29.05.2012: Kvinna kontakta lege fordi ho var plaga av hovudverk, uklart syn og utslett. Ho fekk påvist sekundær hyperlipidemi og erytrocytose. Behandling med cellegift førte til normalisering av lipidverdiane, medan kirurgisk behandling gav tilbakegang av erytrocytosen. Ei kvinne i 50-åra vart av fastlegen sendt til utgreiing ved medisinsk poliklinikk ved eit universitetssjukehus på grunn av eit samansett sjukdomsbilete. Ho hadde fjerna uterus pga. myom og fått diagnosen diskoid lupus med trombocytopeni seks år tidlegare. Hemoglobinnivået hadde i fleire år vore rundt 18 – 19 g/100 ml. Ho hadde i lang tid...

29.05.2012: Ved omfattende dyp venetrombose kan tilleggsbehandling med kateterbasert trombolyse gi færre kroniske plager i beinet. Derfor mener vi at voksne med akutte tromboser i bekkenet og øvre del av låret og lav blødningsrisiko bør vurderes for denne typen behandling. Posttrombotisk syndrom er en kronisk tilstand som utvikles gradvis etter en dyp venetrombose. Tilstanden er karakterisert av hevelse, sprengnings- og tyngdefornemmelse, hudforandringer og i verste fall venøs sårdanning. Selv etter godt gjennomført standardbehandling med antikoagulasjon og kompresjonsstrømper utvikler minst én av fire...

15.05.2012: Pasienter med alvorlig hemofili B er avhengige av regelmessig tilførsel av faktor IX. En ny studie tyder på at genterapi kan være et alternativ for disse pasientene. Hemofili B er en blødersykdom med kjønnsbundet arvemønster. Sykdommen kan føre til hyppige blødninger og artropatier. Seks pasienter med alvorlig hemofili B (faktor IX-aktivitet < 1 % av normale verdier) ble inkludert i studien, som var en kombinert fase 1- og fase 2-studie (1). Pasientene fikk genoverføring i form av kun én intravenøs injeksjon av adenovirusassosiert virusvektor som uttrykte faktor IX. Pasientene fikk henholdsvis...

30.04.2012: Diagnostikk og behandling av anemi ved systemsykdommer kan være utfordrende. Vi presenterer sykehistorien til en kvinne med anemi som viste seg å ha flere ulike årsaker. Et stort transfusjonsbehov ble markant redusert ved behandling med somatostatin. Pasienten var i slutten av 60-årene da hun ble henvist fra fastlegen til hematologisk avdeling på grunn av alvorlig anemi med hemoglobin 7,8 g/100 ml (11,7 – 15,2 g/100 ml). Den uttalte anemien hadde utviklet seg langsomt over det siste halve året, og eneste symptom var anemirelatert tretthet. Hun hadde ikke organspesifikke symptomer og hadde ikke...

30.04.2012: Hos pasienter som har flere udiagnostiserte sykdommer samtidig, kan diagnostikken være vanskelig. Dersom symptomer og funn ved disse sykdommene er identiske eller overlapper, blir utfordringen ekstra stor. Svein-Oskar Frigstad og medforfattere gir en lærerik beskrivelse av en slik situasjon. De omtaler en person med to sykdommer: autoimmun hemolytisk anemi av varmeantistofftype og kronisk autoimmun hepatitt. Da hun på ny utviklet sykdom med anemi som klinisk presentasjon, var det nærliggende å tenke på eksaserbasjon av den autoimmune hemolysen. Det forelå imidlertid en tredje tilstand...

17.04.2012: Interleukin-2 i lave doser øker antall regulatoriske T-celler. Dette kan ha betydning for pasienter med kronisk transplantat-mot-vert-sykdom. Dysfunksjon av regulatoriske T-celler (Treg-celler) er påvist ved flere inflammatoriske sykdommer, bl.a. kronisk transplantat-mot-vert-sykdom. Interleukin-2 er viktig for Treg-cellenes vekst, overlevelse og aktivitet. Dette er bakgrunnen for en fase 1-studie for å undersøke om interleukin-2 i lave doser kan øke antall Treg-celler og redusere symptomene på kronisk transplantat-mot-vert-sykdom (1). 28 av 29 pasienter med kronisk transplantat-mot-vert...

