03.03.2025: Allogen stamcelletransplantasjon har blitt tryggere, med økt overlevelse og færre komplikasjoner, noe som kan bidra til at flere pasienter får tilbud om denne behandlingen. I Norge tilbys transplantasjon av bloddannende stamceller fra et annet individ i den flerregionale behandlingstjenesten for allogen stamcelletransplantasjon (1). Tilbudet er en tjeneste lokalisert ved to sykehus: Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssjukehus. Indikasjonene er hovedsakelig kreft eller benmargssvikt der annen helbredende behandling ikke er tilgjengelig. Å erstatte kreftpasienters bloddannende...

19.02.2025: Behandlere har i uminnelige tider undret seg på hvor mye mat pasienten burde innta. Enklere blir det ikke for oss om pasienten kaster opp, er nyoperert i magen og ikke kan snakke. Den lange reisen mot å bevise hva som er beste behandling startet historisk sett kanskje med noen skarpe observasjoner, som formet en regel, som ble skjøttet av lauget og ekspertene. Vi er fortsatt underveis, og nå bygger vi stein på stein med evidensbasert viten. Men ennå gjenstår mye uvisshet helt inn i vår praktiske hverdag. Med studien som nå publiseres i Tidsskriftet gir Elveos og medforfattere et viktig bidrag...

14.02.2025: I de fleste land er rettsmedisin en egen spesialitet for leger. Men hvem skal kunne kalle seg rettsmedisiner i Norge? I påvente av en plan for egen spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin er vi spente på hvilke alternativer regjeringen og helseforetakene ser for seg. Vil de la fagmiljøene fortsatt seile sin egen sjø, mens oppdragsmengden øker, rekrutteringen svikter og media gransker potensielle rettsskandaler? Behovet for å styrke rettsmedisinen som fagfelt og opprette egen spesialitet er påpekt i en rekke offentlige utredninger, men lite har skjedd (1–4). De rettsmedisinske...

10.02.2025: Når helsepersonell vurderer svar på spørsmål om sykdom og symptomer, besvart av enten leger eller kunstig intelligens, ser de ut til å foretrekke svar fra sistnevnte. Mork og medforfattere tar utgangspunkt i 192 helserelaterte spørsmål fra nettstedet Studenterspør.no i studien som nå publiseres i Tidsskriftet (1). GPT-4 ble brukt til å generere nye svar på spørsmål som allerede var besvart av leger. 344 respondenter med helsefaglig bakgrunn vurderte deretter svarene ut fra tre kriterier: empati, kunnskap og hjelpsomhet, uten å vite hvilken kilde svarene kom fra. Resultatene viste at svarene...

29.01.2025: Overdoseselvmord skyldes i første rekke inntak av reseptbelagte opioider og benzodiazepiner, ikke illegale opioider. I USA har man siden 1990-tallet hatt en utstrakt markedsføring og forskrivning av opioider. Etter hvert ble opioider nærmest oppfattet som ufarlige smertestillende, og en eskalering av bruken fulgte (1). Dette førte til en «epidemi» av opioidavhengighet og -dødsfall, i et omfang vi ikke har sett i like stor grad i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke er påvirket av de samme strømningene. Undervurderer vi hvor farlige opioider og andre vanedannende medisiner er når vi forskriver...

22.01.2025: Med hjemmesykehus får barn og unge med alvorlige psykiske vansker intensiv hjelp fra spesialisthelsetjenesten uten å bli tatt ut av egen hverdag. Ved Nic Waals Institutt, Lovisenberg diakonale sykehus har vi siden sommeren 2022 hatt god erfaring med akuttambulant hjemmesykehus. Når tilstanden er akutt og alvorlig, går hjemmesykehuset inn med hjelp samme dag og følger opp pasient og familie i opptil åtte uker. Familien kan få daglige hjembesøk. Ved akutt behov på kveld, natt og helg er det avtale om at familiene kan ta direkte kontakt med akutt døgnavdeling ved Oslo universitetssykehus for...

