Fra foreningen

Sikring av fondenes økonomi – en prioritert oppgave

Fra foreningen

20.01.2000: Sekretariatets forslag til strategi for å øke tilførselen av midler til utdanningsfondene, ble behandlet i sentralstyremøtet 10.12. 1999. Protokollen fra møtet behandles 19.1. 2000, slik at vedtaket kan bli endret noe. Forhandlinger Sekretariatet hadde skissert de muligheter som ligger i forhandlingene: økte avsetninger i forbindelse med normaltarifforhandlingene og mulighetene for avsetning til fellesformål (videre- og etterutdanning) i forbindelse med særavtaleforhandlingene. En slik mulighet er ikke utelukket, men representerer en systemendring og vil derfor eventuelt ta noe lenger tid...

Styrene i yrkesforeningene for perioden 2000–2001

Fra foreningen

20.01.2000: Alment praktiserende lægers forening (Aplf) Hans Kristian Bakke, Bergen (leder) (gjenvalg) Gunnar Ramstad, Fana (gjenvalg) Eirik Bø Larsen, Dokka (gjenvalg) Hanne Dinesen, Hamar (gjenvalg) Åge Henning Andersen, Kongsvinger (ny) Anne Mathilde Hanstad, Jørpeland (ny) Kjell Maartmann-Moe, Oslo (ny) Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) Kaare M. Gautvik, Oslo (leder) (nyvalgt) Christian Drevon, Oslo (nyvalgt) Helge Bjørnstad Pettersen, Trondheim (gjenvalgt) Arnfinn Sundsfjord, Tromsø (nyvalgt) Therese Visted, Bergen (nyvalgt) Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) Anne M...

Godkjenning av utdanningsinstitusjoner

Fra foreningen

20.01.2000: Seksjon for gastroenterologisk kirurgi, Fylkessjukehuset i Haugesund som gruppe II-institusjon i relasjon til spesialistreglene i gastroenterologisk kirurgi. Godkjenningen gjelder fra 25. august 1999. Medisinsk avdeling, Gjøvik fylkessykehus som utdanningsinstitusjon i gruppe II i relasjon til spesialistreglene i lungesykdommer. Godkjenningen gjelder fra 30. november 1999. Seksjon for lungesykdommer, medisinsk avdeling, Buskerud sentralsykehus som gruppe II-institusjon i relasjon til spesialistreglene i lungesykdommer. Godkjenningen gjelder fra 25. august 1999. Lungeseksjonen, medisinsk...

Endringer i krav og regler

Fra foreningen

20.01.2000: Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har bestemt at merknaden til spesialistreglene i hud- og veneriske sykdommer, punkt B, sideutdanning endres til følgende: Merknad: Med relevant klinisk avdeling for pkt. B, menes avdeling for barnesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, generell kirurgi (ved useksjonert avdeling), geriatri, indremedisin, plastikkirurgi, psykiatri, revmatologi og onkologi. Endret kurskrav i spesialiteten samfunnsmedisin Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har bestemt at kurskravet til spesialiteten samfunnsmedisin...

Nyttårsbetraktninger

Fra foreningen

20.01.2000: «Jeg vil gjerne ha følelsen av å ha vært en god lege.» Slik falt ordene fra en ung kvinnelig kollega som hadde arbeidet for Leger Uten Grenser i Sudan, da hun i en radioreportasje ble spurt om hva det var som var drivkraften i hennes engasjement. Arbeidsforholdene var vanskelige, hjelpemidlene primitive og lønnen dårlig. Likevel var det noe ved dette arbeidet som fikk henne til å føle en dyp tilfredshet. Man blir imponert over en slik innstilling, men får også anledning til å reflektere omkring utsagnet. Det sentrale for vår kollega må ha vært at den form for legevirksomhet hun var engasjert i...

Klare krav til en fastlegeordning

Fra foreningen

20.01.2000: – Det gjenstår fremdeles mye arbeid, men så langt har allmennlegene fått gjennomslag for sine krav, sa Aplf-leder Hans Kristian Bakke. På generalforsamlingen i Alment praktiserende lægers forening i Trondheim i november 1999 redegjorde han for arbeidet med fastlegeordningen. Lederen fremholdt i redegjørelsen at styret har forholdt seg til de vedtak som er fattet av generalforsamlingene i 1997 og 1998. Styret avgav høringsuttalelse om fastlegeordningen til Legeforeningen i januar 1999. Denne viste at allmennlegene krevde vesentlige endringer av det forslaget Sosial- og helsedepartementet hadde...

