Akutt- og mottaksmedisin

Leukemia cutis

Medisinen i bilder

22.12.2021: Bildet viser leukemiske hudinfiltrasjoner hos en mann i 50-årene diagnostisert med akutt myelogen leukemi. Pasienten ble overført fra lokalsykehus til hematologisk avdeling ved universitetssykehus, der han ble innlagt med spørsmål om alvorlig infeksjon. Han hadde da 14 dagers sykehistorie med tiltakende luftveissymptomer, økende dyspné og fallerende allmenntilstand. De siste fire dagene var det også tilkommet flere flekkvise, nodulære hudlesjoner, mest uttalt på hals, bryst og overekstremiteter. Blodprøver ved ankomst universitetssykehuset viste hemoglobin 8,1 g/dL (referanseområde 13,4–17,0)...

Hjerneblødning som metafor

Debatt

13.12.2021: Dårlige valg og ubesluttsomhet er ikke vanlige symptomer på hjerneslag. I 2014 skrev jeg en artikkel i Tidsskriftets språkspalte om fotballtrener Tom Nordlie, som etter å ha tapt en fotballkamp sa at «tre hjerneblødninger senket oss» (1). Hjerneblødning ble brukt som en metafor for dårlig forsvarsspill. Artikkelen fra 2014 har blitt aktuell igjen etter Norges landskamp i fotball mot Tyrkia 8.10.2021. Om foranledningen til baklengsmålet uttalte landslagssjef Ståle Solbakken etter kampen at det var «hjerneblødning av Birger Meling å spille opp på markert midtstopper» (2). Det skal sies at...

Pasienter med strømgjennomgang fra lavspenning henvist til et akuttmottak

Kort rapport

13.12.2021: Strømgjennomgang fra lavspenning (< 1 000 volt) (1, 2) forekommer hyppigere en strømgjennomgang fra høyspenning (3). De fleste er unge menn i arbeid, og mange henvises til akuttmottaket (1). Nasjonale og internasjonale retningslinjer gir føringer for håndtering, men praksis varierer (2, 4, 5). Studien er en kartlegging av pasienter som ble henvist til akuttmottak etter strømgjennomgang fra lavspenning. Metode og materiale Retrospektive data ble innhentet fra pasienter (N = 210) henvist til akuttmottaket ved St. Olavs hospital i Trondheim etter strømgjennomgang fra lavspenning i perioden 1.1...

Kultur for bedre pasientsikkerhet

Kronikk

08.11.2021: De fleste sykehusavdelinger har utviklet gode rutiner for varsling og diskusjon av alvorlige hendelser. Mer hverdagslige hendelser uten konsekvenser for pasienten diskuteres ofte i mindre grad. Ved anestesiavdelingen ved St. Olavs hospital er det i løpet av de siste tiårene bygget opp en pasientsikkerhetskultur kalt Lærerike hendelser. Som en del av vår rutinedokumentasjon registrerer vi alle typer problemer vi støter på i «vår» del av pasientforløpet, uavhengig av årsak og alvorlighetsgrad. I regelmessige møter tar vi opp både små og store lærerike hendelser i plenum. Vi tror at kollektiv...

Selvpåført arsenikkforgiftning

Tidligere i Tidsskriftet

04.11.2021: I Tidsskriftets utgave 3/1915 kunne vi lese en kasuistikk om en mann som hadde inntatt arsenikk etter at han ble innkalt til militærtjeneste (Tidsskr Nor Lægeforen 1915; 35: 105–6). Akut arsenikforgiftning Av M. Reehorst Den 4de september 1914 om eftermiddagen ved 6-tiden blev jeg hentet i sykebesøk til en mand, som bodde omtrent 20 km. fra min bopæl, og som sagdes at lide av sterke mavesmerter forbundet med brækninger. Kommen frem fik jeg vite at vedkommende samme dags morgen ved ½8-tiden hadde drukket omtrent en teske av Sol. arsenical. concentrat. Medicinen hadde han faat av dyrlæge for et...

Reversering av antikoagulerende legemidler ved hjerneblødning

Klinisk oversikt

05.10.2021: Antikoagulerende legemidler kan effektivt forebygge og behandle blodpropper, men gir samtidig økt risiko for hjerneblødning. Ved hjerneblødning anbefales rask reversering av den antikoagulerende effekten. Reverserende behandling må imidlertid velges ut ifra antikoagulasjonsmidlenes ulike virkningsmekanismer, og spesifikk antidot foretrekkes hvis tilgjengelig. Økt bruk av antikoagulerende legemidler har medført økt forekomst av hjerneblødninger (1, 2). Antikoagulerende legemidler gir en årlig risiko for hjerneblødning på 0,1–0,6 % (3) og forårsaker hvert år rundt 350 hjerneblødninger i Norge (4...

