11.12.2023: Denne kliniske oversikten vil gi leger som arbeider med barn og nyfødte, en innføring i diagnostikk og behandling av medfødt hyperinsulinisme, den vanligste årsaken til langvarig hypoglykemi hos nyfødte. Tilstanden er en sjelden, monogen sykdom karakterisert ved forhøyet insulinsekresjon og skyldes mutasjoner i gener som regulerer insulinsekresjonen fra betaceller i pankreas. Den anabole effekten av insulin induserer glukoseopptak i kroppens celler og hemmer glukoneogenese, glykogenolyse, ketogenese og lipolyse. Lave nivåer av glukose og ketonlegemer i blodet er skadelig for...

11.12.2023: Hovedpersonen i Lev Tolstojs kortroman Då Ivan Iljitsj døydde har et godt liv. Men når han blir syk og døden nærmer seg, hjemsøkes han av tvil og eksistensiell angst. Ivan Iljitsj´ dødsprosess kan hjelpe oss til å forstå våre egne liv, og til å få nye perspektiver på medisinens rolle i vårt samfunn. Menneskets grunnvilkår er brutale. Våre liv kan være korte eller lange, men ender uansett med døden. Vi kan bli syke eller utsettes for ulykker. Vi vet ikke hvorfor vi er her, og heller ikke hva som skjer når vi dør. Hever vi blikket og ser tilværelsen i et historisk perspektiv, blir denne...

06.12.2023: Tarmkreftscreening har nå blitt innført i Norge for alle fra 55 år. USA har redusert startalderen for screening til 45 år. Bør vi følge etter? Screening for tarmkreft blir nå et tilbud til alle personer som fyller 55 år i Norge (1). Samtidig rapporteres det i flere land at forekomsten av tarmkreft er økende også blant yngre (2). Av den grunn endret amerikanske retningslinjer sine anbefalinger i 2021 til at alle skal få tilbud om tarmkreftscreening fra 45 årsalder (3). Også i Norge har det kommet medieoppslag om «dramatisk økende forekomst» av tarmkreft hos yngre (4, 5). Er det dermed grunn til...

01.12.2023: Lorundrostat, en aldosteronsyntasehemmer, senker effektivt blodtrykket hos pasienter med ukontrollert hypertensjon, viser ny studie. Hypertensjon er den fremste årsaken til kardiovaskulær sykdom og død. Hemming av renin-angiotensin-aldosteron-systemet er en hjørnestein i behandlingen av hypertensjon. Overproduksjon av aldosteron bidrar til hypertensjon både i klassisk hyperaldosteronisme og i fedmerelatert hypertensjon. Antiandrogene og progesteronrelaterte bivirkninger begrenser bruken av aldosteronantagonister, slik som eplerenon og spesielt spironolakton. Ved å hemme syntesen av aldosteron...

20.11.2023: I situasjoner der ambulanse rykker ut til hendelser og konsulterer legevaktslege eller andre leger, har det vært tvil om hvem som har ansvaret for at pasienten får forsvarlig og omsorgsfull behandling. En ambulanse rykker ut til en privat adresse. Der venter en pasient, sykehistorien kartlegges og undersøkelser utføres. En samlet vurdering tilsier at pasienten kanskje kan klare seg uten innleggelse, men er det nok informasjon til å ta avgjørelsen, og er en slik avgjørelse innenfor kompetansen til ambulansepersonellet? Det blir en telefon til vakthavende lege for rådgivning, og kanskje ligger...

20.11.2023: Dagen de skrudde på datamaskinen og fikk elektronisk pasientjournal, var den beste dagen gjennom Jan Emil Kristoffersens mange år i allmennpraksis. Jobben som skipslege og isbjørnvakt i Arktis var allikevel nærmere barndomsdrømmen om å gå i polfarernes fotspor. Jan Emil Kristoffersen har hatt mange roller gjennom legelivet. Kolleger beskriver han som en usedvanlig vennlig type, med en egen evne til å se andre og bry seg om de mest sårbare. Han har vært fastlege, tillitsvalgt i en årrekke og leder av Allmennlegeforeningen. De senere årene jobbet han med samhandling, e-helse og var fagdirektør i...

