20.03.2001: Endoskopiske undersøkelser som brukes til undersøkelse av øvre gastrointestinaltractus og tykktarm er ikke anvendelig for påvisning av patologiske forhold i jejunum og ileum. Radiologisk undersøkelse må derfor benyttes til diagnostikk ved mistanke om sykdomstilstander i dette tarmavsnittet. Flere forfattere mener at røntgen tynntarm med sonde bør være den primære metoden for tynntarmsundersøkelse (1 – 3). Undersøkelsesmetodens verdi er beskrevet i flere studier (1, 4 – 6). Den har en høy evne til å identifisere de virkelig syke og samtidig skille ut de friske. I et materiale bestående av 1 465...

20.03.2001: Utvikling av ødemer etter oppstart av insulinbehandling ble først beskrevet av Leifer i 1928 (1). Det finnes relativt få tilfeller omtalt i litteraturen, og det er hovedsakelig rapportert voksne pasienter (2 – 7), men også barn (8, 9). Ødemene utvikles særlig når pasienten gis store doser insulin i forhold til kroppsvekt. Dette gjelder for eksempel pasienter med nyoppdaget diabetes eller etter økning av dosen ved kjent diabetes men også ved underernæring (4, 9). Kronisk overbehandling med insulin kan også føre til ødemutvikling (10). Ødemene er forbigående og kommer sjelden tilbake, men de kan...

20.03.2001: Ved behandling med tiaziddiuretika kan det utvikles alvorlige elektrolyttforstyrrelser. Tiaziddiuretika registrert i Norge inneholder virkestoffene bendroflumetiazid, hydroklortiazid eller tiazidanalogene mefrusid og klortalidon(1). Alle tiazider hemmer reabsorpsjonen av natrium og klorid i øvre distale tubuli. Utskillingen av natrium, klorid, kalium, magnesium og vann øker, mens utskillingen av kalsium og urinsyre nedsettes (1, 2). Kombinasjon av tiazidbehandling med det kaliumsparende diuretiske midlet amilorid er rapportert å være særlig risikabelt med hensyn til utvikling av hyponatremi (3...

20.03.2001: Hjertesvikt rammer nesten 15 millioner mennesker globalt, og er et av verdens største helseproblemer. Insidensen av hjertesvikt per 1 000 innbyggere per år øker med alderen fra gjennomsnittlig 1 – 5 nye tilfeller i totalbefolkningen til så høyt som 30 – 40 nye tilfeller hos personer 75år (1 – 2). I den aldrende befolkningen er prevalensen av hjertesvikt økende selv om den kardiovaskulære mortalitet er redusert. Studier har vist at konvensjonell atrioventrikulær pacing ikke med sikkerhet bedrer hjertets pumpefunksjon og pasientens symptomer dersom det ikke samtidig foreligger hjerteblokk som...

10.03.2001: Human granulocytær ehrlichiose ble først beskrevet av den norske legen Johan Bakken i USA i 1994 (1). Det første dokumenterte tilfellet i Europa ble oppdaget i Slovenia i 1997 (2). Sykdommen skyldes en bakterie som kalles human granulocytær ehrlichiose-agens, fordi det ennå ikke er fastslått at den er en egen art. I en tidligere seroepidemiologisk studie fra Telemark fant vi holdepunkter for infeksjon med human granulocytær ehrlichiose-agens i Norge (3). De første svenske tilfellene av human granulocytær ehrlichiose ble beskrevet i 1999 (4). Sykdommen arter seg vanligst som en akutt febril...

10.03.2001: Flåttbåren encefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) skyldes TBE-virus, som tilhører slekten flavivirus. Slekten inneholder over 70 virus, hvorav minst 29 forårsaker sykdom hos menneske (1). Navnet flavivirus, som betyr gult virus, henger sammen med at viruset som forårsaker gul feber, er i denne slekten. Andre kjente sykdommer forårsaket av virus i denne slekten er denguefeber, japansk encefalitt og St. Louis-encefalitt (1). Alle disse nevnte vira er arbovirus, det vil si at de hovedsakelig overføres til mennesker gjennom bitt av artropoder. Det finnes to subtyper av TBE-virus – en østlig...

