07.06.2016: Tuberkulosereformen av 1947 fastslo et tydelig offentlig ansvar for tuberkulosebekjempelsen. Dette innebar sanksjoner rettet mot enkeltmennesker, som påbudt vaksinasjon. Allmenn vaksinasjon skulle oppnås gjennom et omfattende opplysningsarbeid som betonte individets plikt. Sykdommens tilbakegang, gryende rettighetstenkning og fagstyrets fall i forvaltningen bidrar til å forklare nedtoningen av vaksinasjonsplikten over tid. Tuberkulose er i dag et stort globalt helseproblem, og Verdens helseorganisasjon regner med at det er rundt 8,6 millioner smittede og 1,3 millioner døde hvert år. I Norge er...

15.03.2016: Til forskjell fra dagens vitenskapelige publikasjoner, der man først og fremst legger vekt på representativitet og generaliseringsverdi, var medisinske tidsskrifter tidlig på 1800-tallet preget av særegne og mer spesielle observasjoner. Det var avvikene fra det kjente og forventede som fikk mest oppmerksomhet. Detaljerte beskrivelser av enkeltstående pasienthistorier, kasuistikker, er velegnet for formidling av slike observasjoner. I Eyr, det første norske medisinske tidsskrift, som ble utgitt fra 1826 til 1837, var slike artikler en viktig del av innholdet (1). Den hittil mest kjente...

15.03.2016: Den gamle, ruvende kvinneklinikken i Stensberggata har en verdig fasade i upusset, rød tegl. Ved hoveddøren plasserte Selskabet for Oslo Byes Vel i 1995 et av sine blå kulturhistoriske skilt. Der står det: «Her lå Milorgs radiostasjon Barbette Red» (fig 1). Bakgrunn, materiale og metode Interessen for denne historien – og legen Finn Bøes deltakelse i den – ble vakt da Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum i 2007 inviterte telegrafisten, den nær 90 år gamle Knut Haugland, til Kvinneklinikkens auditorium for å fortelle om hendelsene i 1944. Som bakgrunn for artikkelen har vi benyttet databaser...

15.12.2015: Under kamphandlingene i Ringsaker i april 1940 ble fem norske sivile menn forsøkt henrettet med nakkeskudd av tyske soldater, uten noen prosess eller foranledning. En av disse, en 25 år gammel mann, overlevde imidlertid og kom til behandling på Rikshospitalet tre dager senere. Denne medisinsk sett utrolige hendelsen ble omtalt som kasuistikk i Tidsskriftet i 1945. I nr. 1/1945 publiserte Tidsskriftet en kasuistikk om en mann som overlevde et forsøk på henrettelse med nakkeskudd, og det uten større skader (1). Historien er sterk og medisinsk sett helt unik. 70-årsmarkeringen av frigjøringen gir...

15.12.2015: I perioden 1951 – 53 ble det på Harvard og Peter Bent Brigham Hospital i Boston, USA gjort ni homotransplantasjoner av nyre på mennesker, tre med levende ubeslektede givere og seks med nyre fra avdøde. Fire av nyrene produserte urin 37 – 180 dager før de ble avstøtt. Alle pasientene døde. I sin rapport konkluderte David Hume (1917 – 73) og medarbeidere med at «nyre-homotransplantasjon på menneske har ingen terapeutisk plass i dagens medisin» (1). I 1954 gjorde Joseph Murray (1919 – 2012) ved Peter Bent Brigham Hospital nyretransplantasjon mellom to eneggede tvillinger (2). Mottaker levde i...

20.10.2015: I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble rundt 300 000 kronisk syke psykiatriske pasienter og mentalt retarderte barn drept under et eutanasiprogram som tyske helsearbeidere initierte. I Norge foreslo fremtredende medlemmer av Nasjonal Samling (NS) at tilsvarende avliving av pasienter burde startes. Enkelte NS-leger støttet forslaget, og Medisinaldirektoratets holdning var uklar. Noe offisielt forslag om å innføre pasientdrap ble likevel aldri fremsatt. Mye kan tyde på at profilerte NS-leger stoppet det. I en ytring i Tidsskriftet i anledning av at Hedmark Høyre i 2009 hadde foreslått å...

