30.04.2009: Jern er en essensiell komponent i kroppens forskjellige prosesser, og transport av oksygen ved hjelp av hemoglobin er den kvantitativt viktigste. Total jernmengde i en frisk, voksen person (2 – 6 g) holder seg bemerkelsesverdig konstant. Dette skyldes tre forhold: at kroppen konserverer jernet effektivt, dvs. at normale jerntap er små; at jernopptaket balanserer tapet; og at jern absorberes mer effektivt ved jernmangel. Mekanismen for kontroll av jernabsorpsjonen har hittil for en stor del vært ukjent, men senere års forskning har gitt oss mye interessant informasjon. Målet med denne...

30.04.2009: I 1979 ble det i The Lancet (1) publisert en historie om en flypassasjer som utløste alarmen i sikkerhetskontrollen uten at det var mulig å finne årsaken der og da. Det viste seg å være en pasient med et betydelig jernoverskudd (20 ganger det normale) forårsaket av hyppige blodtransfusjoner. Historien sier oss at store mengder jern kan lagres i kroppen, hvilket kan ha alvorlige konsekvenser, ikke bare for flyreiser. Jernoverskudd er et resultat av at tilførselen av jern har overskredet jernbehovet. En rekke ulike forhold kan være årsak, hvorav arvelig hemokromatose er langt den hyppigste...

16.04.2009: I 1992 spådde den amerikanske psykiateren Armando R. Favazza at selvpåført kroppsskade ville bli oppdaget som den neste store «ukjente lidelsen», slik spiseforstyrrelser i løpet av et par tiår beveget seg fra å være «a strange case» til å bli «a hot case» (1). Det ser ut som om han har rett. Fenomener som selvskading, som først og fremst ble knyttet til sosiale kontekster som fengsler og institusjoner, og til diagnostiske kontekster som autisme og psykisk utviklingshemning, er i ferd med å øke i synlighet i ungdomskulturen generelt og mer spesielt på PP-kontorer, i barnevernet og i...

16.04.2009: Kalprotektin er et lite protein som kan påvises i ulike kroppsvæsker og vev ved hjelp av ELISA-metodikk og immunhistokjemi. I hovedsak kommer dette proteinet fra nøytrofile granulocytter. Bestemmelse av kalprotektin i feces ble forsøkt markedsført i 1990-årene som en test for kolorektal kreft. Dette medførte imidlertid at denne testen kom i miskreditt, pga. for lav spesifisitet. Internasjonalt har det de siste årene vært stor oppmerksomhet rundt kalprotektin, og bare det siste året er det publisert mer enn 50 arbeider der kalprotektin er undersøkt i feces eller i andre kroppsvæsker og vev. I...

16.04.2009: Begrepet selvskading har hittil vært uklart definert, og det har hersket tvil om forholdet mellom selvskading og suicidal atferd. I de senere år har man derfor i økende grad gått over til å bruke begrepet «villet egenskade» (som tilsvarer kodene X60-X84 i det internasjonale sykdomsklassifikasjonssystemet ICD-10) (1) som fellesbetegnelse på alle handlinger som en person med vilje utfører for å skade seg selv, med eller uten suicidal intensjon. Den undergruppen av villet egenskade som er utført uten suicidal intensjon, kalles selvskading, og i denne artikkelen ser forfatterne nærmere på...

26.03.2009: Allerede pionerer som Paul Ehrlich og Alexander Flemming forutså muligheten for at mikrobene kunne utvikle resistens. Gjennom 1950- og 60-årene ble det oppdaget og syntetisert en rekke nye antibiotikagrupper slik at resistensproblemet kunne holdes i sjakk, men fra ca. 1970 har det kommet stadig færre nye originalpreparater på markedet. Det har samtidig skjedd endringer i pasientpopulasjonen med økende alder, behandling med immunosuppressive medikamenter og utstrakt bruk av intravaskulære katetre, ortopediske proteser og andre fremmedlegemer. Denne utviklingen har ført til høyt forbruk av...

