06.03.2012: Andelen voksne som oppgir å ha plager med halsbrann og sure oppstøt hver uke, er nesten doblet det siste tiåret, ifølge en ny studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Halsbrann og sure oppstøt er hovedsymptomene ved gastroøsofageal reflukssykdom. Vi har registrert slike plager hos nærmere 75 000 personer, hvorav 30 000 er fulgt i rundt 11 år, dvs. fra 1995 – 97 til 2006 – 09, som ledd i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) (1). I studieperioden økte andelen som anga disse symptomene med 30 %, mens andelen som anga alvorlige symptomer økte med 24 %. Andelen som anga symptomer minst...

06.03.2012: Er glutenoverfølsomhet involvert i patogenesen ved irritabel tarm-syndrom? Mange personer med irritabel tarm-syndrom forteller at de er bedre når de holder seg til glutenfri kost. En ny studie fra Australia tyder på at det kan være en sammenheng (1). Studien omfattet 34 pasienter med irritabel tarm-syndrom og selvrapportert glutenoverfølsomhet. Cøliaki ble utelukket ved negativ genotypetesting for HLA-DQ8/-DQ2 og/eller normale duodenalbiopsier. Alle pasientene fulgte glutenfri diett og hadde oppnådd god symptomkontroll. De ble randomisert til å spise en muffins og to brødskiver med eller uten...

21.02.2012: Mange menn opplever erektil dysfunksjon etter behandling for kolorektalkreft. Likevel tar få leger opp temaet med pasientene. Mange menn med kolorektalkreft opplever erektil dysfunksjon etter behandling. Dette kan redusere livskvaliteten både hos mannen og hans partner. Det finnes en del studier av ereksjonssvikt etter prostatakreftbehandling, men lite forskning er gjort på dette området for kolorektal kreft. Britiske forskere har nå gjort en kvalitativ studie av menns erfaringer med erektil dysfunksjon etter operasjon for kolorektalkreft (1). 28 menn deltok i et semistrukturert, kvalitativt...

10.01.2012: Kreft i bukspyttkjertelen er aggressiv og behandlingsmulighetene begrenset. Men det er ingen grunn til behandlingsnihilisme I Norge får ca. 700 pasienter årlig påvist adenokarsinom i bukspyttkjertelen. Mange av dem går glipp av behandling som kunne forlenget livet og redusert plagene, fordi diagnostiske forsinkelser fører til at svulsten blir inoperabel. Radikal kirurgi er den eneste behandlingen som kan gi permanent helbredelse. Med slik behandling er femårsoverlevelsen ca. 20 – 25 %, mens tiårsoverlevelsen er ca. 15 – 20 %. Hos en undergruppe pasienter med liten tumor uten...

13.12.2011: Laparoskopisk leverreseksjon er et godt alternativ til åpen reseksjon for pasienter med levermetastaser fra kreft i tykktarm eller endetarm. Onkologiske langtidsresultater etter reseksjon av levermetastaser fra kreft i tykktarm eller endetarm er lite studert. Norske forskere har nylig undersøkt perioperative og langsiktige resultater etter laparoskopisk reseksjon av slike metastaser (1). Studien omfattet pasienter med kolorektale levermetastaser som gjennomgikk laparoskopisk reseksjon i perioden 1998 – 2009 ved Rikshospitalet. Pasientene hadde median Fongs skår 2 (spredning 0 – 5) og BPI-skår...

29.11.2011: Det er fortsatt uklart hvor stor betydning kostfiber har for utvikling av divertikkelsykdom. Fiberfattig diett og inntak av kjøtt har vært ansett som risikofaktorer for divertikkelsykdom, men dette har vært dårlig underbygd. Nå har engelske forskere undersøkt om det er en sammenheng mellom risiko for divertikkelsykdom og vegetardiett og inntak av kostfiber (1). I den prospektive studien av rundt 47 000 britiske kvinner og menn rapporterte rundt 15 500 at de holdt seg til vegetardiett. Etter oppfølging i 11,6 år (gjennomsnitt) ble 812 tilfeller av divertikkelsykdom identifisert. Etter justering...