09.01.2025: Kosmetisk kirurgi har blitt vanligere. Det skyldes ikke bare samfunnsendringer. Prosedyrene har blitt tryggere, og behovet for inngrep på medisinsk indikasjon øker. Kvalem og medforfattere publiserer i Tidsskriftet en større tverrsnittstudie om kosmetisk kirurgi blant kvinner i alderen 18–60 år (1). I tillegg til å gi en oppdatering om bruk av kosmetisk kirurgi, gir studien anledning til å analysere tidsånden og samspillet mellom helsetilbud og opplevde behov. Et panelutvalg på over 3 000 kvinner ble intervjuet. Sammenligningsgrunnlaget var en lignende spørreundersøkelse fra 2003, hvor 900 av...

06.01.2025: Innføring av ultralyd i allmennpraksis har møtt protester fra spesialisthelsetjenesten, men kan avlaste en presset helsetjeneste. Ultralyd er et viktig hjelpemiddel i medisinsk diagnostikk og behandling, og norske allmennleger har brukt ultralyd siden 1980-tallet (1, 2). Ultralydteknologien har utviklet seg med stormskritt, og i dag har vi håndholdte apparater der de nyeste modellene bruker kunstig intelligens for å veilede brukeren. Dette har vist seg å heve kvaliteten på undersøkelsen betydelig (3). Pasientnær ultralyd ( point-of-care ultrasound, POCUS) er bruk av ultralyd der pasienten...

01.01.2025: Transkraniell magnetisk stimulering gis som behandling for depresjon enkelte steder i Norge, og det finnes gode grunner til det. Tiden er inne for et felles nasjonalt initiativ, slik at behandlingen kan tilbys alle som kan ha nytte av det. Gratulerer! Studien til Marte Orbø og medforfattere, som nå publiseres i Tidsskriftet (1), stiller de riktige spørsmålene og leverer kloke svar. Norske leger er interessert i transkraniell magnetisk stimulering (TMS), men ønsker seg mer kunnskap og nasjonale retningslinjer. Tidsskriftet fortjener ros for å løfte temaet og for å åpne opp for en debatt rundt...

20.12.2024: Rekrutteringsutfordringene i allmennmedisin kan ikke være begrunnelse for lavere krav til spesialistutdanningen eller til kompetansen hos leger som skal arbeide i kommunene. Regjeringen foreslår å endre (les: senke) kompetansekravene for allmennleger (1). En endring i kompetansekrav kan være gode nyheter for dem som rekrutterer leger til kommunale helse- og omsorgstjenester. Men er det godt nytt for primærhelsetjenesten generelt og for fastlegeordningen spesielt? Og hva vil det bety for allmennmedisin som spesialitet? Formålet med det nye forslaget som nå er på høring, er å lette utfordringene...

16.12.2024: Behandlingen ved akutt hjerneslag er bedre hvis man bor i by og ikke i bygd. Det må vi gjøre noe med. Akutt hjerneslag er en tidsavhengig tilstand, og avstanden til diagnostikk og behandling påvirker pasientenes muligheter for en god prognose og overlevelse. I en studie av Busund og medforfattere, som nå publiseres i Tidsskriftet, har man undersøkt pasientdata fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og variasjoner mellom by og bygd (1). Studien viser at andelen som mottok trombolysebehandling for akutt hjerneslag, var 38 % for de som var bosatt i by, og 23 % blant de som bodde i distriktene...

10.12.2024: Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2024 går til forskere bak oppdagelsen av mikro-RNA og hvordan de deltar i reguleringen av genuttrykk. Menneskekroppen består av anslagsvis 30–40 billioner celler, som alle har sine funksjoner. Noen celler produserer fordøyelsesenzymer, noen leder signaler i nervesystemet, og noen sørger for at hjertemuskelen jobber som den skal. Alle cellene hos ett og samme individ har den samme genetiske oppskriften. Likevel blir cellene svært ulike. MikroRNA (miRNA) bidrar til denne reguleringen av genuttrykk, og feil i miRNA-funksjoner kan gi sykdom. Prisvinnerne...

