08.04.2011: Sommeren 1847 seilte den 29 år gamle danske legen Peter Anton Schleisner (1818 – 1900) (1) (fig 1) til Vestmannaeyjar på sørkysten av Island. Han hadde fått en detaljert instruks fra de danske myndighetene. Hensikten var å bekjempe neonatal tetanus (kalt for ginklofi), som herjet epidemisk på Vestmannaeyjar. I denne artikkelen beskrives bakgrunnen for at Schleisner ble sendt av gårde, hva han foretok seg, utfallet av tiltakene og hvordan hans innsats ble vurdert av hans samtidige og i ettertid. Utfordringen Stivkrampe hos nyfødte skyldes infeksjon av bakterien Clostridium tetani. Smitten...

08.04.2011: I 2010 var det 200 år siden Chopin ble født. Frédéric François Chopin, døpt Fryderyk Franciszek Chopin, ble født i Żelazowa Wola, en liten landsby utenfor Warszawa. Fødselsdatoen er ikke entydig fastslått. Det er funnet en dåpsattest som oppgir 22. februar 1810 (1, 2), men Chopin selv oppga alltid fødselsdagen 1. mars. Han døde 17. oktober 1849 i Paris, 39 år gammel. Chopins musikalske talent viste seg tidlig. Han ble regnet som vidunderbarn og komponerte allerede i en alder av sju år (3, 4). De første polonesene i B-dur og g-moll er datert 1817 og viser en uvanlig begavelse for improvisasjon...

16.12.2010: Christian Lintrup (1768 – 1844) var amtsfysikus i Hedemarkens amt fra 1800 til 1831 og tilhørte den generasjon norske offentlige leger som var med på å bygge opp og sette preg på sin samtids helsetjeneste. De fleste av dem ble utnevnt i løpet av de siste par tiårene før 1800 som en følge av kongens satsing på et offentlig helsevesen. Bakgrunnen for denne prioriteringen var mangesidig: årvisse epidemier, i Norge radesyken, den høye barnedødeligheten og den eneveldige stats behov for en frisk befolkning. Samtidig frembrakte opplysningstiden ny medisinsk viten og en fremtidstro som la grunnlaget...

16.12.2010: I årene 1958 – 1961 ble Guovdageaidnu (Kautokeino) i Finnmark rammet av en tuberkuloseepidemi som i alt rammet omkring 45 mennesker. Kolbjørn Øygard (f. 1927) dumpet så å si rett opp i denne epidemien da han som relativt ung distriktslege tiltrådte i Guovdageaidnu høsten 1958. Han er senere blitt min svigerfar, og han har fortalt meg om hvordan man med enkle metoder og under helt andre samfunnsforhold enn i dag kartla og begrenset en epidemi som hadde potensial til å bli enda mer alvorlig og omfattende. Heller ikke i vår tid er tuberkulosesykdommen utryddet, og fortsatt pågår diskusjonen om...

16.12.2010: Oppmerksomhet om at antibiotikaresistens var et potensielt problem, fikk vi i Norge da det i midten av 1950-årene spredte seg en verdensomspennende epidemi med penicillinresistente stafylokokker på sykehus. Mer konkret ble imidlertid problemet da meticillinresistente gule stafylokokker gjorde seg gjeldende. I Norge hadde vi en kort, men omfattende MRSA-epidemi i midten av 1970-årene. Omtrent på samme tid ble sykehushygiene etablert som et eget fagområde. Gjennom en omfattende debatt rundt bruken av antibiotika i fiskeoppdrett i slutten av 1980-årene ble resistensproblemene etter hvert også et...

16.12.2010: Ordet «klon» kommer av det greske klonos, og betyr stikling, gren, avlegger. Den skotske genetikeren Ian Wilmut brukte imidlertid aldri dette ordet i Nature, der han i februar 1997 presenterte eksperimentet som raskt ble kjent verden over som den klonede sauen Dolly. Dolly var det første pattedyr klonet fra en adult stamcelle: hun ble skapt av det genetiske materialet fra en seksårig søye. Dette til forskjell fra andre vellykkede forsøk med kloning av dyr før Dolly, der donorcellen ble tatt direkte fra et embryo. Kloningsprosessen involverer «kjerneoverføring». Donorcellen (som inneholder alt...

