21.04.2005: Kvinnor med vulvasjukdom har ofta långvariga besvär av klåda, sveda och smärta, och livskvaliteten är försämrad. Orsakerna kan vara hudsjukdom, genital infektion eller vulvodyni, samlingsnamnet för smärtsyndrom i vulva (1). Penetrationssmärta vid samlag (dyspareuni) rapporteras öka bland yngre kvinnor (2, 3). I två svenska sexualvaneundersökninger angav respondenterna med dyspareuni stora svårigheter att finna läkarhjälp (2, 3). I flera länder finns särskilda vulvamottagningar, ofta med samverkan mellan gynekologer och hudläkare, bl.a. i Sverige og Storbritannia (4) –  (6). I Storbritannia er...

07.04.2005: I Norge, som i resten av Norden, er de fleste intensivavdelinger en del av fagområdet anestesiologi, og er derfor vanligvis organisert som en seksjon under anestesiavdelingen. Videre er det vanlig å betrakte sengene som tekniske, dvs. at pasienten under oppholdet i en intensivavdeling fortsatt er skrevet inn i en moderavdeling. I pasientadministrativ forstand regnes derfor ikke oppholdet i en intensivavdeling som et selvstendig avdelingsopphold under selve sykehusoppholdet og generer således ikke selvstendige DRG-koder. Et unntak i denne sammenheng er Ullevål universitetssykehus hvor...

07.04.2005: I de senere år har utviklingen av små og enkle respiratorer forenklet behandlingen av pasienter som trenger ventilasjonsstøtte. Pasienter kan respiratorbehandles hjemme og leve tilnærmet normale liv (1) –  (6). Barn kan være i barnehage eller vanlig skole. Ferieturer til utlandet er mulig. Verdens første fallskjermhopp med respirator ble utført i tandemsele av en norsk tetraplegiker i 2000 (7). Det finnes foreløpig ingen norske data vedrørende antallet pasienter med trakeostomi og respiratorbehandling i hjemmet. Vi tror ikke antallet pasienter med alvorlige grunnlidelser har endret seg de...

17.03.2005: Hvor tilfreds en pasient er med den medisinske behandlingen påvirkes av forventninger, psykososiale forhold, medisinsk tilstand og behandling (1, 2). Pasienttilfredshet har vært forbundet med bedre oppfølging av medisinsk behandling (3) –  (5) og behandlingsresultat (6). Behandlingsresultatene bedres når pasientene opplever at de er aktivt med i behandlingen, blir oppmuntret til å stille spørsmål og føler seg emosjonelt støttet (7). En samlet prospektiv vurdering av betydningen av alle kjente prediktorer for pasienttilfredshet etter kirurgisk behandling er tidligere ikke gjennomført. Vi ønsket...

03.03.2005: Det brukes mye ressurser på videre- og etterutdanning i norsk allmennmedisin. Videre- og etterutdanningen er strukturert (1, 2). Det er krav om resertifisering etter oppnådd spesialitet; få andre land og ingen andre spesialiteter i Norge har en liknende ordning. De mest brukte formene for videre- og etterutdanning, som skriftlig informasjon og tradisjonelle forelesninger, har imidlertid liten effekt når det gjelder å forandre praksis (3, 4). Andre strategier, for eksempel tilbakemeldinger, påminninger og smågruppemøter har varierende effekt. Studier har vist at det å reise ut og gi leger...

03.03.2005: I januar 2003 ble stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken (heretter 2003-meldingen) presentert (1). Ti år tidligere ble en tilsvarende melding Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid (heretter 1993-meldingen) (2) lagt frem. Stortingsmeldinger er politiske dokumenter som ofte baseres på faglige utredninger (NOU-er), men som uttrykker sittende regjeringers prioriteringer. Det var imidlertid bred enighet i Stortinget om hovedlinjene i meldingene (3, 4). I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i de to meldingene for å vurdere om norsk forebyggingspolitikk...

