28.08.2020: Kan du basal førstehjelp? Det kunne ikke undertegnede tidlig i studiet. Vi hadde ett førstehjelpskurs det første semesteret, for så å studere i flere år uten repetisjon. Situasjonsbeskrivelsen fra 1995 lyder derfor ubehagelig velkjent, og det var ikke sjelden at tanken på livløse barn og besteforeldre i stans fikk meg til å skjelve i buksene (Æsculap 1995; 75(3): 9). STANS på bane 4! Tirsdag ettermiddag. Bane 4 ruller inn på Majorstua stasjon. Plutselig faller en eldre mann i golvet. Folk skriker opp, stimler sammen rundt den livløse kropp. Er han død? Er det noen lege her? ropes det. Tankene...

28.08.2020: «Alle» er interessert i ernæring hos barn, men interessen for hva de eldste blant oss burde spise har vært liten, ifølge en artikkel i Tidsskriftet nr. 4/1917. Under følger en rekke forslag om hva de burde spise – og en advarsel om at gamle matvaner er vonde å vende (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 15: 131–2). Strauss: Om ernæring i oldingealderen. I motsætning til ernæringen i barnealderen, som opviser en hel literatur, har interessen for ernæring i involutionsperioden været meget liten. Der er imidlertid mange eiendommelige tilstande, som særtegner oldingealderen, og som er værd at ta hensyn til...

07.08.2020: «Medisinstudentsyndromet» er ofte et tema i Æsculap, gjerne med en selvironisk tone. Mange har hatt tendenser til det, undertegnede intet unntak. Kortvarig flimring foran øynene kan være starten på et migreneanfall på nevrosemesteret, eller starten på en psykose under psykiatripraksisen (Æsculap 1992; 72(1): 16). Medisinerstudentsyndromet Hver morgen veier jeg mine testikler på brev-vekt. Tolv gram skal hver av dem veie. Jeg fører nøye statistikk og ethvert avvik tar jeg til inntekt for det jeg frykter aller mest, nemlig testikkelkreft. Medisinstudentsyndromet kalles det. For det har ikke...

03.08.2020: Det er en grunn til at det alltid henger et stetoskop over nakken til skuespillere eller modeller som skal portrettere leger. Det er lite som er så symboltungt for det å være lege som dette karakteristiske verktøyet. Under følger en notis fra Tidsskriftets utgave 16–17/1920, altså litt over 100 år etter at en lege fikk en viktig idé på en spasertur i Frankrike (Tidsskr Nor Lægeforen 1920; 40: 583). Fra et leketøi. Det er netop 100 aar siden, at den kjendte Réné Théophile Hyacin Laennec gjorde en iagttagelse, som skulde faa den aller største betydning for den interne medicin. Han saa nemlig, at...

29.06.2020: Studentvelferd har naturlig nok ofte vært et tema i Æsculap. I 1985 var studentenes kantinefasiliteter i Bergen oppe til diskusjon, og Studentenes Kantine-Komite (SKK) redegjør i Æsculaps utgave 4 for sakens dramatiske utvikling (Æsculap 1985; 65(4): 6). Kantineproblemer Medisinstudentene ved PKI (De prekliniske institutter, red.anm.) i Bergen har idag ikke noe spiserom. En student tilbringer opptil 12 timer av sin dag på PKI, og naturlig nok føler vi behov for og har lenge arbeidet for et skikkelig kantinetilbud med middagsservering. Kantinen er som kjent et samlingspunkt og bidrar til å...

29.06.2020: På legemøtet i Trondheim i 1920 slo en overlege til med det som i dag mest av alt fremstår som en pinlig tale til de kvinnelige legene rundt bordet. Talen sto på trykk i sin helhet i Tidsskriftets utgave 22/1920 (Tidsskr Nor Lægeforen 1920; 40: 782–3). Nu! Talen for disse yndige søte damer er holdt paa hvert lægemøte, saa vi kunde den resolutionen ta at 18de møte er enig i, hvad 17de sa. Jeg finder det dog i den anledning paakrævet at gi en kort utredning av forskjellige spørsmaal, som reises kan om relationen mellem kvinde og mand. For – hvis det er mulig – at faa saken klar skal jeg stille...