En mann i 80-årene med gangvansker og høy CRP-verdi

Noe å lære av

30.09.2021: En mann i 80-årene ble innlagt på grunn av redusert allmenntilstand, nyoppståtte balanse- og gangvansker og høy CRP-verdi. Et overraskende prøvesvar ved innkomst kunne fått alvorlige følger. En til vanlig sprek mann tidlig i 80-årene fikk i løpet av få uker balanse- og gangproblemer. En uke før han kom til fastlegen hadde han falt hjemme uten medfølgende svimmelhet eller hjertebank. Symptomene forverret seg, og på kvelden før konsultasjonen klarte han ikke å reise seg uten hjelp og hadde et nytt fall. Han hadde ikke kraftsvikt eller talevansker, og kona la ikke merke til skjevhet i ansiktet. I...

Ny utgave av lærebok i rettsmedisin

Anmeldelser

27.09.2021: Jørgen Lange Thomsen, red. Retsmedicin 4. utg. 448 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2021. Pris DKK 500 ISBN 978-87-93590-52-6 I forordet er det angitt at boken dekker pensum i rettsmedisin for legestudiet ved de danske universiteter. I den nye utgaven er enkelte emner tatt ut fordi de undervises i andre fag, mens to nye emner er kommet med: gjerningsmannsprofiler og rettsmedisinsk forskning. I motsetning til den første utgaven fra 2004 som hadde medforfattere fra alle nordiske land, har denne utgaven danske forfattere samt noen få norske. Man har da også valgt å fjerne «nordisk» fra...

Legeutdanning under en pandemi

Leder

16.08.2021: Covid-19-pandemien har gjort legeutdanningen til et ensomt og nettbasert studium. Hvordan kan vi sikre at medisinstudentene likevel blir fullverdige leger? I disse dager starter nye studentkull på medisinstudiet her hjemme og ved utenlandske studiesteder. Vi har lagt bak oss et vårsemester preget av pandemiens «tredje bølge», med høye smittetall, nedstenging og venting på vaksiner. Dette ser heldigvis ut til å kunne være over, men store spørsmål gjenstår: Hvordan vil høsten bli? Vil samfunnet – og dermed universitetene – nærme seg en normal situasjon? Vil de nye studentene igjen kunne møte...

Fremre skulderluksasjon – utredning og behandling

Klinisk oversikt

05.08.2021: Fremre skulderluksasjon kan oppstå i forbindelse med et traume eller som følge av anatomisk disponerende forhold. En traumatisk luksasjon medfører skader på stabiliserende strukturer som kan disponere for gjentatte luksasjoner. Spesielt utsatt for dette er personer under 30 år og utøvere av kontaktidrett, som da kan få ytterligere svekkelse av de stabiliserende strukturene. Pasienter i disse kategoriene kan vurderes for tidlig operativ behandling. Skulderleddet er kroppens mest bevegelige ledd og er derfor spesielt utsatt for instabilitet. Fremre skulderinstabilitet er vanligst (ca. 95 % av...

Multiple arterielle tromboembolier etter covid-19

Kort kasuistikk

06.07.2021: En middelaldrende mann fikk påvist tromboembolisk sykdom bare uker etter gjennomgått covid-19. Omfanget var mer omfattende enn man kunne forventet gitt pasientens risikofaktorer. En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus på grunn av smerter, avblekning, kuldefornemmelse og nedsatt sensibilitet i begge underekstremiteter. Tre uker tidligere hadde han gjennomgått covid-19 med feber, sår hals, brystsmerter og hoste, men ingen tung pust. Etter sykdom og karantene hadde han vært i full jobb i en uke. Pasienten hadde hyperkolesterolemi og ble behandlet med perkutan koronar intervensjon for et...

Subakutt tyreoiditt etter covid-19

Kort kasuistikk

28.06.2021: Vår kunnskap om akutte komplikasjoner ved covid-19 har etterhvert blitt god, men vi vet mindre om eventuelle følgetilstander. Med denne kasuistikken ønsker vi å gjøre oppmerksom på subakutt tyreoiditt som en mulig komplikasjon til covid-19-infeksjon. En tidligere frisk mann i 40-årene som ikke brukte faste medikamenter fikk påvist SARS-CoV-2 ved polymerasekjederaksjon (PCR) i nasofarynks prøve. Infeksjonen forårsaket milde symptomer med feber og hoste i noen dager og krevde ingen spesifikk behandling. Han var deretter i god allmenntilstand i cirka tre uker, før han gradvis utviklet nedsatt...