27.03.2012: Nedgangen i antall tilfeller av malaria i Norge kan øke faren for sen diagnose og suboptimal terapi. Artemisininer bør vanligvis være førstevalg i behandlingen. Som følge av målrettet global innsats har det i de senere år vært en gunstig utvikling både når det gjelder antall tilfeller av malaria og dødelighet av sykdommen. Allikevel regner WHO med at den i 2010 rammet 216 millioner mennesker og førte til 655 000 dødsfall (1). Også i Norge og andre europeiske land har antallet tilfeller av importert malaria falt de senere år (2, 3). Statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)...

24.01.2012: Selv om risikoen for blodpropp er lav, er det flere som blir rammet etter bruk av p-piller som inneholder gestagenene drospirenon, desogestrel og gestoden enn etter bruk av p-piller med levonorgestrel. Frem til midten av 1990-årene oppfattet man østrogenkomponenten som det farlige virkestoffet i p-pillene. Denne oppfatningen ble modifisert i 1995, da man fant at p-piller som inneholdt gestagenene desogestrel og gestoden fordoblet risikoen for blodpropp sammenliknet med p-piller som inneholdt gestagenet levonorgestrel. Tilsvarende skjedde kort tid etter at p-pillen med gestagenet drospirenon...

29.11.2011: Ulykken i Fukushima-kraftverket i Japan i 2011 er den nest største kjernekraftverkulykken i historien. I likhet med Tjernobyl-ulykken er den blitt klassifisert til den høyeste alvorlighetsgraden på International Nuclear Event Scale. Heldigvis kan det i dag konkluderes med at følgene ble langt mindre alvorlige enn det vi så etter Tsjernobyl-ulykken. Den biologiske effekten av en stråledose måles i sievert (Sv), mens strålenivåer ofte angis som doserater, som er stråledoser per tidsenhet. Bakgrunnsstrålingen er i Norge omtrent 2 – 3 mSv/ år, det vil si gjennomsnittlig 0,25 – 0,35 µSv/time...

29.11.2011: Utredning av vedvarende feber og forhøyet senkningsreaksjon er en vanlig problemstilling ved en indremedisinsk avdeling. Infeksjoner, autoimmune sykdommer og maligne sykdommer er de vanligste årsakene. En middelaldrende norsk mann ble elektivt henvist til medisinsk avdeling ved lokalsykehuset for utredning av vedvarende feber rundt 38 – 38,5 °C. I omtrent seks uker hadde han hatt frysninger, nattesvette, slapphet og muskel-/skjelettsmerter. I samme periode hadde han hatt et ufrivillig vekttap på 3 – 4 kg. Pasientens primærlege hadde funnet forhøyet senkningsreaksjon (SR) på 76 mm/t (0 – 20 mm...

29.11.2011: Kreftformer som utgår fra beinmargens celler, avspeiler som oftest sine normale opphav. Siden blodkreft nettopp følger blodet og vanligvis ikke bryter bestemte anatomiske grenser i sin vekst, er det funnet av monoklone celler som gir oss den endelige kreftdiagnosen. Ved lymfatiske maligniteter kan monoklonalitet påvises direkte ved genanalyse av T-cellereseptor eller i B-cellenes gen som koder for immunglobulin. Indirekte kan en monoklonal T-celle- eller B-cellesykdom påvises ved analyse av overflatemarkører (immunfenotype), og typisk for en del B-cellesykdommer er utskilling av paraproteiner...

01.11.2011: Tilleggsbehandling med thalidomid gir økt overlevelse hos pasienter med myelomatose, viser metaanalyse ledet av norske forskere. I 1999 ble det vist at thalidomid kunne være effektivt hos opptil 30 % av pasienter med tilbakefall etter myelomatose. Dette noe overraskende funnet førte til at det ble utført flere randomiserte studier for å sammenlikne melfalan/prednison med melfalan/prednison/thalidomid som førstelinjebehandling ved myelomatose. En nordisk studie av 362 pasienter viste at thalidomid ga en økning i antall gode responser, men ikke økt overlevelse (1). At man ikke oppnådde økt...

