30.10.2002: Vi takker Bjørn Johan Øverbye for å ha lest og kritisk vurdert vår artikkel. Øverbye er uenig i vår påstand om at «hittil har ikke kliniske studier vist overbevisende resultater til støtte for bruk» av antioksidanter til forebygging av hjerte- og karsykdommer (1). Dette skrev vi fordi bruk av antioksidanter ikke er vist å ha effekt i gode kliniske, kontrollerte studier. Bakgrunnen til forhåpningen om at antioksidanter kan ha en forebyggende effekt, er blant annet den statistiske sammenhengen som er observert mellom høyt inntak av antioksidanter og redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer...

30.10.2002: I Tidsskriftet nr. 16/2002 er det til artikkelen «Klar reduksjon av ventelister og registrert ventetid» presentert et illustrasjonsfoto av en ung kvinnelig lege som tilsynelatende oftalmoskoperer en pasient (1). Dersom det ikke har vært en revolusjon i utformingen av oftalmoskoper de siste årene, ser det tydelig ut som undersøkeren har snudd oftalmoskopet og holder det bak frem. Vi har spekulert litt på hensikten med bildet. Muligens skal hensikten med bildet være: «legen lærer pasient å undersøke rød refleks», eventuelt har legen intensivkurs i å lære pasienten å oftalmoskopere. Dette som...

30.10.2002: Vi har med interesse, men ikke uten forundring, lest to artikler og en leder om lungekreft i Tidsskriftet nr. 23/2002 (1 – 3). Spørsmålsstillingen er om behandlingen er god nok, eller om flere burde opereres (2), og om ikke alle bør få utført preoperativ mediastinoskopi (3). Sett i et litt større perspektiv, er det bred, sågar meget bred internasjonal enighet om at pasienter med lungekreft som ikke har klart patologiske metastaser påvist ved CT eller annen preoperativ diagnostikk, bør ha en undersøkelse med¹⁸F-FDG PET (positronemisjonstomografi). En rekke publikasjoner de senere år (bl.a. 4 –...

30.10.2002: Vi er kjent med PETs angivelige fortreffelighet i utredningen av lungekreftpasienter og medgir at undersøkelsen kanskje kunne vært nevnt i en bred diskusjon om emnet. Det gjelder spesielt påvisning av eventuell intratorakal lymfeknutespredning hvor den gjennomsnittlige sensitivitet og spesifisitet angis til henholdsvis 88 % og 93 %. De tilsvarende tall for CT er i beste fall 65 % og 70 % (1). Imidlertid reflekterer PET den metabolske aktivitet i en lesjon og vil dermed være positiv også ved aktiv inflammasjon. Man må derfor regne med falskt positive resultater etter som anvendelsen øker og...

20.10.2002: I Tidsskriftet nr. 21/2002 redegjør Lars Thomassen og medarbeidere for resultater av trombolytisk behandling ved akutt hjerneinfarkt hos pasienter innlagt ved Haukeland Sykehus (1). De fleste pasientene hadde et alvorlig slag med gjennomsnittlig SSS-skåre på 23. Resultatene var gode; 49 % av pasientene var uavhengige etter seks måneder. Thomassens gruppe fortjener honnør for det som i nasjonal forstand kan kalles et pionerarbeid. I en lederartikkel i det samme nummer av Tidsskriftet kommenterer norsk slagbehandlings andre nestor, Bent Indredavik, disse resultatene (2). Etter først å ha funnet...

20.10.2002: Trombolytisk behandling ved hjerneslag er omdiskutert, stod det i innledningen på min lederkommentar i Tidsskriftet nr. 21/2002 (1). Innlegget fra Rolf Salvesen bekrefter det. Mitt ambisjonsnivå på vegne av trombolytisk behandling er høyere enn Salvesens. Det medfører ulikt syn på hvordan vi i dagens situasjon bør prioritere mellom forskning og klinisk praksis. Mitt utgangspunkt er at trombolytisk behandling trolig er meget nyttig for mange slagpasienter, men i vår iver etter raskt å etablere dette som et klinisk behandlingstilbud, har vi kuttet enkelte svinger i forhold til grunnleggende...