15.11.2023: Kognitiv testing av eldre bilførarar er med på å bestemme om dei får fornye førarkortet. Det er tvilsamt om det er tilstrekkeleg empirisk grunnlag for denne bruken av testane. Personar som fyller 80 år, må få helseattest frå lege før fornying av førarkort. Dette gjeld mange. I aldersgruppa 80 år og over blir det årleg utført om lag 50 000 førarkortfornyingar (1). Fastlegane er pålagt å vurdere mentale og fysiske funksjonar av relevans for søknaden om fornying. Ved tvil om mental status må legen støtte seg på bruk av kognitive testar (2). Testresultata vert lagt til grunn for den vidare...

14.11.2023: Provokasjonsforsøk med perorale penicilliner er trygt å gjennomføre hos pasienter med lav risiko for penicillinallergi, viser ny studie. Feilaktig diagnostisert penicillinallergi kan gi dårligere behandling, økt forbruk av bredspektret antibiotika, økt antibiotikaresistens og økt dødelighet ved alvorlige infeksjoner. Færre enn 5 % av pasientene med merkelappen penicillinallergi har en reell allergi. Standard allergologisk utredning består av hudtesting og ofte måling av spesifikk IgE før provokasjonsforsøk med perorale penicilliner, men dette tilbudet er begrenset pga. lang ventetid...

06.11.2023: Balanopostitt er inflammasjon av penishodet og/eller forhuden. Det er en vanlig tilstand med bred etiologisk bakgrunn. Riktig diagnose og behandling avhenger av en målrettet anamnese og utredning. Denne kliniske oversikten er en oppsummering av utredningen og behandlingen av balanopostitter. Arbeidet er basert på et utvalg kliniske retningslinjer og litteratur, samt klinisk erfaring fra en hud- og venerologisk poliklinikk. Balanopostitt er deskriptiv terminologi som omfatter ulike ikke-relaterte tilstander hvor det ses inflammasjon av penishodet og/eller forhuden (1). Ordet stammer fra greske...

06.11.2023: Fedme defineres som kroppsmasseindeks (BMI) > 30 kg/m 2 og er en global helseutfordring (1). I Norge har prevalensen av fedme hos voksne økt fra 8 % for menn og 13 % for kvinner i 1984 til henholdsvis 25 % og 20 % i 2019. Prevalensen av overvekt og fedme hos norske barn under ni år er 15–20 % (2). Fedme gir økt risiko for blant annet diabetes type 2, høyt blodtrykk, obstruktiv søvnapné og hjerte- og karsykdommer. Tilsvarende øker risikoen for muskel- og skjelettplager, enkelte kreftformer, depresjon og redusert livskvalitet. Fedme er en kronisk tilstand som kan forebygges og behandles gjennom...

02.11.2023: Hjertesvikt kjennetegnes av objektive funn av strukturelle og/eller funksjonelle endringer i hjertet som gjør at hjertemuskelen ikke klarer å pumpe tilstrekkelig oksygenrikt blod til kroppen (1). Tradisjonelt har hjertesvikt blitt delt inn i distinkte fenotyper (systolisk og diastolisk svikt) basert på måling av venstre ventrikkel-ejeksjonsfraksjon ved ekkokardiografi, men nyere data indikerer at pasienter med hjertesvikt har lik prognose uavhengig av fenotype og ejeksjonsfraksjon (1). Prevalensen av hjertesvikt er nå > 10 % i befolkningen over 70 år (2). Høyere levealder i befolkningen og...

24.10.2023: Gjør kloke valg er Legeforeningens faglige stemme mot medisinsk overaktivitet. En kampanje tuftet på selvransakelse må også tåle et kritisk blikk i speilet: Hjelper det å forfekte kloke valg? Forankring i fagmiljøet er en hjørnestein i Choosing Wisely, den internasjonale kampanjen for å unngå behandlinger og utredninger som ikke er til nytte for pasienten og i verste fall kan være til skade. Mange av våre egne fagmedisinske foreninger har tatt utfordringen, startet en faglig selvransakelse og laget gode Gjør kloke valg-anbefalinger om å redusere helsetjenester med lav verdi ( low-value care)...

23.10.2023: Eitt av berekraftsmåla til FN er å redusere prematur dødelegheit forårsaka av ikkje-smittsame sjukdommar med ein tredjedel innan 2030. Å bruke fysisk aktivitet utandørs som behandling og førebygging, kan hjelpe oss å nå målet. I dag er meir enn 70 % av dødsfall på verdsbasis ein følgje av ikkje-smittsame sjukdommar (1). Skal ein unngå sjukdom og uhelse må ein førebyggje og leve i tråd med gode livsstilsråd, samtidig som ein tek vare på og lever i eit godt miljø (2). Regelmessig fysisk aktivitet er ein del av ein god livsstil og førebyggjer sjukdom. Likevel har det vore underkommunisert og for...