01.07.2010: I 1948 dro jeg som distriktslege til Helgelandskysten. Det ble et møte med vakker natur og en hardfør og raus befolkning og med arbeid under helt andre forhold enn i dag. Ved slutten av studiet høsten 1947 fikk kullet beskjed om at 15 distriktslegevikariater måtte besettes, eventuelt ved beordring. (Dette var jo mange år før turnusordningen ble innført.) I motsetning til de fleste andre på kullet ønsket jeg meg et sted langt vekk fra mitt bosted (Oslo, nygift uten barn), og jeg valgte Meløy, et kystdistrikt i Nordland. Min sjøerfaring besto av kajakkturer i indre Oslofjord, seiling med oselver...

01.07.2010: «Årstala er det viktigaste i soga» er et utsagn som tillegges historikeren (og utenriksministeren) Halvdan Koht (1873 – 1965). Tidsangivelser av viktige begivenheter bidrar til oversikt og kan hjelpe oss til å se sammenhenger i den historiske utviklingen. Som historikeren Knut Kjeldstadli (f. 1948) har formulert det, handler historiefaget bl.a. om å datere og å finne mønstre i tid, å fasedele eller periodisere (1). De store nyvinningene i medisinen er ikke gamle – de siste hundre år rommer overraskende mye. I boken The rise and fall of modern medicine fra 1999 presenterer den britiske legen...

17.12.2009: I 1812 ble det bestemt at legeutdanningen ved Det Kongelige Frederiks Universitet skulle etableres som et medisinskkirurgisk studium. Dermed fikk Det medisinske fakultet «en langt større Virkekreds, end den, der er de medicinske Faculteter i andre Lande foreskreven» (1, s. 594). Ifølge professor Michael Skjelderup (1769–1852) ble løsningen lagt merke til: «Udlandet vogter paa vort medicinske Facultet, hvorlunde det er istand til at danne Læger lige duelige i Medicin og Chirurgie, uden ligesom i andre Lande, at vorde understøttede af egne Læreanstalter for Chirurgien» (1, s. 581–2). Da...

17.12.2009: 15. mars 1912 var det på førstesiden av Bergens Tidende et stort oppslag med bilde fra den offisielle åpningen av «Dr. F.G. Gades Pateologiske Institut» (sic) (1). Dette var en merkedag for byens myndigheter og Bergens medisinske miljø. For første gang hadde en stor privat donasjon gitt byens medisinske institusjoner et tilskudd og en nyskapning som ikke utelukkende var rettet mot behandling av syke, den var også tiltenkt medisinsk forskning. Særlig fikk instituttet tre hovedarbeidsområder i sitt første kvarte hundreår. For det første skulle det fungere som Bergen sykehus’ patologiske og...

17.12.2009: Mange sykdommer har gjennom medisinens historie vært knyttet til farger. Sykdomsnavn som gulsott, røde hunder, grå og grønn stær er velkjente blant folk flest, og legger vi til at «den hvite pest» var et av tuberkulosen tilnavn, at Føllings sykdom gir fiolett urin, at svartedøden var et populært navn på en av de største epidemiene som har rammet menneskeheten og at tanoreksia beskriver unge kvinners paniske angst for å miste sin tilkjempede solbrune farge, får vi et lite spekter med mer og mindre alvorlige, fargerike diagnoser. Til disse kan vi føye den grønne syke – klorosen. Denne sykdommen...

17.12.2009: Tiden 1650–1800 er blitt betegnet som en periode preget av eklektisme innenfor medisinen. Fremdeles var antikkens læremestre, som Hippokrates og Galen (fig 1), viktige. Den teoretiske overbygningen i antikkens medisin var humoralpatologien og dens fire væsker: blod, slim, gul galle og svart galle. Disse væskene ble koblet til naturelementene ild, luft, jord og vann og til kvalitetene kulde, varme, tørrhet og fuktighet. Innenfor dette systemet ble sykdom sett på som ubalanse mellom kroppsvæsker (dyskrasi). Balanse kunne gjenvinnes ved bruk av årelating, svettekurer og brekkmidler, og helt frem...