10.03.2001: De siste ti årene har det knyttet seg stor interesse til om man med akutt angioplastikk kan oppnå bedre resultater enn med trombolyse ved behandling av akutt hjerteinfarkt både med hensyn til morbiditet og mortalitet (1 – 7). Fra en lang rekke trombolysestudier er det kjent at 30-dagersmortaliteten ligger et sted mellom 7 % og 10 % (8, 9). I Norge og i den ”virkelige verden” med uselekterte pasientpopulasjoner er situasjonen annerledes. Reikvam og medarbeidere (10) har nylig vist at sykehusmortaliteten for akutt hjerteinfarkt ved ti norske sykehus i 1995 var 18 % og 11 % for de pasientene som...

10.03.2001: Koronar ballongdilatasjon ved akutt transmuralt hjerteinfarkt har vært utført i mange år internasjonalt, og man begynner nå å få resultater som gjør det mulig å sammenlikne dette med den vanligste alternative behandlingen, nemlig medikamentell trombolyse. Det er vist at tidlig reetablering av blodstrøm i koronararterien ved akutt hjerteinfarkt er det viktigste for både overlevelse og bevaring av venstre ventrikkel-funksjon, enten det skjer ved trombolytisk behandling eller mekanisk. Den største ulempen ved trombolytisk behandling er manglende reperfusjon hos bortimot 30 – 40 % (1). I flere...

10.03.2001: Syfilis er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Treponema pallidum. Denne bakterien er bare patogen blant mennesker, og smitter ved seksuell kontakt og gjennom placenta – sjelden som følge av blodoverføringer eller ved laboratorieuhell. Sykdommen er meldepliktig i Norge. Frem til 1991 ble alle tilfeller meldt summarisk, og deretter anonymt enkeltvis. Det ble registrert i alt 299 nye tilfeller av syfilis i tiårsperioden 1990 – 99 (Statens institutt for folkehelse, personlig meddelelse). Primær syfilis medfører ulcerasjoner på inokulasjonsstedet hos de infiserte. Sekundær syfilis...

10.03.2001: Til tross for at færre pasienter enn tidligere innlegges i sykehus med diagnosen ulcus pepticum, er forekomsten av ulcus perforatum rapportert å være relativt konstant (1). Tidligere var dette en sykdom som først og fremst rammet unge og middelaldrende menn med kjent ulcus pepticum i anamnesen (2). I dag forekommer sykdommen i økende frekvens hos eldre, ofte kronisk syke pasienter, som tar ett eller flere ulcerogene medikamenter (2). Pasienter med ulcus perforatum har høy letalitet og er fortsatt en stor utfordring på tross av bedret anestesi- og intensivservice. Letaliteten ved ulcus...

10.03.2001: De kognitive og mentale funksjoner hos pasienter som overlever alvorlige hjerneskader med vedvarende nedsatt bevissthet, er i regelen svært svekket, men det er vanskelig å ha en medisinsk-faglig mening om omfanget av svekkelsen. Pasientene kan ikke gi god nok respons, og det er komplisert å vite hva de forstår. Følgelig er det vanskelig for behandlere å vite hva slags kognitivt nivå de fungerer på. Man er mest redd for å feildiagnostisere pasienter med betydelig bevarte kognitive og mentale funksjoner, men som de pga. omfattende nevrologiske utfall som sentrale pareser, hjernenerveutfall...

10.03.2001: Sepsis er en alvorlig komplikasjon til ulike infeksjoner. Under forløpet kan det inntre sviktende funksjon av flere organer, noe som krever intensiv behandling med kunstig ventilasjon, dialyse, intravenøs ernæring og tilførsel av en rekke medikamenter. Mortalitet og morbiditet er høy (1). Affeksjon av det sentrale og perifere nervesystem og av muskulaturen opptrer hyppig (2, 3). Slappe pareser som også involverer respirasjonsmuskulaturen samt hypo- eller arefleksi kan påvises i en betydelig del av tilfellene (3). Ofte vil årsaken være akutt polynevropati, men et liknende sykdomsbilde – trolig...

