05.03.2013: Ni av ti barn født med for lav fødselsvekt til termin og med cerebral parese fikk trolig sin hjerneskade før fødselen, ifølge ny norsk studie. Studien omfattet 400 488 barn fra Medisinsk fødselsregister og Cerebral pareseregisteret født i perioden 1996 – 2003 (1). Blant 36 604 barn født med for lav fødselsvekt til termin (SGA) døde 104 i neonatalperioden, og 69 fikk diagnosen cerebral parese. MR-funn, subtyper av cerebral parese, apgarskår ved fem minutter og risikofaktorer ble brukt til å vurdere tidspunkt for hendelsen(e) som førte til cerebral parese eller neonatal død. Intrapartal årsak...

05.03.2013: Barna til kvinner med polycystisk ovarie-syndrom som fikk metformin under svangerskapet, var tyngre ved ett års alder enn barna til dem som fikk placebo. Metformin passerer placenta og foreligger trolig i samme konsentrasjon hos foster som hos mor (1). Norske forskere har fulgt opp barn av mødre med polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Kvinnene var behandlet gjennom svangerskapet med metformin eller placebo fra første trimester og frem til fødselen i en randomisert, kontrollert studie (2, 3). Ved fødselen var det ingen forskjell i vekt mellom barna i metformingruppen og barna i placebogruppen...

05.03.2013: Pasienter som fikk påvist kreft klinisk i perioden mellom to screeningundersøkelser, hadde ikke dårligere prognose enn pasienter utenfor screeningprogrammet, ifølge ny norsk studie. Intervallkreft er kreft som oppdages klinisk i perioden mellom to screeningundersøkelser. Slik sykdom er enten oversett ved mammografiundersøkelse eller av en type som vokser raskt mellom to screeningrunder. Man har tidligere ment at intervallkreft har dårligere prognose enn andre brystkreftsvulster. I en ny artikkel publisert i BMJ har norske forskere nå avkreftet dette (1). Forskerne analyserte data for 7 116...

05.02.2013: DNA-basert HPV-testing er tryggest når målet er å undersøke risiko for kreftutvikling hos kvinner som er behandlet for forstadier til kreft og ved oppfølging av uavklarte celleprøver. Livmorhalskreft skyldes vedvarende infeksjon med ulike typer humant papillomvirus (HPV-virus). Sykdommen utvikles via forstadier, og dette kan ta flere år. Celleforandringer i livmorhalsen kan være et forstadium til kreft. I Norge har alle kvinner i alderen 25 – 69 år tilbud om screening mot livmorhalskreft med celleprøve hvert tredje år. – Formålet med screeningen er å oppdage forstadier til kreft, slik...

05.02.2013: Mange gravide er sykmeldt i kortere eller lengre tid under svangerskapet, men sykefraværet er kortere hos dem som har fått tilpasset arbeidsoppgaver. Vi har nylig gjennomført en studie om bruk av sykmelding blant alle gravide kvinner registrert ved Akershus universitetssykehus i en 18 måneders periode (1). Kvinnene besvarte to spørreskjemaer, ett ved ultralydundersøkelse i uke 17 og ett postalt i uke 32. 2 918 kvinner inngikk i studien, hvorav 2 197 (75 %) var eller hadde vært sykmeldt i løpet av svangerskapet. Sykmeldingene varte vanligvis 4 – 16 uker, gjennomsnitt åtte uker. 14 % var...

22.01.2013: Sekvensering av genomet hos 78 islandske far-mor-barn-grupper viste at antall mutasjoner i det befruktede egget økte med fars alder, men ikke med mors. Ved å sammenlikne genotypen til far, mor og avkom i det store islandske DNA-sekvenseringsprosjektet fant man at et nyfødt barns genom gjennomsnittlig inneholdt 60 nye mutasjoner (1). Antallet var avhengig av fars alder på konsepsjonstidspunktet. Mens en 20-årig far gjennomsnittlig overførte 25 mutasjoner til barnet, overførte en 40-åring 65. Mor bidro med omtrent 15 nye mutasjoner – uavhengig av alder. I motsetning til spermieforløperne deler...