17.02.2005: 78 prosjekt fikk støtte fra forskningsprogrammet og har brukt den. Vi fikk spørreskjemasvar fra 77 (45 som fikk driftsmidler, 10 lønn og 22 begge deler). 36 (47 %) angir å ha fullført prosjektet, 5 (7 %) angir at de ikke har fullført prosjektet, mens 36 (47 %) angir at prosjektet pågår. 70 % har ført til publikasjoner, 39 % er del av doktorgrad og 61 % er utført ved lokalavdeling. 43 % hadde også andre finansieringskilder. I forhold til målet med programmet er deltakerne meget positive og 75 av 77 mener at et støttende lavterskelprogram av denne typen bør videreføres. Vi konkluderer med at...

03.02.2005: Medarbeidere i allmennpraksis har varierende faglig bakgrunn. De fleste er helsesekretær, bioingeniør, hjelpepleier eller sykepleier. Deres mulighet for videre- og etterutdanning har i stor grad vært avhengig av arbeidsgivernes holdninger, velvilje og interesse, og har variert mye. Medarbeidere på fastlegekontorer omfattes fra 2001 av helsepersonelloven, som setter krav til yrkesutøvelsen (1). De har med dette fått et større ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Ansvaret for å legge til rette for dette ligger hos arbeidsgiver. Tre av yrkesorganisasjonene for medarbeidere i allmennpraksis...

03.02.2005: Kliniske retningslinjer kan defineres som «systematisk utviklede anbefalinger for å hjelpe helsearbeider og pasient til å velge adekvat behandling for en definert klinisk problemstilling» (1). Retningslinjer utvikles av mange aktører, ofte for de samme lidelsene. Mange er ikke utviklet på en systematisk måte og bygger ikke nødvendigvis på god dokumentasjon, og anbefalingene som gis, kan være motstridende (2) –  (4). Den store interessen for utvikling av kliniske retningslinjer bygger på tre antakelser (1): Retningslinjer kan gi støtte til å treffe gode kliniske beslutninger Retningslinjer kan...

03.02.2005: Det er urimelig å forvente at den enkelte lege skal vurdere vitenskapelig litteratur, måle sin egen praksis og deretter utvikle og evaluere endringsstrategier for de områdene i praksisen som kan forbedres (1). Til det trenger legen støtte. Men det er også vanskelig for legene på egen hånd å avgjøre hvilke tilbud de bør velge for å holde seg faglig oppdatert. Med «faglig oppdatert» mener vi at legen bruker effektive tiltak i diagnostikk og behandling, basert på den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskap, ved å hente inn og vurdere relevant informasjon og ta den i bruk ved behov. At det...

20.01.2005: Brukerundersøkelser har vist økende tilfredshet med primærlegetjenesten etter innføring av fastlegeordningen, men det er misnøye med telefontilgjengeligheten (1) –  (3). Fastlegene skal prioritere sine egne listepasienter, og «fremmede» pasienter vil oftere enn før bli avvist. Pasientene har færre alternativer å velge mellom. Dette stiller større krav til fastlegenes tilgjengelighet enn hva som var vanlig før fastlegeordningen trådte i kraft (4). Det kan også forklare at pasienter rapporterte større problemer med telefontilgjengelighet i fastlegeforsøket enn i konvensjonelle praksistyper (5)...

06.01.2005: Behandling med hemodialyse eller peritoneal dialyse av pasienter med akutt eller kronisk nyresvikt er en livreddende, kostbar og komplisert spesialistbehandling. Pasienter i hemodialyse må reise 2 – 4 ganger i uken til behandling, mens peritoneal dialyse utføres av pasienten hjemme, eventuelt med hjelp av pårørende eller hjemmesykepleie. Virksomheten har økt betydelig de siste årene. Fra 1990 til 2003 har antall dialysebehandlinger i Oppland økt fra ca. 1 000 til over 4 000 per år. En rekke av de helsetjenester som pasienter med kronisk nyresvikt har behov for, gis kun i sykehus med sentral-...

