20.02.2002: I en ny britisk studie med 259 tidligere friske voksne som oppsøkte lege for akutt bronkitt, fikk 47 resept på antibiotika og ble oppfordret til å bruke den. De øvrige 212 pasientene ble vurdert av legen til ikke å trenge antibiotika, men de fikk likevel en resept som de kunne benytte dersom de ble verre. Halvparten av disse, 106 pasienter, fikk i tillegg en informasjonsbrosjyre (1). Forbruket av antibiotika hos pasientene som fikk muntlig og skriftlig informasjon var en firedel lavere enn hos dem som kun fikk muntlig informasjon (49 versus 63; p = 0,04). Forfatterne mener det er trygt og...

20.02.2002: Laparoskopiske kirurgiske teknikker ble første gang beskrevet for mer enn 100 år siden. Først i de siste tiår er laparoskopi blitt et reelt alternativ til åpen kirurgi ved godartede sykdommer i mage-tarm-kanalen. Teknikkens fordeler er bl.a. enklere prosedyre og raskere postoperativt forløp. I USA pågår nå en stor studie der man sammenlikner laparoskopisk assistert kolektomi med åpen kirurgi ved coloncancer (1). Det primære endepunktet er sykdomsfri overlevelse, et resultat som det tar mange år å komme frem til. Strengt kontrollerte analyser av livskvalitet i ukene etter inngrepet viser...

10.02.2002: Genetisk disposisjon for psykoser Prader-Willis syndrom karakteriseres av bl.a. overspising, hypogonadisme og lærevansker (Lancet 2002; 359: 135–6). De fleste pasientene har enten en delesjon i paternelt kromosom 15 eller en disomi av det samme kromosomet som stammer fra mor. I en populasjonsbasert studie fant man at fem av fem voksne pasienter med den sistnevnte kromosomfeilen også hadde en alvorlig psykisk lidelse. Resultatet legger grunnlag for en hypotese om en generell disposisjon for psykoser knyttet til et område på kromosom 15. Diett mot nyrestein Nyrestein er vanlig og svært plagsomt...

10.02.2002: Bruk av kortisonkremer er vanligvis nødvendig ved atopisk eksem, men slike kremer kan ha bivirkninger ved langvarig, vedvarende bruk og effekten er sjelden god nok. Tacrolimus, som i systemisk form benyttes som immunsuppressiv behandling etter organtransplantasjon, hemmer aktivering av T-celler, påvirker allergenpresenterende langerhanske celler og hemmer frigjøringen av proinflammatoriske mediatorer i huden. Både tacrolimus og det beslektete stoffet pimecrolimus er prøvd ut i mange kliniske studier de siste årene som lokalbehandling ved atopisk eksem og andre inflammatori-ske hudsykdommer. I...

10.02.2002: Studier i 1970- og 80-årene viste at psykologiske forhold påvirket levetiden hos pasienter med brystkreft. I en mye omtalt studie fra 1989 fant man en dramatisk økning av levetiden etter såkalt støttende, ekspressiv gruppeterapi (1). Senere er det vist at funnet trolig skyldtes pasientseleksjon og ikke behandlingen (2). Likevel har mange behandlere og pasienter trodd at psykologisk behandling kan øke overlevelsen hos kreftpasienter. En metodisk svært god multisenterstudie fra Canada synes nå å kunne avklare dette spørsmålet (3). Studien omfattet 235 kvinner med metastatisk brystkreft og...

30.01.2002: Transport av kolesterol ut av cellen Lancet startet nylig en artikkelserie om molekylærbiologi og sykdomsutvikling. Første artikkel dreier seg om arterieveggtykkelse og transport av kolesterol ut av cellen (Lancet 2002; 359: 37–41). Studien omfattet 30 personer med en mutasjon i genet som koder for transportmolekylet ATP-bindende A1 (ABCA1). De som var heterozygote for genet, nådde en kritisk arterietykkelse (0,8 mm) ved gjennomsnittlig 50 års alder, mot 55 år hos friske kontroller. Røyking i svangerskapet øker risikoen for diabetes Risikoen for tidlig debut av ikke-insulinavhengig diabetes...

