18.09.2017: I Tidsskriftet nr. 9/2000 spør Pål Gulbrandsen ”Hva er galt ved selektiv abort?” (1). Han påpeker at politikere og etisk komité i Helseregion Midt-Norge brukte en inkonsekvent argumentasjon mot ”Ultralydprosjektet” i Trondheim. Geir Jacobsen, fungerende leder i etisk komité i helseregionen siteres: ”Ved en på forhånd valgt spesifisitet på 99 % ble sensitiviteten estimert til 65 %, noe som ville medføre at 45 % av positive funn ville være falskt positive” . . . ”bl.a. derfor valgte man å frarå at prosjektet ble gjennomført” (1). Jacobsen indikerer at tidlig ultralyd er en så ”dårlig”...

10.12.2002: I Tidsskriftet nr. 24/2002 (1) omtales en studie fra Australia som viser at fire års behandling med vitamin E høydosetilskudd ikke har noen innflytelse på utvikling av aldersrelatert maculadegenerasjon (2). Siden slik maculadegenerasjon er hovedgrunnen til nedsatt eller tapt lesesyn i alderen over 65 år, har enhver mulig behandling – eller ikke behandling – stor sosioøkonomisk betydning. Gunnar Høvding (1) sier at det fortsatt ikke finnes behandling for den hyppigste formen, «tørr» aldersrelatert maculadegenerasjon, som utgjør ca. 90 % av alle tilfeller av slik degenerasjon. Dette er heldigvis...

10.12.2002: Buprenorfin (Subutex) er ikke et medikament som gjør heroinavhengige rusfrie, slik det ofte fremstilles i massemediene. Buprenorfin alene gjør ingen rusfri. Det buprenorfin bevirker – i likhet med metadon – er at pasientens trang til heroin kan oppheves. Forutsetningen for dette er at pasienten har god ruskontroll, at hun eller han er innstilt på en passe høy dose, og at denne dosen inntas regelmessig over lang tid. Buprenorfin (og metadon) fjerner ikke ønsket om å oppleve en ruseffekt eller ønsket/behovet av å «leke» med injeksjonsnålen. Det at man ikke lenger har blodårer å stikke seg i, og...

10.12.2002: Sturla Solheim kommer med en korrigering til Dillmanns statistikk i Tidsskriftet nr. 29/2002 (1). En fullstendig omforming av Dillmanns definisjoner kan vel knapt kalles «en trykkfeil». Og Solheim klarer ikke å overbevise meg om at disse (for meg nye) tallene fra Dillmann ikke gir en betydelig øking av de nederlandske tall for utførte eutanasier. Solheim redefinerer «with the intention of ending life» (15,5 %) med «...not with the intention of ending life, but taking into account the probability what he does for another reason (pain relief) will have that effect». For meg er denne siste...

10.12.2002: Med utgangspunkt i Tidsskriftets serie om funksjonelle somatiske lidelser, en betegnelse som for øvrig ble valgt av Tidsskriftet og ikke av artikkelforfatterne, tar kollega Anne Luise Kirkengen avstand fra den biopsykososiale modellen (1). Kirkengen har rett i at det i dag ikke finnes noen samlende overordnet teori for menneskelig sykdom og lidelse. At det er en mangel og en utfordring, synes vi å være enige om (2). Problemet oppstår når hun argumenterer for en fenomenologisk værens- og kroppsfilosofi som et alternativ. Fenomenologiske tilnærminger har i mesteparten av det 20. århundre vært en...

10.12.2002: Jeg takker kollega Ulrik Fredrik Malt for en kommentar til min kronikk om biomedisinens dysfunksjonelle teorigrunnlag. Men denne kommentaren har forvirret meg. Hvis jeg forstår riktig, så gir Malt meg ubetinget rett i at biomedisinens teorigrunnlag tingliggjør mennesket. Han samtykker i at nettopp tingliggjøringen innebærer en mulighet for medisinsk legitimert krenkelse, det vil si medisinsk maktmisbruk. Han gir meg også rett i at den «biopsykososiale modellen» mangler ethvert teoretisk fundament. Han samtykker i mitt resonnement angående en manglende medisinsk konsensus om hvordan menneskelig...