10.03.2001: Myksom er en sjelden tumor i hjertet som påvises i ca. 1/2 000 – 1/10 000 tilfeller i autopsimaterialer. Det er den hyppigste primærtumor, og utgjør i post mortem-studier ca. 30 – 50 % av kardiale tumorer. Myksom opptrer som regel sporadisk, i alle aldre, oftest hos personer i alderen 30 – 60 år, med en viss kvinnelig overvekt. I sjeldne tilfeller kan myksom være arvelig, og da kan flere myksomer, ev. også andre ikke-kardiale tumorer påvises. Myksom er i ca. 75 % av tilfellene lokalisert til venstre atrium. Dette predileksjonsstedet gjør at man ofte får nevrologiske symptomer og tegn før det...

28.02.2001: Statistisk sentralbyrå har siden 1910 publisert gjennomsnittshøyden for vernepliktige ved sesjon (1). Fra 1920 og frem til 1970 økte gjennomsnittshøyden for menn fra 171,4 cm til 178,7 cm. Økningen i denne perioden har vært lineær, med en gjennomsnittlig økning på 1,5 cm per tiår. Økningen har vært fortolket som uttrykk for bedret ernæring og bedrede oppvekstvilkår generelt. Etter 1970 har høydetilveksten flatet ut, og gjennomsnittshøyden var i år 2000 1,0 cm høyere enn i 1970. Det gir en gjennomsnittlig økning på bare 0,3 cm per tiår i denne perioden. Oppmerksomheten retter seg nå mot at de...

28.02.2001: Norge har etter hvert fått større innslag av ulike etniske grupper, og som en følge av dette vil et spektrum av relativt ukjente sykdommer bli presentert for norske leger. Dette gjelder blant annet de arvelige anemisykdommene talassemi (ramme 1) og sigdcelleanemi (ramme 2). Talassemi rammer helst befolkningen rundt Middelhavet, i Midtøsten og i deler av India og Sørøst-Asia. Sigdcelleanemi sees hovedsakelig i sentrale deler av Afrika, men også i talassemiområdene. Man regner med at begge tilstander beskytter mot malaria, og den naturlige utbredelsen må sees i sammenheng med dette. Talassemi...

28.02.2001: Intensivmedisin er kostbart først og fremst fordi det er personellkrevende, men også fordi det benyttes dyre behandlingsmetoder som krever avansert medisinsk-teknisk utstyr. Det blir flere eldre og sykere pasienter med stort forventet behov for intensivmedisinsk overvåking og behandling (1). Intensivmedisinsk behandlingskapasitet er begrenset, og det diskuteres nå i større grad enn tidligere hvor mye ressurser man skal bruke til helse og hvilke pasientkategorier som skal prioriteres (2). Vår oppgave bør være å tilby intensivbehandling til de pasientgruppene som best kan dra nytte av den. Det...

28.02.2001: Intensivavdelinger behandler sykehusets aller sykeste og mest skadede pasienter som andre avdelinger ikke kan ta seg av. Behandlingen er komplisert, den involverer mange og behovet for utstyr er stort. Driften ved slike avdelinger er derfor personellkrevende, driftskostnadene er høye og kostnadene per pasient store. For å få et bedre grunnlag for administrative og faglige avgjørelser er det derfor viktig å kartlegge hvordan en intensivavdeling bruker sine ressurser. Objektive registreringer av alvorlighetsgraden av pasientenes sykdommer og skader og for ressursbruken i behandlingen av disse...

28.02.2001: Intensivmedisin er preget av kompliserte problemstillinger og avanserte behandlingsopplegg, noe som krever høy grad av tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige spesialiteter og yrkesgrupper for å sikre et vellykket behandlingsresultat. I et slik samarbeid, hvor mange aktører og yrkesgrupper er involvert, vil det kunne oppstå tvil og konflikter om ansvarsforhold og oppgavefordeling. I arbeidet for kvalitetsforbedring av anestesiologisk arbeid vedtok generalforsamlingen i Norsk anestesiologisk forening høsten 1994 Standard for intensivmedisin i Norge (1). Denne vakte så stor interesse at...