17.12.2009: Harald Frøshaug (1906–78) har neppe fått den plass han fortjener i norsk psykiatrihistorie. Han var blant de aller første som introduserte sosialpsykiatri som felt i Norge. I denne artikkelen har jeg hovedsakelig hentet informasjon fra hans 49 foredrag fra årene 1935–77 (1). Ved Dikemark sykehus hadde man i 1930-årene mange kroniske pasienter som var preget av uro og urenslighet. En ny metode med insulinsjokk innfridde ikke psykiatriens store forventninger ( Om insulin og cardiazolshockbehandling av schizofrene psykoser, foredrag i Dansk psykiatrisk forening november 1937 (1) )...

17.12.2009: Om kort tid er det 50 år siden alloimmun antistoffdanning under svangerskapet ble oppdaget: 9. juni 1960 ble det klart for undertegnede og Jon Lundevall at dette var en realitet. Resultatet ble tre år senere publisert i Nature. Utgangspunktet var en undersøkelse av neonatal forblødning hos smågris i Romedal. Nesten alle i kullet til en purke ble tiltakende medtatte og døde 7–12 dager etter. Tre kadavre ble sendt til patologisk institutt ved Norges veterinærhøgskole. Ved seksjon fant man utbredte blødninger. Et slikt bilde ses ved svinepest, en kjent årsak til fryktet epizooti...

25.06.2009: Kunnskap om befolkningens helse er viktig for sentrale myndigheter. Fra 1803 var distriktslegene pålagt å sende inn en årlig medisinalrapport med svar på en rekke spørsmål. Noen av de gamle rapportene er oppbevart i Riksarkivet i Oslo. Rapporten for 1812 fra distriktskirurg Claus Jacob Monrad i Troms er transkribert og kommentert. 30.januarii 1813 Underdanig Indberetning! Paa grund af det Høy. Kongelige Danske Cancellies Befaling dat. 20de. December 1803, har jeg herved den underdanig frihed paa de anførte Poster som er følgende, at meddele min underdanige Betænkning! 1. post. Udj det mig...

28.05.2009: Etter mange års debatt ble det på «lægemøtet» i Kristiania i 1918 vedtatt å opprette 13 legespesialiteter med bestemte regler. Innhold og form har endret seg fullstendig i løpet av disse drøyt 90 årene. Den gangen fantes det omtrent 1 300 leger, i dag er det ca. 20 300 og antall spesialiteter er økt til 44. I denne artikkelen gjennomgås kort bakgrunn og de viktigste milepælene i spesialistutdanningens historie. I 1880-årene ble det økende opposisjon blant legene mot Det medisinske fakultets konservative holdning til medisinsk undervisning. Dette var sterkt medvirkende til etableringen av Den...

18.12.2008: En mann på omtrent 20 år ble tilkjent offentlig forpleining som sinnssyk rundt 1920. Distriktslegen skrev følgende i sinnssykejournalen i forbindelse med at han skulle vurdere om mannen oppfylte kriteriene til offentlig forpleining som sinnssyk (1): «Ingen sindsygdom i familien. Ustadig og arbeidssky de siste 2 aar. Egen og forskruet i sine meninger og ofte i konflikt med familien. Søvnløs og urolig fra midten av november. Engstelig for at folk vil drepe han. Sky og redd for alle mennesker han ser. Rømte to ganger hjemmefra av angst for at noen skulle drepe han. Laaste seg inde, hoppet ut av...

18.12.2008: Tuberkulosen, den sykdommen som krevde flest menneskeliv i Norge i første del av 1900-tallet, rammet Finnmark forholdsvis hardt (fig 1) (1). Særlig i årene 1901 – 10 var tuberkulosedødeligheten i Finnmark høy, og den holdt seg på om lag dobbelt så høyt nivå som landsgjennomsnittet helt frem til rundt 1950. De skiftende forestillinger knyttet til Finnmarks-befolkningen, særlig samene, preget tuberkulosearbeidet i fylket i første halvdel av det 20. århundre. Sykdomsbekjempelse i det flerkulturelle Finnmark Tuberkulosebekjempelsen i Finnmark fant sted i et multietnisk, flerspråklig område. Da den...