29.11.2011: Stimulering av væskesekresjonen i tykktarmen kan bedre utsiktene for pasienter med vedvarende obstipasjonsplager. Få tiltak har hittil vist seg effektive ved kronisk obstipasjon, og mange pasienter er ikke tilfreds med behandlingsmulighetene. Positive resultater på mage- og tarmsymptomer er nylig vist i to randomiserte studier med korttidsbruk av linaclotid (1). Dette midlet er en guanylatsyklase C-reseptoragonist som i svært liten grad absorberes fra tarmen. – Stimulering av væskesekresjonen fra colon er en helt ny virkningsmekanisme for avføringsmedisin, sier professor Arnold Berstad ved...

01.11.2011: Magesmerter, kvalme og oppkast er en vanlig årsak til innleggelse i medisinsk avdeling. Hos vår pasient med residiverende plager ga anamnesen mistanke om en lite kjent tilstand. En mann i 30-årene ble innlagt i medisinsk avdeling med kvalme, brekninger, oppkast og magesmerter. Han hadde sju år tidligere vært innlagt med stikkende retrosternale smerter med forverring ved inntak av mat og drikke. Den gang fikk han påvist et et lite hiatushernie på 1 – 2 cm og en liten injeksjon ned mot Z-linjen. I løpet av de neste årene hadde pasienten flere innleggelser med tilsvarende symptomer. Under den...

04.10.2011: Ved ekstrem fedme gir duodenal omkobling større vektreduksjon enn gastrisk bypass, men ikke nødvendigvis større helsegevinster. Forekomsten av overvekt og fedme har økt kraftig de siste tiårene, og særlig urovekkende er økningen i ekstreme former for fedme. Omtrent en av fem pasienter som opereres for fedme i Norge har en kroppsmasseindeks (BMI) > 50 kg/m². Gastrisk bypass er den vanligste fedmeoperasjonen, men ved enkelte sentre brukes duodenal omkobling ved ekstrem fedme. Sammen med svenske forskere har vi nå for første gang sammenliknet gastrisk bypass med duodenal omkobling i en...

04.10.2011: Et utvalg amerikanske menn med betydelig overvekt og høy utgangsdødelighet fikk ikke økt overlevelse etter fedmekirurgi. Dette viser en ny studie publisert i JAMA. Tidligere studier som har gitt evidens for økt overlevelse etter fedmekirurgi, har i hovedsak inkludert yngre kvinner med lav fedmerelatert utgangsdødelighet. Denne nye studien omfattet derfor 850 fedmeopererte menn med median alder 49,5 år og median BMI 47,4 kg/m 2 (1). Nesten en tredel (n = 263) av deltakerne hadde BMI ≥ 50 kg/m². Kontrollgruppen besto av 41 244 overvektige som ikke gjennomgikk fedmekirurgi (median alder 54,7 år...

04.10.2011: Kirurgisk behandling av sykelig fedme fører til langvarig vektreduksjon og bedring av vektrelaterte tilleggsykdommer og helserelatert livskvalitet (1) –  (4). Laparoskopisk gastrisk bypass er hovedmetode ved slik behandling i Norge (4). Livsstilsintervensjon medfører sjelden vektreduksjon som holder seg over tid hos denne pasientgruppen. Nærmere 20 % av den norske befolkning har utviklet fedme dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 30 kg/m² (5), mens det er anslått at 1 % kan ha sykelig fedme hvor kirurgi kan være indisert. I USA har det vært en sterk økning av forekomsten av svært høy...

04.10.2011: I 2004 påla Helsedepartementet de regionale helseforetakene å etablere behandlingstilbud for pasienter med sykelig overvekt, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) ≥ 40 kg/m² eller BMI ≥ 35 kg/m² med en eller flere fedmerelaterte følgetilstander. Etter dette har det vært en kraftig økning i antall fedmeoperasjoner (1), og i 2010 ble anslagsvis 2 000 inngrep utført i Norge. Operasjonene utføres i alle de regionale helseforetakene og på flere private institusjoner, og de fleste leger vil derfor kunne møte denne pasientgruppen i sitt arbeid. Ifølge nasjonale og internasjonale retningslinjer kan...