22.01.2013: Gynekologer misoppfatter risikoen for eggstokkreft og praktiserer ikke screening i tråd med anbefalingene, ifølge en amerikansk studie. To av tre tilfeller av eggstokkreft blir diagnostisert sent i forløpet – med utbredt spredning. Derfor har man hatt forhåpninger til screeningstrategier basert på vaginal ultralydundersøkelse og/eller Ca125, en svulstmarkør. Studier har imidlertid vist at disse strategiene ikke virker – mortaliteten blir ikke redusert. Samtidig har strategien vist seg å være skadelig pga. kirurgiske komplikasjoner hos kvinner med falskt positivt screeningresultat. Det er...

22.01.2013: Ulike medikamenter, gestagen med eller uten østrogen, kan brukes til å regulere tidspunkt og hyppighet av en kvinnes menstruasjon. Monofasiske p-piller, p-plaster eller p-ring er alle velegnede midler, også der kvinnen har behov for langvarig eller hyppig forskyvninger av menstruasjonen. Gestagenet noretisteron er et alternativ ved kortvarig utsettelse av menstruasjonen. Mange kvinner ønsker å ha kontroll over menstruasjonsblødningene og å kunne forskyve dem etter ønske (1). Det kan også være medisinske grunner til å ville forlenge sykluser, slik som ved endometriose, dysmenoré, migrene og...

22.01.2013: Samarbeid mellom Haukeland universitetssykehus og Mnazi Mmoja sykehus på Zanzibar har pågått i flere år. Leger og sykepleiere fra Bergen har nå reist til Zanzibar, og helsepersonell fra Zanzibar har også vært i Bergen. Vi forteller her om erfaringene vi har gjort oss på Zanzibar så langt. Zanzibar er en del av den forente republikken Tanzania og består av hovedøyene Unguja og Pemba. Øyene ligger i Indiahavet, to timer med hurtigbåt øst for Dar-es- Salaam. Regionen er delvis selvstyrt, med egen president, eget parlament og egne departementer for de viktigste innenriksfunksjonene. Helse Bergen...

22.01.2013: Med hormonpreparater som i dag er tilgjengelige kan kvinner ta kontroll over sin egen menstruasjonssyklus Kvinnens liv i reproduktiv alder er preget av begivenheter som kan redusere livskvaliteten, for eksempel uønsket svangerskap, ufrivillig barnløshet, fødselsangst og plager i overgangsalderen. Disse byrdene kan vi i dag i stor utstrekning forebygge eller avhjelpe med prevensjon, abortinngrep, prøverørsbehandling, keisersnitt og hormonbehandling. Vi har lovbestemmelser om selvbestemt abort, sterilisering og infertilitetsbehandling. Samfunnet har således akseptert at det gripes inn i...

08.01.2013: Urininkontinens er vanlig også blant unge kvinner som ikke har vært gravide. Svangerskap øker risikoen for urininkontinens, men forekomsten av urininkontinens blant unge kvinner som ikke har vært gravide, har vært lite undersøkt. 1 620 unge kvinner ved helseklinikker og universiteter i Australia ble gitt et spørreskjema, hvorav 1 018 (63 %) svarte (1). Ingen av kvinnene, som var i alderen 16 – 30 år, hadde vært gravide. Nesten 13 % rapporterte at de hadde hatt en eller annen form for urinlekkasje. Forekomsten var høyest for dem med seksuell aktivitet uten bruk av p-piller (21,5 %; 95 % KI 16,7...

