06.11.2008: I sin selvbiografi beskriver Lewis Thomas sin tid som nyutdannet lege ved Boston City Hospital i 1937. Han påpeker at lite av hva de gjorde terapeutisk den gangen, hadde stor betydning for pasientenes prognose (1). Serumbehandling av invasive pneumokokkinfeksjoner var blant de få behandlinger som endret pasientenes prognose ved å senke dødeligheten til ca. halvparten ved bakteriemisk pneumoni (2). Letaliteten ved bakteriemi for både pneumokokker og gruppe A-streptokokker var ca. 80 % uten kjemoterapi. Forholdene på sykehusene i den preantibiotiske æra er det i dag vanskelig å forestille seg (3...

06.11.2008: Menneskers og dyrs bruk av antibiotika anses for å være den viktigste årsaksfaktoren til seleksjon og spredning av antibiotikaresistente bakterier (1). Antibiotika påvirker ikke bare sykdomsfremkallende bakterier, men selekterer også for resistens i normalfloraen. Bakterier kan smitte mellom ulike verter – også fra dyr til mennesker og vice versa. Videre er det kjent at gener som koder for antibiotikaresistens kobles til mobile genetiske elementer (plasmider, transposoner) og overføres mellom ulike bakteriearter. Resistens som oppstår hos bakterier fra dyr kan i prinsippet spres til mennesker...

06.11.2008: Bruk av antibiotika har medverka til den kraftige reduksjonen av dødsfall frå infeksjonar i den industrialiserte verda. I global samanheng tar likevel infeksjonssjukdomar framleis livet av 64 % (6,2 millionar) av dei om lag 9,7 millionar barna som døyr kvart år, og halvparten av desse dødsfalla skjer i Afrika og ein tredel i India (1, 2). Mens industrialiserte land set store ressursar inn på å overvake og forsøke å hindre utviklinga av antibiotikaresistens, er det lite søkjelys på dette i utviklingsland. Materiale og metode Dette er ein oversiktsartikkel basert på gjennomgang av eit...

23.10.2008: Tidlig i den antibiotiske æra trodde mange at problemene med infeksjonssykdommer ville bli løst. Ettersom man fikk behandling mot en rekke sykdommer der en tidligere måtte regne med høy dødsrisiko, ble det mindre fokus på smitteverntiltak i samfunnet og i helsetjenesten. For eksempel forlot man prinsippet med å bygge små paviljonger for infeksjonspasienter og plasserte infeksjonspasientene i vanlige sykerom integrert i moderne sykehus. Når vi nå igjen står overfor infeksjonssykdommer uten effektiv antimikrobiell behandling, er det økt interesse for infeksjonsforebygging og smittevern. En...

23.10.2008: Cøliaki er ein tynntarmssjukdom utløyst av kveitegluten og liknande protein i rug og bygg (1, 2). Inntak av gluten gir betennelse i tynntarmsslimhinna. Hovudsymptoma er mageplager, jernmangel og trøyttleik, men sjukdomen har mange presentasjonsformer. Behandlinga er livslangt glutenfritt kosthald. Sjukdomen er vanleg, med ein prevalens på om lag 1 av 100 i nyare studiar (1, 3, 4). Prevalensen er aukande, og udiagnostisert cøliaki er svært vanleg (5). Glutenfritt kosthald til cøliakarar vert tilrådd fordi det betrar symptoma deira, men det er også grunn til å sjå på harde endepunkt som...

23.10.2008: Siden 2000 har resistensmønsteret hos norske bakterier og bakteriefloraen hos norske pasienter endret seg. Større reiseaktivitet og innvandring har ført til økt import av resistente bakterier, blant annet av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Det er økende bruk av nye antibiotika som er mer resistensdrivende enn de tradisjonelle. Resistensutviklingen går hurtigere enn tidligere, og det kan være vanskelig for den enkelte lege å vite hvilke preparater man skal velge. Fortsatt forskrives 90 % av all antibiotika i primærhelsetjenesten, så holdningen til den enkelte allmennlege spiller...

23.10.2008: Antibiotika er den medikamentgruppen som har bidratt til å redde flest liv og anses derfor som en av moderne medisins største landevinninger. Suksessen med antibiotika ved alvorlige infeksjoner har imidlertid ført til et stort overforbruk ved banale infeksjoner, og allerede for 40 år siden visste man at over 50 % av antibiotikabruken var overflødig (1). Siden den gangen er bruken mangedoblet, og fordi all antibiotikabruk medfører resistens, har dette ført til en pandemi med antibiotikaresistente bakterier (2). I Norge har bruken vært nøktern, og vi har dermed en gunstig resistenssituasjon (tab...

09.10.2008: Essensiell tremor er sannsynligvis den vanligste av alle bevegelsesforstyrrelser, men det er fortsatt mye vi ikke vet om forekomst, årsak og assosierte symptomer i tillegg til tremoren. Tilstanden er trolig underdiagnostisert i befolkningen, og mange får derfor ikke tilbud om adekvat behandling – spesielt ikke hvis de initiale behandlingsforsøk ikke har ønsket effekt. I denne oversiktsartikkelen vil vi gi en oversikt over hva vi vet om tilstanden i dag. Materiale og metode Artikkelen bygger på litteratursøk i PubMed, egen klinisk erfaring og gjennomgang av to tilgjengelige internasjonale...

09.10.2008: Huntingtons sykdom er en autosomalt dominant nevrodegenerativ lidelse karakterisert av ufrivillige bevegelser, personlighetsforandringer og frontalt preget demens (1). Hyppigheten er omkring 1/20 000, og det finnes i Norge rundt 250 registrerte pasienter i aldersgruppen 20 – 94 år. Midlere alder ved diagnosetidspunkt er 40 – 45 år. Det angis at to tredeler får diagnosen når de er mellom 35 år og 55 år – oftest etter flere år med symptomer og funn forenlig med sykdommen. Gjennomsnittlig sykdomsvarighet er ca. 15 år fra diagnosetidspunkt til død. Dette er et tall med betydelig individuell...

09.10.2008: A Doctor’s Prayer If I can stop one Heart from breaking I shall not live in vain If I can ease one Life the Aching Or cool one Pain Or help one fainting Robin Unto his Nest again I shall not live in Vain. Emily Dickinson Biomedisinsk kunnskap om hva som er «korrekt» behandling av menneskers hjerter – inkludert tiltak som tar sikte på å forhindre fremtidig sykdom – er i dag basert på randomiserte studier. Man studerer tilsynelatende uavhengige og antatt avgrensbare risikofaktorer som er objektivt målbare: blodtrykket, blodlipidene, blodsukkeret, kroppssammensetningen m.m. På grunnlag av...

09.10.2008: Invasiv koronar angiografi gir eit nøyaktig bilete av koronartreet og har lenge vore gullstandard for påvising og kvantitering av koronare stenosar. I 2005 blei det utført 28 031 invasive koronare angiografiar i Noreg (1). Undersøkinga blir gjort ved alle universitetssjukehusa og nokre få sentralsjukehus samt ved Feiringklinikken. Ved koronar angiografi er det ein liten, men ikkje uvesentleg risiko for alvorlege komplikasjonar, slik som bløding, karskade, cerebralt insult og hjarteinfarkt. I svært sjeldne tilfelle kan undersøkinga ende fatalt. Ny CT-teknologi har dei siste åra gitt høve til...

09.10.2008: Ved cervikal dystoni rammes nakkemusklene av ufrivillige kontraksjoner som leder til repeterte hodebevegelser. Tilstanden fører ofte til skjevstilling av hodet og smerter. Ubehandlet fører cervikal dystoni gjerne til arbeidsuførhet, sosial isolasjon og redusert livskvalitet. Fordi det finnes effektiv behandling for denne sykdommen, er det svært viktig at leger kjenner til den. Cervikal dystoni er den vanligste formen for primær/idiopatisk dystoni, med en estimert prevalens i Norge på 13 per 100 000 (1). Median debutalder er 40 år, og 60 – 65 % av pasientene er kvinner. Ved primær cervikal...

09.10.2008: Dystoni er karakterisert ved ufrivillige stereotype, gjentatte muskelkontraksjoner, som ofte gir vridende, repetitive bevegelser eller abnorme stillinger (1). I vurderingen av pasienten er første steg å avgjøre om det dreier seg om dystoni, en av fem hovedkategorier av de hyperkinetiske tilstander, eller en annen type ufrivillige bevegelse (ramme 1). Pasienten bør observeres over tid og i forskjellig aktivitet. Ramme 1 Ufrivillige bevegelser. Myoklonus: Meget raske, irregulære bevegelser av én ekstremitet eller hele kroppen Chorea: Tremor: Tics: Raske, repetitive muskelkontraksjoner, ofte...

25.09.2008: Et av medisinens første bud er aldri å skade pasienten, nihil nocere. I behandling av epilepsi opplever vi ikke sjelden overraskelser i form av at medikamenter som er ment å skulle gi anfallsbeskyttelse, tvert imot forsterker anfallstendensen. Slike paradoksale effekter av antiepileptika har vært lite påaktet i kliniske studier, og etter vårt skjønn fortjener fenomenet større oppmerksomhet. Antiepileptika hever vanligvis anfallsterskelen ved å redusere den nevronale eksitabilitet på forskjellige måter. De senere år har det kommet et økende antall rapporter om medikamentutløst anfallsforverring...

25.09.2008: Parkinsons sykdom er en kronisk og gradvis progredierende sykdom. Diagnosen forutsetter typiske patologiske forandringer i spesielle deler av hjernen og tilstedeværelse av et karakteristisk motorisk symptombilde som kalles parkinsonisme (1). I den tidlige fasen av sykdommen dominerer de motoriske symptomene, men når sykdommen utvikler seg, kan det oppstå ikke-motoriske plager som depresjon, søvnvansker og kognitiv svikt og det som kalles motoriske komplikasjoner. Disse kan være relatert både til selve sykdomsprosessen og til den medikamentelle behandlingen. Vi beskriver i denne artikkelen...

25.09.2008: I tillegg til endringer i de klassiske nigrostriatale dopaminerge strukturer, opptrer det endringer i en lang rekke andre nevrotransmittersystemer og limbiske og kortikale strukturer ved Parkinsons sykdom. Det er derfor ikke overraskende at det også opptrer affektive, kognitive og perseptuelle forstyrrelser samt endring i initiativ, søvn-våkenhets-regulering og oppmerksomhet. Ved få andre sykdommer er grenseområdet mellom nevrologi og psykiatri så omfattende og utfordrende som ved Parkinsons sykdom, og studier av dette har bidratt til økt forståelse av forholdet mellom hjerne og atferd. De...

25.09.2008: Diagnosen Parkinsons sykdom mistenkes gjerne av pasienten selv, pårørende eller allmennlege. I Norge blir pasientene vanligvis henvist til nevrolog ved opptreden av parkinsonistiske symptomer, men studier viser at det også for nevrologer kan være vanskelig å fastsette riktig diagnose i begynnelsesstadiet. Ved autopsi av pasienter med klinisk sikker diagnose ble diagnosen Parkinsons sykdom nevropatologisk bekreftet i bare i 90 % av tilfellene, mens denne prosentandelen var på 70 – 80 % et tiår tidligere (1). Trolig er bedre kunnskap om det kliniske sykdomsbilde ved de forskjellige typer...

11.09.2008: Årlig rammes om lag 15 000 personer av hjerneslag i Norge, og rundt 90 % er over 65 år (1). Følger av et akutt hjerneslag, som hemiparese, dysfagi eller kognitiv svikt, kan i større eller mindre grad påvirke pasientens evne til å tilberede eller få i seg nok mat. Dermed kommer vedkommende i en ernæringsmessig vanskelig situasjon. Energi- og proteininntaket hos pasienter som var i stand til å svelge og kun fikk sykehusmat, lå på om lag 1 100 kcal og 44 g protein/dag (2). Det daglige referansebehovet for eldre menn og kvinner med lav fysisk aktivitet er på henholdsvis 2 290 kcal og 86 g protein...

