En stor norsk studie har påvist sammenheng mellom genetiske varianter i folatmetabolismeenzymer og redusert risiko for tykktarmskreft.
Enkeltnukleotidpolymorfismer i arvematerialet undersøkes for tiden i en rekke forskningsmiljøer for å finne assosiasjon mellom genvarianter og diagnose og prognose ved forskjellige sykdommer. Tidligere studier har vist sammenheng mellom varianter av enzymene metylentetrahydrofolatreduktase og metioninsyntase i folatmetabolismen og risiko for tykktarmskreft. Resultatene har vært sprikende, blant annet på grunn av små materialer.
I en norsk studie ble serum fra 2 168 pasienter med tykktarmskreft og tilsvarende antall kontrollsera analysert for enkeltnukleotidpolymorfismer i disse to enzymene. Det viste seg å være sammenheng mellom varianter av enzymene og redusert risiko for tykktarmskreft. Relativ risiko for tykktarmskreft var lik for kvinner og menn og for yngre og eldre.
– En enkeltnukleotidpolymorfisme i metylentetrahydrofolatreduktase ble identifisert i 1995. Det viste seg at denne polymorfismen var forbundet med lavere folatverdier og forhøyet homocystein i serum, i tillegg til redusert metylering og reparasjon av DNA. Det er også kjent at polymorfismen i homozygot form medfører nær dobling av risiko for å få barn med nevralrørsdefekt og 15 – 20 % økt risiko hos voksne for å få iskemisk hjertesykdom, forteller forsker Arve Ulvik ved Universitetet i Bergen, som stod i spissen for prosjektet.
– En amerikansk gruppe fant assosiasjonen mellom enkeltnukleotidpolymorfismen og redusert risiko for tykk- og endetarmskreft. Vårt arbeid er det største til nå og bekrefter den beskyttende virkningen. I tillegg fant vi en tilsvarende beskyttende virkning av varianten til det nært beslektede metioninsyntaseenzymet. Mekanismene bak disse resultatene er ennå ikke klarlagt, sier Ulvik.
Undersøker vitaminomsetning på gennivå
Locus for homocystein og relaterte vitaminer er en forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen som ble etablert i 1998, men de har drevet forskning innen feltet siden slutten av 1970-årene.
Gruppen jobber med B-vitaminer, markører for vitamin B-status og deres assosiasjoner med kronisk sykdom. Hovedvekten vil i fremtiden bli lagt på en utvidelse av analysespektret ved å inkludere nye markører. Dette arbeidet foregår gjennom utvikling av multianalytt-analyser basert på massespektrometri. Metodene benyttes til å undersøke prøver fra biobanker, der prøvene er tatt før sykdom oppstår. Dette inkluderer blant annet et samarbeid med forskere i Lyon, som har samlet inn over 400 000 prøver fra en rekke europeiske land. I tillegg deltar gruppen i to intervensjonsstudier der man undersøker effekten av vitamin B-inntak på fremtidig utvikling av hjerte- og karsykdom, WENBIT og NORVIT. Gruppen består av i alt sju seniorforskere og 13 postdoktorer og stipendiater og ledes av Per M. Ueland.
Les mer her www.uib.no/people/mfapu/Pages/LOCUS.html
Ordforklaring:
Janus serumbank: Janus serumbank består av 700 000 prøveglass fra ca. 330 000 norske givere. Prøvene er hentet fra blodgivere og helseundersøkelser i de fleste fylkene i Norge. Den Norske Kreftforening eier Janus serumbank. Janusprosjektet ble startet i 1973.
Folat: Et B-vitamin som forekommer i en rekke forskjellige former. Folat er en samlebetegnelse for folsyre, dennes derivater samt tilsvarende stoffer med flere glutamatgrupper. Den primære biokjemiske funksjon for folat er overføring av ett karbon-enheter i en rekke reaksjoner, inkludert aminosyrestoffskiftet og syntese av puriner/pyrimidiner som er byggesteiner i DNA og RNA. Folatmangel fører blant annet til redusert celledeling og forandringer i proteinsyntesen.