Store utfordringer for Overlegeforeningen

Fra foreningen

20.01.2000: – Vi opplever at en økende del av beslutningene tas regionalt, og regionaliseringene vil bringe oss store utfordringer, sa Hysing. Hvis vi ønsker gode resultater, krever dette et større engasjement lokalt. Vi får ikke stor innflytelse på sykehusorganisering og lokale forhandlinger hvis ikke tillitsvalgtapparatet gjør det godt ute. Landsrådet gav uttrykk for at det var fornøyd med styrets aktivitet i perioden. Det kom frem klare synspunkter i tilknytning til den økonomiske situasjonen i Utdanningsfond III. Thorbjørn Pihl fra Hordaland spurte hva styret hadde gjort med dette. Hysing sa at...

Bevar Ylfs rolle i Legeforeningen

Fra foreningen

20.01.2000: Grethe Aasved snakket om Yngre legers forening, hva den er og hva den skal bli i fremtiden i sin avskjedstale. – Perioden jeg har sittet som leder har bidratt til å skape relasjoner som styrker og muliggjør arbeid for legene også i min videre rolle i livet, sa Aasved. – Det har skjedd mye de siste årene. Utmeldingen av Akademikernes Fellesorganisasjon i 1996 og lønnsoppgjøret i 1996, dannelsen av Akademikerne i 1997. Resultatene er en følge av samhold, og et slikt samhold har også skapt motkrefter, mente Aasved. – Internt i Legeforeningen har enkelte satt søkelyset på å bevare Legeforeningen...

Grethe Aasved til den europeiske legeorganisasjonen

Fra foreningen

20.01.2000: Tidligere visepresident i Legeforeningen Grethe Aasved begynner i stillingen som generalsekretær i Comité Permanente des Médecins Européens (CP) i Brussel i midten av januar. Grethe Aasved var en av fire søkere til den nyopprettede stillingen som generalsekretær. Hun skal ivareta interessene til 1,4 millioner leger overfor EU-kommisjonen ved å skape nettverk mellom kommisjonen og den medisinske profesjonen i Europa. I Comité Permanente som er en paraplyorganisasjon, møter 17 medlemsland som inkluderer EU og EØS-landene. I tillegg møter ti representanter for de tidligere øst-europeiske landene...

Bredt engasjement i organisasjonen

Fra foreningen

10.12.1999: Spesialforeninger, fylkesavdelinger og yrkesforeninger har avviklet årsmøtene sine de siste ukene. Det bredeengasjementet som gir seg uttrykk gjennom forberedelsene til landsstyresakene avspeiler seg også i årsmeldingene fraorganisasjonsleddene og i engasjerte debatter på årsmøter jeg har vært til stede ved. Organisasjonsarbeid krever langsiktighet, tålmodighet og utholdenhet. Det kan være karakteristisk at saker somopptok Legeforeningen ved inngangen til denne toårsperioden, fortsatt er aktuelle ved periodens avslutning. Menskansene er flyttet og noen delmål er nådd i prosessen. De sakene som...

Hvordan skal legers etterutdanning finansieres?

Fra foreningen

30.11.1999: Meldingen om at sykehuslegers etterutdanning fra 1.1. 2000 ikke dekkes av Utdanningsfond III, og atspesialistkandidatenes kurs bare delvis kan finansieres, har vakt sterke reaksjoner blant sykehuslegene. Fond III, somhar vært i funksjon siden 1988, har bidratt meget positivt til disse aktivitetene. Rundt halvparten av sykehuslegenehar årlig benyttet seg av fondene. Ingen liker å bli fratatt noe man er blitt vant til å se på som en rettighet.Reaksjonene er derfor forståelige. Utdanningsfondenes økonomi har i mange år vært i ubalanse. Det har derfor de senere år vært innført strammere reglerfor...

Mer forskning i spesialistutdanningen

Fra foreningen

20.11.1999: Kravet til at medisinsk virksomhet skal være kunnskapsbasert, er økende. I ny lov om spesialisthelsetjeneste erforskning definert som en av sykehusenes fire hovedoppgaver. Det betyr at forskning skal være en integrert del av denmedisinske virksomheten. Da må den også være en integrert del av legers grunn-, videre- og etterutdanning. Landsstyremøtet fattet to vesentlige vedtak. Legeforeningen vil anbefale at spesialistreglene skal endres slik atforskning kan utgjøre ett år av spesialistutdanningen. Dessuten foreslår vi at gruppeføringen av sykehus opphører og attidligere krav til gruppe I...