30.01.2002: Psykiske lidelser er vanligere blant mennesker i lavere sosiale klasser, og denne sammenhengen er aller sterkest for schizofreni. I arbeiderklassen forekommer diagnosen schizofreni omtrent fem ganger hyppigere enn i andre sosiale grupper. Det er uklart om denne skjevhet i risiko forekommer fra fødselen, eller om det er en sosial drift mot lavere lag i tiden frem til diagnosen stilles. En ny retrospektiv kasus-kontroll-studie fra Irland kaster lys over dette spørsmålet (1). Studien omfatter 352 personer med schizofreni, og viser at risikoen for å få sykdommen ikke var økt blant personer født i...

30.01.2002: Forfatterrekkefølgen i en vitenskapelig artikkel er stadig gjenstand for debatt. Ofte rangeres forfatterne etter innsats, der den første har gjort størstedelen av arbeidet. Et annet, mindre brukt alternativ er å legge ved en detaljert beskrivelse av hvem som har bidratt med hva, og å benytte begrepet «bidragsytere». Fremdeles er det imidlertid slik at man vurderer den enkeltes publikasjonsliste etter hvor mange første, annen- og sisteforfatterskap som foreligger. En britisk studie viser at forfattere med etternavn som starter med en bokstav langt bak i alfabetet, også oftere havner lengre bak...

20.01.2002: Mindre kirurgi ved glaukom I løpet av de siste fem årene er det tilkommet flere nye medikamenter til bruk ved glaukom (BMJ 2001; 323: 1401–2). Det dreier seg om prostaglandinanaloger, lokale karbonanhydrasehemmere og a-2-agonister. Ifølge en skotsk undersøkelse basert på nasjonale registre har dette ført til en kraftig reduskjon i antall operasjoner. I løpet av perioden 1994–99 økte forskrivniningen av glaukommedikamenter med 25 %, mens antall operative inngrep sank med hele 46 %. Fosterceller på avveie Enkelte autoimmune sykdommer kan skyldes en kronisk transplantat-mot-vert-reaksjon skapt av...

20.01.2002: Studier har vist at kvinner har lavere sannsynlighet enn menn for å bli grundig utredet etter et hjerteinfarkt. Hva skyldes dette? En ny amerikansk studie har undersøkt om det har noen betydning om legen som utfører utredningen, er kvinne eller mann (1). Studien viser at kvinnelige infarktpasienter sjeldnere fikk utført hjertekateterisering enn mannlige infarktpasienter, og at dette var uavhengig av legens kjønn. Forfatterne konkluderer med at det er andre faktorer enn legens kjønn som må forklare hvorfor kvinner blir dårlige utredet etter hjerteinfarkt enn menn. – Mange studier de siste 20...

20.01.2002: Barn med Downs syndrom har tendens til større hudfolder og små neser. Disse kjennetegnene benyttes nå ved ultralydundersøkelser av fostre som screeningundersøkelse før eventuell invasiv kromosomprøvetaking. Tidligere studier har vist at økt nakkeoppklaring i første trimester øker risikoen for Downs syndrom betydelig. Nå har 693 gravide kvinner (til sammen 701 fostre) deltatt i en studie der man undersøkte om nesebeinet var synlig ved ultralydundersøkelse i 11.–14. svangerskapsuke. 59 fostre viste seg å ha trisomi 21. Hos 75 % av dem kunne man ikke se noe nesebein, mot bare tre (0,5 %) av 601...

10.01.2002: Prenatal massasje av perineum forhindrer skader under fødselen hos førstegangsgravide. Perineal massasje innebærer å tøye perineum med olje på fingrene fra 35 ukers graviditet omtrent ti minutter daglig. Slik massasje medfører at det sjeldnere blir nødvendig å sy rifter i perineum under fødselen. Effekten kan imidlertid kun påvises hos førstegangsgravide (1, 2). En ny undersøkelse viser at kvinner som har gjennomført slik massasje, er overveiende positive og kan tenke seg å gjøre det igjen (3). Skader i perineum kan gi inkontinens, dyspareuni og vedvarende smerter. Slike problemer forekommer...