28.02.2001: Standard for intensivmedisin – ledelse, ansvar, organisering og utforming m.m. av intensivavsnitt (1), heretter kalt Standard, ble vedtatt av Legeforeningens sentralstyre i november 1997. Målsettingen med Standard er å klargjøre ansvarsforhold, ledelses og organisasjonsmodeller i intensivavsnitt. Dokumentet gir anbefalinger om ledelse, bemanning, utdannelse og nødvendige ressurser. Sentralstyret vedtok at Standard skal revideres hvert annet år, og nedsatte våren 1998 en arbeidsgruppe som skulle følge innføringen av Standard og forberede revisjonen. Som ledd i sitt arbeid har arbeidsgruppen i...

28.02.2001: Menn i alderen 40 – 42 år som har møtt til skjermbilde- eller hjerte-kar-undersøkelsene er i årene 1963 – 95 blitt tyngre enn menn i samme alder som møtte ved foregående undersøkelser (1). For kvinner har det vært en U-formet utvikling – med lavest vekt for dem som møtte i 1970-årene. Fra rundt 1980 har det også for kvinnene vært en jevn vektøkning. Utover det generelle faktum at dette henger sammen med en stadig større ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, er årsakene til denne utviklingen ukjent. Konsekvensene er uklare. For visse grupper kan det bety et økende helseproblem, f.eks...

20.02.2001: Bestemmelse av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum er sentralt i utredning og diagnostikk av prostatasykdommer. PSA-nivået har i praktisk klinisk medisin vist seg å være organspesifikt, men ikke kreftspesifikt. PSA lik eller over 4,0 µ g/l (referansegrensen) regnes som forhøyet og gir mistanke om prostatakreft, men forhøyet PSA-nivå kan også forekomme ved benign prostatahyperplasi og prostatitt. Prostatakreft er den vanligste kreftform blant menn i Norge, med 2 581 nye tilfeller i 1997 (1). Median alder ved diagnose av prostatakreft er mellom 70 og 74 år (1). Både benign prostatahyperplasi...

20.02.2001: Introduksjonen av syresekresjonshemmende legemidler de siste tiårene var innledningen til en ny epoke i behandlingen av syrerelaterte sykdommer. Den første syresekresjonshemmeren, histamin H 2 -reseptorantagonisten cimetidin, ble introdusert på det norske markedet i 1978. De følgende år ble mer potente H 2 -reseptorantagonister som ranitidin og famotidin lansert. I 1989 kom omeprazol som den første av etter hvert tre protonpumpehemmere, og samme år ble også det motilitetsregulerende midlet cisaprid introdusert. Allerede i 1985 ble den selektive muskarinreseptorantagonisten pirenzepin og det...

20.02.2001: Primært Sjögrens syndrom karakteriseres av betennelse, destruksjon og dysfunksjon av eksokrint vev, samt ved en betydelig B-cellehyperplasi og produksjon av autoantistoffer (1, 2). Den eksokrine dysfunksjon er årsaken til symptomer som tørrhet i øyne og munn, disse kalles gjerne siccasymptomer. Nesten alle pasienter med Sjögrens syndrom angir slike plager, men en rekke andre tilstander kan gi liknende symptomer (1, 3 – 6). Leddsmerter og tretthet forekommer også svært hyppig, men heller ikke disse symptomene er spesifikke for diagnosen primært Sjögrens syndrom (1). En sikker diagnose av denne...

20.02.2001: Den laparoskopiske prosedyre er de siste ti årene blitt standardbehandling ved galleblærestein. Stein i de dype galleganger hos pasienter med galleblærestein er rapportert å forekomme hos 7 – 20 % (1, 2). Endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP) har vært gullstandarden for å identifisere konkrementer og for å sanere gallegangene preoperativt. Dette er imidlertid en invasiv prosedyre med fare for komplikasjoner og økt dødelighet. Etter introduksjonen av laparoskopisk ultralyd har ERCP fått økt plass ved utredning og behandling av pasienter med forventet gallegangsstein (3)...