Langtidsprognose for pasienter innlagt i en medisinsk overvåkningsavdeling

Originalartikkel

03.06.2021: Akershus universitetssykehus, som har akuttsykehusfunksjon for ca. 560 000 mennesker, etablerte i 2013 en medisinsk overvåkningsavdeling. Avdelingen behandler pasienter som trenger overvåkning eller behandling utover det som kan tilbys på sengeposter, men som ikke trenger intensivavdelingens ressurser. Den har ti sengeplasser og tar imot pasienter fra akuttmottaket og indremedisinske sengeposter. Epidemiologi og korttidsprognoser for pasienter som ble innlagt i avdelingen i 2014, er tidligere beskrevet (1). Majoriteten av pasientene fikk stabiliserende behandling og ble overflyttet til...

Idiopatisk anafylaksi

Kort kasuistikk

27.05.2021: Akutt tryptasestigning er diagnostisk for mastcelleaktivering. Vi presenterer her en kasuistikk der tryptase målt ved et akutt anfall påviste en sjelden og potensielt alvorlig tilstand. Kasuistikken viser at prøvetakning på rett tidspunkt er avgjørende for å diagnostisere noen tilstander. En kvinne i 40-årsalderen ble henvist til seksjon for klinisk spesialallergologi fordi hun opplevde repeterte anfall med høy puls, rødming og nærsynkope av omtrent ti minutters varighet. Hun hadde også nesetetthet og rhinoré under anfall, samt tilfeller av kløe i hender, tungpust, magesmerter og...

«Bare ta en CT!»

Leder

03.05.2021: Klinisk diagnostikk av lette hodeskader er vanskelig, og det er lett å ty til CT for avklaring. Framover vil biomarkører spille en viktig rolle. Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i 2013 retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader hos voksne pasienter (1). Her ble for første gang serummåling av hjerneskademarkøren S100B inkludert som et alternativ til CT ved lett hodeskade med lav risiko for intrakranial skade. Opp mot halvparten av pasientene befinner seg i denne kategorien (2–4). Akre og Ingebrigtsen presenterer i Tidsskriftet en retrospektiv...

Rusmidler, forgiftninger og legevakt

Leder

03.05.2021: Inntak av «tradisjonelle» rusmidler som alkohol, cannabis og heroin er fortsatt de viktigste årsakene til rusrelatert forgiftning, viser tall fra Legevakten i Oslo. Nye psykoaktive stoffer kan endre dette bildet. Internasjonalt har legevakttjenesten i Norge en unik posisjon, mye takket være LEON-prinsippet med behandling på lavest mulig omsorgsnivå (1). Pasienter som ellers hadde fylt opp akuttmottakene, kan således behandles ferdig på legevakt. Slik tjener LEON-prinsippet både pasient, helsetjeneste og samfunnet som den regningsbetalende part. Til tross for en liten populasjon i Norge...

Rusrelaterte forgiftninger ved Legevakten i Oslo i 2014–18

Originalartikkel

29.04.2021: Rusrelatert forgiftning er farlig i seg selv og er en markør for risikabel rusatferd. I kohortstudier fra Oslo er det funnet en 5–10 ganger høyere dødelighet enn forventet 5–20 år etter rusrelatert forgiftning, og opptil 30 ganger høyere enn forventet etter opioidforgiftning (1–3). Panoramaet av rusmidler som opptrer ved forgiftning varierer over tid og fra sted til sted (4–6). I nyere tid har vi sett en epidemi av opioidoverdoser og -dødsfall, særlig i USA (6), og økende bruk av potente fentanylderivater (5, 7). Videre har det dukket opp et utall nye rusmidler, gjerne omtalt som nye...

Neseblødning etter testing for covid-19

Kort kasuistikk

13.04.2021: Bruken av penselprøver fra øvre luftveier har økt sterkt under pandemien. Vår kasuistikk viser at dette ikke er uproblematisk. En mann i 70-årene med kjent koronarsykdom og infrarenalt aortaaneurisme ble innlagt ved lokalsykehus med brystsmerter. Tilstanden ble der vurdert som ustabil angina pectoris. Han brukte før innleggelse acetylsalisylsyre 75 mg peroralt daglig. I tillegg ble det nå startet behandling med tikagrelor 90 mg peroralt morgen og kveld og enoksaparin 7 000 internasjonale enheter (IU) subkutant morgen og kveld. Han ble deretter overflyttet til universitetssykehus for koronar...

