17.12.2009:
Tiden 1650–1800 er blitt betegnet som en periode preget av eklektisme innenfor medisinen. Fremdeles var antikkens læremestre, som Hippokrates og Galen (fig 1), viktige. Den teoretiske overbygningen i antikkens medisin var humoralpatologien og dens fire væsker: blod, slim, gul galle og svart galle. Disse væskene ble koblet til naturelementene ild, luft, jord og vann og til kvalitetene kulde, varme, tørrhet og fuktighet. Innenfor dette systemet ble sykdom sett på som ubalanse mellom kroppsvæsker (dyskrasi). Balanse kunne gjenvinnes ved bruk av årelating, svettekurer og brekkmidler, og helt frem...