10.12.2024: I Japan har overlevende etter atombombesprengninger et eget navn – hibakusha. I Norge nekter myndighetene å signere FNs traktat om et forbud som vil forhindre at flere land i fremtiden skal trenge en slik betegnelse. Atombombene gjorde Hiroshima og Nagasaki til døde byer: hauger med brente kropper, betente og hovne; lik med utstående øyne og sprengt buk; utbrente trikker med passasjerene fremdeles ombord; mennesker fanget og forkullet under ruiner; rekker med spøkelsesaktige skikkelser, med hengende strimler av hud. [...] Vi kunne hverken redde barn eller foreldre, ikke engang gi vann til de...

05.12.2024: Høsten 2024 har svært mange fått påvist M. pneumoniae. For at prøvesvarene skal kunne brukes til å tette kunnskapshull, må regelverket endres. Mycoplasma pneumoniae tenderer til å gi epidemier hvert 4.–6. år, og større epidemier i Norge fant sted i 1999, 2006–07, 2011–12 og 2016–18. Høsten 2024 har vi sett et stort utbrudd av M. pneumoniae. Mellom august og november har ca. 37 000 personer fått påvist bakterien. Av disse var 38 % 5–14 år og 26 % 15–29 år. Fastleger og legevakt har registrert høyere forekomst av lungebetennelse enn normalt, spesielt hos skolebarn og unge voksne (1). M...

03.12.2024: Barn som får autismediagnose i skolealder skiller seg på flere områder fra barn som diagnostiseres i førskolealder. Røe og medforfattere publiserer nå i Tidsskriftet en studie av barn i alderen 10–16 år med en autismediagnose (1). Journalgjennomgangen viste ingen overhyppighet av mødre med ikke-norsk landbakgrunn, slik man fant i en tidligere studie av førskolebarn i samme område og periode (2). I studien av førskolebarn ble 42 % diagnostisert med barneautisme og kun 4 % med Aspergers syndrom. De fleste førskolebarna fikk diagnosen i habiliteringstjenesten. I den aktuelle studien var over...

03.12.2024: Pasientens medvirkning og medbestemmelse er viktig og skal stå sentralt – også i sykmeldingsarbeidet. Når en pasient veiledes inn eller ut av jobb, er det legens kunnskap og empati som sikrer denne pasientmedvirkningen. Det hevdes at nordmenn er verdensledende i sykmeldinger (1). Mange arbeidsgivere mener at legene må ta seg sammen (2), mens det kan virke som om noen leger helst vil slippe ansvaret for sykmeldingsarbeid (3). Frontene er steile i arbeidet om en ny avtale for et mer inkluderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen (4). I dette landskapet er det verdt å minne om hvorfor leger er...

26.11.2024: Store fremskritt for global helse er mulig de neste årene. Hvorfor – og hvordan – bør Norge fortsatt være pådriver og ta lederskap i dette arbeidet? Og kan norske leger og medisinstudenter bidra? De siste månedene har vi vært med i et ekspertutvalg som fikk i oppgave å svare på hvordan Norge bør jobbe med global helse i tiårene fremover. Utvalget var satt sammen av fire norske frivillige organisasjoner og tre tankesmier, og 4. november lanserte vi en rapport med anbefalinger til norske myndigheter (1). Utvalgets rapport bygger på en ny Lancet-kommisjon som beskriver veien til et nytt og...

19.11.2024: Allmennlegetjenesten i norske distriktskommuner blir i økende grad ivaretatt av leger i en rotasjonsordning. Hva vinner vi, og hva taper vi på det? «Når jeg blir stor, vil jeg bli en landsens lege», sier Espen i tegneserien Knøttene til sin storesøster Sofie. «Ha! Jeg synes jeg ser deg bo på landet», svarer hun, hvorpå Espen opplyser: «Jeg har ikke sagt jeg ville bo der. Selvsagt ville jeg reise til og fra i sportsbil!» (1). Å inngå i en rotasjonsordning – også kalt nordsjøturnus – ville nok passet Espen godt. Dette er blitt en ikke uvanlig arbeidsform for allmennleger i norske...

