27.03.2012: En fersk litteraturgjennomgang gir støtte til hypotesen om at infeksjon med urogenital schistosomiasis øker risikoen for å få hiv, gir en mer aggressiv hivinfeksjon og lettere overføring av hivsmitte til andre. Urogenital schistosomiasis (bilharziose) forårsaket av Schistosoma haematobium gir kroniske skader i nyrer og urinveier hos begge kjønn og i genitalia hos kvinner. Sykdommen affiserer minst 112 millioner mennesker, de fleste av dem i Afrika sør for Sahara. Der har man sett betydelig overlapping mellom områder hvor S haematobium er endemisk og områder hvor det er særlig høy prevalens av...

27.03.2012: Omskjæring av kvinner er et inngrep uten medisinsk indikasjon. Det har ofte senfølger. Vi vil presentere et tilfelle av traumatisk nevrom etter omskjæring. Dette er en sjeldent rapportert komplikasjon som trolig er underrepresentert i litteraturen. Pasienten. En ung og generelt frisk kvinne, født og oppvokst i Afrika, ble henvist pga. økende plager fra en øm oppdrivning i klitorisområdet. Hun var blitt omskåret i tenårene og fikk tre år senere fjernet en kul fra klitorisområdet ved et lokalsykehus i hjemlandet. Det oppsto da alvorlig blødning og postoperativ infeksjon. Hun beskrev kulen som 2 ...

06.03.2012: Barn av rusmisbrukere som har benyttet forsterket helsestasjon skårer innenfor normalgrensene på kognitive tester, men har mer atferdsproblemer enn barn fra «vanlige» familier. I 1994 ble det opprettet forsterket helsestasjon i Kristiansand – et lavterskeltilbud for gravide rusmisbrukere og deres barn opp til fire års alder. I perioden 1994 – 2002 hadde 102 gravide kontakt med helsestasjonen. Bjørg Hjerkinn har vært interessert i å undersøke hvordan det har gått med barna deres. – Vi har fått utført nevropsykologiske undersøkelser av 40 av barna da de var i alderen 4 – 11 år, og en...

06.03.2012: Den populasjonsbaserte metoden eSnurra beregner termin mer nøyaktig enn eldre metoder. Sikker fastsettelse av fødselstermin er et av spørsmålene rutineundersøkelsen rundt svangerskapsuke 17 – 19 skal gi svar på, og det er viktig at metodene som brukes ikke gir systematiske feil. Inger Økland som er overlege ved Kvinneklinikken, Stavanger universitetssjukehus, har undersøkt tre modeller for terminbestemmelse som brukes i kombinasjon med ultralydundersøkelse i sin doktoravhandling. Økland og medarbeidere har i tre studier sett på målinger fra til sammen 73 400 ultralydundersøkelser utført i...

06.03.2012: Svingninger i insidensen av brystkreft kan forklares av mammografiscreening og variasjoner i hormonbruk rundt overgangsalderen. Det viser ny norsk studie. Kreftregisteret startet registrering av alle norske brystkrefttilfeller i 1952. Frem til midten av 1990-årene var det en jevn økning i brystkreftinsidensen. Fra midten av 1990-årene økte insidensen sterkt, for deretter å flate ut tidlig i på 2000-tallet, og fra rundt 2006 har det vært et svakt fall i hyppigheten av brystkreft i Norge. I flere andre land har det vært et tilsvarende fall i hyppighet de siste årene. I tidligere studier har det...

06.03.2012: Everolimus, som hemmer en sentral signalvei i kreftceller, gir lengre progredieringsfri overlevelse ved brystkreft. Kreftceller har en rekke mangelfullt regulerte signalveier, og disse kan representere nye terapeutiske angrepspunkter. Proteinet mTOR (mammalian target of rapamycin) er et sentralt knutepunkt i en slik dysregulert signalvei, og mTOR-hemmere har dokumentert effekt mot flere kreftformer, bl.a. nyrekreft. Ved hormonreseptorpositiv brystkreft benyttes aromatasehemmere, som demper østrogennivåene. Selv pasienter som initialt responderer godt, kan imidlertid etter hvert utvikle...