10.12.2002: Preparatomtalen er bruksanvisningen til et legemiddel og er et meget viktig dokument for leger og annet helsepersonell. Vi er overrasket over at Kirsten Myhr i Tidsskriftet nr. 27/2002 (1) hevder at preparatomtalene ikke er tilgjengelige på nettsiden til Statens legemiddelverk. Praktisk talt alle individuelle preparatomtaler (nesten 4 000) har vært tilgjengelige på Internett siden juli 2002 (2). Legemiddelverket har nedlagt et stort arbeid med å få alle preparatomtalene ut på Internett – nettopp fordi vi erkjenner hvor viktig det er å ha adgang til de fulle og komplette preparatomtalene for...

10.12.2002: Jeg takker for kommentarene. Det at preparatomtalene nå er tilgjengelige på nettsiden skjedde etter at artikkelen var levert Tidsskriftet. Bra! Bjartveit og medarbeidere påpeker at preparatomtaler for legemidler som godkjennes etter gjensidig godkjennelsesprosedyre, skal få felles preparatomtale i alle land («innholdsmessig»). Det er i så fall en gledelig utvikling, men vil kun gjelde nye legemidler. Øvrig arbeid med harmonisering er en lang prosess. Føljetongen i nyhetsbladet Scrip , plassen tillater ikke å referere alle notiser, er i så måte deprimerende lesning. EMEA er lokalisert under EUs...

10.12.2002: Norsk gynekologisk forening har utgitt veileder i gynekologisk onkologi (1). I kapittel 8 om støtteordninger ved gynekologisk cancer (side 69) heter det at «ved behov for sykmelding av pårørende kan diagnosen F43.1 Posttraumatisk stresslidelse brukes». Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig psykiatrisk diagnose som bygger på eksplisitte kriterier (2, 3). Diagnosen er ikke ment for emosjonelle reaksjoner hos pårørende til kreftpasienter, men skal bare brukes der hvor en person utsettes for usedvanlig truende eller katastrofale hendelser og situasjoner, «det vil si naturkatastrofer...

10.12.2002: Faglig oppdatering er en kontinuerlig prosess. Veilederne utarbeidet av de ulike spesialforeningene er et ledd i denne prosessen. Det å kvalitetssikre veilederne er en omfattende og tidkrevende prosess og i mange tilfeller er kompetanse fra andre spesialiteter en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes. I denne sammenhengen konstaterer vi med tilfredshet at den nylig reviderte Veileder i gynekologisk onkologi leses med interesse, også utenfor det gynekologiske fagmiljøet. Det er prisverdig at Ulrik Fredrik Malt gjennom korrespondansespalten i Tidsskriftet nyanserer diagnosesettingen ved...

30.11.2002: Muskel- og leddsmerter er et stort og økende problem, og temaet er nylig belyst i flere artikler i Tidsskriftet. Antall uføretrygdede på grunn av muskel- og leddplager har i årene 1996 til 2000 økt og utgjør nå størsteparten av nye uførepensjonister (1). Noen kurativ behandling finnes i dag ikke. Det er nå reist hypoteser om at slike lidelser helt eller delvis kan være forårsaket av infektiøse agenser, f.eks. Mycoplasma, som finnes i et stort antall species og som inntar en særstilling blant mikroorganismer (2). I en studie publisert i 2002 ble det blant 200 pasienter med kronisk...

30.11.2002: Tilsvaret til Fretheim & Bjørndal på innlegget mitt i Tidsskriftet nr. 26/2002 (1, 2) om antioksidantar tyder på at debatten er noko på villspor. Medan Fretheim & Bjørndal ser på antioksidantar som lækjemiddel som må provast randomisert dobbeltblindt, er desse stoffa i røynda ikkje ulik til dømes vitamin B 12, som via homocysteinsystemet hev ein antioksidanteffekt. Det ville være nyttelaust å randomisere og dobbelblindteste pasientar med lågt nivå av vitamin B 12. Det rette ville vere å måle vitamin B 12 og gje cyokobalamin eller metylkobalamin til både vitamin B 12- og homocysteinverdiane...