12.03.2009: Paraneoplastiske nevrologiske sykdommer (PNS) er en samlebetegnelse for en gruppe tilstander som rammer nervesystemet sekundært til kreftsykdom i et annet organ, og som sannsynligvis er mediert via autoimmune mekanismer. Samlet forekommer disse tilstandene hos under 1 % av alle kreftpasienter, og er hyppigst ved svulster i lunger, thymus, bryst og indre genitalia (1). Sammenhengen mellom visse former for nevrologisk sykdom og kreft har vært kjent i mange tiår, men først i slutten av 1980-årene lyktes man å vise at mange pasienter med paraneoplastiske nevrologiske sykdommer har spesifikke...

26.02.2009: Kvinner er stadig eldre når de føder sitt første barn. De har dermed færre fruktbare år til disposisjon for barnefødsler. Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister var gjennomsnittsalderen for norske kvinner da de fikk sitt første barn 28,1 år i perioden 2005 – 06. Gjennomsnittsalderen hadde økt med nesten tre år fra perioden 1986 – 90, da den var 25,2 år. Opptil 20 % av alle kvinner i Norge føder sitt første barn ved eller etter 35 års alder (1). Ovarial reserve kan sies å være et uttrykk for antallet follikler som til enhver tid er igjen i ovariene og kvaliteten på eggene i disse folliklene...

26.02.2009: Hos 20 – 30 % av alle kvinner som søker medisinsk hjelp for ufrivillig barnløshet, diagnostiseres anovulasjon (1). De aller fleste av disse har et normalt østrogennivå. For å indusere eggløsning hos denne pasientgruppen er klomifensitrattabletter førstevalget. Man forsøker derved å fremkalle ovulasjon av ett eller maksimalt to egg rundt det tidspunktet paret enten har coitus eller at det utføres inseminasjon. Data fra en metaanalyse viser at 46 % av anovulatoriske kvinner som tar én tablett (50 mg) klomifensitrat i fem dager i tidlig follikkelfase, oppnår ovulasjon (2). Ytterligere 21 % av...

26.02.2009: Granulocyttransfusjon er blitt brukt i klinisk medisin i over 40 år. Indikasjonen har vore alvorleg, langvarig eller komplisert infeksjon og nøytropeni. På grunn av biverknader, spesielt lungekomplikasjonar, samt mangelen på sikker dokumentert effekt, forsvann granulocyttransfusjon frå klinisk praksis i ein periode. Ny teknologi har ført til ein renessanse for granulocyttransfusjon, og metoden er relativt utbreidd i fleire land. Metoden reiser etiske problemstillingar, både fordi ein i klinisk praksis står overfor pasientar med alvorleg grunnsjukdom med høg mortalitet, og fordi det krev...

12.02.2009: Forekomsten av alvorlig nyresvikt (ramme 1) (1, 2) som krever nyreerstattende behandling i form av dialyse eller nyretransplantasjon, er økende, særlig i den eldre del av befolkningen (3). Hos disse er det ofte kontraindikasjoner mot transplantasjon, og eldre mennesker utgjør derfor en økende andel av dialysepasientene. De siste 25 år har median alder ved oppstart av dialyse i Norge økt fra 55 til 66 år (2). Ramme 1 Terminal nyresvikt (ESRD, end stage renal disease) er definert i henhold til retningslinjene til US/KDOQI (US Kidney Disease Outcome Quality Initiative) (1) som GFR < 15 ml/min/1...

29.01.2009: Nefrogen systemisk fibrose er en sjelden sykdom, og det er ingen tidligere publiserte tilfeller i Norge. Vi har ved Haukeland universitetssykehus hatt en pasient som har fått denne diagnosen. Forekomsten av kronisk nyresvikt er økende (1), og ledsagende komorbiditet, særlig kardiovaskulær sykdom, er vanlig hos pasienter som trenger dialyse eller transplantasjon (2). I forbindelse med utredninger av f.eks. karstrukturer vil det være behov for kontrastundersøkelser med jodholdige kontrastvæsker (CT-angiografi eller konvensjonell angiografi), og dette gir stor fare for akutt nyresvikt...

