08.08.2019: Når antall undersøkelser ved et laboratorium øker, øker også antall papirer som skal skrives. Mer papirarbeid betyr blant annet større risiko for at noe skrives ned feil eller forveksles med andre papirer gjennom systemet. Ifølge en artikkel fra Tidsskriftet nr. 13/1969 kunne laboratoriepersonalet ved et middels stort sykehus regne med å skrive rundt 1 000 pasientnavn om dagen. Under følger et utdrag som viser hva slags system de hadde innført på Sentrallaboratoriet ved Fylkessjukehuset i Ålesund (Tidsskr Nor Lægeforen 1969; 89: 1092–3). Rasjonalisering av kontorarbeid og arbeidsgangen ved et...

24.06.2019: I Tidsskriftets utgave nr. 3/1919 finner vi et innlegg fra en legefrue som hadde sett seg lei av hvordan mannen hennes og andre leger ble behandlet av allmennheten. Hadde de enda blitt kompensert økonomisk for de uendelig lange arbeidsdagene og uendelig lange reiseveiene, men nei! Lønnen var ikke i nærheten av det den burde være. Dessuten ble de behandlet av sine pasienter på en måte som man ikke engang ville våge å behandle tjenestefolk (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 105). Landslægerne og deres publikum. Der var engang en landslæge, som langt om længe hadde faat tak i en vikar, en ældre...

05.06.2019: Blågrønnalger (cyanobakterier) kan produsere giftstoffer, og kan være alt fra blågrønne og grønne til gulgrønne og rødbrune. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke kjent at mennesker har blitt forgiftet av dette her i Norge, men dyr har dødd av å drikke det. Det anbefales derfor å holde både to- og firbente unna vann med et tydelig farget belegg på overflaten. Tidsskriftet hadde i nr. 12/1972 en artikkel om mulige konsekvenser av algens oppblomstring. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 851–4). Blågrønnalger i norske vannforekomster, mulige konsekvenser av sunnhetsmessig...

23.05.2019: Perioden fra rundt 1915 og litt utpå 1930-tallet kalles ofte forbudstiden. Et knippe land, deriblant Norge, innførte i denne perioden forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Forbudene skulle redusere kriminalitet, bedre folkehelsen og løse sosiale problemer. Selv om et av resultatene var at annen kriminalitet, for eksempel smugling, eksploderte, førte det også til at alkoholinntaket sank. Under følger en sak om at forbudet er vedtatt i USA (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 103). Alkoholforbud vedtat for hele Nordamerika. Ifølge telegrammer av 17de januar iaar til norske aviser, bl.a...

26.04.2019: Pardansen tango oppstod på slutten av 1800-tallet i de fattige strøkene langs elven Río de la Plata på grensen mellom Argentina og Uruguay. Ordet ble angivelig tidligere brukt om musikalske sammenkomster blant slaver, og dansestilen ble gjerne praktisert på bordeller og andre steder med et litt frynsete rykte. Dette bidro muligens til at dansen ble litt sterk kost for enkelte. Den som skrev den følgende beskjeden i Tidsskriftets utgave nr. 15/1914 virket i alle fall ikke spesielt imponert over den (Tidsskr Nor Lægeforen 1914; 34: 1095). «Tango-syken» er en ganske ny sygdom, som opstaar efter...

24.04.2019: Fra tid til annen dukker det opp historier i mediene om dyr som har blitt beruset. Elgen har for eksempel tilsynelatende en tendens til å gå på epleslang, for så å sjangle rundt i folks hager fordi eplene hadde begynt å gjære. For 100 år siden, i Tidsskriftets utgave nr. 2/1919, dukker det opp noen synlig berusede høns (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 67). Fulde høner, rabarbravinrester og skjæve egg. I «Tidsskrift for fjærfæavl» meddeler en indsender følgende: I fjor da vi laget rabarbravin, blev alle de faste stoffer (stilker, rosiner) efter endt gjæring slaat ut til hønsene. Det var om...