30.11.2002: I Tidsskriftet nr. 20/2002 presenterte Helene Pande (1) misvisende tall om eutanasi i Nederland (2). I sitt tilsvar (3) viser Pande igjen til samme tabell og artikkel som i sitt første innlegg (1). Visstnok inneholder denne artikkelen (4) ikke noen av de definisjonene jeg beskriver, og Pande mener at disse stammer fra mitt eget arbeid. Som henvist i mitt innlegg kommer definisjonene fra Griffith og medarbeideres bok Euthanasia & law in the Netherlands (5), kanskje den beste og mest oversiktlige engelskspråklige bok om medisinsk atferd som forkorter livet. Tabellen Pande sikter til, skjønner...

20.11.2002: Atle Fretheim og medarbeidere presenterte i Tidsskriftet nr. 23/2002 et fortjenstfullt arbeid med å utvikle retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer (1). Retningslinjene skal vise «åpent ... hva slags kunnskap anbefalingene bygger på». Mon det. Det anbefales f.eks. at behandlingseffekter skal uttrykkes som «number needed to treat» (NNT). Når NNT er 17, vil det «si at én av17 som behandles i ti år unngår en sykdomshendelse pga. behandlingen» (1). Denne tolkingen er dessverre feilaktig. Det korrekte er at man i gjennomsnitt skal behandle 17 pasienter for å observere én...

20.11.2002: Vi takker Ivar Sønbø Kristiansen for hans kritiske bemerkning til vår bruk av «number needed to treat» (NNT). Kristiansen har helt rett i at verdien av å bruke NNT som pedagogisk verktøy er dårlig dokumentert. Derfor skriver vi da også at dette er «en måte å illustrere nytten av behandling på». Vi har ikke ønsket å gi inntrykk av noe annet. I retningslinjene forsøker vi å forklare hva NNT betyr i praksis. Vi har brukt fire setninger på dette. Sønbø Kristiansen har tatt for seg én av disse isolert, og påpeker at denne setningen kan tolkes feil. Han har rett i det. På den annen side: dersom den...

20.11.2002: Jeg er privatpraktiserende fysioterapeut og arbeider med psykomotorisk behandling. De fleste av mine pasienter tilhører den kategorien som omtales i artikkelserien om funksjonelle lidelser i Tidsskriftet nr. 11 – 14/2002. Pasientene har smerter og/eller andre kroppslige plager som ikke kan forklares ut fra såkalte objektive funn, dvs. laboratorieprøver. Kirsti Malterud er i sin lederkommentar (1) i artikkelseriens innledning opptatt av hvordan leger kan unngå å krenke disse pasientene. Min erfaring er at disse svært ofte føler seg dårlig behandlet av leger. De har fått høre at prøvesvarene...

20.11.2002: I den senere tid har flere nordmenn dødd av eller fått varige, alvorlige skader, av metanolforgiftning. Påvisning og konsentrasjonsbestemmelse av metanol i etanol utføres – i offentlig sammenheng – i dag av laboratoriene ved de store sykehusene og av KRIPOS. Det tar ofte 1 – 2 dager eller mer før resultatene foreligger. Årsaken til dette er ikke at selve analysen tar lang tid (mindre enn en time), men at prøvene skal fraktes til de (få) offentlige laboratorier som utfører denne type analyser, og at de der kanskje må «stille i køen» av andre viktige analyser. Det er sannsynlig at muligheten for...

20.11.2002: I Tidsskriftet nr. 26/2002 ble det publisert to artikler om bruk av elektronisk pasientjournal i sykehus (1, 2). Jeg har fra tidligere to års erfaring med elektronisk pasientjournal i allmennpraksis. Jeg hadde da tilgang på informasjon og funksjoner via ett eneste dataprogram. Ulike prøvesvar ble lagt inn i journalsystemet elektronisk, noen ganger også manuelt. PC, skriver, blanketter og andre kontorrekvisita var alltid tilgjengelig når jeg ble konsultert. Pasientdata ble hentet frem ved et tastetrykk på timelisten. Utstedelse av resepter, sykmeldinger, rekvisisjoner osv. gikk lett unna med PC...