11.09.2008: Etter publiseringen av den første versjonen av den humane genomsekvensen vinteren 2001 ble arvematerialet til ulike individer anslått å være 99,9 % likt, mens forskjellene i hovedsak ble tilskrevet enkeltbaseforskjeller i DNA-sekvensen, kalt enkeltnukleotidpolymorfismer (single nucleotide polymorphisms, SNPs) (1). Når genomet til ulike individer sammenliknes, har det i tillegg blitt påvist strukturelle variasjoner, som inkluderer kopitallsvariasjoner, inversjoner og translokasjoner (tab 1). De siste årene er det blitt vist at de strukturelle variasjonene er svært utbredt i det humane genomet...

11.09.2008: Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse for en gruppe sykdommer som hovedsakelig gir motoriske problemer. Viljestyrte bevegelser initieres ved at motorisk hjernebark gjennom pyramidebanen sender signaler til motornevroner i hjernestammen og ryggmargen, men mange andre områder i hjernen er også involvert i planlegging og kontroll av bevegelsene. Basalgangliene og lillehjernen er særlig viktige i denne sammenheng, og de fleste av bevegelsesforstyrrelsene er nevrodegenerative sykdommer som rammer basalgangliene og/eller lillehjernen. Jeg vil i denne artikkelen rette søkelyset mot...

11.09.2008: Bevegelsesforstyrrelser er en heterogen gruppe sykdommer og syndromer som forstyrrer evnen til å starte og kontrollere bevegelser. De karakteriseres av endringer i koordinasjon og hastighet av frivillige bevegelser, samt opptreden av ufrivillige bevegelser. Bevegelsesforstyrrelser kan forårsakes av sykdommer i en rekke deler av hjernen inkludert motorisk cortex og cerebellum, men de fleste er på en eller annen måte knyttet til basalgangliene. Symptomene fremkalles, i det minste delvis, av dysfunksjon innen motoriske kretser i hjernen som involverer basalgangliene, thalamus og cortex (1)...

11.09.2008: Artikkelen er basert på en litteraturgjennomgang, egne forskningsresultater og personlige erfaringer. Det ble gjort et ikke-systematisk litteratursøk i Medline og Cochrane-databaser for oversiktsartikler om hereditær ataksi og for publikasjoner om ataksi og terapi de siste ti årene. Egne forskningsresultater og personlige erfaringer beror på en systematisk inklusjon fra 2003 av alle arvelige ataksier som er oppdaget i Sørøst-Norge i en database. Diagnostikk Den tidligere klassifikasjonen innført av Harding i 1980-årene var basert på de kliniske funnene, sykdomsforløpet, assosierte symptomer og...

14.08.2008: Regelmessig fysisk aktivitet øker livskvaliteten (1) –  (4), reduserer risikoen for demens (5, 6), osteoporose (7) og hjerte- og karsykdom (8) og dessuten diabetes hos personer med nedsatt glukosetoleranse (9, 10). Hos personer med type 2-diabetes er det vist at selv moderat fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom (11) –  (15). Likevel er en stor andel av disse pasientene fysisk inaktive, og det er stort frafall i studier som har økt fysisk aktivitet som mål (16) –  (19). Å gå er helsebringende (11) –  (15, 20), og gange kan kvantifiseres ved hjelp av elektroniske...

14.08.2008: Anal inkontinens er karakterisert ved lekkasje av tarmluft og/eller avføring. Prevalensen varierer fra 0,004 % til 18 % avhengig av hvordan anal inkontinens defineres, hvilke populasjoner som undersøkes, og forskjeller i innsamling av data (1). Flere studier rapporterer en prevalens på omkring 2 % for den voksne befolkningen generelt (2, 3). Prevalensen er høyere hos kvinner med sfinkterskade etter vaginal fødsel, eldre, og institusjonsbeboere med alvorlige fysiske og mentale handikap (1). Den hyppigste årsaken til anal inkontinens hos kvinner er perineale rifter ved fødsel. Dette skjer ved 0...