23.08.2011: Transdermal østrogensubstitusjon er ikke forbundet med økt risiko for residiv av venøs trombose. Peroral østrogensubstitusjonsbehandling hos postmenopausale kvinner gir økt risiko for venøs trombose. Dette synes ikke å være tilfellet med transdermal behandling. Nå har franske forskere undersøkt hvilken effekt administrasjonsmåten har for risikoen for residiv av venøs trombose hos postmenopausale (1). Studien omfattet 1 023 postmenopausale kvinner med bekreftet førstegangs venøs trombose. Oppfølgingstiden var i gjennomsnitt 79 måneder etter avsluttet antikoagulasjonsbehandling. Residiv forekom...

01.07.2011: En 61 år gammel kvinne fikk brystsmerter og forbigående synstap, deretter vansker med bruk av høyre arm og taleforstyrrelser. Tilbakevendende arteriovenøse tromboser gjorde henne i løpet av fem måneder til en dement og pleietrengende pasient. En 61 år gammel kvinne hadde migrene med visuell aura med siste anfall ca. ett år før den aktuelle innleggelsen. Fra 15-årsalderen røykte hun ca. 15 sigaretter daglig. En uke før den aktuelle innleggelsen fikk hun brystsmerter som strålte ut mellom skuldrene og synstap på høyre øye som varte i 5 – 10 minutter. To dager senere oppsøkte hun kiropraktor på...

08.04.2011: Det er hensiktsløst å teste gravide for faktor V Leiden-mutasjonen eller protrombin G20210A-mutasjonen. Det viser en norsk studie av svangerskapsrelatert venøs trombose. Gravide har økt risiko for venøs trombose. Faktor V Leiden-mutasjonen og protrombin G20210A-mutasjonen er de to vanligste genetiske risikofaktorene for venøs trombose. Vi har undersøkt om disse genetiske variantene øker risikoen for svangerskapsrelatert venøs trombose og om det ville være hensiktsmessig å analysere dem hos gravide (1). Studien omfattet 377 155 kvinner som fødte i perioden 1990 – 2003, der 559 kvinner fikk...

08.04.2011: Behandling med metenamin (Hiprex) mot urinveisinfeksjon hos porfyripasienter kan føre til at akutte anfall og akutt porfyrisykdom overses. Porfyri er fellesbetegnelse for sykdommer som skyldes forstyrrelser i danningen av hem. Hyppigst av de akutte porfyrier er akutt intermitterende porfyri, mens hereditær koproporfyri og porphyria variegata er sjeldnere. Disse porfyriene har ofte akutte symptomer i form av anfall med smerter, hyppigst i abdomen, men også i rygg og ekstremiteter, samt pareser og psykiatriske symptomer. Anfallene kan være livstruende, spesielt om de ikke blir erkjent eller...

21.01.2011: Ny norsk studie gir håp om at bruk av målstyrte T-celler kan føre til mer effektiv behandling med mindre bivirkninger ved leukemi og lymfekreft. T-celler helbreder oss for infeksjoner uten bivirkninger fordi de har reseptorer som kan gjenkjenne peptider fra fremmede agens med høy grad av spesifisitet. Hos en pasient med kreft, derimot, angriper immunsystemet oftest ikke kreftcellene, fordi de ikke blir erkjent som fremmede og farlige. T-celler fra en frisk giver kan imidlertid gjenkjenne kreftcellene hos en pasient som fremmede pga. genetiske forskjeller mellom giver og pasient. Dette er...

04.11.2010: Immunologisk trombocytopeni (ITP), tidligere benevnt «idiopatisk trombocytopenisk purpura», er trombocytopeni forårsaket av immunmediert destruksjon av trombocyttene. Trombocytopenien medfører ofte, men ikke alltid, økt risiko for blødning (1). En internasjonal arbeidsgruppe publiserte nylig et forslag til nye definisjoner og diagnostiske kriterier for sykdommen. Gruppen foreslo også en navnendring – «idiopatisk» endres til «immunologisk» og «purpura» fjernes, fordi slett ikke alle pasienter har blødninger. Man ønsket imidlertid å beholde det godt innarbeidede akronymet ITP som forkortelse for...