11.06.2020: Det skjer av og til at svamper og andre ting blir glemt igjen i pasienter under operasjoner. En nylig operert pasient ble litt engstelig da han hørte på en samtale om dette, gjengitt i Tidsskriftets utgave nr. 23/1912 (Tidsskr Nor Lægeforen 1912; 32: 1027). Appendicit og en paraply. Efterglemte saker. Man (d.v.s. endel publikumer) talte om operationer, fortæller «The Medical Press» for 13de novbr iaar, og en herre fortalte en historie om, hvorledes en slurvet operatør hadde sydd ind en svamp i et saar. En anden herre kunde oplyse, at slikt ikke var nogen sjelden hændelse, og en tredje mente...

05.06.2020: Hvor stor plass allmennpraksis får i studiet er stadig debattert i Æsculap. I 1979 deler fire nyutdannede leger sine tanker rundt studiet og hvorfor man sliter med rekruttering til allmennpraksis. Som nyutdannet i 2020 kan undertegnede skrive under på mye av dette samme, særlig det om hvor drillet man som student er i avansert behandling av ulcerøs colitt og morbus Crohn, uten å ha den minste formening om hvordan man møter en pasient som søker hjelp for diaré for første gang (Æsculap 1979; 59: 9, 11). Studiet og unge legers instilling til almenpraksis (…) Rekrutteringa til primærhelsetjenesta...

25.05.2020: «Jeg blir ikke hørt» er et kjent utsagn fra pasienter. Men forstår legen og pasienten hverandre? Æsculap gir i 1965 sine lesere anledning til å teste sine kunnskaper om de folkelige navnene på sykdommer og plager (Æsculap 1965; 45: 9–12). Gjett tre ganger. Vi medisinere har så lett for å imponere omgivelsene ved hjelp av vårt latinske vokabular, og selvsagt føler vi oss enormt kunnskapsrike når andre mennesker står og måper og ikke forstår hva ordene betyr. Men glorien faller betraktelig når man vet at den gjengse medisinske terminologi er rene hærverket på elementær latinsk grammatikk. Enda...

25.05.2020: På begynnelsen av 1900-tallet, da flere dødelige sykdommer herjet her i Norge, hadde vi flere artikler på trykk om hvorvidt bøker håndtert av pasienter med smittsomme sykdommer er farlige. Resultatene varierte: en studie fra 1916 viste at smittefaren var svært lav, mens 14 år tidligere kom en annen studie frem til at det definitivt var grunn til bekymring. Under følger Tidsskriftets sammenfatning av sistnevnte (Tidsskr Nor Lægeforen 1902; 22: 170). Smitte ved brugte bøger og disses desinfektion. Over dette emne foretog dr. A. Krausz (Budapest) en del undersøgelser, som han offentliggjør i...

04.05.2020: Hvor politisk farget Æsculap har vært, har variert med skiftende redaksjoner og fra tiår til tiår. På starten av 1970-tallet så man en klar sosialistisk linje i Æsculaps redaksjon, og dermed også i stoffet. Det hele toppet seg med folkeavstemningen om hvorvidt Norge skulle gå inn i EEC, EUs forløper, der redaksjonen tok et klart standpunkt (Æsculap 1972; 52: 1). For siste gang – STEM NEI! Vi nærmer oss dagen for folkeavstemningen om EEC. De fleste av oss har tatt et standpunkt, men fremdeles er det mange som ikke vet. Her i Æsculap har vi i det siste skrevet mye om følgene av å gå inn i EEC...

04.05.2020: I 1895 var det en reell risiko knyttet til å ta med spedbarnet til kirken for dåp på vinterstid dersom man bodde utenfor byene. Kalde kirker og lang reisevei i lave temperaturer kunne føre til alvorlige sykdommer hos barna. Under følger et debattinnlegg av en lege som jevnlig hadde sånne pasienter (Tidsskr Nor Lægeforen 1895; 15: 131–3). Barnedaab om vinteren. Af G. Dietrichson, Hønefoss Under det friske indtryk af en oplevelse (desværre ikke min første) vil jeg faa lov til at henlede opmerksomheden paa en skik eller efter min mening en uskik, for hvis opretholdelse en væsentlig del af...