08.04.2019: På allmøtet til Royal Medical and Chirurgical Society den 23. juli 1861 ble det enstemming vedtatt at det jevnlig skulle settes ned komiteer som skulle undersøke spørsmål med medisinskvitenskapelig relevans. Dermed ble det blant annet formet en komité som skulle gå gjenopplivningsmetoder i sømmene. Dr. Benjamin Howard fra New York var en av dem som hadde utviklet en slik metode. Under følger Tidsskriftets omtale av hvordan det skulle gjøres ifølge amerikaneren (Tidsskr Prakt Med 1881; 1: 159–60). Dr. Howards Behandlingsmetode af skindøde Druknede. Dr. Howard anvender hos skindøde Druknede...

19.03.2019: Russeren Jurij Aleksejevitsj Gagarin var det første mennesket som reiste til det ytre rom i 1961. Tre år tidligere, i nr. 5/1958, trykte Tidsskriftet i spalten Excerpta en tekst om de mange problemene mennesker vil støte på i forsøket på å erobre verdensrommet (Tidsskr Nor Lægeforen 1958; 78: 200–1). Mennesker i verdensrommet? Nå når satellittene svirrer om vår klode, har menneskenes gamle drøm om en tur ut i verdensrommet fått ny næring. I en nøktern lederartikkel peker imidlertid British Medical Journal (Brit. Med. J. II: 1041, 1957) på at det fremdeles er en lang rekke problemer som venter...

05.03.2019: På 1800-tallet ble det gjort en del forsøk på transplantasjoner fra dyr til mennesker. Under følger en sak vi hadde på trykk i nr. 14/1883, da vi fortsatt het Tidsskrift for Praktisk Medicin. En kvinne hadde gjennomgått en angivelig vellykket muskeltransplantasjon fra en hund (Tidsskr Prakt Med 1883; 3: 222–3). En lykket Muskeltransplantation fra en Hund til et Menneske I Archiv für klin. Chirurg. XXVIII, 3, p. 562, 1882 findes en Beskrivelse af et heldigt Experiment med at transplantere Biceps fra en Hund til et Menneske, hvoraf her leveres et Uddrag efter Schm. Jahrb. 1883. 3 H. P. 259. En...

21.02.2019: De to bakteriene Streptobacillus moniliformis og Spririllum minus kan forårsake rottebittfeber. Det er en relativt sjelden infeksjonssykdom som vanligvis smitter ved rottebitt. I en artikkel fra Tidsskriftet nr. 10/1946 nevnes det at det har blitt beskrevet tilfeller av smitte gjennom kontakt med markmus, hund, katt og gris, men forfatterne hadde ikke snublet over smitte fra rev. Helt til en mann i 30-årene skar seg i fingeren mens han flådde en nylig skutt rødrev. Under følger et utdrag om det vanlige sykdomsforløpet (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 312–4). Rottebittfeber overført fra rev...

04.02.2019: P-pillen kom til Norge i 1967. I Tidsskriftet nr. 12/1972 sto en liten sak om at pakningsvedlegget ikke stemte overens med det Helsedirektoratet mente (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 881). P-piller. Revurdering av advarselstekst Det er mange kvinner som er blitt skremt av den advarselstekst som har vært vedlagt P-pille-pakninger og har gjennomlevet 9 måneders unødig engstelse – eller har forsøkt å få abort av frykt for at barnet skulle bli misdannet. Saken er tatt opp med Institutt for Farmakoterapi av en legefrue som har lest Helsedirektoratets brosjyrer om P-piller og funnet at det ikke var...

25.01.2019: Utover 1800-tallet kom arbeiderbevegelsen i Norge skikkelig i gang. Behovet for å begrense arbeidstid hadde gjort seg gjeldende allerede under den industrielle revolusjon i Storbritannia, der arbeiderne slet med svært dårlig velferd, lav moral og arbeidsdager som kunne vare 16 timer. I Tidsskriftet nr. 13/1908 tok en lege til orde for at også leger har behov for regulert arbeidstid. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1908; 28: 561–3). Bør lægernes arbeidstid begrænses? Av Th. Langaker, Kristiania. Det har til alle tider været erkjendt, at mennesket trænger et passende forhold mellem...