09.09.2010: Akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) er en ondartet sykdom karakterisert ved malign transformasjon og akkumulering av umodne forstadier i lymfocyttrekken. Avhengig av om utgangspunktet er B-lymfocytter eller T-lymfocytter deles akutt lymfoblastisk leukemi i to hovedtyper: B-ALL og T-ALL. Sykdommen er vanligvis lokalisert til blod og beinmarg, men kan også presentere seg som et lymfoblastisk lymfom, det vil si ekstramedullær sykdom med liten (< 20 % blaster) eller ingen beinmargsaffeksjon (1). Hos voksne er akutt lymfoblastisk leukemi den minst vanlige av de akutte leukemiene. I Norge viser data...

25.03.2010: En pasient ble innlagt fire ganger på tre uker pga. hjerteinfarkt og residiverende okklusjon av venstre fremre koronararterie. Kombinasjon av blødning og trombose vanskeliggjorde adekvat behandling. En mann i 60-årene kontaktet 113 på grunn av akutt innsettende retrosternale smerter med utstråling til hals. Tidligere hadde han gjennomgått et hjerteinfarkt. Det var ingen kjent hjerte- og karsykdom i slekten, men han hadde kardiale risikofaktorer i form av langvarig sigarettrøyking, overvekt og hypertensjon. Pasienten brukte acetylsalisylsyre, betablokker, angiotensin II-blokker og et statin...

25.02.2010: Risikoen for venøs tromboembolisme når en topp rundt tre uker etter operasjon, men er betydelig økt i inntil 12 uker etter. Risikoen for postoperativ venøs tromboembolisme er høyest i de første ukene etter operasjon, men risikomønsteret i tid og størrelse er ikke klart. Risikoen varierer dessuten med indikasjon for og type kirurgi og er særlig høy hos kreftpasienter og ved store ortopediske inngrep. Nå har en internasjonal forskergruppe gjort en prospektiv studie for å undersøke varighet og størrelse på risikoen for venøs tromboembolisme etter ulike typer operasjoner (1). Av 239 000...

19.11.2009: Maligne lymfomer er en heterogen gruppe av ondartede svulster som utgår fra lymfocytter. I dag foreligger det en internasjonal histologisk klassifikasjon som brukes over hele verden (1). Denne tar utgangspunkt i både histologisk morfologi, uttrykk av linjespesifikke proteiner på celleoverflaten eller intracellulært påvist ved immunhistokjemisk metode eller væskestrømsmåling, eventuelt supplert med cytogenetikk og/eller molekylærgenetiske undersøkelser og kliniske opplysninger (fig 1). Ved moderne diagnostikk der alle hjelpemidlene angitt over, tas i bruk og tolkes av patolog med erfaring og...

19.11.2009: I Tidsskriftet nr.18/2009 legger Odd Kildahl-Andersen og medarbeidere frem en kasuistikk om en 50 år gammel kvinne med høyt hemoglobinnivå og jernmangel (1). Grunnet høyt erytropoietinnivå var polycythaemia vera lite sannsynlig, og man fant ingen annen sykdom som kunne forklare tilstanden. Pasienten hadde samtidig MGUS (monoclonal gammopathy of undetermined significance) og en beinmarg med monoklonale plasmaceller, men uten patologisk økt mengde plasmaceller. De beskrev også en ti ganger økning i uttrykt erytropoietin-mRNA i pasientens plasmaceller. Ut fra dette konkluderes det med at det...

19.11.2009: Vår pasient har vært en diagnostisk utfordring, og vi er positive til innspill for å komme videre slik at vi kan stille en presis årsaksdiagnose med hensyn til pasientens polycytemi (1). Imidlertid har vi ikke gode holdepunkter for at det hos vår pasient dreier seg om familiær erytrocytose. Ingen av pasientens foreldre eller mange søsken har kunnet opplyse om forhøyede aktuelle blodverdier. Pasienten selv har aldri hatt menoragi eller andre menstruasjonsplager slik innsenderen antar, men ble hysterektomert da hun selv ba om det i forbindelse med operasjon på bakgrunn av rumpert ovarialcyste...