10.11.2002: Vi ønsker å knytte noen kommentarer til artikkelen om nosokomiale infeksjoner i sykehjem i Oslo av Andersen & Rasch i Tidsskriftet nr. 24/2002 (1). Andersen & Rasch har lagt ned et stort arbeid innen infeksjonsforebyggende arbeid i Oslo, og vi synes det er fint at dette emnet tas opp. Vi er enige i at forebyggende tiltak mot infeksjoner må prioriteres høyt. Vi er imidlertid uenige i fortolkningene i artikkelen. Det er viktig å følge utviklingen over tid når det gjelder prevalens av infeksjoner. Men vi mener det blir galt å legge så mye vekt på variasjoner fra ett år til et annet som Andersen &...

10.11.2002: Tilfeldig variasjon i forekomst av sykehusinfeksjoner ble påpekt i vår artikkel (1). Signifikant økning av nedre luftveisinfeksjon høsten 2001 kan trolig relateres til utstrakt bruk av forurenset Dent-o-sept ved sykehjem i Oslo (1). Etter at Dent-o-sept-saken ble oppklart, har man observert en generell nedgang (B.M. Andersen, upubliserte data). Forbruket av antibakterielle midler varierer sterkt mellom institusjoner i Oslo (1, 2). Psykiatriske langtidsinstitusjoner har færre infeksjoner og betydelig mindre bruk av antibiotika enn andre (3). Det er bekymringsfullt at Oslo kommune nå mangler...

10.11.2002: Eg vil gjerne kommentere ein artikkel av Kari Ronge i Tidsskriftet nr. 21/2002, der temaet er homofili (1). Eg siterer frå ein resolusjon som fleirtalet i Norsk psykiatrisk forening har slutta opp om: «Homofili er ingen sykdom eller sykelig tilstand og kan derfor ikke være gjenstand for behandling. En «behandling» hvis hensikt er å endre seksuell legning fra homofil til heterofil, må betraktes som etisk uforsvarlig og hører ikke hjemme i helsevesenet» (1). Først nokre fakta: Over fleire tiår har det vorte hevda at ca. 10 % av befolkninga er homofil. Dette er no tilbakevist i fleire...

10.11.2002: I Tidsskriftet nr. 24/2002 skriver redaktøren i en lederartikkel med overskriften Hete nyheter – kalde fakta (1) at forskere selv kan velge hvordan de vil publisere, enten gjennom tidsskrifter eller gjennom rapporter til oppdragsgivere, gjennom konferanser, som uttalelser til pressen eller de kan legge resultatene ut på Internett. Tidligere er ikke disse mediene blitt oppfattet som konkurrenter, og det har vært vanlig å benytte flere medier. Presentasjon i alle medier er ledd i et forskningsarbeid og bidrar i sum til en utadrettet og kvalitetssikret forskning. Men konkurransen mellom Dagens...

10.11.2002: Lars Erik Kjekshus har innvendinger mot den kontrakten Tidsskriftet inngår med artikkelforfattere om når og hvordan resultater skal offentliggjøres, men han ser ikke ut til å ha satt seg inn i vanlig praksis eller begrunnelsen for den (1). Denne kontrakten er ikke et nytt påfunn fra Tidsskriftets side. Tvert imot har Tidsskriftet i mange år fulgt samme praksis som de aller fleste medisinsk-vitenskapelige tidsskrifter (2). Hensikten er å sikre at viktige forskningsresultater skal være tilgjengelige som fullstendige, kvalitetssikrede artikler for leger, forskere og andre beslutningstakere før de...

10.11.2002: I Tidsskriftet nr. 22/2002 (1) er det referert ein artikkel (2) som konkluderer med at tøying etter trening ikkje hindrar såre musklar eller skadar. Men har det nokon gong vore (hovud-)føremålet med tøying? Føremålet er vel i fyrste rekkje å hindre forkorting av musklar, sener og band, og såleis syte for gode leddutslag og fri og ledig rørsle. Det kan best gjerast når ein er varm i samband med trening.