08.01.2013: I første del av svangerskapet er kvinner fra Øst- og Sør-Asia mer insulinresistente enn kvinner fra Vest-Europa. For å sikre næringsstoffer til fosteret blir gravide kvinner mer og mer resistente for insulin utover i svangerskapet. Betacellene kompenserer for dette ved å skille ut mer insulin. Dersom ikke betacellene klarer å kompensere tilstrekkelig, kan resultatet bli at kvinnen får for høyt blodsukkernivå og svangerskapsdiabetes. I en ny studie fra Stork Groruddalen-prosjektet beskriver vi endringer i insulinresistens og betacellefunksjon i og etter svangerskapet hos kvinner med ulik etnisk...

27.11.2012: Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron...

12.11.2012: Norske referanseverdier er blant de beste til vurdering av fosterets størrelse og vekst. Fosterstørrelse bedømt med ultralydundersøkelse brukes til å fastsette svangerskapsalder, forventet termin og til å vurdere fosterets vekst. For at det skal gi mening å relatere vekst og utvikling hos det enkelte foster til en forventet norm, er det avgjørende at de biometriske referanseverdiene har høy kvalitet og er utarbeidet etter anbefalte kriterier for studiedesign og statistiske metoder. Det finnes i dag mange referanseverktøy – av varierende kvalitet. Nå har britiske og amerikanske forskere...

12.11.2012: Hivpositive pasienter som deltok i en kvalitativ studie i Sør-Afrika søkte i liten grad råd fra helsepersonell om tryggere befruktning. Ved en klinikk i Durban, Sør-Afrika, ble 50 hivpositive som oppga å ha hivnegativ partner intervjuet om sine erfaringer med reproduksjonsrådgivning. 30 kvinner som var eller nylig hadde vært gravide og 20 menn ble inkludert. De fleste oppfattet helsearbeidere som en god kilde til informasjon. Mange var blitt fortalt av helsearbeider at de burde søke mer informasjon på klinikken før de forsøkte å bli gravide, men de færreste hadde gjort det. Som begrunnelse for...

07.08.2012: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven) trådte i kraft 1. januar 2004 (1). Loven definerer fosterdiagnostikk som undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret (1). I Norge har fem sykehus godkjenning for å gjøre fosterdiagnostikk. Indikasjonene er beskrevet i retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapet fra 2004 og presisert i brosjyren Informasjon til gravide om fosterdiagnostikk fra 2005 (ramme 1) (2, 3)...

26.06.2012: Lovfestet selvbestemt abort ble innført i Norge i 1978. Årlig utføres det rundt 15 000 provoserte aborter, aborttallene har vært stabile (1). 35 – 40 % av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (2, 3). Fordi slike inngrep foretas hyppig, er det satt inn store ressurser på å overvåke og forebygge uønskede svangerskap. Selv om mange i den offentlige debatten mener mye om senvirkninger hos kvinner som har gjennomgått provosert abort, er det publisert få studier om temaet, og vi har ikke identifisert noen studier om temaets forskbarhet. Norske studier har...

12.06.2012: Mette Løkeland er gynekolog, feminist, målmenneske og EU-motstander. Kvinnekampen fikk hun inn med morsmelken, og selv på ferie i Buenos Aires havnet hun nesten i slåsskamp på et politisk møte om fri abort. Du skjønner det når du ser henne. Venner beskriver henne som en du legger merke til og kaller henne «den store sola». Mette Løkeland går ikke i ett med terrenget. Hun er høyreist og verken fåmælt eller lavmælt. Med stort, lyst hår og 1,76 meter på strømpelesten er hun lett å oppdage i en folkemengde. Kanskje var det derfor hun ble valgt ut til å komme på riksdekkende nyheter fra Washington...

