10.08.2000: Færre føflekker med solkrem Personer med mange føflekker er mer utsatt for å utvikle malignt melanom (JAMA 2000; 283: 2955–60). Færre enn 2 % av nyfødte har føflekker, og man vet ikke hva som fører til at disse utvikles med årene. Man regner med at det kanskje kan føre til lavere risiko for malignt melanom dersom man hindrer føflekkutvikling hos barn. 309 barn fra Vancouver deltok i en studie av hvorvidt solkrem med høy beskyttelsesfaktor fører til færre føflekker. Hos 222 fikk foreldrene utlevert krem med solbeskyttelsesfaktor 30 og instruksjon om å smøre inn barna hver gang de skulle være i...

30.06.2000: Behandlingsalternativer ved Crohns sykdom To artikler i The New England Journal of Medicine (2000; 342: 1627–37) handler om Crohns sykdom. 76 pasienter som alle var inne i en anfallsfri periode deltok i en dobbeltblind studie. Halvparten ble behandlet med metotrexat (15 mg per uke). Etter 40 uker var signifikant flere i behandlingsgruppen i fortsatt remisjon i forhold til de som fikk placebo, uten at det hadde forekommet alvorlige bivirkninger. Den andre studien dreier seg om behandling med veksthormon, et alternativ som foreløpig er på utprøvningsstadiet. Man vet at veksthormon påvirker vekst...

20.06.2000: Pris versus nytte av statiner… Flere store dobbeltblinde studier har vist at statiner reduserer kolesterolnivået i serum og reduserer risikoen for hjerteinfarkt. To studier i Annals of Internal Medicine (2000; 132: 769–87) omhandler kostnad-nytte-effekten ved disse medikamentene i ulike pasientgrupper. Hos eldre pasienter (75–84 år) med gjennomgått hjerteinfarkt konkluderer man med at kolesterolsenkende behandling er kostnad-nytte-effektivt. I en gruppe pasienter med hyperkolesterolemi (primærforebygging) hevdes det imidlertid at statiner ikke er kostnad-nytte-effektivt hos yngre menn og hos...

10.06.2000: ACE-hemmere To artikler i The Lancet (2000; 355: 1575–87) omhandler angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) ved hjertesvikt. En tidligere studie har vist at ACE-hemmere har dårligere effekt på mortalitet enn angiotensin II-antagonister hos pasienter med hjertesvikt. I en dobbeltblind, randomisert studie med flere enn 3 000 pasienter finner man imidlertid nå ingen signifikant forskjell mellom de to medikamentene. Derimot sluttet flere pasienter i angiotensin II-antagonistgruppen på grunn av bivirkninger enn blant dem som fikk ACE-hemmere. Den andre studien har samlet dataene fra fem...

30.05.2000: Akutt respiratorisk stress-syndrom Akutt respiratorisk stress-syndrom fører til lungeødem på grunn av skade av alveolene. Pasientene dør oftest dersom de ikke får oksygen og assistert ventilasjon (N Engl J Med 2000; 342: 1301–8). En randomisert studie har undersøkt effekten av behandling med tradisjonelt tidevolum (12 ml per kg kroppsvekt) med halvparten så stort volum. Etter at 861 pasienter var inkludert, ble undersøkelsen stoppet, fordi det var signifikant lavere mortalitet i gruppen som fikk lavest tidevolum. Forfatterne konkluderer med at mekanisk ventilasjon med et lavere tidevolum enn...

20.05.2000: Fånyttige fibrer Risikoen for å utvikle maligne svulster eller deres forløpere, adenomer, er sannsynligvis avhengig av kosthold. To studier i The New England Journal of Medicine (2000; 342: 1149–62) viser imidlertid ingen redusert risiko for slik sykdom med fettfattig, fiberrik diett eller tillegg av kostfiber. I begge tilfeller dreier det seg om randomiserte, kontrollerte studier av store grupper pasienter med tidligere adenomer i tykktarm eller rektum. Studiene gir viktig supplement til diskusjonen omkring forholdet mellom kostfiber og kreft. Pasientene ble fulgt i tre til fire år. Fordi...

10.05.2000: A for Alzheimer Alzheimers sykdom kjennetegnes nevropatologisk ved plakk som inneholder amyloid beta-peptider (Abeta) og opphopning av unormalt tau-protein (JAMA 2000; 283: 1571–7). I en postmortem-studie av 79 sykehjemspasienter har man studert forholdet mellom mengden Abeta-peptider og grad av demens. Det viste seg at selv pasienter som bare hadde lettgradig demens (rangert etter en klinisk demensskala, CDR) hadde økte nivåer av flere typer Abeta-peptider. Mengden slike peptider økte proporsjonalt med grad av demens. Der man fant opphopning av Abeta-peptider, fant man også unormale tau...

30.04.2000: Stamceller danner øyer Transplantasjon av øyceller fra pancreas har vært forsøkt som behandling ved diabetes mellitus (Nature Med 2000; 6: 278–82). Problemet er å få transplantert nok celler til å danne tilstrekkelig med insulin. Hos mus har man nå lyktes i å dyrke stamceller fra pancreasvev hos dyr som er i ferd med å utvikle sykdommen. Disse cellene responderte på glukose in vitro. De lot seg videre overføre til mus med diabetes, og normaliserte blodsukkerverdiene i løpet av et par uker. Man kan tenke seg at behandlingen kan overføres på mennesker, blant annet ved å «høste» slike stamceller...