25.12.2018: Da andre verdenskrig endelig tok slutt i 1945, trakk mange ut i gatene for å feire i gledesrus. I tiden som fulgte viste det seg imidlertid at det ikke var alle som taklet overgangen fra krig og okkupasjon til fredstid (Tidsskr Nor Lægeforen 1947; 67: 83–4). FREDSPSYKOSER Av Carsten K. Nielsen (Fra Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Sjef: Prof., dr. med. Gabriel Langfeldt.) Da freden «brøt løs» i 1945, var gleden stor hos de fleste. De nazistiske elementer kunne av gjennomsiktige grunner ikke delta i gleden, men av større interesse er at en del individer ble syke i tilslutning til...

06.12.2018: «Det er en hvit hval, sier jeg,» fortsatte Akab og slengte fra seg mokkerten, «en hvit hval. Stirr øynene ut av hodet etter ham, karer, hold skarp utkikk etter hvitt vann; hvis dere ser så mye som en boble, så syng ut.» Det er ikke godt å si om det var Moby Dick fiskeren i den følgende artikkelen fra Tidsskriftet nr. 16/1950 fikk øye på, men det gikk galt da kanonen ble avfyrt. Da er det kjekt å ha en kreativ lege om bord (Tidsskr Nor Lægeforen 1950; 70: 541). Bandasjevest til behandling av ribbensfracturer. Som læge på Fl. K. «Thorshammer», sesongen 1947–48, fikk jeg til behandling et...

16.11.2018: I Tidsskriftet nr. 3/1972 finnes en artikkel om pendling. Forfatteren definerer en pendler som en som krysser minst én kommunegrense på vei mellom arbeids- og hjemsted, men skiller ikke mellom dag- og ukependlere. Materialet inneholder begge kjønn, men det var aldri slik at kvinnen var pendleren. Mannen pendlet, kvinnen var gift med en pendler. Hvordan påvirket dette deres psykiske helse? Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 157–61). Pendling og psykiske lidelser Av TOM SØRENSEN Pasientmaterialet besto av 272 personer. Opplysningene om pendling hos pasientene...

08.11.2018: På 1940-tallet ble en gravid pasient lagt inn på sykehus. Hun var midt i tyveårene, sunn, frisk og førstegangsfødende. Svangerskapet hadde vært uproblematisk, helt uten sykedager eller så mye som litt kvalme. Selve fødselen var riktignok litt utenom det vanlige. Under følger artikkelen, som sto på trykk i Tidsskriftets utgave nr. 4/1945 (Tidsskr Nor Lægeforen 1945; 65: 121). NORMAL FØRSTE GANGS FØDSEL UNDER TILSYNELATENDE NORMAL SØVN Av H. FR. HARBITZ Følgende kasus synes å måtte påregne noen interesse: (...) Hun har vært frisk under hele svangerskapet, ikke syk en dag, ikke kastet opp. Hun...

23.10.2018: De fleste av oss har vel opplevd at en tur til legekontoret kan føre med seg forsinkelser og unødvendig tidsbruk for både legen og pasienten. I Tidsskriftet nr. 5/1953 dukket det opp et forslag til hvordan hele prosessen kunne rasjonaliseres gjennom effektiv arkitektur (Tidsskr Nor Lægeforen 1953; 73: 201–2). Innredning av lægekontor. Fra arkitekt A r n e F o s s har Lægeforeningen fått oversendt nedenstående artikkel samt tegning av et lægekontor under oppførelse for dr. G r å b ø på Grefsen. I sitt oversendelsesskriv sier arkitekten at det prinsipp som ligger til grunn for den viste...

15.10.2018: I Tidsskriftet nr. 8/1993 kan vi lese at nesten tre av fire kvinnelige og én av fem mannlige leger under videreutdanning i California var utsatt for seksuell trakassering. Det er en sørgelig påminnelse om at problemet var både velkjent og veldokumentert lenge før #metoo (Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 994). Kvinnelige leger utsatt for seksuell trakassering Nesten tre av fire kvinnelige leger under videreutdanning ved Universitetet i California, oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin medisinske utdanning. Likestillingsombud Ingse Stabel sier i en kommentar at en av...