Taushetsbelagt informasjon til en tredjeperson – helseforskningsloven hindrer oss

Debatt

22.03.2021: Dagens lovverk hindrer utlevering av taushetsbelagt informasjon til en tredjeperson. Vi mener tiden er moden for å revurdere dette. Hvert år får over 3 500 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus (1). De viktigste faktorene for overlevelse er at noen ringer 113 og starter hjerte- og lungeredning (2). Dette kan omtrent tredoble sjansen for overlevelse ved hjertestans (3). Helt siden 1960-tallet har samfunnet drevet opplæring og holdningsarbeid for å få befolkningen til å yte førstehjelp, særlig hjerte- og lungeredning (4–6). Førstehjelperen blir under veiledning av 113 en medhjelper ved...

Måling av skrøpelighet – når, hvorfor og hvordan?

Leder

08.03.2021: Vurdering av skrøpelighet er viktig ved risikovurdering av eldre pasienter, både i geriatrisk og intensivmedisinsk sammenheng. I en artikkel i Tidsskriftet presenterer Krogseth og medarbeidere en studie av hjemmeværende pleietrengende eldre, som ble fulgt over to år (1). En hel mengde vurderinger og undersøkelser rettet mot spesifikke aldersforandringer ble gjentatt hver 6. måned med tanke på å finne faktorer som kunne predikere sykehusinnleggelse og dødelighet. I denne gruppen eldre kunne forfatterne dokumentere nytten av en geriatrisk vurdering hvor også grad av skrøpelighet ( frailty) ble...

Covid-19-vaksiner gir økt risiko for anafylaksi

Debatt

16.02.2021: I den planlagte massevaksinasjonen vil man oppleve at mange pasienter får allergiske reaksjoner og anafylaksi. Det er viktig at disse pasientene utredes. De nye vaksinene mot covid-19 har en økt anafylaksitendens sammenlignet med andre vaksiner (1, 2). Det er anslått at forekomsten er på 2,5–11,1 per million doser, mens den er 0,8 per million for andre vaksiner (1, 2). Under den planlagte massevaksinasjonen vil man få flere pasienter med anafylaksi, i tillegg til andre allergiske reaksjoner på vaksinen. Disse må følges opp korrekt. Det er mistanke om at fyllstoffene polyetylenglykol (PEG) 2000...

En mann i 40-årene med mental og sirkulatorisk påvirkning etter falltraume

Noe å lære av

28.01.2021: Et falltraume kan være farlig, men noen ganger kan årsakene til fallet være farligere. Vi presenterer her en kasuistikk der en mann ble innlagt etter traume, og der det tok tid å komme frem til årsak og riktig behandling. En mann i 40-årene kom til traumemottak ved et universitetssykehus. Ifølge meldingen til AMK-sentral hadde han falt ned en skrent på tre–fire meter, muligens på grunn av ruspåvirkning. Han var ut fra rapporten fra ambulanse både mentalt og sirkulatorisk påvirket. Det forelå ikke opplysninger om tidligere sykdommer eller tidligere misbruk av rusmidler. Før innleggelsen var...

Informativ, men ufullstendig

Anmeldelser

14.12.2020: Michael Donahoe, Mark T. Gladwin Critical Care and Hospitalist Medicine Made Ridiculously Simple 388 s, tab, ill. Miami, FL: MedMaster, 2020. Pris USD 50 ISBN 978-1-935660-34-7 Boken henvender seg til et bredt publikum, og forfatterne skriver innledningsvis at bokens mål er å tilby nyttig, logisk og strukturert informasjon om vurdering og håndtering av kritisk syke pasienter til alle leger, uavhengig av erfaringsnivå. Bokens 355 sider (pluss referanser) fordeles på 25 kapitler om alt fra råd for konsis og trygg pasientrapportering, nyttigste tips og viktigste funn ved tolkning av røntgen...

Kortikosteroider til sykehjemspasienter med covid-19?

Debatt

03.12.2020: Ved covid-19 med truende respirasjonssvikt bør verken eldre eller pasienter i sykehjem fratas muligheten til medikamentell behandling. Dokumentert effekt av medikamentell behandling og erfaringer fra pandemiens første bølge har endret premissene for behandling av de mest sårbare pasientene. Preliminære data fra Recovery-studien tyder på at deksametason kan redusere dødeligheten og forkorte sykdomsforløpet hos covid-19-pasienter med behov for oksygenbehandling (1). Basert på denne studien og WHOs anbefalinger tilbys slik behandling nå til pasienter som er så alvorlig syke av covid-19 at de...