20.04.2020: I 1950- og 60-årene ble det diskutert mulighet for utplassering av amerikanske atomvåpen i Norge, men det endte til slutt med et norsk nei. I 1960 advarer Æsculaps redaktør Svenn M. Syversen mot gradvis tilvenning til den typen våpen, og er oppgitt over egne medstudenter (Æsculap 1960; 40: 49–50). Fredsvilje og atomvåpen. Kjære leser, kan du og jeg gjøre noe for å påvirke den politiske, militære og sosiale utviklingen i Norge og verden forøvrig. Nei, sier du og stapper nevene ned i bukselommene, politikken er for politikerne, militærvesen er for de militære eksperter, mens Nordisk lærebok i...

20.04.2020: Maursyre, som finnes naturlig i blant annet maur, har lenge blitt brukt i jordbruket. Den fargeløse væsken beskrives som å ha en litt stikkende lukt, og den kan gi store etseskader hvis håndtert feil. Dette skrev Mjølsnes om i utgave 15/1973 (Tidsskr Nor Lægeforen 1973; 93: 1154). Maursyre: Et farlig hjelpemiddel i jordbruket Av Olav Mjølsnes Maursyre (Acidum formicum, HCOOH) brukes i dag i store mengder i jordbruket ved nedlegging av silofôr. I 1971 var forbruket 15 600 tonn, som ble levert i konsentrert form (85 %) på i alt ca. 430 000 30-liters plastkanner. Maursyren er meget sterkt etsende...

30.03.2020: Ole Jacob Broch, overlege i indremedisin ved Haukeland sykehus, ga i 1954 ut boka Lege eller kvaksalver. I Æsculap kommer han med en klar formaning til legestanden om å kjenne sine grunnleggende prinsipper, medisinsk forskning og samfunnets velferd. Som han sier: «Toleranse er en utmerket egenskap, men iblandt er den lunkenhetens hodepute» (Æsculap 1955; 35: 22–4). Fornuft kontra mystikk i legekunsten. Av Ole Jacob Broch. (…) De direkte skadevirkninger av kvaksalvernes virksomhet er det vanskelig å få full oversikt over. Deres vesentlige klientell er sikkert nevrotikerne. Legene har i de...

30.03.2020: Johan Ludvig Losting (1810–1876) var en norsk maler og illustratør. Det er han som står bak de velkjente litografiske plansjene med illustrasjoner i det store verket om spedalskhet av Carl Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen, utgitt i 1847. Losting illustrerte også verket Planteparasitære Sygdomme av de samme forfatterne, som kom ut heftevis fra 1855–92. I Tidsskriftet nr. 32/1988 hadde vi et av maleriene som ble brukt i sistnevnte utgivelse på forsiden. Det var tilknyttet avsnittet om favus, en kronisk infeksjon forårsaket av soppen Trichophyton schoenleinii (Tidsskr Nor Lægeforen...

16.03.2020: Etter marsutgaven i 1940 blir det brått en pause i Æsculaps utgivelser. Da magasinet endelig er tilbake i juni, er forsiden til minne om fem medisinstudenter som falt under invasjonen. Redaktøren ser i sin leder på tingenes tilstand med både humor og alvor (Æsculap 1940; 21: 69–71). Æsculap. Når vi nå kommer igjen etter en sørgelig pause, vil vi for det første gjøre våre lesere oppmerksom på at vi fremdeles lever, og det akter vi å fortsette med inntil videre. Æsculap er 21 år, og midt i sin skjønneste ungdoms vår, og vil ikke legge seg på likstrå før alvorlig inanisjon med hensyn til papir og...

28.02.2020: Hva er det som gjør at mennesker foretrekker enkelte klanger (konsonans) over andre (dissonans), uavhengig av landegrenser og bakgrunn? Er det nedarvet i genene våre? Eller er det miljø? Det er vanskelig å teste, siden forsøkspersonene nødvendigvis vil være påvirket av begge deler uavhengig av hvilken gruppe de er i, men i Tidsskriftet nr. 6/1975 finner vi en artikkel der det ble undersøkt hva rotter foretrekker. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1975; 95: 365–8). Musikalske akkordpreferanser hos mennesket belyst ved dyreforsøk Hans M. Borchgrevink Akkordpreferanser hos dyr Som...