21.02.2012: Nettutgaven til New Scientist publiserte 16.9. 2011 en artikkel skrevet av Charlotte Haug under tittelen «We need to talk about HPV vaccination – seriously» (1). Artikkelen er en oversikt over det Haug ser som ubesvarte spørsmål og potensielle faremomenter ved bruk av HPV-vaksinene. Man skal være kritisk og man skal stille spørsmål. Problemet oppstår når man får gode svar på disse spørsmålene og man likevel fortsetter å stille de samme spørsmål som om svarene ikke finnes. Haug eksemplifiserer dette problemet der hun gjengir spørsmål og påstander som hun burde kjenne svarene til, og som flere...

21.02.2012: Nylig er det blitt foreslått å endre kravene til HPV-tester. Dersom endringene blir innført, vil det medføre at en HPV-test som flere sykehus i Norge har gode erfaringer med, blir ekskludert. HPV-test brukes sammen med cytologisk prøve til oppfølging av kvinner med usikre (ASC-US) og lavgradige celleforandringer (LSIL), såkalt sekundærscreening. Disse kvinnene utgjør rundt 4 % av screeningpopulasjonen. Det er betydelig uenighet i fagmiljøet om hvilke egenskaper som er viktig for en HPV-test i sekundærscreening. Det er også uenighet om hvorvidt kvinner med gjentatte celleforandringer skal...

21.02.2012: Risikoen for svært forsinket språkutvikling ved tre års alder ble halvert hvis mor hadde tatt folat i ukene før og etter unnfangelsen. Det viser en norsk studie. Det er godt dokumentert at kvinner som tar tilskudd av B-vitaminet folat, har redusert risiko for å føde et barn med nevralrørsdefekter. Hvorvidt folat kan ha andre positive effekter, har man visst lite om. Ved bruk av data fra den norske mor-og-barn-undersøkelsen så forskerne på sammenhenger mellom mors bruk av folattilskudd og risikoen for at barnet hadde svært forsinket språkutvikling ved tre års alder (1). Eksponeringen var mors...

21.02.2012: Valg av forløsningsmetode har ingen betydning for utvikling av angst og depresjon etter fødselen. Det viser en norsk studie. Elektivt keisersnitt utføres av og til på psykososial indikasjon når obstetrisk indikasjon ikke foreligger. Har dette noen betydning for kvinnens mentale helse etter fødsel? Vi har undersøkt 55 814 gravide kvinner i den norske mor og barn-undersøkelsen (1). Kvinnene, som ble rekruttert i perioden 1998 – 2008, besvarte et spørreskjema i 30. svangerskapsuke og seks måneder etter fødselen. Ytterligere opplysninger om graviditet og fødsel ble hentet fra Medisinsk...

07.02.2012: Tilskudd av folsyre ser ut til å ha liten effekt på den totale forekomsten av kreft, men er forbundet med økt risiko for prostatakreft. Det viser en norsk metaanalyse. Epidemiologiske studier har gjennomgående vist assosiasjon mellom inntak av folsyre i kost og redusert risiko for kreftutvikling. Oppfølgingsdata fra de norske studiene NORVIT og WENBIT viste imidlertid at kreftrisikoen økte hos pasienter som fikk folsyretilskudd som sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt (1). Nå har Kunnskapssenteret gjort en systematisk kunnskapsoppsummering for å avklare om det er økt kreftrisiko ved bruk av...

07.02.2012: Det foreligger lite kunnskap om prevensjonsbruken hos unge kvinner, da de sjelden er representert i prevensjonsvaneundersøkelser verken i Norge (1) –  (3), de andre nordiske land (4) eller øvrige land i den vestlige verden (4). Tradisjonelt har kun leger hatt rett til å forskrive prevensjonsmidler. Ett unntak er Sverige, der jordmødre fikk forskrivningsrett ved liberaliseringen av abortloven i 1974. På bakgrunn av erfaringene fra vårt naboland og entydige resultater når det gjelder forebygging av uplanlagte svangerskap fra et prøveprosjekt med tilbud om gratis p-piller på helsestasjoner i 1998...