20.10.2002: I Norge har det vært vanlig å angi prevalensen av familiær hyperkolesterolemi til 1 : 313. Dette prevalensestimatet er basert på Arvid Heibergs genetisk-epidemiologiske undersøkelse av familiær hyperkolesterolemi i Østfold omkring 1970 (1). På den tid ble diagnosen stilt på bakgrunn av autosomal dominant nedarvet hyperkolesterolemi og forekomst av xantomknuter. Undersøkelsen er for øvrig blant de aller mest refererte i den internasjonale litteraturen. I sin artikkel i Tidsskriftet nr. 21/2002 hevder Anders Svare (2) at det knytter seg usikkerhet til dette prevalensestimatet, og at prevalensen...

20.10.2002: Nevrofibromatose 1, tidligere kalt von Recklinghausens sykdom, er en tilstand med stor symptomatologisk variasjonsbredde, men med robuste kliniske kriterier som gir lite rom for differensialdiagnostiske overveielser. Sykdommen arves autosomalt dominant, og halvparten av tilfellene er nymutasjoner. Antall barn født i Norge per år ligger i størrelsesorden 15. Mindre kjent enn hudmanifestasjonene er at tilstanden svært ofte innebærer ulike grader av muskulær hypotoni, kognitive vansker og AD/HD-symptomer. Mange sliter med lærevansker på skolen og strever etter hvert i arbeidslivet med psykisk og...

20.10.2002: I Tidsskriftet nr. 22/2002 har Tor Iversen & Gry Stine Kopperud en artikkel om befolkningens bruk av spesialisthelsetjenester (1). Formålet med studien er å undersøke i hvilken grad individenes helse og tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten påvirker den faktiske bruken av offentlig finansierte spesialisthelsetjenester. Artikkelen skiller mellom spesialisthelsetjenester utført av privatpraktiserende spesialister og av offentlige sykehus. Forfatternes forbruksdata er fra 1997 – 98, mens kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er beregnet med data fra 1999 – 2000. I sin fortolkning av...

10.10.2002: Helene Pande hadde i Tidsskriftet nr. 20/2002 et foruroligende innlegg om eutanasi i Nederland (1). Siden jeg selv har studert i Nederland og i tillegg skrevet hovedoppgave om eutanasispørsmålet (2, 3), vil jeg komme med en kommentar. Statistikken Pande beskriver er ikke spesielt ny. Tallene ble offentliggjort straks etter undersøkelsene i 1990 og 1995, og er altså over sju år gamle. Pande tolker dessuten statistikken feil. Hun hevder blant annet at «…15,5 % av dødsfallene skjer etter store doser opioider gitt i den hensikt å avslutte livet (with the intention of ending life)…» og at «…i...

10.10.2002: Jeg har holdt meg til den nederlandske legeforenings hefter om emnet. Statistikken var ikke med i 1996-utgaven, men i 2000-utgaven (1) og dermed ny for meg og antakelig for de fleste av Tidsskriftets lesere. Sturla Solheim mener jeg har tolket statistikken feil. I mitt opprinnelige manus hadde jeg med hele tabellen, men denne ble utelatt av redaksjonelle grunner. Her presenteres Dillmanns tall for 1995 (tab 1) (1), så kan leserne selv bedømme hvem som leser feil. Tabell 1 Eutanasi, assistert selvmord og andre forhold i tilknytning til avslutning av liv i Nederland i 1995 (1) Antall døde (%)...

10.10.2002: Petter Andreas Ringen & Alv A. Dahl (1) argumenterer i Tidsskriftet nr. 20/2002 for et helhetssyn på psykiatriske sykdommer, der nevrobiologi har sin integrerte plass, men ikke på bekostning av teorier som har sine røtter i psykologiske forståelsesmodeller (1). Mye vil være vunnet hvis energi, kreativitet og forskningsressurser ikke sløses bort på å underbygge en ensidig forklaringsmodell, for siden å bruke resultatene i en kamp mot de andre forståelsesmodellene. En forklaringsmodell mister ikke sin verdi selv om den er en del av en grunnleggende sammenheng. Fremskrittene i nevrovitenskapelig...

