autopsimaterialer ved kreftdødsfall kan være langt høyere, opptil 24 % (2, 3). Dette dreier seg imidlertid om metastaser påvist ved mikroskopisk undersøkelse, de spiller derfor klinisk ingen rolle. Sekundærsvulster i glandula thyreoidea kan være spredning fra melanomer, sarkomer eller karsinomer (særlig fra mamma, lunge, nyre eller gastrointestinaltractus) (4). Svulstene kan opptre som isolerte knuter...

12.11.2013: Økt samarbeid over landegrensene kan gi bedre kirurgi, særlig i fattige land, og kan gjøre det mulig å etablere større studier. Forskningen innen kirurgiske fag har ikke hatt samme positive utvikling som forskning innen fag som infeksjonsmedisin og farmakologi. På verdensbasis utføres det hvert år nærmere 245 millioner kirurgiske inngrep, men færre enn 1 % av de kirurgiske pasientene inkluderes i kliniske studier, og enda færre inngår i internasjonale forskningsprosjekter. En internasjonal arbeidsgruppe med kirurger fra flere land har sett på strategier for internasjonalt samarbeid som kan...

15.10.2013: Terrorhendelsene 22. juli 2011 tydeliggjorde nødvendigheten av en velfungerende katastrofeberedskap. Triage er systematisk kategorisering av pasientenes tilstand på skadestedet ut ifra faste kriterier. Målet er at rett pasient kommer til rett sted til rett tid. Nasjonale retningslinjer for dette veletablerte katastrofehåndteringsprinsippet er nå etablert. Unødvendig bruk av helseressurser på pasienter med mindre skader er assosiert med økt dødelighet i masseskadesituasjoner (1). Nøyaktig masseskadetriage bidrar således til at redningsarbeiderne får gjort mest mulig for flest mulig...