07.07.2025: Medietilsynets Foreldre og medier 2024-undersøkelse viste blant annet at 12 % av barn i alderen 1–4 år, og så godt som alle barn over 12 år, har tilgang til mobiltelefon. Halvparten av barn i alderen 1–17 år har over to timer skjermtid per dag, og tallet øker med alderen. Mot slutten av 1950-tallet var det også bekymring rundt skjermbruk, men da var det snakk om tv-skjermen, som var på vei inn i norske hjem. I Tidsskriftet nr. 8/1959 finner vi en redaksjonell tekst om nylig publisert forskning på nettopp hvordan det står til med barn som har tilgang til fjernsyn hjemme (Tidsskr Nor Lægeforen...

23.06.2025: I Tidsskriftet nr. 18/1993 tipset Per Stavem om at han hadde hørt at raggsokker skulle hjelpe mot fotsopp (Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 2287). Allerede noen utgaver senere, i nr. 21/1993, kunne Aksel Ongre i et leserbrev informere om at tipset fikk drahjelp fra moteverdenen (Tidsskr Nor Lægeforen 1993; 113: 2718). Raggsokker hindrer fotsopp For 15 år siden hadde vi ved avdelingen en jusstudent som vikarierende pleiemedhjelper. Han var en fremragende idrettsmann, og fortalte at han tidligere i årevis hadde vært plaget med intraktabel fotsopp. Han begynte å gå med raggsokker hele året. Da...

02.06.2025: I dag gjennomføres det noen titalls hjertetransplantasjoner i Norge i året, men en gang må være den første. I 1983 fikk en 22 år gammel kvinne transplantert et donorhjerte ved Rikshospitalet, og kasuistikken ble delt med Tidsskriftets lesere i nr. 14/1984. Artikkelen er skrevet av Tor Frøysaker, Harald Lindberg, Odd Geiran, Eivind Øvrum, Håkon Aune, Einfrid Åm-Holen, Svein Simonsen og Kolbjørn Forfang. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1984; 104: 946–8). Første hjertetransplantasjon i Norge (…) Etter et betydelig planleggingsarbeid ble vår første hjertetransplantasjon utført 5/11...

24.04.2025: En 36 år gammel kvinne hadde hatt tilbakevendende symptomer på blindtarmbetennelse over lengre tid, og ble av sin lege anbefalt operasjon. Operasjonen gikk fint, men da kirurgen kikket inn i appendiks, fant han noe som ikke skulle ha vært der: en kvikksølvklump. Hvordan havnet den der? Kasuistikken ble delt i Tidsskriftet nr. 24/1910 (Tidsskr Nor Lægeforen 1910; 30: 1063). Sjeldent fund i appendix (…) Patienten er noget blek og gir et nervøst indtryk. Underlivet bløtt, gir overalt tymp. perkussionslyd. Ved dyp palpation i ileo-cøkalregionen angir hun distinkt ømhet, svarende til Mc. Burneys...

19.04.2025: I februar 1910 kunne man visstnok lese i Morgenbladet at medicinaldirektøren hadde uttalt seg positivt om at såkalte pilledamer kunne gi ut reseptbelagte medikamenter. Dette hadde også vært tema et par år tidligere, men da var det snakk om pillejomfruer. En anonym distriktslege uttrykte sin skepsis både mot tittelen og konseptet i seg selv i Tidsskriftet nr. 6/1910. For var ikke dette på kanten med lovverket? (Tidsskr Nor Lægeforen 1910; 30: 262–3) «Pilledamers» utlevering av færdiglaget medicin efter recept. I «Morgenbladet» nr. 97 for iaar oplyses almenheten om, at medicinaldirektøren paa...

20.03.2025: Det hadde vært en helt vanlig dag da en skogvokter og en skogassistent la seg for å sove en kveld i september 1919. Skogvokteren ble deretter vekket av noen underlige gurglelyder fra den andres seng, og oppdaget til sin forskrekkelse at assistenten var i ferd med å bli kvalt. Han kastet seg ut av egen seng og fikk assistenten opp i sittende stilling, som førte til at han kviknet til og fikk igjen bevisstheten. 13–14 timer senere kunne legen rett under strupehodet se «talrike tætstaaende hudblødninger, som fortsætter sig nedover øverste del av brystet». Historien ble delt i Tidsskriftet nr. 13...

18.02.2025: En kald dag på senhøsten 1928 ble distriktslegen Kjeld Fridrichsen tilkalt til det som lå an til å bli en vanskelig fødsel. Den fødende 42-åringen hadde trangt bekken og dessverre også fire dødfødsler bak seg. På denne tiden var kloroform fortsatt i bruk ved narkose, og etter hvert som fødselen dro ut i tid, holdt det på å gå riktig galt med legen også. En voldsom hoste overmannet han så brillene fløy og hendene glapp alt. Situasjonen ble beskrevet av legen selv i Tidsskriftet nr. 3/1929 (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 124–5). Kloroform i landspraksis De fleste landslæger er nødt til å...