10.10.2002: Den såkalte blodtypedietten utarbeidet av Peter D’Adamo har vært omtalt flere ganger i Tidsskriftet (1–3). I sin begrunnelse for denne dietten argumenterer D’Adamo med at blodtype O er utgangstypen og at blodtype A oppstod senere, for 25 000 – 15 000 år siden i Asia eller Midtøsten. Blodtype A nådde et toppunkt etter jordbruksrevolusjonen. Blodtype B kom til for rundt 15 000 – 10 000 år siden i Asia og spredte seg med nomadestammer. Blodtype AB er yngst og skyldes at befolkninger med blodtype A og B fikk økt kontakt. Siden D’Adamo antar at type O er utgangspunktet, burde folk med denne...

30.09.2002: Kaare Harald Bønaa fremsatte i Tidsskriftet nr. 18/2002 en hypotese om at menn har større risiko enn kvinner for koronar død og hjerteinfarkt fordi de oftere utvikler lipidholdige, ustabile og trombogene plakk (1). Ut fra artikkelen kan man få det inntrykk at Bønaa mener at hovedårsaken til dette er at menn har lavere HDL-nivå enn kvinner, noe som igjen er relatert til testosteron. Jeg er enig i at det er grunn til å tro at kvinner er bedre beskyttet enn menn mot hjertesykdom på grunn av sitt noe høyere HDL-nivå, men det må være noe mer. Studier i vestlige land har vist at kvinner der har 0,25...

30.09.2002: Rådet for legeetikk har i sitt siste møte drøftet de reaksjonene som har kommet etter vår uttalelse om rekonstruksjon av jomfruhinner (1 – 3). Rådet hadde prinsipielle motforestillinger mot at kulturelle problemer skal løses ved hjelp av et medisinsk inngrep (1). Mange har vært uenig i dette. Dagbladet har på lederplass gått inn for at denne virksomheten bør finansieres innenfor den offentlige helsetjenesten (4). I den offentlige dabatten har det også vært hevdet at denne typen inngrep burde være et forebyggende tilbud til kvinner som giftes inn i kulturer der intakte jomfruhinner tillegges...

30.09.2002: Preben Aavitsland påpeker i Tidsskriftet nr. 20/2002 (1) helt riktig at kunnskapsgrunnlaget for mange smitteverntiltak er mangelfullt. Han viser til eksempler på at svært kostbare tiltak er gjennomført uten at man har kontrollerte undersøkelser som dokumenterer effekten. Artikkelen kan gi inntrykk av at smittevern i sykehus ikke har vært gjenstand for kritisk evaluering i fagmiljøene. Dette er ikke riktig. Få forebyggende tiltak er så godt dokumentert med hensyn til effekt og kostnad-nytte. SENIC-undersøkelsen (2) fra USA baserte seg på data fra 338 000 pasienter ved 338 representative sykehus...

30.09.2002: Jan Olav Johannessen har i Tidsskriftet nr. 20/2002 en meget informativ og interessant artikkel om schizofreniens epidemiologi (1). Det er ikke tvil om at sykdommen har store konsekvenser for folkehelsen. Dessverre oppgir forfatteren feil tall om omfanget av schizofreni som årsak til uførepensjon. På tre steder, blant annet i artikkelens annen setning, hevdes det at 10 % av alle uføretrygdede i Norge har diagnosen schizofreni. Dette refereres også i Tidsskriftets omtale av artikkelen på aller første side. Som referanse angis en publikasjon av McGlashan & Johannessen fra 1996 (2). 10 % høres...

30.09.2002: I Tidsskriftet nr. 19/2002 hadde Hans Chr. Hansson Kristiansen en reportasje om mulig gjeninnføring av karakterer ved det medisinske studiet ved Universitetet i Oslo (1). Problemstillingen kan bli aktuell også i Tromsø. Jeg lar meg ikke imponere over argumentene til dekan Stein Evensen og studiedekan Borghild Roald. Fordelene det argumenteres med er at det med karakterer blir lettere å skille studentene ved søknad om studentutveksling og om stipendiatstillinger, og kliniske stillinger. I lys av den selsomme kvalitetsreformen bør ulike muligheter for evaluering belyses. Det er viktig at flere...