23.10.2023: Klimakrisen er en mer eksistensiell krise for menneskeheten enn koronapandemien. Men der innsatsen under pandemien var preget av målrettet, rask og storstilt mobilisering av ressurser, helsepersonell og befolkning framstår innsatsen mot klimakrisen som langsom, stillferdig og på «lavbudsjett». Ifølge Verdens helseorganisasjon er klimaendringene den største helsetrusselen vi står overfor i dag, og de påvirker både menneskers levekår og fysiske og psykiske helse. Klimakrisen truer med å reversere de siste 50 års framgang på områder som global helse og fattigdomsbekjempelse, og det er de som har...

20.10.2023: Norge kjøper nå lisens til en oppdatert og tredje versjon av kodeverket International Classification of Primary Care. Denne versjonen – ICPC-3 – vil bli vurdert innført i stedet for dagens ICPC-2. Alle som jobber i primærhelsetjenesten, legevaktleger som fastleger, setter diagnosekoder hver arbeidsdag. En kode må være på plass for å kunne sende inn regningskort til Helfo etter endt konsultasjon, og disse kodene er et viktig grunnlag for helsetjenesteforskning. I norsk allmennmedisin benyttes versjon 2 av International Classification of Primary Care, oftest omtalt som ICPC-2 (1). Fastlegenes...

18.10.2023: Migrene eller migrenelignende symptomer kan bidra til forsinket hjerneslagdiagnose. Imidlertid er migrene med aura en vanlig hjerneslagimitator og ikke sjelden årsak til akutt trombolytisk behandling. Sannsynligvis er det også årsak til at pasienter kan få en feilaktig diagnose med transitorisk iskemisk attakk. I denne kliniske oversikten redegjør vi for hva som kan skille et transitorisk iskemisk attakk fra et anfall med migreneaura. Ubehandlet transitorisk iskemisk attakk (TIA) varsler hjerneinfarkt med en kumulativ risiko på opptil 20 % innen tre måneder, og er derfor en øyeblikkelig hjelp...

12.10.2023: Anestesilege Elin Andersen tør å kritisere mye av det som skjer i helse- og sosialtjenesten. Hennes NRK-ytring om sønnen Håkon som døde under pandemiens strenge tiltak, rørte mange – inkludert en anonym gatekunstner. Huset til Elin Andersen og samboeren ligger i nabolaget til sykehuset i Hamar, byen de kom til for 20 år siden. Hun var ferdig med turnustjenesten, hadde tre barn under skolepliktig alder og ville komme nærmere familien. Nå står inngangsdøren vidåpen. Man kommer rett inn i en romslig stue med åpen kjøkkenløsning og hvor trærne vokser tett inntil de mange vinduene. Elin, hunden og...

24.09.2023: Filosofisk poliklinikk, en frittstående tenketank tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, fyller 25 år. Formålet er å forebygge overforenkling og ønsketenkning i medisin og helsevesen. Metoden er filosofering – å øve på å tenke bedre. Leger er gode til å tenke, og derfor kan vi i dag hjelpe syke mennesker og forebygge sykdom i et omfang som overgår alt vi har sett i historien. Men tenkningen i medisinen kan bli for selvsentrert og smal. Leger og medisinstudenter trenger impulser til faglig refleksjon (1). Filosofisk poliklinikk drives av leger som er glade i faget og som...

21.09.2023: På nytt er det foreslått å endre rekkefølgekravet i første del av legespesialiseringen. Det er en dårlig idé. Bærum sykehus, februar 2016: Klokken er litt over halv fire om natten. Bak meg har jeg tolv timer som primærvakt på medisinsk avdeling. Tidligere denne vakten har det blant annet kommet inn fire pasienter med brystsmerter og to pasienter med kolsforverring. Nå kommer det ytterligere en med tung pust. Båtsfjord, noen uker senere: Jeg er alene på legevakt i distriktet. Min bakvakt er blitt syk, og grunnet dårlig vær er det umulig å erstatte ham. Veiene er stengt og det er ikke flyvær...