24.02.2020: Er «forstyrret adferd» bare en naturlig del av å være ungdom? En artikkel i Tidsskriftet nr. 14/1973 undersøkte dette nærmere, blant annet ved å gå gjennom hvordan unge har gått fra å ikke ses på som noe annet enn små voksne, til at samfunnet behandler både barndommen og ungdomstiden som egne faser. Har de utbredte «farverike beskrivelsene av ungdomsårenes mangel på psykologisk stabilitet» faktisk noe for seg? Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1973; 93: 1000–7). Synspunkter på ungdomstiden som psykologisk utviklingsfase: Hva er normalt? Av Per Nyhus Disse forestillinger om ungdom...

12.02.2020: Blir man en god lege av å bare pugge på lesesalen, eller burde man også være sosial og ta seg en fest? Dette spørsmålet var allerede aktuelt i en debatt i 1930. Diskusjonen oppsto etter Medicinerforeningens (M. F.) beryktede 100-årsjubileum i 1929. Jubileet ble feiret med en fest som var så stor at den resulterte i en debatt om legers alkohol(mis)bruk og hva som burde være foreningens egentlige misjon (Æsculap 1930; 11: 1–2). Medisinerforeningen og „Æsculap". Den diskusjon som blev åpnet i siste nummer av «Æsculap» før jul, fortsetter også i dette nummer. Diskusjonen tok først og fremst sitt...

31.01.2020: I en originalartikkel i nr. 13/1973 påpeker forfatterne at bekledning også er et helsespørsmål, siden det påvirker vår arbeidskapasitet og vår helse. Men er ull eller nylon best på varmeisolasjon og evne til å gi fri passasje av fuktighet, når de blir testet under de samme forholdene? Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1973; 93: 907–10). Beskyttelse mot kulde En fysiologisk sammenligning av klær laget av ull og av nylonragg Av K. Rodahl, F. A. Giere, P. H. Staff og B. Wedin Fremgangsmåte Norsk Fiberpels A/S fremstilte på anmodning lignende raggstoffer av ulltråd og av...

27.01.2020: Konflikt mellom studentmassen og fakultetet er ikke nytt. De siste årene har fakultetsstyret ved Universitetet i Oslo vært i åpen konflikt med studentforeningene ved fakultetet etter avgjørelsen om å innføre karakterer på medisinstudiet. Bråk var det også i 1925, og Æsculaps redaksjon kom med kraftig kritikk av fakultetet, som ikke ønsket at kandidattjeneste (begynnerstilling for lege ved et sykehus) skulle kunne sidestilles med praktikanttjeneste (obligatorisk praksis i regi av fakultetet). Redaksjonen benyttet også anledningen til å se på de obligatoriske journalene under studiet med et...

03.01.2020: I Æsculap nr. 1/1920, den aller første utgaven, innleder daværende redaktør Eyvin Dahl med en oppmuntring til «hver eneste mediciner, fra de ældste ned til de yngste» om å abonnere og sende inn artikler (Æsculap 1920; 1: 1–2). Tiden til at tie er forbigangen, Tiden til at tale er kommen. – Medicinere. I dag ser første nummer av «Æsculap», organ for medicinere, dagens lys. Den er unnfanget, båret og født på »Verdens fineste fødselsklinik«. Om den også bærer fullbårenhetens tegn, får læseren avgjøre ved nærmere inspektion. Den første tid er altid en kritisk periode for et nyt foretagende. Dette...

02.01.2020: I år er det 100 år siden Æsculap utkom første gang. For å markere dette jubileet vil Tidsskriftet i hver utgave i 2020 publisere en tekst som tidligere har vært publisert i Æsculap. Da Æsculap ble etablert i 1920, ble det selvsagt også nevnt i Tidsskriftet. Leger som var nysgjerrige på hva som rørte seg i «medicinerverdenen», kunne med dette se frem til «megen glæde og underholdning». Se nyheten fra utgave 11/1920 under (Tidsskr Nor Lægeforen 1920; 40: 407). Ny studenteravis. Medicinerne har i disse dager faat sit eget organ: «Æsculap». Det vil utkomme med 1 numer i hver semestermaaned, 10...