20.09.2002: I en interessant artikkel i Tidsskriftet nr. 18/2002 lanserer Kaare Bønaa en teori om at årsaken til at kvinner og menn har forskjellig risiko for koronar hjertesykdom, er testosteroninduserte forskjeller i HDL-kolesterolnivå (1). Betydningen av testosteron som en mulig forklaringsmodell for kjønnsforskjellen i koronar hjertesykdom har vært diskutert i flere år (2). Mens epidemiologiske tverrsnittsstudier viser sammenheng mellom nivåene av endogent testosteron og HDL-kolesterol, viser kliniske studier at testosteronbehandling oftest er forbundet med en reduksjon i HDL-kolesterolnivå...

20.09.2002: Rapporten fra Women’s Health Initiative (WHI) (1) sommeren 2002 har forårsaket mye forvirring i mediene. Blant annet ble det hevdet at denne undersøkelsen viste at østrogenbehandling resulterte i økt risiko for brystkreft. Dette er særdeles misvisende. Det var WHI-undersøkelsen med kombinasjonen østrogen og progestin (gestagen) som ble stanset på grunn av økt antall brystkrefttilfeller, mens undersøkelsen av østrogen alene fortsetter som planlagt til 2005. Funnene som viser økt risiko for brystkreft ved bruk av kombinasjonen østrogen og progestin, men liten effekt på brystkreftrisiko ved bruk...

20.09.2002: Nylig har erfaringer med norsk helsevesen bidratt til å overbevise meg om at jeg må ta et sterkere ansvar for min egen helse. Jeg har opplevd å få en uvant rolle som selvoppnevnt kvalitetskontrollør av helsetjenester for å sikre at jeg får den behandling jeg egentlig har krav på. Følgende historie er en illustrasjon på hvordan det knaker i sømmene til det norske helsevesenet. En vanlig konsultasjon hos min fastlege høsten 2001 førte til at han foreslo en nærmere utredning av skjoldkjertelen. Han ville sende en henvisning til nærmeste sykehus, som for øvrig er universitetssykehus. Da jeg etter...

20.09.2002: Landsstyremøtet til Den norske lægeforening vedtok i juni 2002 ei fråsegn om avdelingsleiing i spesialisthelsetenesta (1). Der heiter det mellom anna: «Ansvaret for diagnostikk og behandling er lagt til legen. Legeforeningen forutsetter at det er samsvar mellom det ansvaret legene er pålagt, og myndigheten til å påvirke forhold som er avgjørende viktig for ivaretakelsen av ansvar. For spesialisthelsetjenesten vil det være ensbetydende med at ledere av medisinske spesialavdelinger skal være leger.» Vedtaket til sentralstyret i juni 2002 (2) var like klårt og eintydig: «Alle medisinske enheter...

10.09.2002: I en rekke studier om effekten av statiner rapporteres bare den relative reduksjonen i dødelighet og ikke den absolutte gevinsten ved å bruke legemidlet. Dette fører til at forbruket av statiner øker sterkt. Data i CARE-studien (1), WASCOP-studien (2) og AFCAPS/TexCAPS-studien (3) gjør det mulig å beregne at sannsynligheten for ikke å dø av hjerteinfarkt med statinbehandling i løpet av 4 – 6 år bedrer seg med bare 1,1 – 1,5 % for en pasient med koronar hjertesykdom. I en studie som nylig ble publisert i The Lancet (4), kan den absolutte gevinsten av simvastatin (Zocor) beregnes til 1,5 %. For...

10.09.2002: Lars Johan Materstvedt har i Tidsskriftet nr. 19/2002 en tankevekkende artikkel om innføringen av engelsk som undervisningsspråk i medisinstudiet (1). Ved Universitetet i Oslo gjelder dette foreløpig 9. semester – det såkalte mor-og-barn-semesteret, hvor det undervises i pediatri og gynekologi, som begge er fag der evnen til kommunikasjon med pasienten er viktig. Få andre spesialiteter har bevart flere tradisjonelle norske ord på både patologiske og fysiologiske prosesser enn disse to. Det er vanskelig å forstå grunnen til å velge nettopp 9. semester som fremmedspråklig. Meningen med...