16.12.2004: I helsetjenesten merker man til daglig trykket fra nyhetsmediene. De er en viktig rammebetingelse for moderne helsearbeid. Sett i forhold til emnets betydning er imidlertid forskningen om forholdet mellom massemedier og helsevesen beskjeden. Tidsskriftet publiserte i 1996 en serie artikler om temaet (1) –  (4). De eneste større norske arbeidene på området er Stray-Pedersens kartlegging fra 1985 (5) og Eide & Hernes’ mediesosiologiske studie Død og pine fra året etter (6). Hvordan fjernsynsnyhetene håndterer velferdsstaten generelt og helsevesenet spesielt, har ikke vært undersøkt tidligere. Om...

02.12.2004: Flere sykehus i USA har «Departments of Intergrative Medicine», hvor formålet er å tilby pasientene komplementære behandlingsformer med dokumentert lindrende og livskvalitetsforbedrende effekt, samt å drive forskning på lovende komplementære metoder. En slik avdeling finnes nå ved Memorial Sloan-Kettering i New York (1), et av verdens ledende kreftsykehus. I Norge har vi nylig fått lov om alternativ medisin (2). Der vektlegges blant annet pasientenes rett til å velge annen behandling enn det som tilbys dem innen det konvensjonelle helsevesen. Med bakgrunn i økt interesse og bruk av alternative...

18.11.2004: Helsetilsynets rundskriv (1) til helseforetak og somatiske sykehus, Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-lunge-redning og journalføring av disse, omtaler sentrale legeetiske utfordringer ved behandling av alvorlig syke og døende pasienter i sykehus. Det foreligger ikke tilsvarende legeetiske retningslinjer for sykehjem. I vårt land dør ca. 40 % i sykehus og ca. 40 % i sykehjem. Pasientene i sykehjem har mange sykdommer, og 70 – 80 % av dem lider av demens (2). En undersøkelse ved Bergen Røde Kors Sykehjem viste at pasientene i gjennomsnitt hadde 6,7 aktive diagnoser (3). Frem til år...

04.11.2004: Sykehusene er inne i en omstillingsprosess (1). Dette gir også utfordringer for fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer (2). I forbindelse med en omstrukturering ved egen avdeling ønsket vi å kartlegge bemanning og vaktberedskap, grad av seksjonering og akademisk kompetanse ved landets gynekologiske avdelinger og fødeavdelinger. Det har vært en klar sentraliserings- og spesialiseringstendens i sykehustilbudet innen fødselshjelp og kvinnesykdommer (3, 4). Dette har vært satt i sammenheng med medisinske råd, tilgang på fagpersonell og økonomiske rammebetingelser (3, 5) –  (7). Vi ønsket å se...

21.10.2004: Norske myndigheter uttrykker gjennom handlingsplanene Si@ og Samspill 2007 et klart mål om at pasienter skal kunne bruke Internett i kontakten med helsevesenet (1, 2). En undersøkelse fra 2002 viste at 45 % av den norske, voksne befolkningen ønsker å kunne kontakte sin fastlege over Internett (3). Blant legene har det vært en større skepsis, og lederen av Alment praktiserende lægers forening hevdet i Tidsskriftet i 2002 at juridiske, faglige, økonomiske og organisatoriske brikker må på plass før han anbefaler at dørene åpnes for e-postkontakt mellom lege og pasient (4). Det er flere...

07.10.2004: Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ble utviklet som behandlingstilbud på 1980-tallet, og vurdert innført i Norge som rutinebehandling på begynnelsen av 1990-tallet. Det var den gang betydelig diskusjon om dokumentasjonen av behandlingens nytte var god nok (1), og om antallet pasienter var tilstrekkelig til at regionale universitetssykehus kunne utføre behandlingen med god nok kvalitet. Kostnadene ved behandlingen er høye, ca. kr 300 000. Behandlingen er komplisert og krever høy kompetanse. Det er tidligere publisert beskrivelser av HMAS-behandlingen i helseregion 3 og 5 i...

