04.09.2017: En tidligere frisk mann i 20-årene ble innlagt i kirurgisk avdeling med smerter lokalisert sentralt i abdomen. Orienterende blodprøver og vitale parametere var upåfallende. Smertene avtok, og han ble utskrevet samme kveld med avtale om åpen retur. Etter utskrivning fra sykehuset var smertene moderate de første to døgnene. Tredje dag våknet han av sterke magesmerter. Ved undersøkelse på sykehuset samme dag var han kvalm. Buken var lett utspilt, og han var palpasjonsøm i høyre fossa iliaca. Orienterende blodprøver var fortsatt upåfallende. CT-undersøkelse av abdomen viste hernierte...

04.09.2017: Når dette skrives, er valgkampen knapt begynt. Men det er ikke dristig å spå at de helsepolitiske debattene kommer til å handle om symbolsaker i stedet for viktige spørsmål. Fire sentrale temaer kunne vært tillitstap, styring på bekostning av ledelse, irrelevante suksesskriterier og dyrking av omdømme fremfor kvalitet. De bekymringsfulle reformene i norsk helsepolitikk de siste årene, som konsernorganisering av sykehusene, nedbygging av sengetall, dårlig funderte sykehusfusjoner, svarteperspillet om pasientene og vedtaksbasert fremfor fagbasert omsorg, er med få unntak vedtatt med...

26.06.2017: Sommeren 2013 gikk Statens legemiddelverk (SLV) ut med en anbefaling om å ikke forskrive analgetika som inneholder kodein til barn under 12 år (1). Bakgrunnen var kasuistikker hvor man beskrev respirasjonsdepresjon hos barn som ble behandlet med kodein (2). Dette rådet var i samsvar med internasjonale anbefalinger (3). En viktig årsak til disse tilfellene med respirasjonsdepresjon har trolig vært hvordan kodein omdannes til morfin via CYP2D6. Genetiske polymorfismer avgjør i hvilken grad og hvor hurtig denne omdanningen skjer. Hos omtrent 10 % skjer det ikke en slik omdanning, mens det hos 1-2...

06.06.2017: Fra Nicaragua til Russland og et møte med en levende Lenin. Hjertekirurg Mons Lie har vært opptatt av å være der han kan gjøre mest mulig nytte. Det går en rød tråd fra Lies studietid i England, via kirurgi i Nicaragua og Arkhangelsk, til hans initiativ til etableringen av et kontor for internasjonalt samarbeid ved Oslo universitetssykehus. Den nå pensjonerte hjertekirurgen siterer den cubanske frigjøringsfilosofen José Julián Marti når han oppsummerer hva som har vært sentralt gjennom et langt legeliv: – Det ene er at det er ethvert menneskes plikt å være der du er mest nyttig. Og det andre...

23.05.2017: Mons Lies leder i tidsskriftet nr. 7 – 8/2017 om utviklingen ved Oslo universitetssykehus slutter jeg meg til (1). Jeg har selv ved flere anledninger forsøkt å varsle, men uten respons (2) –  (4). Jeg kan supplere Lies varsel med et poeng til. Statistisk sentralbyrå oppgir at det i 2015 bodde 658 390 innbyggere i Oslo og 594 799 i Akershus. Ved fremskrivning har de kommet til at i 2040 vil Oslo ha 854 000 og Akershus 768 000, dvs. en samlet økning på knapt 370 000 innbyggere (5). Hva er det så ledelsen i Oslo universitetssykehus og deres overordnede organ Helse Sør-Øst har planlagt for? Ingen...

23.05.2017: Professor Børge Ytterstad har gitt seg som kirurg, men fortsetter å forske på forebygging av ulykker. Han bare tar det litt mer piano. «Vi kan møtes for intervju på onsdag. En kjapp prat, litt kinamat og så må jeg videre. Det er fotballkamp på puben!» E-posten fra Børge Ytterstad noen dager i forveien er ikke til å ta feil av. Champions League-kampen må han ha med seg. Kanskje ikke så rart, all den tid den pensjonerte kirurgen opp gjennom årene selv har sprunget rundt på forblåste grusbaner i Nord-Norge og jaget livredde motstandere til skogs. Langbent, knoklete og kompromissløs, skal ryktene...