20.09.2011: God og trygg postoperativ smertelindring er viktig for pasienten, men synes også å være viktig for å fremme mobilisering og forebygge venetrombose og hjerte- og lungekomplikasjoner, inkludert pneumoni (1). Dokumentasjonen for dette er fortrinnsvis knyttet til epidural smertebehandling etter større kirurgiske inngrep og hos de sykeste pasientene. Det er fortsatt uavklart hvilken betydning kvaliteten på den postoperative smertebehandlingen har for utvikling av kronisk postoperativ smerte og perioperativ dødelighet (1). Utenlandske studier og en ny norsk tverrsnittsundersøkelse har vist at rundt...

20.09.2011: Etter kirurgiske inngrep som er for omfattende til å utføres som dagkirurgi, vil vanligvis smertene uten behandling variere fra moderate til svært intense. Dersom man derimot planlegger smertebehandlingen godt, evaluerer smertene systematisk i den postoperative fasen og benytter de medikamenter og metoder som er tilgjengelige, er det forfatternes erfaring at postoperative smerter kan lindres effektivt. God behandling av de mest krevende smertetilstandene krever involvering av et kompetent smerteteam (1). God postoperativ smertebehandling har betydning for pasientens velbefinnende, men har også...

06.09.2011: Bruk av multidetektor-CT bedrer diagnostikken ved mistanke om akutt appendisitt. I USA er multidetektor-CT i økende grad tatt i bruk ved mistanke om akutt appendisitt, men nytten av undersøkelsen er ikke godt dokumentert. Ved et universitetssykehus i delstaten Wisconsin ble 2 871 voksne pasienter henvist for mistanke om akutt appendisitt i perioden 2000 – 09. Alle ble undersøkt med multidetektor-CT av buk og bekken. Funnene ble retrospektivt holdt opp mot de endelige diagnosene, som var basert på en samlet vurdering av kliniske, kirurgiske og patologiske funn (1). 23,5 % av pasientene fikk...

09.08.2011: Trygve Holmøy mener i en kommentar til vår kronikk om lavdosert naltrekson i Tidsskriftet nr. 8/2011 (1) at det ikke bør være en oppgave for det offentlige å utforske effekten av avpatenterte legemidler ut fra rene økonomiske hensyn (2). Det er ikke gjennomført gode nok studier som gir holdepunkter for å slå fast at naltrekson i lave doser har mindre effekt enn nyere immunmodulerende midler, slik Holmøy hevder. Evidensen for lavdosert naltrekson er på ingen måte imponerende, men den potensielle gevinsten for pasienter og samfunn er så stor at vi mener midlet fortjener å bli sammenliknet med...

17.06.2011: Permanent elektrisk stimulering av sakralnerverøtter, sakralnervestimulering (SNS), ble tatt i bruk i siste halvdel av 1970-årene av Brindley og medarbeidere som behandling av nevrogen urinretensjon (1). Vel ti år senere kom de første pasientseriene som viste positive resultater av behandlingen hos denne pasientgruppen (1, 2). Den første rapporten om effekt av sakralnervestimulering hos tre pasienter med analinkontinens kom i 1995 (3). Metoden ble tatt i bruk i 1999 ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som første sykehus i Norden. Sakralnervestimulering benyttes nå ved en rekke...

03.06.2011: Femårsoverlevelsen ved kurativt behandlet rectumcancer er nå høyere enn overlevelsen ved coloncancer. Etter at Colorectalcancerregisteret ble opprettet i 1993 har det vært en solid styrking i behandlingen av rectumcancer. Det ble innført en ny type kirurgi (total mesorektal eksisjon) i 1994 og preoperativ strålebehandling (ev. i kombinasjon med kjemoterapi) i år 2000. Siden 2003 skal alle pasienter diskuteres i multidisiplinære team og utredes med preoperativ MR-undersøkelse av rectum. I tillegg får alle sykehus nå tilbakemelding på sine behandlingsresultater. For pasienter med coloncancer...

