11.09.2008: Personopplysninger som legges ut på Internett, er vanskelige å anonymisere. Det får følger for publisering av bilder og historier om pasienter Moderne medisin utviklet seg først da legene begynte å legge vekt på empirisk kunnskap. Anført av Andreas Vesalius (1514 – 64) brukte man observasjoner fra obduksjoner som utgangspunkt for sykdomsforståelsen. Ikke minst dokumenterte han observasjonene i verket De Humani Corporis Fabrica (1543). Det regnes som starten på vår tids forståelse av sykdom basert på innsikt i anatomi, fysiologi og patologi. I dag er det en selvfølge at medisinsk vitenskap...

28.08.2008: Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger – tiltak i studiet virker bedre I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. Tittelen på denne lederen er hentet fra et oppslag i...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

28.08.2008: 1980-årenes entusiasme er erstattet av nøktern realisme og ny innsikt i det kompliserte samspillet mellom oksygentransport og mikrosirkulasjon. I 1980-årene ble det utviklet en rekke hemoglobinbaserte oksygentransporterende løsninger. Lav viskositet og høy dissosiasjonskonstant for oksygen skulle sikre oksygentilførsel selv i infarserte områder. En rekke firmaer ble startet, men med et par unntak er alle falt fra. Hemoglobin i ferske erytrocytter binder O₂ og NO i lungene, som så frigis ved lav oksygentensjon i vevene. Parallelt med O₂-frigjøring fra erytrocyttene frigjøres også NO som sikrer...

14.08.2008: Ved feber hos pasienter med alvorlig granulocytopeni etter cytostatikabehandling er det i Norge vanlig å starte empirisk antibiotikabehandling med penicillin og aminoglykosid før resultatet av blodkulturer foreligger. Denne praksisen avviker fra internasjonale anbefalinger og har ikke støtte i data fra internasjonale systematiske oppsummeringer og metaanalyser (1, 2). Hensikten er å unngå den resistensutvikling man observerer i land med høyt forbruk av antibiotika, spesielt bredspektrede betalaktamantibiotika (3, 4). Penicillin og aminoglykosid er ansett som et lite resistensdrivende regime (5...

12.06.2008: Svimmelhet, kvalme og flimring for øynene er symptomer som kan indikere tromboembolisk sykdom. Denne kasuistikken understreker betydningen av grundig anamnese og kunnskap om ulike etiologiske mekanismer. En 40 år gammel kvinne oppsøkte fastlegen etter en episode med akutt vertigo, flimring for øynene og etterfølgende oppkast. Dette er kjente og hyppige problemstillinger, og de diagnostiske overveielser går raskt i retning av vaskulære, nevrologiske og trykksymptomgivende årsaker, som krever rask avklaring. Kvinnen fikk flere slike anfall samme år. Det ble i utredningen reist spørsmål om...

12.06.2008: Rødvin reduserer fibrinogenmengden i blodet og gjør blodplasmaet mindre viskøst. Dette kan forklare hvorfor et moderat rødvinskonsum ser ut til å gi lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Fibrinogen er nødvendig for at blodet skal koagulere, men et høyt fibrinogeninnhold i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et moderat inntak av rødvin ser ut til å redusere denne risikoen. Torstein Jensen ved Hematologisk forskningslaboratorium, Ullevål universitetssykehus, har funnet en mulig forklaring. – Vi studerte fibrinogennivå og plasmaviskositet hos 92 friske ikke-røykere over...

12.06.2008: AL-amyloidose (lettkjedeamyloidose) er den vanligste formen for systemisk amyloidose i vestlige land, med en insidens på ca. 1/100 000 (1). Det er de ti siste år kun publisert én artikkel på norsk om sykdommen (2). AL-amyloidfibriller er sammensatt av monoklonale fragmenter av (oftest) lette kjeder. Disse lette kjedene produseres i de fleste tilfeller av en plasmacelleklon, men også personer med non-Hodgkins lymfom og Waldenströms sykdom kan få AL-amyloidose. I de fleste tilfellene er plasmacelleandelen i beinmargen bare lett økt, og den kan også være innenfor normalområdet (3). Dagens...