09.12.2019: I Tidsskriftets 100-årsjubileumsnummer, nr. 1A/1981, skrev Ole Didrik Lærum en artikkel om humor i vitenskapen. Under følger et utdrag, blant annet med ufrivillig humoristiske eksempler fra pasientjournaler (Tidsskr Nor Lægeforen 1981; 101: 58–60). Humor i vitenskap og medisin Å snakke om medisinsk og vitenskapelig humor er ingen spøk. Det er tvert imot alvor. Humor er vanskelig å definere, men én brukbar definisjon er «alt som får et menneske til å le – unntatt kiling». I tillegg kommer at hva som betraktes som humor er sterkt subjektivt preget. Humor er for eksempel ikke det samme for den...

18.11.2019: Tidsskriftet var tidlig ute med sin podkast da vi først lanserte den i 2007. Men lenge før den tid, 30 år (!) før ordet «podkast» i det hele tatt eksisterte, hadde vi Tidsskriftkassetten. Fra 1974 var det mulig å abonnere på denne kassetten, som kom ca. en gang i måneden. Under følger en sak vi hadde på trykk i 1986, om hvordan Tidsskriftkassetten nærmest løftet en svensk lege ut av midtlivskrisen (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 3019–20). Tidsskriftkassetten Av Børje Wallheden The Doctor is a student till death. When he ceases to be a student – he dies! I bilen till jobbet – En ny dag väntar...

22.10.2019: I Tidsskriftets utgave nr. 8/1946 ble det tatt til orde for at anestesiologien burde bli skilt ut som en egen spesialitet. Tre år senere, i 1949, skjedde nettopp det. Navnet på spesialiteten ble endret fra anestesi til anestesiologi i 1965. Under følger et utdrag fra artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 242–3). Anestesi som spesialitet Etter hvert som medisinen utvikles, utskilles stadig nye spesialfelter fordi en på hvert enkelt felt forlanger det best mulige, som bare kan ytes av spesialkyndige på vedkommende område. Det er flere slike spesialiteter som nå er modne for utskillelse og...

14.10.2019: Hva er det som gjør at noen mennesker er villig til å risikere liv og helse for moro skyld? En artikkel fra nr. 34–35–36/1986 forsøkte å gi noen svar. Forfatteren definerer dristig «som villig til å ta en betydelig fysisk risiko, som i verste fall kan medføre død». Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 2955–6). De dristige menns og kvinners psykologi Av Gunnar Breivik I 1985 var nordmenn for første gang på toppen av Mount Everest. Hvorfor overhodet beskjeftige seg med klatring? Hva slags mennesker er det som klatrer, hvordan er de konstruert? Hva er spesifikt for...

07.10.2019: Trachinus draco, bedre kjent som fjesing her til lands, er en fisk som vanligvis blir rundt 20–30 cm lang i norske farvann. Den liker å grave seg ned i sanden på grunt vann, slik at bare øynene stikker opp, og så snapper den opp uheldige byttedyr som kommer forbi. Den store piggen på gjellelokket er giftig, det samme gjelder de to første piggene på ryggfinnen. Og selv om den vanligvis ikke trives på grunt nok vann til å være et problem for badende, forekommer forgiftninger hos fiskere. I Tidsskriftet nr. 7/1966 finner vi en artikkel om temaet, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1966...

23.09.2019: Kefir er en type syrnet melk som har sine røtter fra området rundt fjellet Elbrus i Kaukasus. Den har lengre holdbarhet enn søtmelk, og den tykke konsistensen kommer av at melkeproteinene folder seg ut og fester seg til hverandre når melken varmebehandles. Når temperaturen senkes igjen, tilsettes etter hvert kefirkorn, som inneholder flere bakterietyper og gjær. Under følger en oppskrift Tidsskriftet hadde på trykk i nr. 12/1887 (Tidsskr Prakt Med 1887; 7: 205–6). Kefir. 5 Gram af Knollerne (Soppen, Diaspora Caucasica Kern) er nok til en Liter Melk. Man skyller dem i lunkent Vand før...