15.01.2009: I Norge påvises hvert år andre rusmidler enn alkohol hos noe over 4 000 bilførere som stoppes eller pågripes av politiet etter påfallende kjøring (1). De misbruksstoffene som oftest påvises, er benzodiazepiner, cannabis og amfetamin/metamfetamin, hvorav sistnevnte gruppe står for omtrent 1/3. I epidemiologiske studier er det funnet en 2 – 3 ganger økt risiko for å bli involvert i trafikkulykker etter bruk av amfetamin/metamfetamin (2) –  (4). Til sammenlikning er risikoøkningen ved bruk av benzodiazepiner beregnet til å være dobbelt så stor som hos amfetaminpåvirkede (4). Resultatene fra denne...

15.01.2009: Hvis man ser bort fra alkohol, er cannabis (marihuana og hasjisj/hasj) det hyppigst brukte rusmidlet i Norge (1). Når urinprøver benyttes for å avdekke rusmiddelbruk, er det – som en konsekvens av utbredt bruk og relativt lang påvisningstid – oftest cannabinoider som påvises. Testsituasjonene varierer, og prøvegiver er ikke nødvendigvis mistenkt for å ha inntatt cannabis. Det kan for eksempel dreie seg om testing av et oppstartskull på befalskolen, ansatte på en oljeplattform eller annen bedrift med høye krav til sikkerhet eller utøvere på et idrettsarrangement. Testingen kan også finne sted...

01.01.2009: Epilepsi rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Hos rundt 70 % av disse kan anfallene bringes under kontroll med medikamenter (1). I den senere tid er det kommet data som indikerer at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan ha positive effekter på sykdommer i nervesystemet, som for eksempel Alzheimers sykdom og multippel sklerose (2, 3). Noen dyrestudier (4, 5) og enkelte kliniske observasjoner (4, 6, 7) tyder på at flerumettede fettsyrer også kan ha antiepileptiske egenskaper. Ketogen diett er allerede i bruk i epilepsibehandlingen, særlig hos barn med alvorlige epileptiske encefalopatier (8, 9...

18.12.2008: Cytokrom P-450 (CYP) 3A4 utgjør mer enn 70 % av den totale CYP-mengden i tarmveggen og rundt 30 % av alt CYP-enzym i leveren (1). Enzymet danner dermed en viktig barriere for å avgifte fremmedstoffer som vi får i oss peroralt. I tillegg er CYP3A4 involvert i metabolismen av mange endogene stoffer, som for eksempel steroidhormoner. Også andre enzymer i CYP3A-familien kan metabolisere de samme legemidlene som CYP3A4. Det viktigste enzymet i så måte er CYP3A5. Hos de fleste kaukasiere spiller dette enzymet imidlertid en liten rolle for den totale CYP3A-aktiviteten, siden mer enn 80 % i...

18.12.2008: Brugadas syndrom ble første gang beskrevet i 1992 og kjennetegnes ved atypisk høyre grenblokk med ST-elevasjon i de høyre prekordiale avledninger i elektrokardiogrammet (EKG), uten at det foreligger strukturell hjertesykdom (1). Til å begynne med ble det antatt å være en meget sjelden tilstand, men etter hvert har man oppdaget det i alle deler av verden, særlig synes forekomsten å være høy i Sørøst-Asia. Tilstanden oppfattes som en viktig årsak til plutselig hjertedød hos unge, åpenbart ellers friske individer (2). Det er derfor innlysende at det er av stor betydning at syndromet er kjent i...

04.12.2008: Cellegiftbehandling i forbindelse med kreftsykdom fører ofte til beinmargsuppresjon og nøytropeni (nøytrofile granulocytter < 1,0 x 10⁹/l). Disse pasientene får ofte feber (i praksis definert som temperatur > 38,0 °C over flere timer eller > 38,5 °C ved en enkeltmåling). Selv om pasientene initialt kan ha lite symptomer, kan en bakteriell infeksjon hos nøytropene pasienter raskt forverre seg til en dødelig tilstand. For 40 – 50 år siden var det opptil 90 % dødelighet ved febril nøytropeni med gramnegativ sepsis (1). I 1970- og 80-årene ble det gjennomført store prospektive, randomiserte...