06.05.2011: Pasienter med gastrointestinal stromal tumor uten kjente mutasjoner kan ha mutasjon i genet for suksinatdehydrogenase. Gastrointestinal stromal tumor er den vanligste mesenkymale neoplasmen i mage-tarm-kanalen. Den er resistent mot kjemoterapi. Mange av svulstene har mutasjoner i genene KIT eller PDGFRA, og behandling med småmolekylære inhibitorer av muterte KIT- og PDGFRA-proteiner har revolusjonert behandlingen og prognosen for disse pasientene. Men mange gastrointestinale stromale tumorer, særlig hos barn, mangler slike mutasjoner, og målrettet terapi har derfor liten effekt. Det arvelige...

04.03.2011: De fleste ungdommer med alvorlig fedme får vedvarende eller økende fedme i voksen alder. Tilstanden er forbundet med redusert livskvalitet og depressive symptomer, samt økt risiko for følgesykdommer og tidlig død. Effekten av livsstilsbehandling synes å være svært variabel. Er det på tide å tilby fedmekirurgi som et behandlingsalternativ også for ungdommer? Sykelig fedme er ikke er en selvpåført lidelse man kan «velge» seg bort fra, men en alvorlig kronisk sykdom som har vist seg vanskelig å behandle med livsstilsbehandling. Medikamentell behandling kan være et supplement, men bidrar heller...

18.02.2011: Laparoskopisk fjerning av stein i ductus choledochus og kolecystektomi kan gjøres i én seanse, ifølge en ny randomisert studie. I Norge behandles som regel stein i ductus choledochus med endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) og papillotomi med steinekstraksjon. Stein i ductus choledochus stammer oftest fra galleblæren, og det anbefales derfor kolecystektomi i en senere seanse. Hvis stein i ductus choledochus erkjennes per- eller postoperativt i forbindelse med kolecystektomi, gjøres ERCP i en senere seanse. I en prospektiv studie ble 122 pasienter med galleblærestein og...

04.02.2011: Tykktarmskreft var sjeldnere hos personer over 50 år som var blitt undersøkt med koloskopi de siste ti årene enn hos dem som ikke var det. Mye tyder på at koloskopi kan forebygge tarmkreft ved å påvise og fjerne tarmpolypper som er forstadier til kreft. I en tysk pasient-kontroll-studie ble 1 688 personer over 50 år med påvist kreft i tykktarmen (inkludert rectum) sammenliknet med 1 932 kontrollpersoner uten slik kreft (1). Koloskopi utført de siste ti år var assosiert med en 77 % reduksjon i risikoen for tykktarmskreft: oddsratio justert for flere kjente risikofaktorer var 0,23 (95 % KI 0,19 ...

21.01.2011: Kjemoterapi er forbundet med betydelig toksisitet, og bare 40 % gjennomfører behandlingen som planlagt. Langtidsoverlevelsen etter operasjon for kreft i ventrikkelen er lav. En randomisert studie publisert i 2006 viste at overlevelsen økte fra 23 % til 36 % når kjemoterapi med epirubicin, cisplatin og 5-fluorouracil ble gitt før og etter operasjon (1). Norsk gastrointestinal cancergruppe (NGICG) anbefalte derfor at perioperativ kjemoterapi skulle innføres i det nasjonale handlingsprogrammet. I en nylig publisert artikkel ble innføringen av retningslinjene evaluert (2). Av 336 opererte...

18.11.2010: Ulik mengde væsketilførsel under colonkirurgi ga samme komplikasjonsrate postoperativt. Et av målene under anestesi er å opprettholde hjerteminuttvolum og tilstrekkelig oksygentilførsel til kroppens organer. For å kompensere væskeskift og væsketap under operasjonen gis intravenøs væske. Tilførselen styres dels etter antatt væskebehov, dels etter blodtrykk og urinproduksjon. Elektrolyttholdige væsker fordeles i hele ekstracellulærvæsken, og forsøk på fylling av blodbanen må nødvendigvis medføre salt- og væskeoverskudd i kroppen. Overskuddsvæske kan gi ødemer og postoperative komplikasjoner. Hva...