23.05.2017: Helsedirektoratets har nå sendt på høring forslag til læringsmål for nye medisinske spesialiteter. En sak som mest kan virke som et internt anliggende, kan i realiteten få konsekvenser langt utenfor helsevesenet. Dersom forslaget blir vedtatt, vil det kunne føre til sterk sentralisering av det akuttkirurgiske tilbudet i Norge. Helsedirektoratet har sendt på høring læringsmål for de medisinske spesialitetene del 2 og del 3 i ny spesialistutdanning for leger. Bakgrunnen for forslaget er at direktoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert behovet for endringer i legers...

23.05.2017: Norge er et langt land med lokale variasjoner i behovet for generell og spesialisert kirurgisk kompetanse. Norsk kirurgisk forening støtter forslaget om å opprette en egen spesialitet innen generell akuttkirurgi. Vi trenger utdanningsløp som sikrer at vi får tilstrekkelig antall kirurger med både generell akuttkirurgisk og høyspesialisert kirurgisk kompetanse. Årsmøtet i Norsk kirurgisk forening vedtok i 2016 enstemmig å be Legeforeningens sentralstyre om å arbeide videre med spesialistutdanningen i kirurgiske fag. Bakgrunnen for forslaget var en bekymring i foreningen om vaktkompetansen og...

02.05.2017: De nye kliniske sepsiskriteriene kan føre til forsinket diagnostikk og nedprioritering av alvorlig syke pasienter. Nye qSOFA- (Quick Sequential Organ Failure Assessment) kriterier er ment å erstatte de tidligere brukte SIRS- (systemisk inflammatorisk respons-syndrom) kriteriene (1). Mange akuttmedisinske pasientforløp starter utenfor sykehus, og definisjoner og rutiner som ikke tar hensyn til dette, kan potensielt virke mot sin hensikt. Vårt perspektiv er fra en interkommunal legevakt og øyeblikkelig hjelp-døgnenhet, 160 kilometer fra nærmeste sykehus. Sepsis Sepsis er en svært alvorlig...

02.05.2017: Smerte ved lokalbedøvelse anses ofte som et nødvendig onde, men kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak. Stadig flere og større kirurgiske inngrep foretas i lokalbedøvelse. For pasienten er det ved mindre inngrep ofte selve administrasjonen av lokalbedøvelsen som er mest smertefull. Smerten skyldes stikket gjennom huden, at væskeinfiltrasjonen aktiverer reseptorer i det dypere vevet som stimuleres av strekk, og den kjemiske sammensetningen av den injiserte væsken. Mindre smerte i forbindelse med selve bedøvelsen er mulig. Det er ingen grunn til ikke å fjerne eller redusere den sviende og...

16.02.2017: Siden den prehospitale luftambulansetjenesten er offentlig finansiert, er det av allmenn interesse hvordan den er organisert og hvordan midlene blir prioritert. Ved introduksjon av nye prehospitale metoder av eksperimentell natur bør man stille samme krav til kunnskapsgrunnlag og samfunnsnytte som man gjør i andre deler av klinisk medisin. Innen traumebehandlingen er det gjerne ytterlighetene som tiltrekker seg oppmerksomhet. Indikasjon og nytte av nødtorakotomi, hvor brysthulen åpnes for å stanse blødning eller avlaste hjertetamponade hos pasienter med traumatisk hjertestans, er hyppig...

06.12.2016: I Norge er vi blant de beste i verden på trafikksikkerhet. I mange andre land stiger tallene på drepte og skadede. I Norge har vi skiftende vær- og føreforhold, og det går vei til de mest utilgjengelige steder. Mer enn 2,6 millioner nordmenn har førerkort, det er 5,2 millioner biler med norske skilter og det kjøres 45 milliarder kilometer hvert år (1). I fjor ble likevel kun 117 personer drept og 693 skadet på norske veier (1). Til sammenlikning var det samlede tallet over seks ganger så høyt i 1970 (1). Denne nedgangen speiler i hovedsak den systematiske innsatsen fra ulike aktører innen...