07.02.2012: Somatokognitiv terapi har viste god effekt ved behandling av kroniske underlivssmerter hos kvinner. Vi mener denne behandlingsformen bør prøves ut ved flere gynekologiske avdelinger. Langvarige underlivssmerter er en vanlig årsak til funksjonsnedsettelse og sykmelding hos kvinner (1, 2). Begrepet brukes om smerter som persisterer i mer enn seks måneder i nedre del av abdomen og i det lille bekken. Tilstanden kan skyldes sykdom i flere organsystemer, bl.a. peritoneum, gastrointestinaltractus og urogenitalsystemet, men i mange tilfeller finner man ingen spesifikke patologiske forandringer ved...

07.02.2012: Det er økt risiko for hypertensjon hos kvinner som hadde preeklampsi i svangerskapet, ifølge en ny avhandling. Preeklampsi, eklampsi og kvinner som dør i forbindelse med svangerskap og fødsel, er blant de mest alvorlige komplikasjoner i et svangerskap. Alice B. Andersgaard har undersøkt disse hendelsene i sin ph.d.-grad. – I perioden 1976 – 95 døde én kvinne per 20 000 levendefødte barn i Norge av komplikasjoner direkte relatert til svangerskapet eller fødselen. En gjennomgang av forløpet forut for disse dødsfallene og de bakenforliggende årsaker og komplikasjoner i svangerskapet, viste at...

07.02.2012: Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom har økt risiko for svangerskapskomplikasjoner, uavhengig av om de har fått fertilitetsbehandling eller ikke. Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom og som er infertile, får oftere svangerskapsrelaterte komplikasjoner. En nylig publisert svensk studie viser at dette også gjelder de som ikke har fått fertilitetsbehandling (1). Av alle enkeltfødsler i Sverige i perioden 1995 – 2007 var 3 787 fødsler av kvinner med dette syndromet og nesten 1,2 millioner av kvinner uten. Polycystisk ovarie-syndrom var assosiert med svangerskapsdiabetes, preeklampsi og...

24.01.2012: Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 8 – 9 I lederen på s. 8 i Tidsskriftet nr. 1/2012 skal illustrasjonsteksten være: Variasjon i svangerskapslengde i 309 749 enkeltsvangerskap etter sikker siste menstruasjon (rød kurve) og spontan fødselsstart i 1999 – 2010 (median lengde 283 dager). Gul kurve viser fordelingen for de samme svangerskapene, men basert på ultralyddatering (median estimert svangerskapslengde 281 dager). Data fra Medisinsk fødselsregister Vi beklager feilen. Den er rettet i nettutgaven.

24.01.2012: Selv om risikoen for blodpropp er lav, er det flere som blir rammet etter bruk av p-piller som inneholder gestagenene drospirenon, desogestrel og gestoden enn etter bruk av p-piller med levonorgestrel. Frem til midten av 1990-årene oppfattet man østrogenkomponenten som det farlige virkestoffet i p-pillene. Denne oppfatningen ble modifisert i 1995, da man fant at p-piller som inneholdt gestagenene desogestrel og gestoden fordoblet risikoen for blodpropp sammenliknet med p-piller som inneholdt gestagenet levonorgestrel. Tilsvarende skjedde kort tid etter at p-pillen med gestagenet drospirenon...

24.01.2012: Eksponering for elektromagnetiske felter i svangerskapet er assosiert med astma hos barna. I en studie i California fra 1996 – 98 ble gravide utstyrt med et måleapparat som registrerte elektromagnetisk stråling (1). I de neste 13 årene utviklet 130 av de 626 barna disse kvinnene fødte astma. Det var et lineært dose-respons-forhold mellom økende median daglig eksponering for elektromagnetisk stråling under svangerskapet og astma hos barna – justert for potensielle konfunderende faktorer. For hver økning på 1 mG av maternell eksponering var det en 15 % økning av astma (justert hasardratio 1,15...