30.01.2025: Elektriske hjelpemidler og hvitevarer gjorde utover i første halvdel av 1900-tallet sitt gradvise inntog i private hjem rundt omkring. Her i Norge var det særlig i mellomkrigstiden at elektrifiseringen av hjemmet virkelig tok av – i alle fall i byene. I Tidsskriftet nr. 9/1925 kan vi lese om en uheldig kvinne i Paris som fikk et så kraftig støt av et strykejern at hun brakk håndleddet (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 462). Ulykkestilfælde ved elektrisk strykejern. Prof. Zimmern i Paris saa nylig en alvorlig skade ved uforsigtig behandling av et strykejern med 220 volts spænding. Da vedkommende...

27.12.2024: Den norske tuberkuloseloven ble vedtatt 8. mai 1900. Med noen endringer var den gjeldende helt til den ble erstattet av smittevernloven i januar 1995. I Tidsskriftet nr. 1/1901 kan vi lese at tuberkuloseloven fikk skryt av redaktøren i det franske tidsskriftet Revue d'hygiene. Ifølge han var man i Frankrike mest opptatt av at en slik type lov ville være et angrep på den individuelle frihet (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 25–26). Tuberkuloseloven bedømt i Frankrige I augustheftet af « Revue d'hygiene» har tidsskriftets redaktør, dr. E. Vallin, under henvisning til en artikel af prof. A. Holst...

16.12.2024: Kvakksalveri har vært mye diskutert i Tidsskriftet gjennom tidene, og særlig tidlig på 1900-tallet var det ikke uvanlig at disse mistenkte kvakksalverne ble kritisert og omtalt ved fullt navn og adresse. I Tidsskriftet nr. 10/1927 skrev en medisinstudent et forsvar for en kjent «klok kone» fra 1800-tallet (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 544–6). Mor Sæther, eller Anne Johannesdatter Sæther (født Wiger), var flere ganger i retten på grunn av sin virksomhet, men hun var svært populær i sin samtid, og hun hadde mange på sin side. Henrik Wergelands dikt Mulig Forvexling fra 1845, som strofen i...

14.11.2024: Tidsskriftet har, siden sin spede barndom i 1881, vært et sted der leger deler anekdoter, tips og triks fra hele landet til nytte og glede for sine kolleger. I Tidsskriftet nr. 22/1924 minnes en tidligere distriktslege en sak fra omkring 50 år tidligere, da en ung mann møtte opp på kontoret hans med en enorm tunge (Tidsskr Nor Lægeforen 1924; 44: 1050–1). Tungebyld: en praksis-erindring fra 1870-årene Av Aug. Koren, den gang distriktslæge i Nordfjordeidets lægedistrikt. Det var en glohet sommerdag. Solen sendte sine varmestraaler ned fra en skyfri himmel. En saadan dag var det, da en tyveaarig...

25.10.2024: Da en anonym kvinne donerte 2 000 kroner i 1926 (som tilsvarer omtrent 70 000 kr i dag), til hjelp i kampen mot tuberkulose, ble det bestemt at pengene skulle øremerkes barn fra tuberkuloserammede familier. Det strømmet inn med søknader om støtte fra hele landet. I en redaksjonell tekst i Tidsskriftet nr. 7/1927 kommenteres det at alle søknadene vitnet om at vi langt fra kunne si oss fornøyd med kampen mot sykdommen (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 364–5). Takket være effektive vaksiner og medisinering har Norge i dag en av verdens laveste forekomster av sykdommen, men globalt er tuberkulose...

24.09.2024: I den tidligere spalten «Lægeforhold ute og hjemme, sykeforsikring etc.» kan man lese om stort og smått av nyheter knyttet til nettopp dette. I Tidsskriftet nr. 10/1919 dukket det opp en tekst om hvordan det sto til med den tyske legestanden på denne tiden (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 416). Første verdenskrig (1914–18) hadde glidd over i Novemberrevolusjonen (1918–19), og mange planla ifølge dette notatet å forlate militæret til fordel for å studere medisin. Hvorfor? Fordi det alltid vil være behov for leger. Eller? Advarsel til tyske officerer mot at studere medicin. I «Aerztliche...

23.09.2024: I Tidsskriftet nr. 18/1929 finner vi historien om den 26 år gamle sjåføren som begynte å sovne bak rattet. Først klarte han å holde det skjult, blant annet ved å late som at han måtte sjekke motoren på bilen, men en dag holdt det på å gå skikkelig galt. Tilfellet ble først beskrevet i BMJ, og det var Alfred Sundal som gjenfortalte i Tidsskriftet (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 879–80). A. M. Kennedy: Om narkolepsi. Denne tilstand karakteriseres av paroksysmale anfall av søvnighet som hyppig innfinner sig om dagen og som ofte er helt uimotståelige. Tilstanden er først beskrevet i 1880 av...