08.11.2016: Drømmen om medisinske gjennombrudd må aldri gå på bekostning av pasientenes sikkerhet. I 2011 kom nyheten om at verdens første transplantasjon med kunstig luftrør og bruk av stamcelleteknologi var blitt utført på Karolinska Universitetssjukhuset – og med den et løfte om en revolusjon innen transplantasjonskirurgien. Paolo Macchiarini var en fremgangsrik italiensk thoraxkirurg. I 2010 utførte han og kolleger ved University College London den første transplantasjonen av et luftrør fra en avdød donor, forbehandlet med stamceller fra pasienten selv. Ved senter for avansert luftveiskirurgi, dannet...

25.10.2016: Det knytter seg mange krav og forventninger til hvilke oppgaver en lege skal gjøre, med hvilke midler oppgavene skal løses, og hvilken rolle legene skal innta i møte med samhandlingspartnere. Mange ulike aktører har meninger om den gode legen (1). Hva mener legene selv det innebærer å være en god lege i dag? Det finnes mye litteratur hvor man definerer forventninger til den medisinske profesjonens idealer og forpliktelser (2) –  (4). Oppfatningen av legen som uegennyttig hjelper, en som ønsker å gjøre alt godt for pasienten ved blant annet å tilsidesette egne behov (5), har røtter tilbake til...

25.10.2016: For å lære, utøve og oppdatere seg i faget, både teoretisk og håndverksmessig, kreves det ifølge legene vilje til høy grad av tilstedeværelse på jobb og stor arbeidskapasitet (1). Dette har vi i en tidligere artikkel kalt «faglig dedikasjon» (1). At legene viser faglig dedikasjon, og dermed spesielt tilpasser seg jobben, kan få konsekvenser for andre arenaer i livet. Flere studier har vist at balansen mellom hjem og jobb er krevende (2), samtidig som leger er sykmeldte i mindre grad enn andre med samme utdanningsbakgrunn og med samme diagnoser (3, 4). Det sterke kollegiale samholdet i den...

11.10.2016: Scandinavian Neurotrauma Committee har nylig publisert retningslinjer for minimale, lette eller moderate hodeskader hos barn. For første gang i Skandinavia foreligger kunnskaps- og konsensusbaserte kriterier for håndtering av barn med slike skader. Her presenteres en kortversjon av retningslinjene og det norske flytskjemaet. Det har ikke eksistert felles retningslinjer for håndtering av barn med minimale, lette eller moderate hodeskader i Skandinavia. Barna er enten blitt behandlet ut fra lokale tilpasninger av de gamle (1) og etter hvert nye (2) retningslinjene for voksne, eller ved bruk av...

23.08.2016: I dette nummer av Tidsskriftet er det en artikkel om hvordan Solkongen, Ludvig 14 av Frankrike, slet med en analfistel. Å behandle slike i 1680-årene var ingen enkel oppgave, men man valgte til slutt et kirurgisk inngrep med en for anledningen oppfunnet sonde. Da dette var vellykket, fikk kirurgifaget større prestisje og bedre arbeidsforhold. Hvordan sto det til med fistelkunnskapen og -behandlingen 250 år etter (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 1161 – 8)? Om fistler. Klinisk forelesning for studenter. Av Sofus Widerøe, Oslo. (…) Behandlingen. Når fisteldiagnosen er stillet, er behandlingen...

21.06.2016: I Afghanistan lærte kirurg Hans Husum at man ikke kan vinne en langvarig krig uten å ha en god fjellbase. Sin egen fant han i Finnmark. Kanskje var det været den dagen. Kanskje var det lyden av snekkene på Oslofjorden og det blikkstille vannet. Kanskje var det den brennende smerten fra magesår nummer tre og stresset fra samlivsbrudd nummer to. Eller kanskje var det summen av alt. Det var i hvert fall den sommerdagen på starten av 1980-årene at Hans Husum, da en ung og fremadstormende generellkirurg, skjønte at han ikke hørte hjemme inne på norske sykehus. – Den dagen har festet seg, sier 69...

