Transkraniell magnetisk stimulering gis som behandling for depresjon enkelte steder i Norge, og det finnes gode grunner til det. Tiden er inne for et felles nasjonalt initiativ, slik at behandlingen kan tilbys alle som kan ha nytte av det.
Gratulerer! Studien til Marte Orbø og medforfattere, som nå publiseres i Tidsskriftet (1), stiller de riktige spørsmålene og leverer kloke svar. Norske leger er interessert i transkraniell magnetisk stimulering (TMS), men ønsker seg mer kunnskap og nasjonale retningslinjer. Tidsskriftet fortjener ros for å løfte temaet og for å åpne opp for en debatt rundt bruk av denne metoden i psykiatrien i Norge. For oss, som har forsket på nevrostimulerende behandling i minst 15 år, har denne debatten vært etterlengtet.
Multisenterstudier (2, 3), metaanalyser (4) og konsensusartikler fra eksperter (5) viser at transkraniell magnetisk stimulering er en effektiv behandling mot depresjon. Randomiserte kontrollerte studier viser at omtrent 60 % av pasientene oppnår bedring (dvs. minst en halvering av depressive symptomer). Halvparten av disse (30 %) oppnår remisjon (oppfyller ikke lenger kriteriene til depresjon) (6). Behandlingseffekten varer i minst ett år for halvparten av pasientene (7). Vi trenger ikke å diskutere om TMS-behandling virker. Den gjør det.
Multisenterstudier, metaanalyser og konsensusartikler fra eksperter viser at transkraniell magnetisk stimulering er en effektiv behandling mot depresjon
De fleste pasientene som får transkraniell magnetisk stimulering, har allerede prøvd psykoterapi og medikamenter uten suksess. At metoden kan bidra til å bedre den psykiske helsen hos opptil 60 % av disse pasientene, er lovende, men tallene viser også at mange ikke blir bedre. Elektrokonvulsiv terapi (ECT) gir bedre resultater: Omtrent 75 % oppnår respons og 50 % remisjon (8). Men det fins gode grunner til at ikke alle pasienter med depresjon gis elektrokonvulsiv terapi. Transkraniell magnetisk stimulering er ingen mirakelbehandling og kan ikke erstatte elektrokonvulsiv terapi, men den gir pasienter og behandlere et bredere utvalg av behandlingsmetoder.
Transkraniell magnetisk stimulering er veletablert som behandlingsmetode i mange vestlige land. Flere norske psykiatere har begynt å bruke metoden, selv om kunnskapen er begrenset og det ikke fins nasjonale retningslinjer i Norge. Først ute med å gi slik behandling i Norge var sannsynligvis Ketil Ødegaard i 2013 ved Sandviken sykehus i Bergen, der det siden den gang er utført over 200 behandlingsserier. Samme år ble det opprettet et regionalt ECT/TMS-register i Helse Vest (9). Våre foreløpige analyser av dataene fra dette registeret viser at 30–40 % av pasientene blir bedre, tall som er i tråd med en studie fra Sveriges nasjonale register (10).
I mellomtiden har andre sykehus enten startet eller er i ferd med å starte behandlingen, blant annet i Haugesund, Kristiansund, Oslo, Sarpsborg og Trondheim. Det pågår forskningsprosjekter om transkraniell magnetisk stimulering og depresjon ved universitetene i Tromsø og Bergen. Spørsmålet er altså ikke om behandlingen burde etableres – den er allerede her! Spørsmålet nå er hvordan vi kan tilby behandlingen til flere enn de heldige individene, som bor i de «riktige» byene, og hvordan vi kan iverksette den på den beste og tryggeste måten?
Spørsmålet nå er hvordan vi kan tilby behandlingen til flere enn de heldige individene, som bor i de 'riktige' byene, og hvordan vi kan iverksette den på den beste og tryggeste måten
Deltakerne i Ørbo og medforfatteres spørreundersøkelse gir allerede noen svar (1): Vi trenger mer praktisk kunnskap om hvordan transkraniell magnetisk stimulering fungerer, og vi trenger nasjonale retningslinjer. Disse bør minimum omfatte hvem som kan tilby transkraniell magnetisk stimulering, hvilken trening/sertifisering som er nødvendig og hvilke pasienter som bør/ikke bør tilbys behandlingen.
I tillegg bør det opprettes regionale registre ved de institusjonene som tilbyr behandling, aller helst skulle vi hatt et nasjonalt register. Slik kan vi sikre kvaliteten på behandlingen, skaffe data om hvilke pasientgrupper som har best nytte av behandlingen, samt monitorere uønskede hendelser og bivirkninger. Sverige har allerede hatt et slikt nasjonalt felles ECT/TMS-register i mange år.
Sist, men ikke minst, trenger vi både klinisk og basal forskning på transkraniell magnetisk stimulering. Selv om vi vet at metoden virker, vet vi fremdeles lite om de underliggende mekanismene. En bedre forståelse av hva som skjer i hjernen under behandlingen, kan forhåpentligvis bidra til forbedret behandling i fremtiden.