12.06.2012: Veiledet gruppetrening for friske gravide en gang per uke har begrenset effekt for å redusere forekomsten av bekken- og korsryggssmerter i svangerskapet. I et randomisert kontrollert forsøk fordelte vi 257 friske gravide til henholdsvis treningsgruppe (n = 128) og kontrollgruppe (n = 129) før svangerskapsuke 20 (1). Kvinnene i treningsgruppen trente én gang ukentlig fra svangerskapsuke 16 til uke 36 og fikk ergonomisk rådgivning og informasjon om hjemmeøvelser. Treningen var ledet av fysioterapeut og hadde hovedvekt på stabilitet i rygg og bekken og motorisk kontroll. Kontrollgruppen fikk...

12.06.2012: Når man under en akutt operasjon innser at pasienten ikke kan kureres og har svært kort forventet levetid, reises viktige spørsmål om avslutning av behandling. Vi drøfter her kliniske og etiske aspekter ved en slik situasjon, særlig om det bør være et mål at pasienten får anledning til å gjenvinne bevisstheten. Å avslutte livsforlengende behandling som enten er nytteløs eller bare forlenger en døende pasients lidelse, vurderes av de fleste ikke bare som klinisk og etisk akseptabelt, men i mange tilfeller som det eneste riktige i begge henseende. Når livsforlengende behandling avsluttes, kan...

29.05.2012: I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 6/2012 kommer professor Ivar Sønbø Kristiansen med noen betraktninger om evidensbasert medisin (1). Han bruker debatten om hvilken HPV-test som er best egnet i sekundærscreening mot livmorhalskreft som eksempel (2). Sønbø Kristiansen er misfornøyd med at Helsedirektoratet har fjernet refusjonen for en norskutviklet RNA-test. Han har dårlige argumenter. Både nasjonalt og internasjonalt anbefales test med høy sensitivitet (> 98 %) som tester for minst 12 HPV-typer, ikke bare fem typer (sensitivitet 53 – 74 %), som den norske testen (3). Sønbø Kristiansen...

29.05.2012: Røyking i svangerskapet er forbundet med prematur fødsel og lav fødselsvekt. Gir bruk av nikotinplaster hos gravide økt sannsynlighet for røykeslutt? I en ny multisenterstudie fra Storbritannia har forskere undersøkt om nikotinplaster kan bidra til røykeslutt hos gravide (1). Studien omfattet 1 052 kvinner i svangerskapsuke 12 – 24. De ble randomisert til behandling med nikotinplaster eller placebo. I tillegg fikk de veiledning. Det var ingen signifikant forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt andelen som ble røykfrie frem til fødselen. Med unntak av flere keisersnitt i gruppen som fikk...

15.05.2012: Ved legemiddelbehandling i post partum-perioden er det ofte behov for å vurdere hva som er det tryggeste legemiddelalternativet hvis kvinnen ammer. Manglende kunnskap blant helsepersonell kan føre til at ammende mødre som behandles med legemidler, får beskjed om å avvenne barnet eller å gi morsmelkerstatning, selv når de bruker midler som ikke vil påvirke barnet. Også allmennheten og mødrene selv frykter ofte at legemidler overført via melken kan skade barnet. Fordi morsmelken ikke bare er næring, men også helsefremmende for barnet, bør det foreligge en god faglig grunn for å fraråde amming...

30.04.2012: Bruk av snus kan ikke anbefales som et alternativ til røyking for svangre kvinner som sliter med å slutte å røyke. Røyking i svangerskapet øker risikoen for en rekke graviditetskomplikasjoner. Snusbruken blant unge kvinner i Norge har økt samtidig som færre røyker. Kan snus anbefales svangre kvinner som et alternativ til røyking? Allerede i 2003 kom den første svenske oppfølgingsstudien med mer enn 23 000 kvinner som enten brukte snus, røykte eller ikke brukte tobakk (2). Den viste at snusing økte risikoen for prematur fødsel og svangerskapsforgiftning. For tidlig fødsel var nesten dobbelt så...