19.11.2024: Et underliggende metanarrativ om at det ligger i menns natur å ta risiko og leve usunt, bidrar til at mulige bakenforliggende årsaker til menns uhelse blir underkommunisert. Kvinner lider og menn dør, heter det (1). Menn skårer høyt på tapte leveår, og kvinner høyt på år med helsetap. Dette kalles kjønnsparadokset. Men er det et konstruert paradoks hvor viktige nyanser går tapt? 80 % av for tidlige dødsfall forårsakes av lunge-, hjerte- og karsykdommer, diabetes og livsstilsrelatert kreft. Samlet sett utgjør disse ikke-smittsomme sykdommene store folkehelseutfordringer, og de rammer menn...

11.11.2024: Spising og måltider er utfordrende for mange barn og unge med autismespekterforstyrrelse. Noen trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Hos andre er det riktig å ikke ha for mye oppmerksomhet på spisingen. I en ny oversiktsartikkel publisert i Tidsskriftet setter Mørdre og medarbeidere søkelys på selektive spisemønstre hos barn og unge med autismespekterforstyrrelse (1). Med selektive spisemønstre mener de «å nekte inntak av mat, angst for ny mat, sterk preferanse for noen typer mat og/eller et sterkt begrenset matrepertoar». Temaet er aktuelt og viktig. Det er økt oppmerksomhet på...

07.11.2024: Økt arbeidsmengde og flere samtidighetskonflikter på kvelds- og nattestid i sykehusene håndteres mange steder ved å øke antallet leger i tilstedevakt. Dette tar imidlertid ikke tak i årsakene, og gir heller økt arbeidsbelastning, dårligere spesialistutdanning og reduserer effektiviteten i sykehusene. Ved «mitt» helseforetak, Sykehuset i Vestfold, som har et pasientgrunnlag på rundt 240 000, var det i 2006 én assistentlege til stede på vakt på medisinsk avdeling om kvelden og natten. I 2020 var antallet på nattestid tredoblet. Antall legeårsverk i sykehusene har økt de siste årene og omfatter...

07.11.2024: Et godt arbeidsmiljø er vesentlig for et godt helsevesen. Hvis dette svikter, har vi som leger et ansvar for å si i fra – både som kollega, ansatt og behandlingsansvarlig for pasientene. Legers arbeidsmiljø er stadig oppe til diskusjon og det skrives daglig om underbemanning, brutte ventelistegarantier og leger som ikke orker mer. Under Legeforeningens landsstyremøte ble temaet også belyst gjennom innlegg, debatt og årets lederpris. Vi fikk innblikk i historier fra virkeligheten og eksempler på arbeidsplasser og avdelinger der de tilsynelatende har lykkes. Det er viktig å løfte frem de gode...

04.11.2024: Det holder ikke med retningslinjer for gode forhåndssamtaler i livets siste fase. Vi er i hellig rom. Helsedirektoratet ga i desember 2023 ut nasjonale faglige råd om forhåndssamtaler og planlegging ved begrenset forventet levetid (1). En forutsetning for slike samtaler er reell pasientmedvirkning. I Tidsskriftet publiseres nå to relevante artikler om emnet. Helsepersonell ved geriatriske avdelinger tilkjennega i en spørreundersøkelse begrenset trygghet rundt det å føre forhåndssamtaler (2). 21–34 % av de spurte legene svarte det samme på spørsmål om samtaler om fremtidig forverring av...

01.11.2024: Nasjonale faglige råd og anbefalinger om forhåndssamtaler ved livets slutt er vedtatt. Men må det forskningsmidler til for å få dem implementert? Oppsummert forskning viser at såkalte forhåndssamtaler mellom lege og pasient om planlegging av livets slutt, øker pasientens følelse av å bli hørt og fremmer gjensidig forståelse og avklaring av forventninger og behov (1). Fra 2023 er forhåndssamtaler også anbefalt av Helsedirektoratet (2). Direktoratet skriver at slike samtaler bør tilbys «alle pasienter med begrenset forventet levetid» (2). Samtalen skal resultere i en konkret plan utarbeidet i...