Er medisinsk forskning fortsatt prioritert?

Fra foreningen

10.11.1999: Legeforeningen har de siste to årene engasjert seg sterkt for å fremme medisinsk forskning. Arbeidet har bådeomfattet prioritering av forskningsstillinger i sentrale forhandlinger og bedring av forskningens økonomiskerammevilkår. Det siste elementet ivaretas i et nært samarbeid med fakultetene, forskningsrådet og andre organisasjonersom er engasjert i medisinsk forskning. I 1998 la Legeforeningen frem en rapport som viste status for medisinskforskning og foreslo en rekke tiltak for å bedre rekruttering og fremme forskning. Tiltaksforslagene har senere værtfulgt opp i en rekke fremstøt mot...

Legeforeningen står igjen samlet om politiske mål

Fra foreningen

30.10.1999: Den siste tiden har det vært oppslag i pressen som kunne gi inntrykk av en splittet legeforening. Særlig har detvært usikkerhet omkring fastlegeordningen og hvordan vi skal forholde oss til den. Landsstyremøtet 1999 er i havn. Ved møtets slutt kan det konstateres at foreningen står samlet om de politiske mål.Uenigheten har først og fremst dreid seg om stil og innhold i det politiske arbeidet for å nå målet. I en stororganisasjon som vår er ikke slik uenighet et uttrykk for svakhet. Tvert imot, den bidrar til å sette fokus på vårtpolitiske arbeid og styrker derved dette. At argumentasjonen i en...

Sover bjørnen?

Fra foreningen

20.10.1999: Akademikerne fyller to år i oktober. Stiftelsen av den nye forhandlingssammenslutningen tente et håp om atLegeforeningen sammen med de andre langtidsutdannede i offentlig sektor skulle komme ut av den forhandlingshengemyrenvi hadde vært i gjennom 20 år. Det skulle være slutt på at vi satt nederst ved bordet med luen i hånden og tok imot detsom var til overs når de andre hadde forsynt seg med sitt. Er så Akademikerne blitt en organisasjon som kan innfri forventningene? Akademikernes styrende organer tror bestemtdet. Medlemmene er imidlertid utålmodige. De ønsker å se resultater. De ønsker å se...

Etiske problemer ved livets slutt

Fra foreningen

10.10.1999: Pressen har i sommer hatt bred dekning av den såkalte Bærum-saken. En overlege har beskyldt en kollega for å hautført aktiv dødshjelp kamuflert som terminal sedering. Saken er til fornyet vurdering i Statens helsetilsyn og hospåtalemyndigheten. Det konkrete innhold i saken skal jeg derfor la ligge. Denne type saker vekker uro både blant våre medlemmer og i befolkningen. Det rettes også kritikk mot Legeforeningen.Vår profesjon står i teorien fast på det ideal at eutanasi er uetisk, mens vi i det stille aksepterer en praksis somvanskelig lar seg skille fra aktiv dødshjelp. Det blir også hevdet...

Telemedisin og behandlingsansvar

Fra foreningen

30.09.1999: Det er gode muligheter for å få et senter for telemedisin med internasjonal betydning ved Regionsykehuset i Tromsø.Telemedisinsk avdeling ved sykehuset har vært tidlig ute og utviklet metoder og systemer som er i daglig bruk i denordligste fylkene til stor nytte for både befolkningen og legene. Med en rask utvikling av bruksområdene oppstår det også diskusjon om hvor ansvaret for pasienten ligger.Problemstillingen er internasjonal og har også vært grundig debattert i World Medical Association (WMA). I 1992 ble detvedtatt en erklæring som i første rekke tok opp problemene omkring de situasjoner...

Moderne bioteknologi - butikk eller etikk?

Fra foreningen

20.09.1999: Debatten omkring genteknologi og forskning på gener er svært aktuell. I Tidsskriftet nr. 19/1999 tar Terje Vigen oppspørsmålet i forbindelse med EUs patentdirektiv som skal implementeres i EØS-landenes lovgivning innen 30. juni 2000.Vigen gir uttrykk for det etisk forkastelige i at det skal gå an å ta patent på et gen. Naturlig forekommendemenneskelige gener oppfinnes ikke, de oppdages og tilhører menneskeheten, og bør ikke kunne patenteres. Det gir hellerikke EU-direktivet anledning til. Men i det øyeblikk noen lager et forretningskonsept basert på kunnskap om et gen, kan dette patenteres...