30.04.2012: Antallet ufrivillig barnløse er stadig økende. Er det ønskelig med et offentlig tilbud om assistert befruktning? Prioriteringsdebatten rundt assistert befruktning har skapt et stort engasjement siden midten av 1980-årene. Behandlingen har hatt lav prioritet, og Lønning-utvalgene konkluderte med at assistert befruktning ikke skulle prioriteres (1, 2). Frem til 2002 fikk parene tilbud om inntil tre fullførte behandlinger, der det meste av medisinutgiftene ble dekket av det offentlige. Fra 1.1. 2002 opphørte offentlige tilskudd til assistert befruktning. Dette medførte umiddelbart en dramatisk...

30.04.2012: Assistert befruktning hjelper infertile pasienter til å få barn. Tradisjonelt er assistert befruktning ansett som virkningsfull når den gir høy andel graviditeter per startet behandlingsforsøk med in vitro-fertilisering/intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (IVF/ICSI). Denne vurderingen av virkningsgrad har flere svakheter (1). Et hovedproblem er at graviditeter per behandlingsforsøk ikke sier noe om hvor lenge graviditeten vedvarer – pasientene ønsker seg barn, ikke spontanaborter. Pasientene ønsker dessuten å vite hvor stor sannsynligheten er for å få barn i løpet av et helt behandlingsløp...

17.04.2012: 15 – 25 % av dem som fikk påvist brystkreft ved mammografiscreening, hadde ingen nytte av behandlingen. Dette viser ny norsk studie. Noen tilfeller av brystkreft som oppdages ved mammografiscreening ville aldri ført til symptomer eller død uten screening. Dette kalles overdiagnostikk. Problemet er lenge blitt ignorert, men det er nå en økende erkjennelse av at overdiagnostikk skjer ved mammografiscreening. Norske forskere har nå estimert graden av overdiagnostikk i det norske mammografiprogrammet (1). Insidens av brystkreft i norske fylker ble sammenliknet med og uten screeningprogram i...

17.04.2012: Ny reproduksjonsteknologi gir fantastiske muligheter, men også vanskelige valg. Grunnleggende roller som mor, far, familie og slekt utfordres. Det samme gjør oppfatninger av sæd, egg og embryoer. Med mulighetene følger spørsmål og ansvar Få former for helseteknologi er gjenstand for mer offentlig debatt og regulering enn reproduksjonsteknologi. Debatten er ofte preget av sterke oppfatninger, klare grupperinger og manglende reell dialog. Vi trenger en informert dialog med rom for nyanser og nye grensedragninger etter hvert som eksperimentelle metoder finner veien fra laboratoriet til klinikken...

27.03.2012: Omskjæring av kvinner er et inngrep uten medisinsk indikasjon. Det har ofte senfølger. Vi vil presentere et tilfelle av traumatisk nevrom etter omskjæring. Dette er en sjeldent rapportert komplikasjon som trolig er underrepresentert i litteraturen. Pasienten. En ung og generelt frisk kvinne, født og oppvokst i Afrika, ble henvist pga. økende plager fra en øm oppdrivning i klitorisområdet. Hun var blitt omskåret i tenårene og fikk tre år senere fjernet en kul fra klitorisområdet ved et lokalsykehus i hjemlandet. Det oppsto da alvorlig blødning og postoperativ infeksjon. Hun beskrev kulen som 2 ...

27.03.2012: Mange leger føler seg sviktet når Helse- og omsorgsdepartementet nå fjerner muligheten for fastleger til å reservere seg mot å henvise gravide til provosert abort. Det har lenge vært en innarbeidet og akseptert praksis at etisk bevisste fastleger kan reservere seg mot å henvise til provosert abort (1). 31.10. 2011 fjernet Helse- og omsorgsdepartementet denne muligheten, og vedtaket er bifalt av Legeforeningen (2). Rådet for legeetikk kritiserte innskjerpingen, og rådets leder uttalte til Aftenposten at dette «må bety yrkesforbud som fastlege for leger som ikke er villige til å gå på akkord med...