18.12.2008: I juni 1940 hadde den norske marinen i Storbritannia 16 fartøyer under norsk kommando og en personellstyrke på omtrent 600. Marinen hadde lidd store tap under kamphandlingene i Norge, og måtte gjenoppbygges og bemannes nærmest på ny. Alt sommeren 1940 kom marinefartøyene inn i krigstjeneste i britisk farvann. Mannskapsstyrken vokste betydelig i løpet av de neste årene, og Marinen ble den største norske forsvarsgren i England under krigen. Ved krigens slutt i 1945 var antall fartøyer 52 og personellstyrken 7 366 (1). Den store veksten kom imidlertid ikke uten omkostninger. I 1943 utkom en...

18.12.2008: I Bergens Tidende kunne man 21.9. 1940 lese at 12 000 skolebarn ble røntgenfotografert på løpende bånd av en tysk universitetsprofessor som var i byen som sjef for et sanitetskompani. Mannen var SS-radiolog, Standartenführer (oberst) Hans Holfelder (1891 – 1944) (1), som ledet en skjermbildeundersøkelse med et egenkonstruert apparat. Apparatet skulle opprinnelig brukes til tyske soldater, men var blitt stilt til rådighet for Bergen helseråd. Oppslaget i Bergens Tidende var en oversettelse av en artikkel i Deutsche Zeitung in Norwegen den forutgående dag. Senere redegjorde Sverre James-Olsen...

18.12.2008: Denne artikkelen er bygd på et fordrag jeg holdt på Den norske nevrolitterære klubbs sommermøte 2007. Jeg kan knapt påberope meg noen metode eller nevneverdig materiale, utover en interesse for kulturhistorie, nysgjerrig lesing av og om Wergeland. I tillegg har jeg i mange år arbeidet med nevrologisk betinget atferdsavvik og nevropsykiatri og gitt ut en lærebok om AD/HD hos voksne (1). Man legger ikke av seg sitt profesjonelle jeg i møte med litteratur og historie, og jeg har spurt meg selv om ikke sider ved Henrik Wergelands liv og personlighet best kan forstås som uttrykk for at han hadde...

18.12.2008: Ultralyd som metode for å diagnostisere svangerskap vart kjent i 1958, og utover i 1960-åra vart både teknologien og diagnostikken utvikla ved ei rad senter i Europa og resten av verda (2). Til Noreg kom dei første apparata i 1969 – 70 ved kvinneklinikkane i Tromsø og Bergen. Utbreiinga av den nye teknologien gjekk treigt dei første åra. Først i siste del av 1970-åra kan ein snakke om ultralyd som ein vanleg obstetrisk prosedyre, då ny og enklare teknologi med betre biletkvalitet gjorde at stendig fleire gynekologar tok han i bruk. Ved overgangen til 1980-talet hadde mest helvta av alle...

13.03.2008: Tysk medisin var verdensledende på 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet og preget også norsk medisin. Under den annen verdenskrig medvirket tyske leger til massemord og utførte grusomme medisinske eksperimenter. Fallet for tysk medisin var dramatisk, dypt og tragisk. Tysk medisin var på verdenstoppen helt frem til den annen verdenskrig. Det var til Tyskland og Østerrike norske leger og forskere reiste for å videreutdanne seg og for å bli oppdatert faglig. Da jeg begynte å studere medisin ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Oslo i 1938, var alle lærebøkene, med få unntak, på tysk. Eldre...

13.12.2007: Frem til 1927 fikk medisinske kandidater fra universitetet i Oslo automatisk praksisrett ved bestått embetseksamen og avlagt legeløfte samt utført praktikanttjeneste i studietiden. Jeg vil i denne artikkelen drøfte to spørsmål: Hvorfor ønsket man å avvikle ordningen med automatisk praksisrett? Hvilke formål skulle autorisasjon tjene? Fra automatisk praksisrett til autorisasjon Ordningen med automatisk praksisrett skriver seg fra den danske universitetsloven av 1788 (1), kravet om praktikanttjeneste i studietiden og legeløftet fra en revisjon av det norske reglementet for medisinsk...