04.12.2008: Betalaktamantibiotika omfatter en rekke antibiotika fra førstegenerasjons smalspektrede benzylpenicilliner, via kefalosporiner og monobaktamer til bredspektrede karbapenemer (tab 1). De har et bredt indikasjonsområde på grunn av ulike antibakterielle spektre, lav toksisitet og allsidige administrasjonsformer. Betalaktamer utgjorde 45 % av det totale antibiotikaforbruket hos mennesker i Norge i 2006 (1). Tabell 1 De vanligste grupper betalaktamantibiotika, deres antibakterielle spektrum og hvilke betalaktamaser som inaktiverer gruppen Betalaktamgruppe Generiske preparater Antibakterielt...

04.12.2008: I løpet av de siste 20 årene har det skjedd en endring i forekomsten av yrkesbetingede lungesykdommer i Europa og Nord-Amerika. Tidligere dominerte støvlungesykdommene, spesielt asbestose og silikose. Disse har gått tilbake i antall på grunn av reguleringer og delvis forbud mot bruk av asbest etter 1980 samt bedre yrkeshygieniske forhold under kvartseksponering, som ved sprenging, boring og sliping av kvartsholdig stein. Nå dominerer astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) blant de yrkesbetingede lungesykdommene, og forekomsten synes å øke for begge. Yrkesbetinget astma og kols er for...

04.12.2008: Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) er vanlig forekommende bakterier hos mennesker. Hos friske gir de vanligvis få problemer, men i miljøer med spesielt infeksjonsmottakelige personer, som i sykehus og sykehjem, er S aureus en viktig sykdomsfremkallende bakterie. Antibiotikaresistens hos gule stafylokokker er mye omtalt og diskutert både i massemediene og i fagmiljøer i helsetjenesten. Det er særlig knyttet bekymring til meticillinresistens, det vil si gule stafylokokker som har utviklet resistens mot penicillinet meticillin (Methicillin-resistant Staphylococcus aureus; MRSA)...

20.11.2008: De fleste tilfeller av tuberkulose forårsakes av Mycobacterium tuberculosis, men i sjeldne tilfeller kan andre bakterier som tilhører M tuberculosis-komplekset være årsak til sykdom. Det skilles ofte mellom lungetuberkulose og tuberkulose utenfor lungene. Behandling av personer med tuberkulose i lungene er epidemiologisk viktigst, ettersom det er disse som kan smitte andre. Behandlingstiden for tuberkulose er lang, minst seks måneder, og behandlingssvikt er en alvorlig utfordring både for den enkelte pasient og for samfunnet. Forekomsten av sykdommen har økt i mange land de siste tiårene og på...

20.11.2008: AIDS-epidemin har i flera avseenden representerat en unik infektion. Två år efter att AIDS identifierades som ett eget sjukdomstillstånd kunde det infektiösa agens humant immunbristvirus typ 1 (HIV-1) isoleras och karakteriseras. Det är i år 25 år sedan det skedde (1). Med isoleringen och karakteriseringen av HIV-1 öppnades möjligheten till en serologisk test för att identifiera smittade men ännu inte sjuka personer och även möjligheten att hindra smitta via blod och blodprodukter genom att testa blodgivarna. Detta var 1985. Efter ytterligare två år startade den första antivirala behandlingen...

20.11.2008: Influensa er sykdom forårsaket av infeksjon med influensavirus, som deles inn i tre typer – A, B og C. Mens type C er sjelden og ikke pleier å gi epidemiske utbrudd, forårsaker type A og type B årvisse vinterepidemier på den nordlige og den sørlige halvkule. Influensa A deles videre inn i flere distinkte subtyper. Av disse har to, A(H1N1) og A(H3N2), sirkulert hos mennesker de siste tiårene. Subtypen angir hvilken utgave av de to overflateantigenene hemagglutinin (H) og neuraminidase (N) viruset er utstyrt med. Disse subtypene er antigent såpass ulike at immunitet mot én ikke beskytter mot...