10.09.2002: Også politikere er mennesker – like redde for sykdom som alle andre. De sier helst det velgerne vil høre. Trolig har vi nøyaktig de politikerne vi fortjener. Reklame og massemedier gir oss det vi vil ha, det meste er møkk. Årsaken til at vi likevel kjøper det, er at mediefolk kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Er det slik med dem som har ansvar for helsestellet? Det burde være forskjell. Legene fungerer innenfor et system der forskerne når lengst. De blir møtt med forventning om å helbrede alt inntil livets siste sykdom: Døden. Det klarer de nesten! Teknikken bryter ned utenkelige...

30.08.2002: Per Joachim Aarestrup Lund hadde i Tidsskriftet nr. 17/2002 en meget interessant artikkel om sin fjerne slektning, legen og dikteren Emil Aarestrup (1). Lund skriver innledningsvis at Emil Aarestrups farfar utvandret med sin familie fra København til Bergen i 1788. Det gir meg grunn til å minne om at Danmark og Norge den gang var deler av det samme rike, kongeriket Danmark-Norge. Det dreide seg således ikke om utvandring, men om flytting til en annen by. Fredrik Aarestrup hadde vært så heldig og dyktig at Kongen fant å ville forfremme ham fra Toldbetjent i København til Overtoldbetjent i...

30.08.2002: Mette Haase Moen og medarbeidere refererer i Tidsskriftet nr. 15/2002 (1) til en bok av dr. John R. Lee. Dr. Lee er internasjonal ekspert og pioner på bruken av progesteronkrem. Det undrer meg at de ikke refererer til hans to senere bøker om emnet med referanser til mange nyere vitenskapelige arbeider (2, 3). Måling av progesteron i serum er et svært dårlig mål for den aktive delen av hormonet. I serum er så mye som 95 % bundet og på vei til utskillelse. Måling i spytt viser derimot nivået for det frie og aktive progesteron. Ved tilførsel av 15 – 20 mg progesteron daglig gjennom huden blir...

30.08.2002: Kollega Leif Ims undrer seg over at vi ikke refererer til nyere bøker forfattet av den amerikanske forkjemper for progestronkrem, dr. John R. Lee. Vi har bare referert til heftet fra 1996 (1) som er en samling av udokumenterte påstander med mange medisinske feil og unøyaktigheter. Det gav ikke mersmak. Lee har aldri publisert sine resultater i tidsskrifter som vi støtter oss til når vi skal gi råd til våre pasienter om behandling. Steroidhormoner er i serum bundet til forskjellige proteiner i ulik grad og derved inaktive. Her er progesteron ikke i noen særklasse. Vi måler totalmengden av et...

30.08.2002: Rådet for legeetikk ved Reidun Førde uttrykker i Tidsskriftet nr. 17/2002 skepsis mot kirurgisk rekonstruksjon av jomfruhinner (1). Rådets uttalelse er foranlediget av en forespørsel fra en (eneste?) privatklinikk i landet som utfører hymenplastikk, i relasjon til lovforbud om kjønnslemlestelse. I Rådets svar målbæres det ønsket kvinner og kvinners familie kan ha om hymenplastikk som et kulturelt problem med implisitt tvilsom moralsk dignitet, faktisk så tvilsom at Rådet finner grunnlag for å anbefale at problemer med manglende jomfruhinne løses ved samfunnskulturell utvikling. Etikk er...

30.08.2002: Den kongelige nederlandske legeforening gir ut en publikasjon Euthanasia in the Netherlands med visse mellomrom. Femte utgave kom i desember 1996 og er delvis referert i Tidsskriftet (1). Nylig er 7. utgave kommet (2). I en artikkel av R. J. M. Dillmann sammenliknes årene 1990 og 1995. Aktiv dødsavslutning (active ending of life) viser en oppgang fra 2,9 % til 3,4 % av alle dødsfall i Nederland mellom 1990 og 1995. Oversikten inneholder også to nye rubrikker, nemlig for dødsfall der det er brukt ”opioider i store doser” og ”avgjørelser om behandlingsunnlatelse” (forgo treatment). Aktiv...