08.04.2014: I dag er godt over halvparten av de nye legene kvinner. Kvinnene har i løpet av et århundre erobret medisinen, men den akademiske medisin er fortsatt mannsdominert. I 2006 var det flere kvinner enn menn som tok medisinsk doktorgrad, mens andelen kvinner i professor I- og professor II-stillinger var henholdsvis 20 % og 10 % (1). Helt opp til våre dager er det eksempler på at kjønn spiller en rolle ved vurderingen av akademiske kvalifikasjoner (2). I Tidsskriftet er det tidligere beskrevet diskriminering av en kvinne ved ansettelse av reservelege ved Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i 1914 (3)...

08.04.2014: Lars Carl Eriksen Fjørtoft (1854 – 1933) (fig 1), gårdbruker og fisker på øya Fjørtoft utenfor Ålesund, fikk i 1885 nesten hele sin familie brått revet bort i løpet av noen skjebnesvangre uker i mars. Tre av hans fire barn mistet livet av det kirkeboken oppga som halsesyke (1). Anna Olivia på fire år døde 12. mars, Ole Anton på halvannet år 22. mars og Edvard Lauritz på sju år 27. mars. Legen fra Ålesund kom først til stedet like før det siste dødsfallet, men det var ikke mye han kunne gjøre. Tragedien som rammet førsteforfatters tippoldefar kunne kanskje ha vært unngått, hadde sykdommen slått...

10.12.2013: Siden tidenes morgen har infeksjoner hatt den dominerende plassen i menneskets sykdomspanorama. Selv om man ikke kjente årsaken til disse sykdommene, har man alltid forsøkt å bekjempe dem. Mangfoldet av mikroorganismer er uoverskuelig stort. Allerede de første store mikrobiologer, som Louis Pasteur (1822 – 1895) og Robert Koch (1843 – 1910), hadde klare forestillinger om at mikrobene for å overleve i en innbyrdes konkurranse måtte kunne danne livstruende våpen («antibiosis») rettet mot konkurrentene, og at de som overlevde konkurransen på en eller annen måte, hadde klart å nøytralisere...

10.12.2013: Det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Den gang var kvinners liv ikke bare preget av manglende politisk medbestemmelse. Manglende tilgang på prevensjon og kontroll over egne svangerskap var et stort problem. Å føde et «uekte barn» førte som regel til sosial utstøting og tap av inntektsgivende stilling for den ugifte kvinnen, som derfor ofte valgte å skjule sitt svangerskap og føde i dølgsmål. Av denne grunn er omfanget av barnedrap usikkert. Dødfødsler var i henhold til den offisielle statistikken ikke vesentlig hyppigere hos ugifte enn gifte (andel døde av barn regnet som «uekte...

10.12.2013: Tor Aas Christiansen (1917 – 1981) (fig 1) byrja si sjukehusteneste i Porsgrunn i 1949. Etter kort tid ved Kysthospitalet i Hagevik heldt han fram ved patologisk avdeling ved Rikshospitalet, og i åra 1954 – 63 var han ved sjukehus i Sarpsborg, Rogaland og Aker. Han hadde soleis ei solid utdaning i generell kirurgi og patologi då han vart tilsett som reservelækjar ved Drammen sykehus i 1963. I 1965 vart han overlækjar ved kirurgisk avdeling ved sjukehuset i Kongsberg. Han arbeidde der til han døydde brått i 1981, berre 64 år gamal (1). Med heilhjarta kollegial støtte frå kirurgisk avdeling ved...

10.12.2013: «Af lensmandens forundersökelse hengik det, at barnet skulde være födt fredagen af 14de samme maaned om aftenen 11 – 12. Barneliket blev fundet i sengen hos moren af Jan OE og Josef HE, der af sine hustruer hadde faaet fra piken besked og tilstaaelse om, at hun hadde födt et barn i enrum. Angjildende har senere til lensmanden fortalt, at da hun efter födselen kom til sans, saa hun barnet liggende med hodet mellem hendes knær og benene (barnets) op imot sit underliv med tilhængende navlesnor og efterbyrd, hun forstod da at barnet var dödt og la det ved sin höire side i sengen. I det plag hvori...

10.12.2013: Jacob Aall (fig 1) kom fra en velstående skipsreder- og handelsfamilie i Porsgrunn. Han avla teologisk embetseksamen i 1795, men i 1799 brukte han farsarven til å kjøpe et jernverk, og livet ut ble Nes Verk i Holt ved Tvedestrand hans hjem og arbeidssted. Her fikk han et lykkelig familieliv med kone og sju barn. En slags «politisk oppvåkning» skjedde i og med krigen 1807 – 14. Aall innså nødvendigheten av egne norske institusjoner og ble den største private bidragsyteren til et norsk universitet. På Eidsvoll våren 1814 talte han for en svensk-norsk union, men helst ville han ha bygd opp igjen...

17.09.2013: Ubesatte legestillinger, særlig i perifere strøk, har vært et kontinuerlig problem i norsk helsevesen helt frem til de seneste årene. De siste 34 årene har helsemyndighetene gjennom forskjellige tiltak forsøkt å regulere legemarkedet og fordele legestillingene. Opphør av kvotereguleringen i 2013 og myndighetenes målsetting om nøye monitorering av legemarkedet reiser en rekke nye spørsmål. Siden 1974 har jeg arbeidet i Legeforeningen med spesialistutdanning av leger og med de sakene som har berørt dette området, blant annet utdanningskapasitet, fordeling av legestillinger og behov for leger...

03.09.2013: I Norge har det siden 1987 vært gitt høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ved lymfomer. Behandlingen består av intensiv kjemoterapi og/eller helkroppsbestråling i så store doser at det medfører livstruende tap av friske bloddannende stamceller i beinmargen. For å bevare fremtidig beinmargsfunksjon blir stamceller høstet fra pasienten før høydosebehandlingen gis, fryst ned og tilbakeført noen dager etterpå (fig 1). Fra 1987 til 1995 besto selve høydosebehandlingen av helkroppsbestråling etterfulgt av kjemoterapi i form av høydose cyklofosfamid. Fra 1996 har man som oftest brukt...

25.06.2013: Oslo er blitt kalt «Nordens Pompeii» – ingen andre steder i Skandinavia finnes det en så stor samling av ruiner og levninger etter middelalderbygninger. Mye av dette ble avdekket i forbindelse med utbyggingen av jernbanen. Nonneseter kloster er imidlertid sparsomt belyst arkeologisk. Vi vet at det var meget rikt, det eide 272 gårder. Kanskje vil man kunne finne rester under dagens bebyggelse? Litterært gir arkeologdatteren Sigrid Undset oss et bilde av klosteret og Oslo når hun lar sin Kristin få et opphold der. Klosterkirken ble revet i 1616. Benediktinerordenens kvinnekloster i Oslo...

19.03.2013: «Fortjener nogen Sygdom Navn af ’Nutidssygdom’, saa er det vel Neurastenien.» ( 1) Dette sitatet fra 1886 mer enn antyder at nevrasteni i løpet av 1880-årene ikke bare var en sykdom som stadig bredte om seg, det peker også mot en tilstand som ble betraktet som typisk for sin tid, en sykdom som altså både mange ble rammet av og som kunne knyttes til spesifikke kjennetegn ved samtiden. Da sitatet sto på trykk i Norsk Magazin for Lægevidenskaben i 1886, var termen nevrasteni (av gr. nervesvakhet) ganske nylig introdusert i Norge. Nevrasteniens «fødsel» som medisinsk kategori dateres som oftest...

11.12.2012: Forbudstiden begynte som et midlertidig tiltak for å sikre ro og orden under den første verdenskrig, i desember 1916. Da innførte regjeringen et juleforbud mot salg av brennevin til nytelsesformål, men gjorde unntak for brennevin til tekniske, medisinske og vitenskapelige formål. Skulle folk få tak i brennevin til høytiden på legalt vis, måtte det skje som pasient hos legen. Han hadde adgang til å skrive ut slikt på resept. Juleforbudet 1916 ble forlenget to ganger ved kongelig resolusjon vinteren 1917. I mai 1917 ble det til en midlertid lov, og i 1921 til varig forbud. Men det kom ikke til å...

11.12.2012: Striden om alkoholforbudet dominerte det politiske liv i Norge fra slutten av den første verdenskrig og i nærmere ti år fremover. Den kostet tre regjeringer livet, fikk avgjørende innflytelse på to stortingsvalg, avstedkom to folkeavstemninger og den fylte avisene og ble diskutert blant folk med større heftighet enn noe annet spørsmål siden unionsstriden (1). Men spørsmålet om forbud mot brennevin var ikke nytt. Gjennom deler av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet hadde det vært forbud mot produksjon av brennevin. Liberaliseringen av retten til tilvirkning av brennevin på bygdene fra 1816...

26.06.2012: Ved en internasjonal diplomatisk konferanse i Berlin i 1884 – 85, der Belgia ikke deltok, ble Kongofristaten (État Indépendant du Congo) etablert under kong Leopold 2.s (1835 – 1909) formynderskap. Frihandel, avskaffelse av slavehandel, misjonsvirksomhet og utforskning var føringer for utviklingen av dette store, sentralafrikanske landet. I virkeligheten ble fristaten kongens private koloni og handelsforetak. Til koloniseringen rekrutterte han også skandinaver. Det ble en skjebnetung innsats i Afrikas hjerte, som det har vært nokså stille om (1). Men i de senere årene har omskrivning av...

26.06.2012: Forskningsetiske komiteer ble opprettet fra midten av 1960-tallet i bl.a. USA som et mottiltak mot uetisk forskning. Man erkjente at det ikke er tilstrekkelig at vurderinger foretas av forskere selv (1). Slik var det ikke i Norge. Den umiddelbare bakgrunnen for at spørsmål om opprettelse av forskningsetiske komiteer kom opp, var anbefalingen gitt i Helsinki-deklarasjonen av 1975 om at «ethvert eksperiment som omfatter mennesker (…) skal forelegges en spesielt oppnevnt uavhengig komite til gjennomgåelse, uttalelse og veiledning» (2). De drivende aktørene for å få det til var Rådet for legeetikk...

27.03.2012: Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin (1799 – 1837) er en av Russlands mest kjente diktere. Han dramatiserte sine åreknuter for å vekke medlidenhet hos slekt, venner og myndigheter. Det var imidlertid ikke åreknutene som til slutt skulle forvolde hans død. Pusjkin tilhørte på farssiden en av Russlands eldste adelsfamilier. Herkomsten på morssiden er mer broket: Oldefaren var en frikjøpt slave fra Kamerun som ble forært til tsar Peter den store (1672 – 1725), og senere ble tsarens protesjé. Pusjkins oldemor, Christina Regina Siöberg (1705 – 81), hadde via Baltikum og Skåne aner i Galtung-slekten fra...

27.03.2012: Opp mot hvelvet i Nidarosdomen skjuler det seg en rekke kunstverk som vanligvis ikke er tilgjengelige for allmennheten. Flere av steinskulpturene fremstiller fabeldyr og andre skremmende eksistenser. I dette selskapet kunne man tenke seg at menneskeansikter også skulle inngi frykt og angst. Forestiller de syke mennesker? Vinteren 2011 ble deler av Nidarosdomen rengjort og pusset opp for første gang siden midten av 1920-årene (1, 2). Det foregikk i oktogonen, det åttekantete rommet reist over stedet der Olav den hellige skal være begravet. Et stillas i seks høyder erstattet høyalteret for å nå...