20.02.2001: Vi har fundet det af interesse at præsentere anvendelse af transøsofageal ekkocardiografi ved et lille norsk sygehus. Metoden er relativt ny og især relativt sjældent anvendt ved mindre sygehuse. Det har været ønsket at give en status over oesophagusekkocardiografiens placering i hverdagens rutine ved et sygehus med et nedslagsfelt på knap 30 000 personer. Indikation for anvendelsen af oesophagusekkocardiografi afhænger især af det patientmateriale, man arbejder udfra, og her kan særlige lokale forhold spille ind, så som en stor forekomst af rheumatiske hjerteklapfejl, høj alder med...

10.02.2001: Lungekreft er den nest hyppigste form for kreft hos menn og den tredje hyppigste hos kvinner her til lands (1). Insidensen har vært stigende siden Kreftregisteret startet registreringene i begynnelsen av 1950-årene. Fortsatt er det flest menn som får lungekreft, men de siste 25 år har økningen vært størst hos kvinner, med mer enn en tredobling (1, 2). Røyking ansees å være den viktigste årsaksfaktor (3, 4). Lungekreft er en av våre alvorligste kreftformer med femårsoverlevelse på like under 10 %, og den har ikke endret seg nevneverdig de siste 40 årene (1). Operasjon av ikke-småcellet...

10.02.2001: Basert på Aina Emaus’ hovedoppgave ved medisinstudiet, Universitetet i Tromsø Helseskader forårsaket av passiv røyking er veldokumenterte (1). Man utsettes for de samme stoffene som ved aktiv røyking, men de relative mengdene av de kjemiske stoffene i tobakksrøyk som pustes inn ved passiv og aktiv røyking er forskjellige. Flere av de mest helseskadelige stoffene gir en relativt større eksponering ved passiv røyking. For restaurantgjester er det den kortvarige påvirkningen av passiv røyking som er av størst helsemessig betydning. Over 60 % av befolkningen sier at de synes det er ubehagelig å...

10.02.2001: Tidlig diagnose hos pasienter med brystsmerter er viktig, fordi pasienter med større hjerteinfarkt med kort sykehistorie raskt bør vurderes for reperfusjonsbehandling, og fordi ustabile hjertepasienter bør overvåkes og behandles intensivt med tanke på å forhindre og redusere potensiell myokardskade. Diagnosen akutt hjerteinfarkt er av Verdens helseorganisasjon (WHO) definert som en tilstand hvor to av tre følgende kriterier er oppfylt: – Typiske smerter> 20 minutter – Typiske EKG-forandringer – Dobling av hjerteenzymnivå i blodet etter et mønster som passer med hjertemuskelskade (1) Bare hos...

10.02.2001: Årlig rammes omtrent 14 000 personer av hjerneslag i Norge (1), og hjerneslag er den vanligste årsak til funksjonshemming i den vestlige verden (2). Flere større randomiserte studier har vist at behandling av slagpasienter i slagenheter med strukturert akuttmedisinsk håndtering og tidlig rehabilitering reduserer dødeligheten og bedrer funksjonsnivået hos den enkelte (3). Prosjekt slagenhet, som ble gjennomført ved Regionsykehuset i Trondheim, viste en absolutt reduksjon i dødelighet på 10 % etter seks uker, og langt flere pasienter ble selvhjulpne og kunne utskrives til hjemmet (4). Den...

10.02.2001: Arvelige polynevropatier er relativt vanlig forekommende. I Håvard Skres arbeid fra Vestlandet i 1960-årene var prevalensen av Charcot-Marie-Tooths polynevropati ca. 40/100 000 (1). I de senere år er det blitt påvist flere gendefekter som årsak til arvelige polynevropatier. I noen tilfeller inngår arvelige polynevropatier som ledd i et mer omfattende syndrom, f.eks. familiær amyloid polynevropati. I andre tilfeller har pasienten mer eller mindre ren polynevropati som er det vanlige ved Charcot-Marie-Tooths polynevropati. Klassifikasjonen av slike hereditære nevropatier er vanskelig. Ny...