20.11.2008: Resistensproblemer er velkjent fra bakteriologien. Etter introduksjonen av antivirale midler ble det åpenbart at problemet er like aktuelt ved behandling av virusinfeksjoner. Antallet pasienter med invasive soppinfeksjoner har økt de siste årene, parallelt med en økning i antall immunkompromitterte pasienter. Individer med svekket immunforsvar er spesielt utsatt for soppinfeksjon, og selv lavvirulente sopparter kan gi sykdom hos disse. I tillegg til en økning i antall soppinfeksjoner ser vi også en økning i antall sopparter som forårsaker infeksjon. Soppmidlene er heldigvis i denne tiden blitt...

20.11.2008: Ikke før i midten av 1960-årene kom det første antivirale midlet amantadin på markedet som profylakse mot influensa. Utvikling av nye medikamenter mot virusinfeksjoner har gått saktere enn for antibakterielle midler, og antallet godkjente preparater har vært få. De siste tiårene har det imidlertid vært en økning i antallet antivirale medikamenter på markedet, da tall fra FDA viser at 0,4 midler ble godkjent årlig i 1980-årene mot 1,9 i 1990-årene (1). En viktig faktor i denne prosessen har vært infeksjon med humant immunsviktvirus (hiv). Et utvalg av medisiner for å holde hivinfeksjonen i...

20.11.2008: Migrene forekommer i to former – med og uten aura. Aura er vanligvis synsforstyrrelser av ca. 20 minutters varighet som oppstår før hodepinen, men kan også opptre i form av reversible sensoriske, motoriske og afatiske forstyrrelser. En epidemiologisk studie basert på legeintervjuer antyder at rundt 20 % av den voksne befolkningen har migrene (1). Videre konkluderer studien med at migrene uten aura er dobbelt så vanlig som migrene med aura, og at begge former opptrer dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn (1). Forekomsten hos gutter og jenter før puberteten er imidlertid lik, rundt 4 %, noe...

20.11.2008: Flått er en av de viktigste vektorene for overføring av smittestoffer til dyr og mennesker. Flåttbårne sykdommer har nærmest global utbredelse. Flått spres f.eks. med vilt og fugl. Nylig ble det estimert at trekkfugler årlig har med seg rundt 500 000 Anaplasma phagocytophilum-infiserte flått til Sverige (1). I Norge er det påvist 12 ulike arter av flått, hvorav skogflåtten Ixodes ricinus er den viktigste vektoren for flåttbårne sykdommer hos mennesker og dyr (2). I ricinus har vært kjent i flere hundre år her i landet og har mange lokalgeografiske navn (3). I denne artikkelen brukes for...

06.11.2008: I perioden 1999 – 2004 ble det registrert 858 planlagte hjemmefødsler i Norge. Det tilsvarer 0,3 % av alle fødsler (1). En mediedebatt i 2005 viste at det var stor uenighet blant norske fagpersoner om hvorvidt planlagte hjemmefødsler kunne regnes som forsvarlig. Noen mente at dersom andelen planlagte hjemmefødsler øker, vil vi få dødsfall og varige men hos mor og barn som kan unngås dersom fødslene foregår i sykehus. Andre uttalte at planlagte hjemmefødsler etter nøye selektering er trygt og i tråd med Stortingets vedtak fra 2001 om differensiert og desentralisert fødselshjelp (2) –  (4)...

06.11.2008: Pasienter som skal til endoskopisk undersøkelse av gastrointestinaltractus, blir i ulik grad bedt om å seponere hemmere av blodplateaggregasjonen i en periode før undersøkelsen for å unngå blødningskomplikasjoner, dersom det skulle bli behov for terapeutisk inngrep eller prøvetaking med biopsier. Det råder imidlertid ulike oppfatninger av hvor stor denne blødningsrisikoen er. Av den grunn blir dette praktisert svært forskjellig, dersom medikamentene ikke er seponert, fra utsettelse av undersøkelse til ikke å ta hensyn til medikamentene. Styret i Norsk gastroenterologisk forening har satt ned...