24.01.2012: Obduksjoner har helt fra antikkens tid vært viktige for vår forståelse av menneskekroppens bygning og hvordan den forandres ved sykdom. Fra Norge kjenner vi til at det ble utført obduksjoner i Christiania og Bergen allerede på 1700-tallet. Den første norske obduksjonsrapporten man vet om, gjaldt en obduksjon i Bergen i 1752 (2). Fra ca. 1955 til slutten av 1970-årene skjedde det en betydelig utvikling og utbygging av patologifaget i Norge (2), og i den perioden var det også stor obduksjonsaktivitet i Norge og i andre skandinaviske land. I Norge nådde obduksjonsvirksomheten en topp i 1985, da...

24.01.2012: Moderate og store blødninger skjer oftere ved akutt keisersnitt enn der inngrepet er planlagt. Det viser en stor norsk studie. Indikasjoner og medisinske forhold er ofte svært forskjellige ved planlagt og ved akutt keisersnitt. I studier om forekomst og risikofaktorer for blødninger ved keisersnitt er dette i liten grad tatt hensyn til. I et tiårsmateriale fra Medisinsk fødselsregister fant vi at forekomsten av moderate blødninger (500 – 1 500 ml) og store blødninger (> 1 500 ml) er høyere ved akutt keisersnitt enn ved planlagt keisersnitt (1). Felles risikofaktorer, slik som tvillinger...

24.01.2012: Tvillinger er to søsken som har vært sammen i livmoren og som fødes samtidig. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. En kvinne i slutten av 30-årene som var spontant tvillinggravid ble innlagt i lokalsykehus i svangerskapsuke 22+4 på grunn av feber og infeksjonssymptomer. Hun var fra tidligere stort sett frisk og hadde født tre barn til termin. Feberen hadde vart i anslagsvis 24 timer forut for innleggelsen. Hun hadde siste uken før innleggelsen også hatt økende vaginal utflod, og siste døgnet økende kynneraktivitet. Hun anga smerter i hoftene og nedover lårene, og hadde hatt en sparsom...

24.01.2012: Denne kasuistikken illustrerer flere viktige forhold knyttet til affektiv sykdom etter fødsel. Den gir et godt eksempel på hvorledes symptomutviklingen kan være og hvordan tilstanden raskt kan forverres. Betydningen av anamnestiske opplysninger for en presis diagnose blir understreket. De behandlingsmessige dilemmaene blir ekstra vanskelige når pasienten ikke er samtykkekompetent, som i dette tilfellet. Her velger man først en nokså tradisjonell tilnærming med behandling med antipsykotika i betydelige doser, men uten noen åpenbar behandlingseffekt. Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT)...

10.01.2012: Svangerskapets varighet er underlagt variasjon på linje med all annen biologisk variasjon. Vi bør skille bedre mellom fosteralder og terminbestemmelse Moses var 40 år i ørkenen, fasten kunne vare i 40 dager og Ali Baba hadde med seg 40 røvere. Tallet 40 har hatt en spesiell plass i religion, tradisjon og kultur. Det er ikke underlig at 40 ukers svangerskap festet seg i bevisstheten etter hvert som behovet for mer eksakt viten avfødte Nägeles regel tidlig på 1800-tallet: svangerskapet varer i 10 menstruasjonssykluser regnet fra siste menstruasjons første dag, dvs. 7 dager × 4 × 10 = 280 dager...

10.01.2012: Magnus Røger & Håkon Bleken har i Tidsskriftet nr. 23/2011 et kritisk innlegg til en kronikk av Berit Austveg og undertegnede (1, 2). Vi har noen kommentarer til deres fremstilling. Vi driver ikke kamp mot kirken som sådan, men påpeker at trosretninger og kirkebaserte ideologier har vært med på å påvirke mange ansvarlige politikeres respons på to store folkehelsetragedier: abortdødelighet som rammer mange fattige unge kvinner, og hiv/aids som rammer fattige, unge mennesker i blant annet Afrika. Konservative holdninger til abort fra givere som f.eks. USA, har gjort at organisasjoner som jobber...