10.01.2002: Det viser en ny randomisert studie fra USA. Mekaniske kunstige hjerter er under utvikling til bruk ved avansert hjertesvikt, primært i påvente av hjertetransplantasjon. Bedre overlevelse og livskvalitet 129 pasienter med avansert hjertesvikt og som ikke var funnet å være kandidater for hjertetransplantasjon, ble randomisert til å få implantert en elektrisk drevet, mekanisk, kunstig hjertepumpe (HeartMate) eller til fortsatt medikamentell hjertesviktbehandling (1). Ettårs overlevelse i de to gruppene var henholdsvis 52 % og 25 % (p = 0,002) og toårs overlevelse 23 % og 8 % (p = 0,09)...

10.01.2002: Betent hjerte To artikler i JAMA (2001; 286: 2107–13 og 2136–42) styrker teorien om at aterosklerose er en betennelsestilstand. I den ene har man sett på data fra en prospektiv intervensjonsundersøkelse av 3 269 pasienter med ustabil angina. Høye nivåer av interleukin 6 viste seg å være en sterk, uavhengig risikofaktor for mortalitet. Den andre studien, en kasus-kontroll-undersøkelse, viser at forhøyede nivåer av myeloperoksidase er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. På lederplass (s. 2154) understrekes imidlertid at inflammasjonsmarkører foreløpig ikke har noen sikker plass...

10.12.2001: Bakgrunnen for at Audun Storaas, som var kommunelege i Kvam i Hardanger, ble altertavlekunstner, var et verv i soknerådet. Rådet bestemte seg for å bygge ny kirke i Norheimsund på dugnad fordi kommunene ikke hadde midler til et slikt prosjekt. Storaas kom med i byggekomiteen og ble inspirert av arkitektens tanke om kirkebygget, og at det burde være et kristent symbol som altertavle. – Det måtte jo være et kors, men jeg tenkte meg oppstandelsen som en bakgrunn for korset. Det utviklet seg og resultatet ble oppstandelsen som hovedsymbol, sier Storaas som nå er blitt 79 år. Han arbeidet med...

30.11.2001: Blodtrykk I 72 % av alle slagtilfeller skjer hos personer over 65 år (Arch Intern Med 2001; 161: 2343–50). Vanligvis beregner man risikoen for slag ut fra eksisterende blodtrykk. Det viser seg at tidligere hypertensjon er en sterk risikofaktor for slag hos eldre, selv om man nå har et normalt blodtrykk. Effekten er gjeldende for blodtrykk målt de siste to tiårene. Resultatene er hentet fra en stor epidemiologisk studie der mer enn 5 000 pasienter ble fulgt gjennom 50 år. Blodtrykk II Også lett forhøyet blodtrykk er assosiert med en signifikant økt forekomst av hjerte- og karsykdommer (N Engl J...

30.11.2001: Både influensavirus og respiratorisk syncytialvirus (RS-virus) er hyppige årsaker til luftveisinfeksjoner. Den klassiske oppfatningen har vært at influensa i første rekke er en helsefare for den eldre og sykeligere delen av befolkningen, mens RS-virus forårsaker alvorlige luftveisinfeksjoner hos barn. En omfattende undersøkelse fra Storbritannia viser imidlertid at RS-virus rammer alle aldersgrupper (1). Gjennom tre vintersesonger ble det tatt nasofaryngealprøver av mer enn 2 000 pasienter med influensaliknende sykdom (feber, hoste og symptomer på luftveisinfeksjon) som henvendte seg til...

30.11.2001: Undersøkelsen ble foretatt blant 26 allmennleger i praksiser som tok seg av mer enn 50 % av sykebesøk om natten selv i Leicestershire i Storbritannia (1). Disse legene tok seg også av ikke-akutt legehjelp om ettermiddagen før og morgenen etter vakt. I forbindelse med studien fylte legene ut validerte undersøkelsesskjemaer vedrørende eget stressnivå, mens hver tredje pasient på dagtid skulle fylle ut et skjema om tilfredshet med flere skalaer. 66 % av pasientene leverte inn skjemaer, og 16 av de 26 legene fylte ut alle skjemaer som var planlagt. Det generelle stressnivået var høyere før og...