30.10.2024: Beslutninger knyttet til oppstart av lindrende sedering i livets sluttfase, er vanskelige. Retningslinjer er til hjelp, men kan ikke erstatte legers kliniske skjønn og erfaring. I år 2000 startet Legeforeningen arbeidet med å lage etiske retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase, og en foreløpig siste revisjon av disse ble vedtatt av sentralstyret i 2014 (1). Retningslinjene finner du på Legeforeningens nettside, ikke under Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer (2). De er utformet som en tosiders plakat med en kort redegjørelse for formål og avgrensninger...

22.10.2024: Journalopplysninger bør automatisk overføres til nasjonale kvalitetsregistre. Dobbeltregistrering reduserer registerkvaliteten og sløser med ressurser. En fullstendig registrering av helsedata fra vugge til grav sikrer pålitelig kartlegging av sykdom og helse, god pasientbehandling og legger til rette for forskning og innovasjon. De over 50 nasjonale medisinske kvalitetsregistrene bidrar til dette og har egne lovhjemler for å registrere data fra alle pasienter ved norske sykehus, ofte uten samtykke (1). Med det følger stor makt og stort ansvar. Tidsskriftet publiserer nå Kiel og medarbeideres...

10.10.2024: Fastleger og psykiatere er nøkkelpersoner for å fremme fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykisk sykdom og rusproblemer. Fysisk aktivitet er potent både som behandling og som psykososialt tiltak ved alle typer psykiske lidelser og rusproblemer. Som behandlingstiltak er tilpasset fysisk aktivitet kostnadseffektivt og hovedsakelig fritt for bivirkninger. Likevel blir fysisk aktivitet nedprioritert til fordel for annen behandling. Psykiater og professor Egil W. Martinsen (1950–2021) var banebrytende i sitt arbeid med fysisk aktivitet i psykiatrien, og det er nå godt dokumentert at...

10.10.2024: Med registerdata fra ulike kilder har forfatterne av en ny originalartikkel effektivt gjennomført analyser og presenterer nyttige og relevante tall som dekker hele befolkningen. Bønaa og medarbeidere presenterer i Tidsskriftet utviklingen i insidens av akutt hjerteinfarkt i Norge fra 2013 til 2021 (1). Dataene viser en positiv utvikling: Insidensen av hjerteinfarkt har gått ned med nesten 4 % hvert år. Letaliteten er likevel fortsatt høy, med 20 % 30 dagers dødelighet. Forfatterne har benyttet data fra Norsk hjerteinfarktregister, Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret. De har dermed...

03.10.2024: Ved å koble virkemidler som vi allerede har tilgjengelig på en smart måte, kan leger i spesialisering i allmennmedisin få et enda bedre utdanningsløp. Norge har verdens beste spesialistutdanning i allmennmedisin. Hvorfor? Jo, fordi den er så praksisnær, du lærer faget i primærhelsetjenesten i din daglige jobb. Norsk allmennmedisin utmerker seg ved at det gjøres mye utredning og behandling som i andre land gjøres av organspesialister (1). Det krever leger med erfaring. Derfor er det bra at Helse- og omsorgsdepartementet i forslaget til revisjon av spesialistforskriften velger å beholde kravet...

03.10.2024: Fallskader hos eldre er en stor helseutfordring, der bruddskader og hodeskader utgjør de mest alvorlige tilfellene. Den store økningen i registrerte hodeskader for denne gruppen reiser spørsmål om hvordan vi skal tolke funnene samt håndtere skadene og den økte ressursbruken i tiden framover. Fallskader er den tredje største helsebyrden i Norge for personer over 75 år (1), og Folkehelseinstituttet rangerer fallskader som den nest dyreste helsetilstanden, etter demens (2). Eldre utgjør den klart største pasientgruppen blant de som får alvorlige konsekvenser av fall, og den forventede økningen i...