01.10.2018: «Hvis døden ikke var, ville livet ditt, følelsene, forholdene, forelskelsene, alt ville vært uutholdelig. At livet er avgrenset, gir det potens», sa Per Fugelli. Men det er vanskelig å tenke seg et tema som kan oppleves som mer voldsomt og fryktinngytende enn døden. Hvordan kan legene, selve livets beskyttere, forholde seg til det? Under følger en artikkel fra Tidsskriftet nr. 4/1967 (Tidsskr Nor Lægeforen 1967; 87: 267–8). OM DØDEN Legen er livets beskytter. Fra studiets første dag er dette ledetråden for all hans virksomhet og målet for hele hans innsats. Denne innsats har også båret rike...

17.09.2018: Det første amerikanske apotekutsalget åpnet i Philadelphia på 1700-tallet. Her i Norge regnes Svaneapoteket i Bergen fra slutten av 1500-tallet som det første. Allerede fem år etter Svaneapotekets åpning kom et kongebrev som bestemte at all apotekvirksomhet skulle være regulert. I USA havnet derimot apotekene på det frie marked, og det førte til at de amerikanske apotekene så nokså annerledes ut enn de norske. Det var for eksempel slett ikke uvanlig med såkalte «soda jerks» (unge ansatte som serverte brus og iskrem), og at du kunne kjøpe alt fra håndvesker til ski. Ja, en apotekers hverdag var...

03.09.2018: Dette er historien om legen som ble tilkalt til en fjellgård omtrent 50 kilometer inn i dalstrøkene på Vestlandet. Gårdskona hadde fått en svært vond byll på magen, og selv om inngrepet burde vente til dagen etter, «var der ikke raad for annet» enn å tømme den der og da i det dunkle lyset fra et lite talglys. Dette er også historien om menneskene han møtte på vei ned igjen, som lurte på hvordan det gikk med henne, og om modne blåbær. Ikke minst er det også historien om turen til sykehuset som pasienten ikke tok, til tross for legens anbefalinger (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 263). Hvad et...

21.08.2018: Før herjet det en sykdom som legene stort sett ikke så noe til, men som metallarbeidere var godt kjent med. Sinkfeber gikk blant arbeiderne under navnene «støypefeber» og «messingsjuken». Symptomene dukket vanligvis opp et par ganger i året, og det begynte gjerne med litt ubehag i halsen, før det kunne utvikle seg til generell sykdomsfølelse, voldsomme skjelvinger og kraftig svette. Det hersket bred enighet blant arbeiderne om at alle som jobbet med metall ville få sykdommen, og at man opparbeidet seg en slags immunitet som gjorde at man tålte den bedre jo mer man var utsatt for den. Derfor...

26.06.2018: I Tidsskriftet nr. 30/1994 kom det en bekreftelse på at vi ikke nødvendigvis kan stole på allment kjente råd: En eksperimentell studie viste nemlig at oppfatningen av at hvitløk beskytter mot vampyrer er feil – kanskje virker hvitløk til og med tiltrekkende på vampyrene. Uff da! Under følger et lite utdrag fra artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 3583–6). Vi venter i spenning på at noen tar ansvaret og redegjør for hvordan man best kan beskytte seg mot zombier. Beskytter hvitløk mot vampyrer? En eksperimentell studie Hogne Sandvik Anders Bærheim Metode Klassiske vampyrer er sjeldne i...

12.06.2018: Ganske nylig ble Tidsskrift for Den norske legeforening kåret til Årets tidsskrift 2018 av Norsk tidsskriftforening. I juryens begrunnelse kunne vi bl.a. lese at Tidsskriftet kanskje er den fremste eksponenten blant fagtidsskrifter for å vedlikeholde og videreutvikle en fagterminologi på norsk. Vi jobber daglig med denne viktige oppgaven, men litt motbør møter man jo innimellom, som seg hør og bør. Så også i 1929, da Tidsskriftet gikk over til en ny, offisiell rettskrivning (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 243–45). Fagartikler, medisinsk administrasjon, kollegiale spørsmål m.v. «Tidsskriftet»s...