24.05.2016: I 2012 var det ved 14 % av alle somatiske pasientopphold i Norge minst én pasientskade som førte til behov for tiltak eller forlenget sykehusopphold eller hadde alvorligere konsekvenser for pasienten (1). 370 000 pasienter var innlagt i kirurgiske avdelinger i Norge i 2007 (2). Ifølge flere studier er 36 – 54 % av komplikasjonene i sykehus relatert til kirurgiske inngrep (3) –  (5), og i høyinntektsland er mortaliteten etter kirurgi på 0,4 – 4 % (6) –  (8). Det er antatt at halvparten av komplikasjonene kunne vært unngått (5, 6). Verdens helseorganisasjon (WHO) utviklet i 2008 en 19-punkts...

24.05.2016: Hvor skjellsettende blir valget av turnustjeneste? Etter endt studium blir medisinstudentene, som har levd oppå hverandre de siste eksamensmånedene, spredt over hele kongeriket. En ny og fremtidsbestemmende fase av livet er i gang, og i den nye turnusordningen er det kandidatene selv som har søkt seg til sykehusene. Selv fikk jeg valget mellom turnustjeneste i Nord-Norge og indre Østland, begge blant mine toppønsker, men milevis fra hverandre. Allerede få måneder inn i tjenesten undrer jeg på hvordan tilværelsen ville vært om veivalget ble annerledes. Mange kjenner til leger som ble værende...

19.04.2016: Tidsskriftet står, med sin lange behandlingstid av manus og faglige prioritering, i fare for å utdefinere seg selv. Siden jeg var legestudent og fikk publisert min første artikkel i Tidsskriftet i 1969, har jeg fått publisert 48 artikler her. Det har vært kasuistikker, enkle kliniske studier og oversiktsartikler. Etter hvert har jeg ofte bakket opp studenter og potensielle forskere som har hatt Tidsskriftet som en god treningsarena. Det har aldri vært noen rask redaksjonell håndtering av manuskriptene, men riktig ille er det først blitt de siste årene. Det er nå slik at jeg knapt våger å...

23.02.2016: Laparoskopisk skylling var ikke bedre enn colonreseksjon ved perforert divertikulitt, viste en ny norsk-svensk studie. Akutt colonreseksjon, som er den hittil vanligste behandlingen ved perforert divertikulitt, er assosiert med høy mortalitet og morbiditet. Laparoskopisk skylling ble introdusert som et mindre invasivt alternativ for pasienter med perforert divertikulitt og purulent peritonitt, og i enkelte kohortstudier har man antydet at metoden kan redusere både mortalitet og morbiditet. I en norsk-svensk studie som nylig ble publisert i tidsskriftet JAMA, og med deltagelse fra 21 sykehus...

09.02.2016: Kravet om obligatoriske kurs går på bekostning av unge kirurgers læring og tvinger mer erfarne assistentleger på skolebenken av ren formalitet. For å bli spesialist i generell kirurgi kreves 210 timer med kurs. 160 er obligatoriske (1). Et av disse er Basic surgical skills course (basal kirurgisk teknikk), basert på pensum av Royal College of Surgeons. Det avholdes ved St. Olavs hospital, Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge 1 – 2 ganger i året med 15 – 16 deltagere per kurs. Man lærer blant annet hudsutur, ligaturer og abscessdrenasje. 15 minutter er satt av for...

15.12.2015: Under kamphandlingene i Ringsaker i april 1940 ble fem norske sivile menn forsøkt henrettet med nakkeskudd av tyske soldater, uten noen prosess eller foranledning. En av disse, en 25 år gammel mann, overlevde imidlertid og kom til behandling på Rikshospitalet tre dager senere. Denne medisinsk sett utrolige hendelsen ble omtalt som kasuistikk i Tidsskriftet i 1945. I nr. 1/1945 publiserte Tidsskriftet en kasuistikk om en mann som overlevde et forsøk på henrettelse med nakkeskudd, og det uten større skader (1). Historien er sterk og medisinsk sett helt unik. 70-årsmarkeringen av frigjøringen gir...