04.11.2010: Bruk av gentamycinholdig svampinnlegg ved bukoperasjoner gir flere – ikke færre – infeksjoner. En svamp som inneholder gentamycin og kollagen er siden 1985 satt inn hos over en million pasienter som infeksjonsprofylakse ved kolorektal kirurgi. Flere små studier har vist at den har effekt mot overflatiske og dype infeksjoner i operasjonsområdet, men en fersk randomisert fase 3-multisenterstudie viser klart motsatt effekt (1). Studien omfattet 39 kirurgiske sentre og 602 pasienter som fikk utført åpen eller laparoskopisk kirurgi. Før lukking fikk halvparten av pasientene satt inn to...

04.11.2010: En 83 år gammel mann ble innlagt med sykehistorie og kliniske funn forenlig med akutt appendisitt. Årsaken til smertene var en uvanlig kirurgisk tilstand. En 83 år gammel mann ble innlagt med en sykehistorie på 18 timer med akutte smerter i buken. Fra tidligere hadde han fått digitalisering for atrieflimmer og var praktisk talt blind på grunn av sentralvenetrombose i begge øynene. Han var ikke tidligere operert i buken. Smertene startet nedenfor og til venstre for umbilicus og vandret etter hvert til høyre fossa iliaca. Han hadde ikke vært kvalm eller kastet opp og hadde ikke dysuri eller...

04.11.2010: Spontan hemoperitoneum defineres som blod i peritonealhulen av ikke-traumatisk årsak. Tilstanden debuterer oftest akutt med abdominalsmerter med eller uten tegn på blødning. Blod er en svak peritoneal irritant, og smerteintensiteten er relatert til hurtighet og volum på blødningen. Diagnosen mistenkes oftest ikke før man påviser blod ved computertomografi (CT). Eventuelt påvises blod uventet ved laparoskopi eller laparotomi. I litteraturen er tilstanden beskrevet gjennom kasuistikker eller mindre pasientserier (1, 2). De hyppigste årsaker til spontan hemoperitoneum er sykdomstilstander i lever...

21.10.2010: Tilstanden overaktiv bekkenbunn-syndrom er lite omtalt i medisinsk litteratur. Ved Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom ved Universitetssykehuset Nord-Norge møter vi regelmessig pasienter med denne tilstanden. Majoriteten av våre pasienter har en lang sykehistorie, og mange har vært feildiagnostisert før de diagnostiseres med overaktiv bekkenbunn-syndrom. Vårt inntrykk er at tilstanden er lite kjent blant leger generelt. Enkelte studier tyder på at det kan være overrepresentasjon av depresjon og somatisering blant pasienter med dette syndromet (2). Det er vanskelig å avgjøre...

23.09.2010: Nasjonale retningslinjer skal sikre alle sykelig overvektige lik rett til prioritert helsehjelp, utredning og behandling. Det offentlige og det private behandlingstilbudet er blitt betydelig utvidet i de senere år, men det er ulikt fordelt og varierer avhengig av bosted og personlig økonomi. Vi må sikre at kvaliteten og kompetansen ivaretas i det offentlige slik at tilbudet blir mest mulig likt. Sykelig overvekt (BMI ≥ 40 kg/m² eller ≥ 35 kg/m² med følgesykdom) er et stort problem både nasjonalt og internasjonalt – for pasienten, for samfunnet og for helsevesenet. I tillegg til varierende grad...

12.08.2010: Norske forskere har undersøkt endringer i opptaket av atorvastatin etter fedmekirurgi. Overraskende fant de økt biotilgjengelighet etter funksjonell forkorting av tarmen. Forskerne studerte farmakokinetikken til atorvastatin før og etter to typer fedmekirurgi: gastrisk bypass og biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling (1, 2). Før operasjonen var det som forventet store interindividuelle forskjeller når det gjaldt medikamentets biotilgjengelighet. – Seks uker etter biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling fant vi imidlertid en uventet gjennomsnittlig dobling i...