13.12.2007: Av sju pasienter som ble behandlet for pest i sykehus i New Mexico i 1960-årene, var det bare én som fikk diagnosen ved innleggelse. De andre ble i første omgang behandlet for så forskjelligartede sykdommer som blindtarmsbetennelse, hjernehinnebetennelse og streptokokkinfeksjon – på tross av at pest lenge hadde vært endemisk i disse delene av USA (1). Eksemplet viser hvor vanskelig differensialdiagnostikk for pest kan være. Men det viser også at pest er en kompleks sykdom med uensartede kliniske forløp. Det gjør ikke saken enklere at pestbakterien ser ut til å ha svært stor variasjonsbredde...

13.12.2007: Blærestein med påfølgende urinretensjon var et stort medisinsk problem opp på 1800-tallet og er det fortsatt i tropiske deler av verden. Helt fra antikken ble kirurgiske inngrep benyttet til å enten fjerne blæresteinen (litotomi) eller knuse den (litotripsi). Hvis dette var umulig, kunne urinretensjonen lindres med kateter. Denne behandlingen forble tilnærmet uforandret frem til 1500-tallet, og enkelte av prinsippene brukes fortsatt i moderne urologi. Denne artikkelen tar utgangspunkt i utdrag fra en operasjonsbeskrivelse av Aulus Cornelius Celsus (25 f.Kr.–50 e.Kr.) og belyser denne ut fra...

13.12.2007: I arbeidet med en biografi om naturhistorikeren og skolemannen Martin Richard Flor (1772 – 1820) (fig 1) kom jeg over et hittil upåaktet brev av stor medisinhistorisk interesse i håndskriftsamlingen ved Nasjonalbiblioteket (1) (fig 2). Brevet – datert 7. april 1813 – er skrevet av skoginspektør Nicolai Hersleb Ramm (1756 – 1830) på Tynset og adressert til overlærer Flor ved Christiania Cathedralskole. Flor og Ramm kjente hverandre trolig fra Christiania, der Flor hadde Ramms sønn som kadett ved Krigsskolen (2). Men vi vet at de traff hverandre sommeren 1808, under den engelske handelsblokaden...

13.12.2007: Kvinner og kvinners vesen er opp gjennom historien ofte blitt knyttet til ustadighet. Hysteri er en diagnose som er blitt brukt til å fange opp og understøtte forestillingen om kvinnen som ustadig, som i tittelen på Verdis kjente arie La donna è mobile. Også i Norge har hysteriet sin historie, som her skal fortelles. I 1890 uttaler medisinprofessor Ernst Lochmann (1820 – 91) følgende i en debatt om hysteridiagnosen i Det norske medicinske Selskab: «I den moderne Literatur er Hysterien vel repræsenteret ved Nora og Leonarda. I «Fruen fra Havet» kan man studere Overgangen til Sindssygdom. Denne...

13.12.2007: Det var først fra slutten av 1800-tallet at norske myndigheter og medisinere gradvis begynte å interessere seg for helsesituasjonen blant sjøfolk. Helsearbeidet overfor yrkesgruppen ble fra da av formet av den generelle utviklingen innen medisinen, men også av forhold som var særegne for skipsfarten: næringens mobilitet, økonomiske interesser og ensidige kjønnssammensetning. Sjømannshelsen illustrerer slik forholdet mellom den brede medisinhistorien og det partikulære og særegne ved livet til sjøs. I denne artikkelen beskrives hovedtrekkene i helsearbeidet overfor norske sjøfolk i utenriksfart...

13.12.2007: Den første assosiasjon man vanligvis får til navnet Bekhterev, er tilstanden ankyloserende spondylitt, som ofte omtales som Bekhterevs sykdom eller Bekhterevs syndrom. Mannen hvis navn er knyttet til syndromet het Vladimir Mikhailovitsj Bekhterev (1857 – 1927). Han var ikke revmatolog, han var psykiater og nevrologiens grunnlegger i Russland. At ankyloserende spondylitt ble oppkalt etter ham, er sannsynligvis en tilfeldighet, og gjenspeiler ikke det viktigste i hans livsverk. Det er i år 150 år siden Vladimir Mikhailovitsj Bekhterev (fig 1) ble født. Det kan være en passende anledning til å se...