23.09.2004: Kolecystektomi er blant de vanligste kirurgiske inngrepene i Norge, med nærmere 3 500 operasjoner i 1999 (1). Laparoskopisk kolecystektomi ble i Norge første gang utført ved Oppland sentralsykehus i 1990 (2). Før innføring av laparoskopisk teknikk var operasjonen forbundet med flere dagers sykehusopphold og 3 – 6 ukers sykmelding postoperativt (2). Allerede i 1992 ble laparoskopisk kolecystektomi utført ved de fleste sykehusene i Norge (3), og i 1998 var laparoskopisk kolecystektomi etablert som hovedmetode over hele landet (4). Gallegangsskader ved kolecystektomi er relativt sjeldent, men det...

09.09.2004: Feilmedisinering er et stort problem på alle nivåer i helsevesenet. Flere ledd i legemiddelhåndteringen kan svikte. Ifølge en amerikansk undersøkelse er det påvist feil i forskrivningsfasen i 39 % av tilfellene og omtrent like mange feil i administrasjonsfasen (1). Den såkalte kurven er et viktig dokument og arbeidsredskap for leger og sykepleiere. Den inneholder i komprimert form en mengde informasjon om sykdomsforløp og behandling. Korrekt føring av kurven er en viktig forutsetning for sikker legemiddelhåndtering. Både legemiddelkomiteen og tilsynsfarmasøytene ved Sykehuset Buskerud hadde...

26.08.2004: Behandling av større brannskader er en sammensatt, utfordrende og ressurskrevende oppgave. Brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus ble etablert i 1984. Avdelingen har landsfunksjon for større brannskader. Alle innleggelser ved Brannskadeavsnittet er akutte, og aktiviteten kan variere mye. I perioder med høy virksomhet har det kunnet være vansker med umiddelbart å ta imot alle pasienter man har vurdert å overflytte. Avdelingen har betydelig erfaring med sårbehandling og mottar derfor også enkelte pasienter med betydelige sårproblemer, gjerne knyttet til toksisk epidermal nekrolyse...

12.08.2004: Totalt 37 % av befolkningen hadde i 1997 vært hos homøopat en eller annen gang (2). Dette gjør homøopati til den mest brukte alternative behandlingsformen i Norge. Hensikten med denne studien er å beskrive pasienter som oppsøkte homøopat i 1998 og gjøre en sammenlikning med en undersøkelse i 1985 og med en pasientundersøkelse fra allmennpraksis. Materiale og metode Undersøkelsen er del av en prospektiv observasjonsstudie av 1 097 pasienter som oppsøkte homøopat for første gang. Pasientene ble inkludert fortløpende i åtte perioder på 1 – 2 måneder i tidsrommet november 1996 til mai 1998...

01.07.2004: Behandlingsreiser til utlandet for pasienter med spesielle kroniske sykdommer finansieres over statsbudsjettet. Flere grupper ønsker slike tilbud. Strumse og medarbeidere rapporterte i 2001 positiv effekt av slik behandling hos pasienter med postpoliosyndrom (1), og funnene er senere bekreftet (2). I statsbudsjettet for år 2000 ble det avsatt midler for evaluering av behandlingsreiser til Sør-Europa for pasienter med nevromuskulære sykdommer. Sosial- og helsedepartementet ønsket at effekten av behandlingsoppholdet ble sammenliknet med et liknende treningsopplegg ved en norsk institusjon...

17.06.2004: Mandag 20. januar 2003 tok kommunelegen i Sveio kontakt med vakthavende lege ved Psykiatrisk klinikk ved Haugesund sjukehus angående en antatt familietragedie i kommunen. Flere var funnet drept i familiens hus, og det ble spurt om Psykiatrisk klinikk kunne bistå kommunehelsetjenesten med å ta seg av de nærmeste pårørende og venner. Få detaljer var på dette tidspunkt kjent, men det ble antatt at hendelsens art ville medføre sterke reaksjoner blant pårørende og i befolkningen generelt, og at det ville føre til stort press fra mediene. Det ble derfor besluttet å opprette et pårørendesenter ved...