13.12.2011: En sammenlikning mellom fire kommersielt tilgjengelige HPV-tester viser at det er betydelige forskjeller i sensitivitet. Forskere ved Stavanger universitetssjukehus har sammenliknet to DNA-baserte og to RNA-baserte HPV-tester i en populasjonsbasert kohort med 528 pasienter som hadde indekscytologiske prøver med atypiske plateepitelceller av usikker signifikans (ASCUS) og lavgradig plateepitellesjon (LSIL) (1). En slik sammenlikning av disse testene har ikke vært foretatt tidligere. Det var god overensstemmelse mellom resultatene med de tre testene som detekterte 13 – 14 HPV-typer, mens RNA...

13.12.2011: Bruk av spiral gir redusert risiko for endometriekreft. Nå viser en stor studie at det også beskytter mot livmorhalskreft. Studien bygger på data fra to store studier av humant papillomvirus (HPV) og livmorhalskreft (1). Den ene omfattet 2 200 kvinner med livmorhalskreft og like mange matchede kontrollpersoner fra ti pasient-kontroll-studier i åtte land, den andre over 15 000 friske kvinner fra 16 prevalensstudier om HPV-forekomst i 14 land. I motsetning til tidligere hypoteser om økt risiko ved spiralbruk fant man en beskyttende effekt av spiral mot livmorhalskreft (justert OR 0,55, 95 % KI 0...

13.12.2011: Den medisinske utvikling og endrede normer gjør at pasienter i økende grad får rett til behandlingstilbud som er etisk omstridte. Noen leger opplever at det å utføre eller henvise til slik behandling, innebærer en krenkelse av deres moralske integritet. Hvilke reservasjonsønsker bør respekteres av samfunnet, og hvordan bør helsetjenesten håndtere reservasjonsretten? Helsepersonell har lovfestet rett til å reservere seg mot å utføre og assistere ved provosert abort. I praksis respekteres også fastlegers reservasjon mot henvisning til abort. Rådet for legeetikk har støttet adgangen til...

13.12.2011: Den perinatale mortaliteten (barn som dør etter svangerskapsuke 22 eller i løpet av første leveuke) har vært jevnt fallende i Norge. I 2010 var den 4,9 ‰. Halvdelen av dødsfallene skjer under svangerskapet (1) og i de resterende tilfellene dør barnet enten under fødselen eller i løpet av første leveuke. Det er få barn som dør under fødselsforløpet (intrapartale dødsfall). En undersøkelse fra Danmark og Sverige har vist en insidens av intrapartal fosterdød hos ikke misdannede barn på 2 – 4 per 10 000 fødte (2). Hvis hyppigheten er lik i Norge, skulle det tilsi omkring 12 – 24 barn som årlig dør...

29.11.2011: Norge har spredt bosetting og et barskt klima med en desentralisert og differensiert fødselsomsorg. I 2008 ble det totalt født 61 634 barn her i landet – 89,6 % på kvinneklinikk/fødeavdeling, 9,6 % på fødestue/fødeavdeling med < 500 fødsler/år, 0,7 % ikke-planlagt utenfor institusjon og 0,1 % planlagt hjemme (1). Kvalitetskravene til fødselsomsorgen innebærer sentralisering (2, 3). Dette kan medføre økt behov for følgetjeneste. I stortingsmeldingen En gledelig begivenhet ble det bestemt at de regionale helseforetakene fra 1.1. 2010 skal ha ansvaret for følgetjeneste til gravide, med en...

29.11.2011: Insidensen av sfinkterruptur ved fødsler i Norge økte betydelig i perioden 1967 – 2004, ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister (1). Risikofaktorer for sfinkterruptur, for eksempel høyere alder hos de fødende, bidrar bare delvis til å forklare denne økningen (1). I 2006 lanserte derfor Nasjonalt råd for fødselsomsorg en handlingsplan for å redusere forekomsten av sfinkterskader (2). Ett av tiltakene i handlingsplanen var at det skulle legges mer vekt på bruk av støtteteknikker for å beskytte perineum i fødselsens sluttfase. Bruken av støtteteknikker er omdiskutert, blant annet fordi det...