28.05.2018: I spalten Blandede meddelelser i Tidsskriftet nr. 6/1930 skildres en liten scene fra et lokaltog på vei til Oslo. To kvinner, den ene eldre og flott, den andre yngre og noe mer nøktern, møtes tilfeldigvis. Den yngste av de to ytrer sin «behagelige overraskelse» over at den eldste har kommet seg på bena, siden hun hadde vært sengeliggende dagen før. Mer skal det ikke til før hun får en lang tirade om korrumpering av dagens ungdom som går på teater (det var den mørke komedien Volpone av Ben Jonson som var problemet), og hvor elendige leger er sammenlignet med den svært så smigrende kiropraktoren...

08.05.2018: Mai er måneden for store festligheter, og da kan det være nyttig med informasjon om drikkevarer og drikkevaner. I middelalderen var universitetet i Salerno i Sør-Italia sentrum for europeisk legekunst. Undervisningen bygde på Hippokrates' og Galenos' verk, som hadde vært bevart i bysantinske og arabiske skrifter og ble oversatt til latin. I dag er det kanskje mest det berømte helsediktet vi forbinder med Salernoskolen. Det ble oversatt til norsk av Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949), lege og medisinalhistoriker, og gjengitt i fire numre av Tidsskriftet i 1929. Her er mat for festtalere om...

17.04.2018: I Tidsskriftets utgave nr. 7/1965 kunne vi lese et lite dikt om skiveprolaps. Da innskriveren sto klar til dyst og med gull i munn en morgenstund, sluttet stortåen å samarbeide. Den ville bare peke ned. Ikke lenge etter kom smertene, og da blæren også sluttet å fungere, bar det til sykehuset (Tidsskr Nor Lægeforen 1965; 85: 623). Nucleusprolaps Noen dagboksblad fra et tilfelle. En morgenstund raskt opp jeg spratt med gull i munn, men merket at den store tå den ville nå kun peke ned – den nektet plent å være med og vifte pent som stortær gjør når de så bør. Snart etter kom no'n smerter som en...

19.03.2018: I 1981 fylte Tidsskriftet 100 år, og i årets første utgave sto følgende tegneserie på trykk (Tidsskr Nor Lægeforen 1981; 101: 52). Det er kanskje noen av forfatterne våre som føler det slik i dag også?

05.03.2018: «Sykdomsbekjempelse» får i denne reklamen fra Tidsskriftet nr. 10/1939 et særdeles konkret uttrykk, sterkt preget av tidens formspråk. Midlet det reklameres for, Uliron, ble patentert i 1937, altså bare to år før denne siden ble trykt. Sulfonamidene var av de første «mirakelmedisinene» mot bakterieinfeksjoner. Historien bak frembringelsen viser litt av den kjemiske industriens janusansikt. IG Farbenindustrie ble grunnlagt i 1926 som en fusjon mellom blant annet Agfa, BASF, Bayer og Hoechst. I et forskningsprogram for å finne fargestoffer med antimikrobiell effekt var sulfonamidene et bifunn...

19.02.2018: En av Norges største landskapsmalere, Lars Hertervig (1830–1902), utviklet i 25-årsalderen en sinnslidelse som førte til at han ble innlagt på det nyåpnede Gaustad sykehus i 1856–58. Hertervig er blant annet blitt omtalt som «lysets maler», med sin spesielle interesse for hvordan lysforhold påvirker landskapene. Han vokste opp i fattige kår og begynte lønnet arbeid som 8-åring, med arbeidstid fra fem om morgenen til syv om kvelden. Han fikk dermed ingen skolegang, men lærte seg selv å lese. Han ble som 20-åring oppdaget av en velstående skipsreder, som sammen med andre betalte for utdanningen...