03.06.2004: Pasientrettighetsloven med fritt sykehusvalg (1) og fastlegeavtalen (2) innebærer økte rettigheter for pasientene, men er samtidig en utfordring for helsevesenet. Blant annet må sykehusene holde ventelistene nede samtidig som kvaliteten på tjenestene må opprettholdes eller forbedres. Nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge behandler for en stor del pasienter henvist med kroniske sykdommer eller plager. De vanligste henvisningsårsakene er hodepine, svimmelhet, nakkesmerter og anfall, mens Parkinsons sykdom, demens og multippel sklerose utgjør en mindre andel (3). Det er derfor...

20.05.2004: Koloskopi har vært gullstandard for diagnostikk av kolorektale lidelser siden metoden ble innført for mer enn 30 år siden. Flere nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler koloskopi og/eller sigmoidoskopi hvert femte eller tiende år fra 50 års alder som screeningmetode for kolorektalcancer (1). EU-kommisjonæren for helse anbefalte i mai 2003 etablering av nasjonale screeningprogrammer i EU med undersøkelse for blod i avføringen, forutsatt at bl.a. en rekke kvalitetskrav kan innfris (2). I sin innstilling uttrykker EU-kommisjonæren et ønske om «å beskytte befolkningen mot dårlig...

06.05.2004: Vi ville undersøke om desentralisering av spesialisthelsetjenester er lønnsomt for samfunnet og vise hvilke parter som bærer og hvilke som sparer kostnader ved en slik organisering. Det empiriske utgangspunktet for analysen var spesialistpoliklinikken i Alta. Spesialistpoliklinikken åpnet i mars 2001 og er administrativt organisert som en avdeling innenfor medisinsk seksjon i Helse Finnmark. Poliklinikken har fast tilsatt administrativt personale og medisinsk hjelpepersonell, men driften er i hovedsak basert på ambulerende spesialister fra Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge...

22.04.2004: Lav risiko for skader og bivirkninger inngår som en av fem dimensjoner i WHOs kvalitetsbegrep (1). Undersøkelser i sykehus har vist at så mange som 45 % av innlagte pasienter opplever at noe går galt under oppholdet (2). I de fleste tilfeller er problemene små, men ikke alltid (3). Ved øre-nese-hals-avdelingen på Hamar har vi utarbeidet et system for å holde oversikt over postoperative komplikasjoner for alle dagkirurgiske pasienter. Pasientene forlater sykehuset så tidlig at informasjon om komplikasjonsfrekvens kan forbli ukjent dersom man ikke aktivt innhenter den. Vi har derfor innført...

01.04.2004: Misbruk av alkohol eller vanedannende legemidler er ikke forenlig med forsvarlig legevirksomhet. Helsepersonelloven (tidligere legeloven) gir Statens helsetilsyn anledning til å tilbakekalle autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom legen er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning. Klager på leger vurderes og behandles av helsetilsynet i det aktuelle fylket (tidligere Fylkeslegen). Hvis klagen gir grunnlag for å vurdere advarsel eller tilbakekall av autorisasjon/lisens, spesialistgodkjenning og/eller...

22.01.2004: Ved to anledninger er representative utvalg av norske leger blitt spurt om de i legeerklæringer bevisst har fremstilt en pasients situasjon som bedre eller dårligere enn den egentlig var, i den hensikt å oppnå det uttalelsen dreier seg om. Litt over halvparten, både i 1993 og 2000, oppgav at de aldri hadde gjort dette, mens om lag en tredel hadde gjort det en sjelden gang (1). Offentliggjøringen av disse tallene førte til kritikk av legene. Senere fikk de også flengende kritikk i en beslektet sak, da trygdedirektøren refset dem for ikke å skrive de attestene de er pålagt (2)...