22.09.2005: Flere kreftlegemidler kan fremskynde beinskjørhet hos brystkreftpasienter. Aromatasehemmeren eksemestan påvirker beintettheten lite. Østrogener hemmer beinnedbrytning. Ved underskudd av østrogen, som ved menopause, ovariesvikt og behandling med gonadotropinfrigjørende hormonagonister, øker beinnedbrytningen. Aromatasehemmere har god effekt i brystkreftbehandling og er nylig introdusert som ny standard adjuvant endokrinterapi hos postmenopausale kvinner. Det har vært uttrykt bekymring for legemidlenes bivirkninger, bl.a. redusert beintetthet og konsentrasjon av blodlipider. I en norsk studie...

08.09.2005: Hjemmebasert rehabilitering av slagrammede kan være et alternativ til opptrening i sykehus, viser metaanalyse. Etter å ha blitt rammet av hjerneslag er det viktig å ta opp igjen dagligdagse aktiviteter så tidlig som mulig. En mulighet er å flytte deler av opptreningen fra institusjoner til kjente omgivelser i hjemmet og nærmiljøet. Nå har effekten av slik hjemmebasert rehabilitering blitt undersøkt i en metaanalyse med tre norske forskere på forfatterlisten (1). Forfatterne identifiserte 11 randomiserte, kontrollerte studier med nær 1 600 pasienter. Resultatene fra metaanalysen viste at...

25.08.2005: Å anbefale kvinner å ta folat i forbindelse med svangerskap har ikke redusert insidensen av nevralrørsdefekter, viser en flernasjonal studie. Siden 1998 har ernæringsmyndighetene i Norge anbefalt et tilskudd på 400 µg folat daglig for å forebygge nevralrørsdefekter. Tilskuddet skal tas siste måneden før graviditet og de første 2 – 3 månedene i graviditeten. Nå har forskere undersøkt data fra 13 fødselsregistre for å finne ut om slike anbefalinger har medført en reduksjon i forekomsten av nevralrørsdefekter (1). Data ble innhentet fra Norge, Finland, Nederland, England og Wales, Irland...

11.08.2005: Flere deler av immunforsvaret er viktig for å bekjempe kreft. En ny norsk studie viser at T-hjelpeceller kan hemme kreftutvikling hos mus. Mennesker med svekket immunforsvar utvikler hyppigere kreft. Det er også kjent at kreftceller drepes av CD8-positive T-celler, naturlige drepeceller og andre subgrupper av immunologiske celler. De fleste av kroppens celler har ikke HLA-klasse 2-molekyler og kan derfor ikke presentere antigener direkte til CD4-positive T-celler. CD4-positive T-cellers betydning med henblikk på å hemme kreftutvikling er derfor blitt mindre studert. I en norsk studie vises det...

30.06.2005: Cøliaki er kjennetegnet av en økt cellemediert immunrespons overfor gluten hos personer med bestemte typer HLA-molekyler. Strukturen av gluten bundet til HLA-DQ er nå avdekket. Cøliaki har prevalens på omkring 1 % og karakteriseres ved inflammasjon i tynntarmens slimhinne. Sykdommen kan gi diaré, vekttap og anemi, men mange pasienter har vage symptomer som ikke peker i retning av en tarmlidelse. Fire komponenter er særlig sentrale ved sykdomsutviklingen: gluten, T-celler, HLA-DQ-molekyler og vevstransglutaminase. Flere av mekanismene som ligger bak sykdommen, er gradvis blitt avdekket de siste...

16.06.2005: Virus har utviklet en rekke mekanismer for å fremme egen reproduksjon. Ved HIV-infeksjon hemmes de CD4-positive T-cellenes evne til å reparere DNA-skade. I arvematerialet oppstår stadig feil i baserekkefølgen, både i forbindelse med replikasjon og ved annen påvirkning. Skadene i DNA kan føre til endret cellefunksjon eller at cellen dør. Det finnes en rekke enzymer som kan identifisere og rette opp disse skadene i en normal celle. Ved forskjellige sykdommer kan cellenes evne til DNA-reparasjon være redusert. I en studie fra Rikshospitalet ble DNA-reparasjon i T-celler fra HIV-positive pasienter...

02.06.2005: Personer som har hatt testikkelkreft har like god livskvalitet som andre menn, viser stor norsk studie. Femårsoverlevelse for pasienter med testikkelkreft er over 95 %. Langtidsbivirkninger og livskvalitet er derfor svært viktig for disse pasientene. Nå har norske forskere gjort en studie av pasienter som ble behandlet for testikkelkreft i Norge i perioden 1980 – 94 (1). Gjennomsnittlig 11 år etter behandlingen besvarte 1 409 personer (78 %) et spørreskjema, som bl.a. inneholdt spørsmål om psykisk og fysisk helse (SF-36), traumatisk stress (IES) og seksualfunksjon. Resultatene ble sammenliknet...

19.05.2005: En ny studie viser at det ikke er signifikante sammenhenger mellom forbruk av frukt og grønnsaker og risiko for brystkreft. Et høyt forbruk av frukt og grønnsaker er gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, fedme og enkelte kreftformer. Imidlertid har sammenhengen mellom frukt og grønnsaker og forekomst av brystkreft vært mer uklar. Nå foreligger resultatene fra en stor europeisk studie som ikke påviser noen sammenheng (1). Over 285 000 kvinner i alderen 25 – 70 år fra åtte land ble fulgt i kohortstudien European Prospective Investigation Into Cancer and Nutrition (EPIC)...

04.05.2005: Kolinesterasehemmeren rivastigmin kan lindre demensrelaterte symptomer hos pasienter med Parkinsons sykdom. Demens utvikles hos 40 – 70 % av pasienter med Parkinsons sykdom. Demens som debuterer mer enn to år etter at pasienten har fått sykdommen, kalles Parkinson-demens. Kommer demenssymptomer tidligere enn to år etter diagnostisering, kalles tilstanden diffus lewylegemesykdom. Begge disse tilstandene er undergrupper av demens med lewylegemer. Ingen legemidler som påvirker forløpet av sykdommene er kjent, men symptomlindrende medikamenter finnes på markedet. I en dobbeltblind...

21.04.2005: En stor norsk studie har påvist sammenheng mellom genetiske varianter i folatmetabolismeenzymer og redusert risiko for tykktarmskreft. Enkeltnukleotidpolymorfismer i arvematerialet undersøkes for tiden i en rekke forskningsmiljøer for å finne assosiasjon mellom genvarianter og diagnose og prognose ved forskjellige sykdommer. Tidligere studier har vist sammenheng mellom varianter av enzymene metylentetrahydrofolatreduktase og metioninsyntase i folatmetabolismen og risiko for tykktarmskreft. Resultatene har vært sprikende, blant annet på grunn av små materialer. I en norsk studie ble serum fra 2...

07.04.2005: Det foregår en kontinuerlig kamp om jern mellom dyr og bakterier. En ny mekanisme som er utviklet for å begrense jerntap til mikroorganismer, er nå identifisert. Bakterier har flere måter å tilegne seg jern på, blant annet ved hjelp av sideroforer. Disse molekylene binder jern med høy affinitet og kan stjele jern som er bundet til jerntransporterende proteiner som transferrin. I en flernasjonal studie med en norsk førsteforfatter vises det nå at mus har et protein, lipokalin 2, som begrenser jerntilgangen til bakterier (1). Forfatterne viser at lipokalin 2 hemmer veksten av...