06.03.2012: Pasientenes egne erfaringer er i økende grad blitt tillagt vekt i vurderingen av psykiatrisk behandling fra tidlig i 1950-årene og frem til i dag. Vi vil i denne kronikken gi en oversikt over denne utviklingen, belyst gjennom et hittil upublisert norsk pasientmateriale fra 1950-årene. Pasientvurderinger fra denne tidsperioden har ikke vært tilgjengelig tidligere. I dag er det lovfestet at pasientene er meningsberettiget når det gjelder behandlingen, både i somatikk og psykiatri. Vi må imidlertid et godt stykke inn på 1900-tallet før spørsmålet om pasientens egen opplevelse av behandlingen i en...

13.12.2011: Av alle land i Europa var Island den siste nasjonen som ble befolket. Likevel er landets innvandringshistorie bedre kjent enn noen annen – Landnámabók er en unik dokumentasjon som ingen andre har maken til (1). Sagaøyas isolerte beliggenhet i forhold til det europeiske kontinent har naturlig nok hatt betydning når det gjelder utbredelsen av smittsomme sykdommer. Svartedauden, som herjet i Norge i årene 1349 – 50, nådde ikke Island, men en senere pestepidemi er kjent fra 1402. En krønike forteller om denne: … Stor pestilens og sykdom over hele Island, unntatt i Vestfjordene (…) store områder...

13.12.2011: Tenkning rundt klassifikasjon og diagnostisering av psykisk lidelse har preget psykiatrien siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt beheftet med mye usikkerhet (1). Alvorlig psykisk lidelse som schizofreni og bipolar lidelse, har begrepsmessig sin opprinnelse hos Emil Kraepelin (1856 – 1926) (2). Han sammenfattet tidligere beskrivelser av Karl Ludwig Kahlbaum (1828 – 99) (catatonia), Benedict Augustin Morel (1809 – 73) (démence précoce) og Ewald Hecker (1843 – 1909) (hebephrenia) i begrepet dementia praecox, og skilte denne diagnosen fra de manisk-depressive psykosene basert på klinikk og...

13.12.2011: For siste gang et ord, nu er jeg tret av striden og graanet er mit haar nu alt for længe siden. I 35 aar jeg trofast stod paa vagt og hørte paa den løgn, der skrevet blev og sagt om frie lægers virken her rundt i Norges land. Det var som ei blant Dem, der fandtes ærlig mand. Med uqvemsord og haan I læger os forfulgte, mens avindsykens skidne braadd doktoren slet fordulgte. Utbrotet er henta frå ein klagesong retta mot den norske legestanden, som stod på trykk i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1911 (1). Diktaren var danskfødde Carl Rodian, som i fleire tiår kring 1900 dreiv behandling...

23.08.2011: I eksil under den annen verdenskrig begynte Karl Evang (1902 – 81) – Norges helsedirektør fra 1938 til 1972 – å legge planer for velferdsstatens helsevesen. Med rasjonelle tiltak basert på medisinsk kunnskap skulle «det norske folks helse og arbeidskraft» gjenreises (1) –  (3) (fig 1). Det medisinske studium ble tiltenkt en viktig rolle. Som Hans Jacob Ustvedt (1903 – 82) – hjelpelærer ved Det medisinske fakultet i Oslo og overlege ved Ullevål sykehus – sa i Det norske medicinske Selskab i 1946: «Vi kan være med på å heve produksjonskapasiteten og levestandarden, og først og fremst øke...

01.07.2011: I midten av 1980-årene engasjerte Prisdirektoratet seg i spørsmålet om ressursbruk og effektivitet innenfor apotekvesenet (1, 2). Prisdirektoratet mente at det hadde funnet sted en svak nedgang i den samlede produktiviteten innenfor apotekvesenet den siste tiårsperioden. Det pekte blant annet på at det burde ha skjedd en betydelig produktivitetsøkning etter at fremstillingen av legemidler i de enkelte apotekene ble avviklet og sentralisert i løpet av 1970-årene. Direktoratet var videre kritisk til etablerte støtteordninger som garanterte den enkelte apoteker minstelønn. Nesten halvparten av...