Karbonmonoksid – den indre kveleren

Leder

23.11.2020: Festing i lukkede rom med strømforsyning til lyd og lys via dieselaggregat kan gi kullosforgiftning. Hvordan skal slike forgiftninger behandles? Karbonmonoksid (CO, kullos) dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale ved lav oksygentilførsel. Globalt forårsaker kullosforgiftninger sannsynligvis over halvparten av alle fatale forgiftninger (1). I Norge er bruk av gass til matlaging og oppvarming stort sett begrenset til fritidsbruk, og kullosforgiftninger er dermed sjeldnere. Vi må likevel vurdere dette som en mulighet når pasienten kommer med diffuse symptomer som hodepine...

Øyeblikkelig hjelp bør forkortes som ø-hjelp

Språkspalten

26.10.2020: I ordbøkene finnes det ingen anbefalt forkortelse for øyeblikkelig hjelp. Det trenger vi. Uttrykket øyeblikkelig hjelp brukes mye i helsetjenesten, men det har ingen anbefalt eller normativ forkortelse. Helsepersonelloven § 7 definerer øyeblikkelig hjelp som helsehjelp som fremstår som påtrengende nødvendig (1), noe som i forarbeidene er beskrevet som «fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand» (2). I klinisk praksis snakkes det om øyeblikkelig hjelp-pasienter og øyeblikkelig hjelp-innleggelser hvor man ikke kan vente med å vurdere om det foreligger alvorlig sykdom...

Tromboseprofylakse til pasienter med covid-19-infeksjon

Debatt

15.09.2020: Vi mistenker at mange utvikler tromboembolisme ved covid-19-infeksjon. Profylakse bør vurderes også til ikke-innlagte pasienter. Koagulasjonsforstyrrelser og tromboembolisme ved covid-19 ser ut til å være en betydelig komplikasjonsfaktor, og det er rapportert om venøs tromboembolisme hos inntil 70 % av innlagte pasienter. Det har derfor vært stort fokus på tromboseprofylakse hos innlagte pasienter med påvist covid-19, og de fleste retningslinjer anbefaler lavmolekylært heparin (LMVH) (1, 2). Pasienter med bekreftet covid-19 som ikke er innlagt ved sykehus, utgjør en majoritet av pasientgruppen...

Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider

Kort kasuistikk

13.08.2020: En kvinne i 60-årene med covid-19-utløst akutt lungesviktsyndrom hadde stasjonær kritisk sykdom etter tre ukers intensivbehandling. Dag 19 på respirator fikk hun behandling med steroider. Det ble raskt klinisk bedring, og hun kunne avvennes fra ventilasjonsstøtte. Bedringen kan ha vært tilfeldig eller et resultat av andre faktorer, men vi mener denne kasuistikken kan bidra til å belyse bruk av steroidbehandling ved alvorlig covid-19. En kvinne i 60-årene ble innlagt på lokalsykehus i midten av mars etter ti dager med forkjølelse, leddsmerter, hodepine og feber. Hun var kurativt behandlet for...

Bekymret og beredt

Leder

03.07.2020: Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger. Folket, bedriftene og myndighetenes respons på økende import og spredning av sars-CoV-2 i mars var nok til å bremse pandemien i Norge. Nå smittes trolig bare rundt hundre personer per uke. Så langt har 943 personer vært lagt inn på sykehus med sykdommen, og 225 har hatt behov for intensivbehandling. Blant 250 døde var 87 % over 70 år, og over halvparten bodde på sykehjem (1). Sykdomsbyrden ved pandemien er produktet av spredningspotensialet og den...

Covid-19-pandemien i et mottaksperspektiv

Debatt

19.06.2020: Hvilke tiltak kan vi gjøre for å ivareta smittevernhensyn og unngå kollaps av sykehusenes akuttmottak ved en pandemi? Akershus universitetssykehus (Ahus) har landets største akuttmottak med ca. 46 000 innleggelser hvert år og 125 pasienter per døgn i snitt. Mottaket har et høyt aktivitetsnivå og er ikke utformet for å håndtere et større antall smittepasienter. I Italia ble sykehusene raskt overveldet av den enorme tilstrømningen av pasienter med covid-19 (1, 2), og spesielt akuttmottakene og intensivavdelingene ble hardt rammet. Tiltak måtte derfor iverksettes her for å unngå å havne i en...