19.11.2009: Arvelig hemokromatose har vært viet en del oppmerksomhet i det norske medisinske miljøet de siste årene, og internasjonalt er regulering av jernmetabolismen et omfattende forskningsfelt. Viktige artikler publisert i Tidsskriftet fører forhåpentligvis til at flere leger undersøker jernlager hos pasienter som kommer med såkalte uspesifikke symptomer. Det er imidlertid ett viktig forhold som bør presiseres klarere: Man kan ikke bruke bare transferrinmetning som kriterium for videre utredning av et eventuelt tilfelle av arvelig hemokromatose. Gjør man det, overses de tilfellene av hemokromatose...

05.11.2009: Når anemi ikke skyldes blødning, mangeltilstand eller er sekundær til en påvist sykdom, må man vurdere muligheten for hemolytisk anemi. Ervervet hemolyse kan skyldes autoimmunitet (1, 2), og enkelte aspekter ved autoimmun hemolytisk anemi har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (3, 4). Kunnskapen om tilgrunnliggende immunologiske forhold, patogenese og assosiasjon til andre sykdommer øker raskt, og et norsk materiale viser eksempler på irrasjonelle behandlingsvalg (5). Vi vil her gi en oversikt over autoimmune hemolytiske anemier, med vekt på immunologiske og transfusjonsmedisinske aspekter...

08.10.2009: Komplementhemmere er under klinisk utprøving ved ulike tilstander og på vei inn i klinisk praksis. Norske forskere står sentralt i arbeidet. Komplementsystemet spiller en sentral rolle i inflammasjonsprosessen. Ved bakterielle infeksjoner bidrar det bl.a. til opsonisering, kjemotakse og bakteriedrap, men komplementaktivering kan også ha ugunstige effekter som f.eks. kapillær lekkasje og vevsskade ved iskemi/reperfusjon. Det har de siste årene kommet sterke holdepunkter for at komplementsystemet også er en viktig regulator av – og kan hende en primær induktor for – mange andre reaksjoner i...

08.10.2009: Norsk forskning på komplementsystemet er svært langt fremme internasjonalt. Arbeidet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom to forskergrupper ved Nordlandssykehuset i Bodø/Universitetet i Tromsø og Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet/Universitetet i Oslo. Gruppene ledes av professor Tom Eirik Mollnes som veileder doktorgradsstudenter og postdokkandidater begge steder. I tillegg har danske og amerikanske forskere bidratt til ulike deler av arbeidet. Knut Tore Lappegård er overlege ved Medisinsk avdeling, Nordlandssykehuset i Bodø og førsteamanuensis ved...

24.09.2009: Resistens mot et protein som hindrer koagulasjon kan forklare hvorfor pasienter med blodkreft har økt risiko for blodpropp. Økt blodkardanning har betydning for prognosen. Pasienter med blodkreft har økt risiko for å få blodpropp. Helene Negaard har undersøkt blodprøver fra pasienter med ulike blodkreftsykdommer for å identifisere faktorer som kan forklare dette. – Pasienter med blodkreft hadde økt tendens til blodpropp, spesielt pasienter med akutt myelogen leukemi. Tendensen til blodpropp ble redusert under behandlingen. Risiko for blodpropp kunne knyttes til ervervet resistens mot aktivert...

24.09.2009: Høyt hemoglobinnivå med erytrocytose er en vanlig årsak til utredning. Vi presenterer en kvinne som samtidig hadde jernmangel, høy erytropoietinverdi og funn av monoklonale plasmaceller i beinmargsbiopsi. Utredningen for å finne årsaken til dette sammensatte sykdomsbildet ble svært omfattende. En 50 år gammel kvinne ble henvist til medisinsk poliklinikk for utredning av høyt nivå av hemoglobin (Hb). Primærlegen hadde ved flere anledninger i løpet av to måneder påvist verdier høyere enn 17,0 g/100 ml. Samtidig forelå det lavt ferritinnivå og lavt gjennomsnittlig cellevolum i de røde blodcellene...