10.12.2000: Behandling av akutt respirasjonssvikt To artikler i JAMA (2000; 284: 2352–67) omhandler pasienter med respirasjonssvikt. I den første deltok 127 pasienter med akutt, hypoksisk, ikke-hyperkapnetisk respirasjonssvikt. Halvparten fikk behandling med oksygenterapi alene, mens man hos den andre halvparten i tillegg fikk kunstig ventilasjon med vedvarende overtrykk (CPAP). Tillegg av CPAP gav imidlertid ingen reduksjon av intubasjonsbehovet eller noen bedring i utfallet. Derimot var det flere tilfeller av komplikasjoner hos denne gruppen. I den andre artikkelen sammenliknes to grupper pasienter med...

30.11.2000: Nye behandlingsalternativer ved multippel sklerose I Nature Medicine (2000; 6: 1167–82) rapporteres resultatene fra to kliniske studier over behandling av multippel sklerose med endrede peptidligander (APL). Prinsippet for behandlingen er at ligandene konkurrerer med T-cellereseptoren og dermed forhindrer full aktivering av disse cellene. I begge studiene ble pasientene behandlet med APL fra et myelinbasert protein, men bare den ene var placebokontrollert. Denne ble avbrutt fordi mange pasienter utviklet hypersensitivitetsreaksjoner, spesielt blant dem som fikk den høyeste doseringen med APL...

20.11.2000: Primærforebygging med statiner En metaanalyse i BMJ (2000; 321: 983–6) har sett på alt som er publisert omkring primær forebygging av hjerte- og karsykdommer med lipidsenkende behandling (statiner). I alt fire studier møtte inklusjonskriteriene. Forfatterne fant 30 % reduksjon i risiko for hjerteinfarkt og relaterte dødsfall hos pasienter som fikk lipidsenkende behandling, men ingen effekt på dødeligheten generelt. Det siste kan skyldes en relativt kort oppfølgingsperiode. I en leder i samme nummer (s. 971–2) diskuteres funnene samt gjeldende retningslinjer for behandling med lipidsenkende...

10.11.2000: Asymptomatisk bakteriuri En studie av 796 seksuelt aktive, ikke-gravide kvinner mellom 18 og 40 år viste at asymptomatisk bakteriuri forekommer hyppig (N Engl J Med 2000; 343: 992–7). Gjennom seks måneder ble deltakerne undersøkt med urinprøver og spørreskjemaer fylt ut. Flere enn 105 kolonidannende bakterier per milliliter urin ble definert som en positiv prøve. 18 % hadde i løpet av denne perioden minst en episode med asymptomatisk bakteriuri, og 5 % minst to episoder. I 8% av tilfellene utviklet pasienten symptomatisk urinveisinfeksjon innen en uke etter en positiv prøve, mot i 1 % av...

30.10.2000: Sædkvalitet og testikkelkreft Forekomsten av testikkelkreft er økende, og tidligere studier har antydet at sædkvaliteten i befolkningen også er synkende (BMJ 2000; 321: 789–92). I en dansk epidemiologisk undersøkelse har man sammenholdt data fra menn som fikk utført sædanalyse med data fra det danske kreftregisteret. Blant 32 442 menn fant man 89 tilfeller av testikkelkreft. Dette gav en standardisert insidensratio på 1,6. Analyser av subgrupper viste tilsvarende insidensratioer for lav spermiekonsentrasjon, dårlig motilitet og høy forekomst av unormale spermatocytter på henholdsvis 2,3, 2,5...

20.10.2000: Viktig faktor for infarkt Høyt nivå av koagulasjonsfaktor VII er kanskje forbundet med økt risiko for hjerteinfarkt (N Engl J Med 2000; 343: 774–80). Ulike polymorfismer i genet som koder for denne koagulasjonsfaktoren påvirker plasmakonsentrasjonen. En studie av 444 pasienter, hvorav 311 hadde alvorlig aterosklerose i koronarkarene, viser forholdet mellom tre ulike polymorfismer og faktor VII-konsentrasjonen. Blant pasienter som var hetero- eller homozygote for undergrupper av to av disse polymorfismene, var det omkring halvparten så mange med tidligere hjerteinfarkt enn blant dem med andre...