Finansiering av legers etterutdanning - et veiskille?

Fra foreningen

10.09.1999: I mer enn 30 år har norske leger nytt godt av Legeforeningens fond for videre- og etterutdanning. Fond I bleopprettet i 1967 og gir tilskudd til generelle utdanningsformål og all formell kursvirksomhet som drives avfakultetene, fylkesavdelingene og andre organisasjonsledd i Legeforeningen. Også Legeforeningens forvaltningsoppgavervedrørende godkjenning av spesialister dekkes gjennom dette fondet. Fond II ble opprettet i 1983 og gir tilskudd til dekning av praktiserende medlemmers utdanningsaktiviteter.Tilsvarende fond for sykehusleger, fond III, ble opprettet i 1988. Avsetninger til fondene...

Fristilling av sykehus - langt fra frislepp for eierne

Fra foreningen

30.08.1999: Høringsfristen for NOU 1999: 15 Hvor nært skal det være. Tilknytningsformer for offentlige sykehus, er gåttut og debatten om temaet er igjen aktuell. En gruppe leger har skrevet en motmelding til Sørensen-utvalget som omtalesi dette nummer av Tidsskriftet (side 3058). Jeg hadde gleden av å være med i det bredt sammensatte Sørensen-utvalget der mangfoldet i norsk helsevesen varrepresentert. Det var en lærerik prosess som munnet ut i en klar anbefaling fra et massivt flertall. Jeg sluttet megtil denne gruppen. Det er min bestemte oppfatning at flertallet i utvalget legger til grunn den samme...

De tillitsvalgte er grunnlaget for Legeforeningens arbeid

Fra foreningen

20.08.1999: Dessverre står ikke Legeforeningens medlemmer i kø når det skal velges nye tillitsvalgte. Spesielt er det vanskeligå skape interesse for vervene på lokalt nivå. Mange forbinder fagforeningsarbeid med forhandlinger og lønnskamp. Detteer viktige arbeidsområder både for sentrale og lokale tillitsvalgte, men tillitsvalgtarbeid er så mye mer. Det spennerfra å veilede enkeltmedlemmer i spørsmål om lønns- og arbeidsforhold, bidra til konfliktløsning, til å påvirke arbeidetmed å finne gode modeller for omorganisering av helsevesenet. For dem som ikke selv deltar i prosessen, kan det virke som om...

Ny kollektivavtale med Rikstrygdeverket - bedre samarbeid?

Fra foreningen

10.08.1999: Den tidligere kollektivavtalen mellom Legeforeningen og Rikstrygdeverket om direkteoppgjør for legeregninger harikke bidratt til å ivareta legenes rettssikkerhet på en tilfredsstillende måte. Enkelte elementer i kollektivavtalen erheller ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad av Rikstrygdeverket. Kollektivavtalen ble derfor sagt opp høsten 1998 for åbli reforhandlet. Legeforeningens forhold til Rikstrygdeverket og trygdeetaten har vært anstrengt de siste årene. Årsaken til dettehar først og fremst vært den måten Aksjon riktig takstbruk er blitt gjennomført på av trygdeetaten. Problemene medAksjon...

Liberalisering av refusjonsretten tjener ikke pasientene

Fra foreningen

30.06.1999: Stortinget har vedtatt at kiropraktorer skal få refusjonsrett uten krav om henvisning fra lege, rett til å sykmeldefor en kortere periode, rett til å henvise til spesialist og rett til å rekvirere fysikalsk behandling. Ogsåfysioterapeuter med videreutdanning i manuell terapi skal omfattes av ordningen. Forslaget var blant annet begrunnet i at pasienter som kommer direkte til kiropraktor, kommer raskere tilbake iarbeid. Det finnes ingen dokumentasjon for dette. I debatten i Stortinget ble også andre antakelser og personligeopplevelser lagt til grunn for å innføre ordningen. Fagdepartementets...

Forhandlinger om normaltariffen i havn

Fra foreningen

20.06.1999: Forhandlingene om endringene i normaltariffen er gjennomført som forutsatt, slik at Regjeringen kunne legge frem detnødvendige beslutningsgrunnlag til Stortinget før sommerferien. I protokollen fastsettes rammen for årets oppgjør, slikat driftstilskudd og fond økes med 3,5% og takstene i normaltariffen økes med 4,1%, inkludert 15 millioner kroner tilkirurgiske takster. Forhandlingene tar utgangspunkt i at praktiserende leger skal ha en inntektsutvikling på høyde med sammenliknbaregrupper og dessuten få dekket inn økte kostnader slik det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Ingen av...