26.06.2008: Endometriose er en tilstand med ektopisk endometrievev utenfor livmorhulen, vanligvis lokalisert i bekkenet, og som induserer en kronisk inflammatorisk reaksjon. Sykdommen kan medføre ulike plager, men lave abdominalsmerter og infertilitet er de dominerende symptomer. Prevalensen av endometriose er usikker, men rammer ca. 10 % av kvinner i fertil alder. Den er beskrevet som opptil 22 % hos asymptomatiske kvinner og opptil 45 % hos kvinner med bekkensmerter (1, 2). Ulike patofysiologiske teorier er blitt presentert, men siden 1920-årene har retrograd menstruasjonsblødning med avleiring av...

26.06.2008: Forstyrrelser i lipidstoffskiftet øker risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdom. Statinene som ble introdusert i slutten av 1980-årene, har vist seg å være effektive og godt tolererte medikamenter. Leting etter nye substanser med gunstig effekt på lipidprofilen og med mulighet for helsegevinst har hatt høy prioritet. Forskningen har i stor grad vært rettet mot det «gode» kolesterolet, HDL (high density lipoprotein). I det følgende vil vi omtale status og utviklingsmuligheter på dette feltet. Materiale og metode Det ble gjort ikke-systematiske søk i databasene PubMed og Embase, og...

12.06.2008: I 1907 beskrev George Whipple en pasient som døde av en inntil da ukjent sykdom med vekttap, kronisk diaré, hoste og artritt (1). Autopsi viste ansamling av lipidholdig materiale i intestinal mucosa og i mesenterielle lymfeknuter. Sykdommen ble derfor oppfattet som en mulig lipidsykdom og fikk betegnelsen intestinal lipodystrofi. Ved hjelp av PAS-farging, som ble utviklet i 1949, ble det dokumentert at det intracellulære materialet i makrofagene består av glykoproteiner (2). Sykdommen fikk samme år navn etter Whipple. PAS-farging av vevsmateriale har frem til i dag hatt en sentral plass i...

12.06.2008: Amyloidose er en gruppe sykdommer hvor normalt forekommende proteiner, eller muterte varianter av disse, endrer tredimensjonal struktur og danner amyloidfibriller (fig 1). Fibrillene avleires ekstracellulært som amyloid substans og kan forårsake sviktende funksjon i en rekke organer (tab 1) (1). Amyloid påvises ved farging av histologiske snitt med kongorødt og viser karakteristisk dobbeltbrytning under polarisert lys (fig 2). Tabell 1 Vanlige¹ kliniske manifestasjoner ved av AA- og AL-amyloidose Affeksjon av Symptomer og tegn AA AL Nyre Proteinuri, ofte nefrotisk, nyresvikt X X Hjerte...

12.06.2008: I 1979 ble det i to artikler, uavhengig av hverandre, beskrevet to grupper barn med et mønster av multiple medfødte misdannelser som inkluderte koanalatresi og spaltedanning (kolobomer) i øynene (1, 2). To år senere introduserte Pagon og medarbeidere akronymet CHARGE (Coloboma, Heart defect, Atresia choanae, Retarded growth and development, Genital anomalies, Ear anomalies/deafness) som en betegnelse på dette mønsteret av misdannelser (3). De første årene ble tilstanden betegnet som CHARGE-assosiasjon, da sammenstillingen av misdannelsene var uklar og det genetiske grunnlaget for en...

29.05.2008: Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, over 3 600 nye tilfeller i 2005, og representerer en stor medisinsk utfordring (1). Prostatakreft utgjør 11 % av all kreft blant menn i Europa, og 27 % i Norge (2). En stor andel av kreftforandringene i prostatakjertelen vil imidlertid ikke utvikle seg til klinisk erkjennbar sykdom (3). Ut ifra dagens insidensrater (2004) og dødelighetsrater (2003) har man en 12 % livstidsrisiko for å bli diagnostisert for prostatakreft og 1,7 % livstidsrisiko for å dø av denne sykdommen (4). Tumorstadium, svulstens vekstmønster (Gleason-skåre) og...