10.10.2000: Mer enn myelin Ved multippel sklerose (MS) og Guillain-Barrés syndrom har man hittil antatt at sykdommen skyldes skade på nervecellenes myelinskjede (Nature Medicine 2000; 6: 808–11). Imidlertid er det forhold ved begge tilstander som viser at dette ikke kan være den eneste patofysiologiske prosessen. Tyske forskere har funnet et hittil ukjent peptid i cerebrospinalvæsken som blokkerer natriumkanaler på liknende vis som lokalbedøvelse. Konsentrasjonen av peptidet hos pasienter med MS eller Guillain-Barrés syndrom var økt med 300– 1400 % i forhold til friske. Slike konsentrasjoner svarer til...

30.09.2000: Oppblussing av HIV-infeksjon Høydose kombinert antiretroviral behandling (HAART) ved HIV-infeksjon er så effektivt at man ofte ikke lenger kan påvise viruset i perifert blod (Nature Medicine 2000; 6: 757–61). Ved seponering av behandlingen blusser viremien opp, og man har antatt at dette skyldes reservoarer av virus i hvilende T-celler. En studie av ni pasienter som hadde seponert HAART viser at dette ikke kan være den eneste forklaringen. Hos alle pasientene hadde det under behandlingen ikke vært mulig å påvise virus i blodet, mens seks hadde kjente reservoarer. Etter oppblussing av viremien...

20.09.2000: Aldring Hyperintense områder i den hvite hjernesubstansen finnes ofte ved magnettomografiske undersøkelser hos eldre. Man har regnet med at det er en sammenheng mellom disse og redusert intelligens (Lancet 2000; 356: 628–34). 68 friske, ikke-demente dansker deltok i en undersøkelse der de gjennomgikk intelligenstester 50, 60, 70 og 80 år gamle. Ved den siste undersøkelsen gjorde man også MT. Det viste seg imidlertid bare å være en assosiasjon mellom nedgang i kognitiv funksjon og antall hyperintense områder i den siste dekaden. Som bifunn fant man at de som døde i undersøkelsestidsrommet hadde...

10.09.2000: Vellykket håndtransplantasjon I 1999 fikk en 37 år gammel mann transplantert en venstrehånd fra en 58 år gammel død donor. Resultatene etter et år beskrives i The New England Journal of Medicine (2000; 343: 468–73). Mannen var venstrehendt, og hadde måttet amputere hånden 13 år tidligere etter en ulykke. Nå har han oppnådd temperatur-, trykk- og smertefølelse i hånd og fingrer, og kan skrive, kaste ball, bla i avisen og knytte skolisser med sin venstre hånd. Transplantatet fungerer langt bedre enn en kunstig protese. Pasienten har gjennomgått tre avstøtningsreaksjoner, som alle ble vellykket...

30.08.2000: Nytt alternativ ved psoriasisartritt Ved psoriasis og psoriasisartritt finner man økte konsentrasjoner av tumornekrosefaktor i hud og i ledd (Lancet 2000; 356: 385–90). 60 pasienter med begge disse tilstandene deltok i en dobbeltblind undersøkelse av behandling med etanresept, som hemmer tumornekrosefaktor. Etter 12 uker var 26 av 30 pasienter i behandlingsgruppen bedre av artrittsykdommen, mot bare sju av pasientene som fikk placebo. Etanresept viste seg også å ha signifikant effekt på utslettet. Pasientene fikk 25 milligram etanresept subkutant to ganger per uke, og medikamentet var...

20.08.2000: Dødelig travelt I en skotsk undersøkelse har man sett på sammenhengen mellom arbeidsbelastningen ved en intensivavdeling og dødeligheten blant pasientene (Lancet 2000; 356: 185–9). 1 050 innleggelser ble vurdert. Det viste seg å være en klar sammenheng, med en oddsratio på 3,1 for pasienter som ble innlagt ved en travel avdeling i forhold til dem som kom i en rolig periode. Dødeligheten ble justert i forhold til en anerkjent skala for akutt og kronisk sykdom (APACHE II). Antall belagte senger, gjennomsnittlig sykepleiebehov per seng og forholdet mellom belagte og godt bemannede senger var...