20.04.2000: Mer om brystproteser En omfattende metaanalyse fra The New England Journal of Medicine (2000; 342: 781–90) stadfester at man ikke finner noen statistisk sammenheng mellom brystproteser av silikon og inflammatorisk revmatologisk sykdom. 20 tidligere studier ble vurdert. Man fant ingen økt relativ risiko for noen av de vurderte tilstandene (systemisk sklerose, revmatoid artritt, Sjögrens syndrom og systemisk lupus erythematosus), eller for bindevevssykdom generelt, hos kvinner med brystproteser. Det ble også utført separate analyser for proteser fylt med silikon i forhold til saltvann, uten at...

10.04.2000: Hjem etter hjerneslag I Storbritannia deltok 138 slagpasienter i en studie av hjemmebasert ergoterapi etter utskrivning fra sykehuset (BMJ 2000; 320: 603–6). Halvparten av pasientene ble randomisert til å motta et enkelt, seksukers oppfølgingsprogram. Ulike målemetoder for pasientenes daglige funksjonsnivå (ADL) og tilfredshet ble anvendt etter åtte uker og etter et halvt år. På kort sikt var det betydelig bedring i intervensjonsgruppen i forhold til kontrollpersonene. Etter et halvt år fortsatte trenden, men forskjellene var ikke lenger statistisk signifikante. Antistoffer mot Ebola Infeksjon...

20.03.2000: Behandling etter alder Unge pasienter med brystkreft har i utgangspunktet dårligere prognose enn sine eldre medpasienter (BMJ 2000; 320: 474–9). Det er konklusjonen på en stor dansk undersøkelse, som har gått igjennom data fra over 10 000 pasienter. Relativ risiko for å dø i løpet av de første ti årene etter diagnosen var mer enn dobbelt så høy hos pasienter under 35 år i forhold til dem mellom 45 år og 49 år. Dette gjaldt pasienter med en type kreftsykdom som var forbundet med god prognose. Imidlertid fant forfatterne at ung alder ikke utgjorde noen risiko dersom de så på den samme typen...

28.02.2000: Kreft og kromosom 21 Personer med Downs syndrom har en kjent økt risiko for å utvikle leukemi (Lancet 2000; 355: 165–9). Danske epidemiologer har sett på forekomsten av denne formen for kreft samt av solide tumorer hos 2 814 individer med Downs syndrom. Hos de yngste barna (0–4 år) var forekomsten av leukemi 50 ganger høyere enn forventet i normalbefolkningen. Imidlertid fant man bare halvparten så mange solide svulster som forventet (24 versus 47,8). Det var ingen tilfeller av brystkreft hos individene med Downs syndrom. Funnene peker i retning av at kromosom 21 inneholder gener som...

20.02.2000: Reseptor for fruktbarhet Reseptoren P2X1 binder DNA og finnes blant annet i glatte muskelceller i vas deferens (Nature 2000; 403: 66–9). Den kontraktile responsen som fører spermier ut i ejakulatet er i stor grad avhengig av denne reseptoren. Forsøk viser at mus som har en delesjon i genet for P2X1, får redusert sin fertilitet med omkring 90 %, mens heterozygote og mus av hunkjønn har normal fertilitet. Funnet kan kanskje benyttes til å fremstille medikamenter som blokker reseptoren for P2X1, og som kan brukes som prevensjon hos menn. Alternativt kan P2X1-stimulatorer få en plass i...

10.02.2000: Antistoffer mot astma IgE-mediert immunrespons spiller en viktig rolle for patogenesen ved allergisk bronkialastma ( N Engl J Med 1999; 341: 1966–73). Rekombinant humant antistoff rettet mot IgE (rhuMAb-E25) binder immunglobulinene og hindrer derved disse i å binde seg til mastceller og basofile. 317 pasienter med moderat til alvorlig astma deltok i et forsøk på å behandle anfall med rhuMAb-E25. To grupper fikk rhuMAb-E25 i ulik dose og en gruppe fikk placebo. Etter 12 uker hadde pasientene i begge behandlingsgruppene mindre kraftige symptomer enn placebogruppen. Forfatterne tror at...

30.01.2000: Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom karakteriseres ved unormale proteinavleiringer i hjernen. To studier publisert i Nature (1999; 402: 615–22 og 669–71) bidrar til å øke forståelsen for hvordan dette skjer. Syklinavhengig kinase 5 (Cdk5) styrer normal utvikling av sentralnervesystemet via en regulerende subenhet, P35. Hjernevev fra pasienter med Alzheimers sykdom viser en opphopning av en forkortet form av P35, P25. Unormal deling av P35 fører sannsynligvis til endret aktivitet av Cdk5, som igjen ødelegger cellenes struktur og fører til apoptose. Den andre studien viser at Cdk5 spiller en...

20.01.2000: Viktige B-celler Immunsystemet i tynntarmen er organisert i Peyers plakk, som blant annet består av M-celler (Science 1999; 286: 1965–8). M-cellene leverer patogener til lymfoid vev. Eksperimenter på mus viser at dyr som ikke har B-celler, heller ikke utvikler M-celler, Peyers plakk eller follikkelassosiert epitel. M-cellene utviklet seg imidlertid igjen i mus som fikk erstatning av B-celler. Musene som manglet B-celler, var motstandsdyktige mot infeksjon med tumorvirus fra brystvev. Dette skyldes sannsynligvis mangel på M-celler heller enn en direkte konsekvens av B-cellemangelen. Forsøkene...