10.11.2002: I Tidsskriftet nr. 22/2002 gir Tor Iversen & Gry Stine Kopperud uttrykk for mistanke om at privat spesialistpraksis ikke oppfyller helsepolitiske målsettinger (1). Sentrale helseadministratorer griper umiddelbart tak i dette og lover på lederplass sterkere sentral styring av de private spesialistene (2). Vi mener at Iversen & Kopperuds data og analyser gir for svakt grunnlag for en slik konklusjon. Forfatterne finner at befolkningen i fire av 18 fylker har statistisk signifikant høyere forbruk av private spesialisttjenester enn befolkningen i Finnmark. Siden Finnmark har den laveste...

10.11.2002: Torgeir Bruun Wyller & Knut Laake har en litt bråkjekk kommentar til vår artikkel om befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester (1). Deres første innvending dreier seg om fylkesvise forskjeller i bruken av private spesialisthelsetjenester. De finner det ikke overraskende at Finnmark skiller seg ut med få spesialistkontakter. Samtidig tipper de at vi ikke vil finne noen geografisk variasjon hvis vi anvender en annen undersøkelsesmåte. Det er uklart for oss hva «means»-metoden, som de anbefaler, innebærer. Vi har imidlertid utført ANOVA-analyser av antall besøk hos privatpraktiserende...

10.11.2002: I Tidsskriftet nr. 22/2002 har Tor Iversen & Gry Stine Kopperud en interessant artikkel om befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester (1). Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Paul Hellandsvik, setter i en lederkommentar søkelyset på en bedre utnyttelse av de privatpraktiserende spesialister og stiller spørsmål om hvorvidt nåværende bruk av driftsavtaler er med på å realisere spesialisthelsetjenestens overordnede mål (2). Mangelfull kunnskap om innholdet i de private spesialistpraksisene gjør en sammenlikning med den offentlige spesialisthelsetjenesten vanskelig. Nye...

10.11.2002: Atle Fretheim og medarbeidere har i en artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2002 (1) drøftet hvilke kolesterolsenkende legemidler som bør brukes for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. I det etterfølgende nummer (2) drøfter Eivind Meland & Knut Holtedahl forskningsetikk. Helsinkideklarasjonens bestemmelser om kravet til forskere om å sikre saklig, kritisk og velbegrunnet forskningsformidling siteres. Fretheim og medarbeidere har med sin artikkel klart brutt disse kravene. De uttaler at de tre statinene som best er vist å ha effekt på sykdom og/eller død fra klinisk kontrollerte studier, er...

10.11.2002: Vi takker Paal Røiri for bidraget til debatten om grunnlaget for anbefalinger som gis i kliniske retningslinjer. Våre anbefalinger består av tre artikler, som må sees i sammenheng. Hvem som vil ha nytte av blodtrykks- eller kolesterolsenkende behandling, er diskutert i et eget avsnitt i en av dem (1). Artikkelen om valg av kolesterolsenkende medikament omhandler derfor ikke dette spørsmålet, noe vi gjør leseren oppmerksom på i første avsnitt (2). Røiri mener vi burde ha presentert (u)nytten av statinbehandling ved å vise til den absolutte risikoreduksjonen som oppnås. Vi har presentert...

30.10.2002: Vi takker Bjørn Johan Øverbye for å ha lest og kritisk vurdert vår artikkel. Øverbye er uenig i vår påstand om at «hittil har ikke kliniske studier vist overbevisende resultater til støtte for bruk» av antioksidanter til forebygging av hjerte- og karsykdommer (1). Dette skrev vi fordi bruk av antioksidanter ikke er vist å ha effekt i gode kliniske, kontrollerte studier. Bakgrunnen til forhåpningen om at antioksidanter kan ha en forebyggende effekt, er blant annet den statistiske sammenhengen som er observert mellom høyt inntak av antioksidanter og redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer...