23.06.2025: Få fag har endret seg så radikalt på grunn av et enkelt instrument som fødselshjelp med fødselstangen. Den gjorde det mulig å redde både mor og barn (1). I Europa ble tangen tatt i bruk fra 1730-årene. Det kom raskt modifiseringer, og fra 1740-årene begynte diskusjonene om indikasjoner og teknikker. De siste tiårene av 1700-tallet og hele 1800-tallet var fødselstangens gullalder (2). I Norge ble fødselstang trolig anvendt første gang i 1748 (1), men det var ikke før i andre halvdel av 1800-tallet at bruken ble utbredt (3). Over 600 tenger er beskrevet, fra de lange og store på kontinentet til...

19.04.2025: Henrik Ibsens svigerdatter, Bergliot Ibsen (1869–1953), testamenterte en rekke av hans personlige eiendeler til Ibsenforbundet (1). Planen var at gården Venstøp, Ibsens barndomshjem, skulle omgjøres til museum og at gjenstandene skulle danne grunnstammen i det nye museet (2, 3). En av dem var en lommebok som inneholdt tre resepter. Vi har tidligere skrevet om Ibsens helse (4), hans leger (5) og hans medisinbestillinger (6), men den gangen, i 2006, kjente vi ikke til reseptene. Hvilke legemidler er det snakk om, hva var grunnlaget for behandlingen og kunne den ha vært skadelig for ham...

21.03.2025: Årsakene til interessen for den andre verdenskrig er mange. Tidsvitnene er i ferd med å bli borte, arkiver åpnes og ny informasjon blir tilgjengelig, og ikke minst aktualiseres krigsfaren av dagens internasjonale situasjon. Da krigen rammet Norge i april 1940, var det bare ett universitet i landet. Til å begynne med fikk Universitetet i Oslo stort sett være i fred, men ut over høsten 1940 økte spenningen (1, s. 166). I september ble professor og NS-mann Ragnar Skancke (1890–1948) kommissarisk (konstituert) statsråd i Kirke- og undervisningsdepartementet, og han kom straks i et...

16.12.2024: Jervell og Lange-Nielsens syndrom er et av de best kjente medisinske syndromene som har navn etter norske leger (1). Det er en livstruende arvelig kombinasjon av døvhet og forlenget QT-tid (2). QT-tiden måles i elektrokardiogrammet (EKG) fra starten av QRS-komplekset til slutten av T-bølgen, og avspeiler varigheten av hjertets sammentrekningsfase (systolen). Jo mer QT-tiden er forlenget, desto større er faren for hjerterytmeforstyrrelse i form av ventrikkeltakykardi, som kan gi besvimelser og i verste fall hjertedød. Til tross for oppdagelsens betydning er det ikke skrevet mye om dette...

09.12.2022: Covid-19-pandemien har bidratt til at leger og befolkningen generelt har fått forståelse av hvor viktig smittesporing er for det generelle smittevernet. Smittesporingen ved seksuelt overførbare infeksjoner har derimot vært lite framme i offentligheten. Vi ønsker derfor å belyse hvordan smittesporingen ved seksuelt overførbare infeksjoner og lovverket denne er basert på, har endret seg i Norge de siste 120 årene. Smittesporing innebærer å finne kontakter og tilby disse undersøkelser og eventuell behandling. Under koronapandemien har vi sett hvor viktig det er å spore opp kontakter for å få...

07.06.2021: Hvordan skal man opplyse om seksualitet? I dag diskuterer leger, aktivister, politikere og psykologer hvordan vi skal forstå kjønn og kjønnsidentitet – og hvordan opplæring i seksualitet og kjønn skal foregå i skole, barnehage og helsetjeneste. Oppropet Ja til tokjønnsmodellen – nei til radikal kjønnsideologi hadde i 2019 samlet over 19 000 underskrifter og var den nest mest signerte aksjonen på opprop.net. Oppropet kritiserte «Rosa kompetanse», et undervisningsopplegg som skal fremme bevisstgjøring om kjønns- og seksualitetsmangfold og inkludering av ulike familier og mennesker som bryter med...

22.03.2021: I eldre tid var den rurale busetnaden prega av store og tette fellestun i delar av landet, fram til desse landsbyliknande klyngetuna forsvann ut or soga i løpet av nokre få tiår frå midten av 1800-talet og fram til om lag den første verdskrigen. I denne artikkelen skal me ut frå eit fokus på smittefare og hygiene i det gamle bondesamfunnet analysere korleis distriktslækjarane og andre meiningsdannande aktørar såg på denne rurale busetnadsstrukturen. Målet er å stille spørsmål ved i kva grad nett dette med smittefare og hygiene var ei av årsakene til oppløysinga av desse tuna, samt undersøkje...

30.03.2020: I juni 2019 la det regjeringsoppnevnte tvangsutvalget frem en murstein av et utkast til en ny lov, den såkalte tvangsbegrensningsloven. Lovutkastet teller 800 sider og har som formål å samle inn i én lov alle bestemmelser om tvang i psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling, somatisk helsehjelp og i omsorgen for personer med utviklingshemning. Grunnstrukturen i lovforslaget er hentet fra regelverket om tvang i somatikken (dagens kapittel 4 A), og beslutningskompetanse hos pasienten vil ha avgjørende vekt. Lovforslaget har blitt møtt med sterke protester, blant annet fra Legeforeningen. For...

09.12.2019: Allerede i 1952 publiserte kirurgen Roar Strøm (figur 1) en artikkel der han i detalj gjorde rede for et sykdomstilfelle hos en 32 år gammel mann (1). Strøm hadde operert mannen året før for tilbakevendende dyspeptiske smerter og ubehag. Dette er en av de første beskrivelsene av det sjeldne syndromet som nå kalles Zollinger-Ellisons syndrom (2–5) (se ramme 1). Nylig har vi med moderne morfologiske metoder bekreftet diagnosen (6). Strøms navn er i dag nesten glemt, og han har neppe fått den anerkjennelsen han fortjener for sin pionerbeskrivelse og for sine bidrag i norsk medisin. Han er for...

21.10.2019: I mars 2018 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal forberede gjennomføringen av rusreformen – en reform som skal overføre samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotiske stoffer fra justissektoren til helsesektoren (1). Førstehjelpstjenesten for rusavhengige skal være helsevesenet fremfor politiet. «Rusavhengige skal møtes med helsehjelp og respekt – ikke med straff og fordømmelse», sier helseminister Bent Høie (1). Rusreformen signaliserer en betydelig endring i norsk ruspolitikk. Det er imidlertid ikke første gang det har skjedd store endringer i rusfeltet. I denne artikkelen...

20.06.2019: Vår interesse for denne historien oppsto i forbindelse med artikkelen om psykiateren Augusta Rasmussen (1895–1979) (1). I dette arbeidet dukket stadig navnet til Ragnhild Vogt Hauge opp, og for oss var hun ukjent. Vi ble nysgjerrige på hvem hun var. Hennes historie bidrar til å belyse spørsmål fra annen verdenskrig og legeoppgjøret etterpå. Materiale og metode Vi har brukt mediearkivet Retriever, Nasjonalbibliotekets digitalarkiv bokhylla.no, Aftenpostens digitalarkiv og følgende arkiver i Riksarkivet: landssvikarkivet og arkivene etter Statspolitiet, Legeforeningen og Helsedirektoratet...

10.12.2018: Dagens debatt om overdiagnostikk og overbehandling reiser spørsmålet om vi er i ferd med å sette diagnoser på normale reaksjoner. Hvor går grensen mellom sorg og depresjon? Mellom sjenanse og angst? I hver ny utgave av kodeverkene DSM og ICD foregår det omfattende og kompliserte diskusjoner om hva som skal til for å stille en diagnose og hvor grensen skal trekkes. Skillet mellom det normale og det patologiske er imidlertid ikke nytt. Dette skillet er et produkt av 1800-tallet, og kanskje har slike grensetrekkinger – mellom hva som skulle telle som sykelig og hva som var normalfenomener – aldri...

30.10.2018: I 1923 utga den fem år gamle Folkehelseforeningen en mappe med ti plansjer i stort format, Hustavler for mor og barn (fig 1). Hensikten var å bidra til barnets sunnhet ved innprenting av et sunt levevis. I mappen lå et opprop fra fysiologen Sophus Torup (1861–1937), leder av Folkehelseforeningens vitenskapelige komité. Håpet var, skrev han, at hustavlene skulle «trænge ind i alle hjem». Professor Torup pekte på det store problem sykdom i barneårene var, og at spiren til lidelser gjennom hele livet kunne bli lagt da. Arbeidet for folkehelsen måtte begynne med barna, og for å lykkes «maa barna...

26.06.2018: I 1934 publiserte reservelege Augusta Rasmussen (1895–1979) en undersøkelse av 77 sedelighetssaker. Hun fant at kvinnene var kommet fra overgrepet uten psykisk skade. I 1947 publiserte hun en studie av intelligensnivået hos 310 «tyskertøser». Hun fant at nesten alle var mer eller mindre åndssvake. Konklusjonene var imidlertid ikke vitenskapelig holdbare. Vi presenterer her Rasmussens biografi, faglige bakgrunn og vitenskapelige aktivitet. Høsten 1932 ble reservelege Gunhild Augusta Rasmussen tildelt Skjelderups gullmedalje for et medisinskvitenskapelig arbeid som pekte fremover mot et tema som...

19.03.2018: I mange hundre år var urinen ansett som den viktigste kilden til informasjon om prosesser i kroppens indre. I den humoralpatologiske tradisjonen var inspeksjon av urin, uroskopi, legenes viktigste diagnostiske verktøy. Dette endret seg med fremveksten av moderne fysikk, kjemi og medisin. Trusselen om sykdom har i de fleste kulturer vært oppfattet som skremmende. I mange tilfeller har dette ført til leting etter observerbare tegn som kan indikere en sykelig tilstand og forutsi dens forløp. Tidlig oppsto ideen om at det som går inn i kroppen, slik som mat, drikke og luft, kunne være med på å...

19.03.2018: Tittelordet kan betegne flere ting. Mest vanlig er det kanskje brukt i overført betydning som yndling, favoritt. Ifølge Det Norske Akademis ordbok kan det også brukes om selve øyeeplet. Men i denne artikkelen beskriver det et folkemedisinsk hjelpemiddel. Nylig ble jeg kontaktet av en kollega som holdt frem et grågult, noe flatklemt, rundt legeme med spørsmålet: «Kan du gjette hva dette er?» Min første reaksjon var at det lignet en inntørket kataraktlinse. Han svarte: «Nei, det er en øyesten.» Han hadde arvet klenodiet av sin grandtante, som levde på Sør-Vestlandet frem til 1950. Kvinnen, en...

12.12.2017: Urinen har vært oppfattet som både nyttig og unyttig og som ren og uren. Denne væsken har i lange tider vært del av diagnostikk og behandling, men har også hatt bruksområder utenfor medisinsk praksis. Ordet urin skal ha kommet inn i de fleste vesteuropeiske språk fra det latinske urina, som er beslektet med greske οὖρον og har grunnbetydningen væske eller vann (1). Mens den språklige roten både på gresk og latin ble brukt til å betegne væske som renner ut av kroppen, har den nedarvede varianten på norsk også gitt opphav til en betegnelse for vann som drypper ned fra luften, nemlig yr (1)...

12.12.2017: Da Rikshospitalet åpnet i 1826 i Akersgata, var et sykehus fortsatt mer en oppbevaringsanstalt enn en behandlingsinstitusjon. Hva møtte pasienten som ble innlagt? Hvem var pleierne og hvordan var arbeidsforholdene? Hva var det som utløste krav om utdanning av sykepleiere slik vi kjenner dem i dag? 20. april 1845 ble Henrik Wergeland meget motvillig båret til Rikshospitalet for å bli behandlet for ørebetennelse (fig 1). Han hadde langt fremskreden tuberkulose, og ørebetennelsen var sannsynligvis også av tuberkuløs natur. I ti døgn lå han med «bedre forpleining» i eneværelse 2A i annen etasje av...

12.12.2017: Militærhospitalet i Christiania, som ble omgjort til landets første universitetssykehus og åpnet i 1826, ble allerede i sin samtid vurdert uegnet som sykehus. Militærhospitalet i Akersgata var tidlig på 1800-tallet byens nyeste sykehus (fig 1). Hospitalet hadde ti store rom som hver hadde plass til 9–10 senger. De sykeste hadde én vokter per stue, mens mindre syke måtte dele vokter med 3–4 andre stuer. Militærhospitalet var ett av tre sykehus i Christiania. De øvrige var Christiania sivile sykehus i Lille Strandgate (dagens Jernbanetorget) og Akershus amtssykehus for radesyke på Galgeberg. Hva...

12.12.2017: Historisk har planteriket vært den viktigste kilden til legemidler. Forløperne til mange av midlene som benyttes i moderne anestesi har sitt opphav i legeplanter brukt i tradisjonell medisin. De medisinske papyrusene fra oldtidens Egypt er blant de eldste skriftlige kilder i medisinens historie. Papyrus Ebers, som er datert til år 1500 f.Kr., er den lengste av dem. I den beskrives blant annet en rekke legeplanter og bruken av dem (1). Drøyt 3 500 år senere er enkelte av disse vekstene stadig i bruk, i den forstand at de bioaktive substansene fra dem nå er renfremstilt og kjemisk modifisert...

12.12.2017: To hundre år etter hans fødsel kan vi trygt karakterisere teologen Eilert Sundt som en foregangsmann innen norsk epidemiologi og folkehelsearbeid. Med dagens terminologi vil vi karakterisere Sundts forskningsmetoder som en blanding av kvantitative og kvalitative tilnærminger og hans publikasjoner som en kombinasjon av vitenskapelig og populær litteratur. Med årene utviklet Eilert Sundt en forståelse for folks levekår som langt på vei gjorde ham til forsvarer for allmuens levevaner. Ved flere anledninger brakte dette ham i konflikt med den tids ledende norske leger. Eilert Sundt (1817–75)...

30.10.2017: Vi liker å tro at medisinske fremskritt er fremkommet på en rasjonell og vitenskapelig måte. Så er ikke alltid tilfellet. Mange av våre mest brukte legemidler er blitt oppdaget ved ren slump. Det gjelder blant annet flere midler mot epilepsi. Mange store fremskritt i medisinen har berodd på rene tilfeldigheter, det gjelder for eksempel Alexander Flemings oppdagelse av penicillinet i 1928. Dette er bare ett av mange eksempler på legemidler som er blitt oppdaget ved ren slump, slik som når man finner uventede effekter av et middel som var ment å virke på noe helt annet (1–3). Slik er det også...

20.12.2016: I 1955 avla Trygve Gjestland sin doktorgrad der han undersøkte et unikt materiale over ubehandlede syfilispasienter. Pasientene lå på Rikshospitalets hudavdeling mens Cæsar Boeck ledet avdelingen, og materialet ble først gransket av Boecks etterfølger Edvin Bruusgaard (1). Gjestlands avhandling, The Oslo study of untreated syphilis (2), er en epidemiologisk studie av 1 978 pasienter med syfilis som var innlagt ved hudavdelingen i perioden 1891-1910. De fleste hadde langvarige opphold ved avdelingen, i gjennomsnitt tre måneder. I avhandlingen gjennomgår Gjestland i detalj infeksjonens forløp og...

20.12.2016: Arvelig hemokromatose er en medfødt feil i reguleringen av jernstoffskiftet som fører til økt absorbsjon av jern fra tarmen og gradvis økende patologisk avleiring av jern i lever og andre indre organer, leddkapsler og hud (1). Fra 40 – 50-årsalderen kan jernoverskuddet føre til alvorlig sykdom som i sluttstadiet kjennetegnes av levercirrhose, diabetes og brunfarget hud, også kjent som bronsediabetes. Forekomsten i den etnisk norske befolkningen for homozygot og heterozygot arv er på henholdsvis 0,8 % og 12 – 15 %, noe som gjør hemokromatose til en av de vanligste arvelige sykdommene i Norge (2...

08.11.2016: Regionale forskningsetiske komiteer finnes i dag i alle landets helseregioner. Deres virksomhet er basert på flere lover, inkludert helseforskningsloven, personopplysningsloven og pasientrettighetsloven (1), i tillegg til internasjonale retningslinjer for helsefaglig forskning, som Helsinkideklarasjonen (2). Komiteene forhåndsgodkjenner prosjekter som involverer forskning på mennesker og på humant biologisk materiale eller på helseopplysninger innsamlet gjennom klinisk praksis eller forskning (3). I sitt arbeid vurderer komiteene risikoen forsøkspersonene blir utsatt for, hvorvidt krav til...

23.08.2016: Ludvig 14 av Frankrike (1638 – 1715) – Solkongen – utviklet i 1686 en perianal abscess, som ved gjentatte mislykkede forsøk på behandling, blant annet ved bruk av glødende jern, utviklet seg til en analfistel. Legene var maktesløse, og etter flere måneders betenkningstid ble kongen operert – med vellykket resultat. Kirurgene var den gang underlagt indremedisinerne, men fikk ved hjelp av kongen bedre arbeidsforhold og større prestisje. Med iherdig innsats fra senere fremragende franske kirurger og kongelig støtte så l’Académie Royale de Chirurgie (det kongelige akademi for kirurgi) dagens lys i...

05.07.2016: «Du ved hvor vanskelig jeg kan forstaaes til bunnen, du ved der gives et elskovsdyb i min sjel hvori mange af mine store feil og mangler kunde druknes» Herman Wedel Major i brev til sin yndlingssøster Mimi, 1842 I mai 1798 fløt det en sukkertønne i land i Kristiansand. Tønnen inneholdt ikke sukker, men frihetskjemperen og opprøreren Robert Gonsalvo Major (1766 – 1839) fra Belfast. Han var en av lederne i «United Irishmen», en forløper for IRA. Etter et mislykket opprør mot engelskmennene måtte han rømme fra Irland i all hast, en flukt som endte i Kristiansands havn. Det finnes andre og mer...

05.07.2016: «… At etablere en effectiv Control af Asylernes Virgsomhed, er en av de viktigste Maal for Lovgivningen om Sindsyge…» Herman Wedel Major Norge var det sjette landet i Europa som fikk en særlov for pasienter med psykiske lidelser, da Stortinget 17. august 1848 vedtok Lov om Sindsyges Behandling og Forpleining, ti år etter at Frankrike som det første landet hadde vedtatt en tilsvarende lov. Den norske loven var i alt vesentlig utarbeidet av Herman Wedel Major (1814 – 1854) alene. Gjennom flere studiereiser i europeiske land, først og fremst Frankrike, England og Tyskland, hadde Major gjort et...

05.07.2016: Den banebrytende norske psykiateren Herman Wedel Major (1814 – 54) (ramme 1) regnes med rette som skaperen av Gaustad Asyl. Han var imidlertid ikke alene. Med seg hadde han svogeren Heinrich Ernst Schirmer (1814 – 87), en tysk arkitekt som kom til Norge i 1837 og som raskt ble en av det norske 1800-tallets viktigste arkitekter. Schirmer giftet seg i 1843 med Majors søster, Sophia Ottilia Major. Med det begynte et samarbeid som kom til å endre norsk psykiatri så vel som arkitektur. RAMME 1 Herman Wedel Major (1814 – 54) Norsk lege og psykiater, regnet som hovedmannen bak den progressive norske...

05.07.2016: I 1833 trådte Bergens Mentale Sygehus – populært kalt «Mentalen» – i virksomhet. Som navnet tydelig angir var den ment å være, og ble også i Bergen ansett for å være, en faktisk behandlende institusjon for dem som var syke på sinnet. Likevel er Mentalen i historieskrivningen om norsk psykiatri nærmest oversett. Eller, rettere sagt, den er blitt plassert i kategorien «dollhus» eller «dårehus», det vil si en førmedisinsk oppbevaringsanstalt og dermed asylets motsats. Denne kategoriforskyvningen skjedde allerede i slutten av 1840-årene og er siden blitt lagt til grunn for historien om norsk...