01.12.2015: Norsk anestesiologisk forening har nylig kommet med et utkast til ny veileder for intensivvirksomhet i Norge. Det er kommet innvendinger mot de kvalifikasjonene for å lede intensivavdelinger som er foreslått der, siden veilederen i stor grad har et anestesiologisk perspektiv på definisjoner av kompetanse. En debatt om intensivmedisinske kvalifikasjoner bør hilses velkommen. Det er på tide at kravene til intensivmedisinsk kompetanse og utdanning formaliseres. Over 15 000 pasienter behandles i norske intensivavdelinger hvert år (1). Pasientene er ofte kritisk syke og har høy dødelighet...

03.11.2015: En kvinne i 60-årene ble innlagt med akutte smerter og kraftsvikt i begge beina. Klinisk undersøkelse viste alvorlig iskemi i underekstremitetene. CT-angiografi avslørte massive trombemasser i abdominalaorta, og det ble gjort akutt trombektomi. Den videre utredning avdekket en uvanlig årsak til trombosedanningen. En kvinne i 60-årene, med kjent seropositiv revmatoid artritt og tre tidligere innleggelser for akutt pankreatitt, ble innlagt med magesmerter. Amylase ved innleggelsen var 1 611 U/l (< 120 U/l) og CT abdomen viste forandringer forenlig med akutt pankreatitt. Hun ble raskt bedre etter...

03.11.2015: Risikoen for å dø av akutt abdomen øker betydelig hvis det er langt til nærmeste sykehus med kirurgisk akuttberedskap, viser studie fra India. Forskere ønsket å undersøke om reisevei til sykehus med kirurgisk akuttberedskap påvirket dødsårsak. I et representativt utvalg av befolkningen i India ble dødsårsak registrert i 1,1 millioner husholdninger i perioden 2001 – 03, og disse dataene ble koblet til geografisk nærhet til sykehus med 24 timers akuttberedskap for kirurgi (1). 1,1 % av dødsfallene i aldersgruppen 0 – 69 år var forårsaket av en akutt abdominal tilstand. Nær 80 % av disse...

06.10.2015: Sykehus med liberal transfusjonspraksis under operasjon har høyere dødelighetsrater de første 30 dagene etter inngrepet. Rundt 48 000 pasienter ble inkludert i en retrospektiv observasjonsstudie der sammenhengen mellom transfusjon ved operasjon og postoperative komplikasjoner ble undersøkt (1). Pasientene som ble transfundert, hadde høyere risiko for infeksjoner og andre komplikasjoner. De hadde også en høyere absolutt risiko for død (3,6 %). Risikoen for postoperativt hjerteinfarkt var imidlertid lavere for pasientene som ble transfundert, sammenliknet med dem som ikke ble transfundert...

22.09.2015: Blødning er en vanlig dødsårsak etter traumer. Transfusjonsbehandling med en høy andel plasma og blodplater har imidlertid begrenset effekt på traumeindusert koagulopati. Alvorlig blødning etter traumer behandles med hemostatisk resuscitering, der erytrocyttransfusjon suppleres med en høy andel plasma og blodplater. Studier har vist at slik blodkomponentbehandling gir bedret overlevelse, men forskere mener nå at det i disse studiene har vært seleksjonsskjevhet. I tidsskriftet Intensive Care Medicine er det nylig publisert en prospektiv kohortstudie, der målet var å undersøke om et slikt...

25.08.2015: Distraksjoner på operasjonsstuen kan øke stress og føre til dårligere samarbeid i operasjonsteamet, viser en ny studie. Operasjonsstuen er et sted med høye krav til prestasjon og samarbeid. En kirurg og en atferdsforsker var til stede ved 90 operasjoner og studerte hvordan distraksjoner påvirket operasjonsteamet (1). Studien viste at distraksjoner er vanlig – i 98  % av de studerte operasjonene ble teamet distrahert av f.eks. irrelevant prat, personell som kom innom, telefoner som ringte eller utstyr som ikke fungerte. Mange eller intense distraksjoner korrelerte med dårligere samarbeid og...