12.06.2008: Alle de alvorlige sykdommene som skyldes mangel på molekyl eller effekt av molekyl i koagulasjons-, plate-, fibrinolyse- og endotelfunksjonen er klarlagt. Med genetikkens seiersgang kan nå små endringer i molekylene, enkeltnukleotidvarianter, identifiseres. Disse genvariantene kan påvirke funksjonen eller strukturen til de proteinene som fungerer som reseptorer, som aktivatorer/inhibitorer eller begge deler eller som stasjonære byggesteiner. Funksjonen til de ulike proteinene vil avhenge både av type molekylvariant og av forholdet mellom promiskuøse og normale molekyler. Funksjonsgraden kan...

15.05.2008: Akutt myelogen leukemi er den hyppigste formen for akutt leukemi hos voksne, med en årlig insidens på ca. 3 av 100 000 (1). Diagnosen blir vanligvis stilt på grunn av symptomer på beinmargssvikt, det vil si anemi, infeksjoner og blødninger (2). Ubehandlet fører sykdommen til døden i løpet av få måneder, men det er mulig å slå den tilbake med intensiv kjemoterapi (3). I regenerasjonsfasen etter aplasi forårsaket av intensiv kjemoterapi vil normale hematopoetiske stamceller i mange tilfeller formere seg raskere enn leukemiceller og på den måten rekolonisere beinmargen. Man snakker da om at det...

17.04.2008: Bruken av aktivert rekombinant faktor VII ved store blødninger etter fødsler øker, trass i at behandlingen er dyr. Postpartumblødning kan være livstruende og svært behandlingskrevende. I ni europeiske land ble bruken av rekombinant faktor VII ved blødning etter fødsel kartlagt med standardiserte skjemaer for pasient, sykehistorie og fødselsforløp i perioden 2000 – 04 (1). Legen som forordnet rekombinant faktor VII ble spurt om å anslå effekten som redusert, uendret eller forverret blødning. 113 skjemaer ble returnert, hvorav 96 (87 %) gjaldt behandling og 17 profylakse. Legene rapporterte...

28.02.2008: For lite av det ribosomale proteinet RPS14 kan være årsaken til myelodysplastisk syndrom 5q -. Myelodysplastiske syndromer forårsakes av mutasjoner i hematopoetiske stamceller og resulterer ofte i cytopenier. En subtype av myelodysplastiske syndromer kalles 5q --syndromet, og er karakterisert ved tap av q31 – 33-segmentet på kromosom 5. Hvilke gener som er involvert, har ikke vært kjent. Nye forskningsresultater tyder på at såkalt haploinsuffisiens av tumorsuppressorgenet RPS14 er viktig for utviklingen av 5q --syndromet (1). Forskergruppen undersøkte 40 gener lokalisert i det området som var...

18.10.2007: 16 år etter at pasienten fikk diagnosen «benign gammopati» utviklet han en lymfoproliferativ sykdom. Få måneder etter avsluttet behandling for denne tilstanden fikk han sin andre blodsykdom. Funn som taler for biklonal sykdom gjennomgås, likeledes hvordan «monoklonal gammopati av usikker betydning» kan diagnostiseres og følges opp. I 1984 ble en 50 år gammel mann innlagt i medisinsk avdeling på grunn av økt trettbarhet og slapphet. Det var normal organstatus. Hb 13,2 g/100 ml, SR 22 mm og totalt serum-protein 82 g/l. Proteinelektroforese var forenlig med «benign monoklonal gammopati», og...

18.10.2007: Medisinsk virksomhet er fascinerende – vi får stadig mer innsikt i molekylære mekanismer og biologiske sammenhenger samtidig som vi skal ha en jordnær samtale med pasienten og gi fornuftig behandling. Denne sykehistorien samler alle disse elementene og inviterer til refleksjoner om det biologiske grunnlaget for kreft. Når en enkelt celle begynner å dele seg ukontrollert, får vi en såkalt klonal eller monoklonal cellevekst som gir en økende populasjon av celler med nøyaktig samme egenskaper som opphavscellen. Dette er en karakteristisk egenskap for kreftceller. På den annen side er monoklonal...