Hvor går Akademikerne?

Fra foreningen

10.06.1999: Etter en noe vanskelig fødsel er Akademikerne etablert som en fjerde hovedsammenslutning i norsk arbeidsliv. Vi hardeltatt på lik linje med de andre sammenslutningene både i forberedelsene til og i gjennomføringen av åretsforhandlinger. Det konseptet som ble lagt til grunn for danningen av Akademikerne, har nå fått anledning til å prøveseg i det praktiske liv. Det er derfor betimelig å stille spørsmål ved om konseptet var liv laga. Et vesentlig element i konseptet var at Akademikerne skulle ha et lite sekretariat og basere seg på å benytteeksisterende ressurser i medlemsorganisasjonene...

Politisk spill må ikke styre spesialistutdanningen

Fra foreningen

30.05.1999: Ideen om et bredt sammensatt nasjonalt råd som skulle ha et overordnet syn på spesialistutdanningen, ble lansert avHaffner-utvalget i 1994. Utvalget var oppnevnt av Statens helsetilsyn og skulle vurdere spesialistutdanningen særligknyttet til de indremedisinske og kirurgiske fag. Ideen ble senere tatt opp i Stortingsmelding nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet og vedtattgjennomført av Stortinget i 1998. Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling har 21 representanter fra Norsk Pasientforening,Legeforeningen, de medisinske fakultetene, helseregionene, Kommunenes...

Vårens lønnsoppgjør

Fra foreningen

20.05.1999: Akademikerne har vært fullverdig part i forberedelsene til årets lønnsoppgjør, både i arbeidet med etter- ogvidereutdanningsreformen og i arbeidet med å trekke opp grensene for et forsvarlig lønnsoppgjør. I det såkalte Arntsen-utvalget sluttet Akademikerne seg til konklusjonen om at rammen for årets oppgjør skulle væreom lag 4,5% i alle sektorer, og var også med på å legge noen føringer for det videre arbeidet med etter- ogvidereutdanningsreformen. Arntsen-utvalgets konklusjon har vært lagt til grunn for utformingen av Akademikernes kravoverfor offentlige arbeidsgivere. Fjorårets lønnsoppgjør...

Legers autonomi

Fra foreningen

10.05.1999: Uavhengig av politisk system, finansieringsordninger og organisering av helsevesenet synes det som om leger overhele verden er opptatt av spørsmål om legers autonomi. Begrepet er imidlertid ikke entydig, og motivene for interessenkan variere fra rent altruistiske til det mest egoistiske. Fra vår egen krok av verden kjenner vi igjen debatten i forbindelse med innlemmingen av legeloven i en felleshelsepersonellov. Legelovens § 16 som uttrykte at "legers virksomhet skal organiseres i slike former at den ermedisinsk forsvarlig, og slik at legen er selvstendig og uavhengig overfor andre...

Stoffmisbruk - et medisinsk problem?

Fra foreningen

30.04.1999: Forskjellige typer misbruk har vært sett i alle samfunn til alle tider. Definisjonen av misbruk har imidlertidvariert, og det er lite statistikk som sier noe sikkert om problemets størrelse. Det er likevel en alminnelig antakelseat problemet er økende over hele verden. I europeiske land sier mellom 5% og 10% av den voksne befolkningen at de harbrukt illegale stoffer minst én gang. Tilsvarende tall for 15-årige skoleungdommer i EU viser at mellom 4% og 30% harprøvd slike stoffer. Det er også klare tegn på at misbruksproblemet brer seg utenfor de store byene til flere lag avbefolkningen. Det er...

Medisin er fortsatt en profesjon

Fra foreningen

20.04.1999: Medisin og medisinsk ansvar er blitt tabuord i det politiske vokabularet. I NOU 1998: 21 Alternativ medisinfinner vi imidlertid betegnelsen medisin, men der hører den til gjengjeld ikke hjemme! Studerer man de fire helselovenesom er til behandling i Stortinget, må man lete svært godt for å finne ordet medisin. Det gjelder lov omspesialisthelsetjenesten, lov om pasientrettigheter, helsepersonelloven og psykiatriloven. I disse lovverkene snakkerman i stedet om helsefag og helsefaglig. Dette er begreper som ikke har noe klart innhold og som ikke lar seg avgrense.I den sammenhengen er alle som har...