19.08.2024: Under spaltenavnet «Hygiene, social medicin, alkoholspørsmaalet og sykehusforhold» ble det tatt opp forskjellige aktuelle samfunnsspørsmål. I Tidsskriftet nr. 7/1923 handlet det blant annet om trangboddhet i hovedstaden. Kvindernes landsboligraad foreslo at ettromsleiligheten burde avskaffes, siden majoriteten av dem var overbefolket (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 43: 378–80). Ett-værelses-leiligheter i Kristiania foreslaaes fremtidig avskaffet. Sist i november 1922 sendte styret for Kvindernes landsboligraad en henstilling til Kristiania bystyre om, at der herefter ikke tillates bygget...

01.08.2024: Drikker du også litt mye kaffe? Enten du koser deg med en kopp ved frokostbordet eller kaster i deg kopp etter kopp fra kaffemaskinen mellom slagene på jobb (eller begge deler), så drikker du antageligvis ikke 8–12 liter om dagen. Det gjorde den omtalte pasienten under, som vi kan lese om i Tidsskriftet nr. 23/1931 (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 1049–50). Pasienthistorien sto først på trykk i Wiener klinische Wochenschrift. For ordens skyld pleier anbefalingene for trygt kaffeinntak å ligge på rundt 3–4 kopper daglig for voksne, altså rundt 3–400 mg koffein. H. Schlesinger: Sykelig hang til...

24.06.2024: I 1937 fikk en kvinne i 60-årene hele hodehuden avrevet da skautet hennes satt seg fast i en del av en motor. Distriktslegen Jean Lange beskrev den alvorlige ulykken og hvordan det gikk med pasienten i Tidsskriftet nr. 21/1940 (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 888–91). Total hodehudsavrivning. – «Skalpering». Av Jean Lange, Arendal. (…) Pasienten (…) var beskjeftiget med å plate fisk i rommet på en skøyte. I taket av rommet løp en aksling fra motoren, som var i gang. Da hun rettet seg opp, tar hennes hodetørklæ bort i akslingen, og håret ble også grepet. Hun ble hengende fullstendig fast med...

27.05.2024: Se for deg at du kjemper deg ut døra en tidlig mandag morgen midt på vinteren. Du sklir kanskje litt på isen når du klatrer over brøytekanter for å skrape bilen (som kanskje ikke starter). Eller kanskje du står og fryser på busstoppet og venter på en el-buss som aldri kommer, fordi de tåler kulda dårlig? Kanskje slår det deg til og med at i dag føles det som om døden er hakket nærmere enn andre dager? Vel, da har du i så fall rett. I Tidsskriftet nr. 13–14/2003 har Tormod Brenn og Elinor Ytterstad blant annet sett nærmere på om noen tidspunkter gjennom året skiller seg ut når det gjelder...

05.04.2024: I Tidsskriftet nr. 9/1954 oppsummeres en redaksjonell artikkel publisert i JAMA om hvor viktig det er å samle god kunnskap om rabies, og hva vi visste om god forebygging på denne tiden. Artikkelen i JAMA kom etter et rabiesutbrudd i Chicago (Tidsskr Nor Lægeforen 1954; 74: 331–2). Rabiesbekjempelsen Rabies forekommer dessverre hyppigere enn man vanligvis tror; dessuten opptrer den hos en rekke andre varmblodige dyr enn hund og rev, f.eks. kveg, stinkdyr, katter, hester, ekorn og sauer. Med utgangspunkt i et utbrudd av rabies i Chicago nylig understreker Journal of the American Medical...

15.03.2024: 6. september 2002 ble en kvinne lagt inn på sykehus med uklarhet, svette, dilaterte pupiller, metabolsk acidose og generell uro. 25 minutter senere fikk hun respirasjonsstans. Dette ble starten på den såkalte Metanolsaken, der 18 mennesker mistet livet over flere år. I Tidsskriftet nr. 24/2004 beskrev Odd Helge Hunderi og medforfattere hva som skjedde. Hele artikkelen og litteraturlista finnes her, under følger diskusjonsdelen (Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 3199–202). Metanolforgiftningene i 2002 Odd Helge Hunderi, Knut Erik Hovda, Bastian Lie, Steinar Listerud, Anders Hartmann og Dag...

16.02.2024: Kreft kan ramme alle, og kan utarte seg svært forskjellig basert på hva slags type det er, hvor lenge den har utviklet seg og hvem som får det. I Tidsskriftet nr. 16/1963 skrev Johan Riis om hvordan leger skal forholde seg til dette og hvordan de bør møte pasientene. Det er det ikke noe enkelt fasitsvar på. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1963; 83: 1271–2). Lægen og kreftsykdommene Til tross for at hjerte-kar-sykdommene etter hvert har inntatt en overlegen lederstilling på mortalitetsstatistikken, beholder cancer sin posisjon som skrekk-sykdom nummer én i den almene...

14.02.2024: I medisinen sies det i blant at man bør tenke hest og ikke sebra når man hører lyden av hovslag. Det er tross alt det som er mest sannsynlig, i alle fall her. Men hvordan forholder man seg egentlig til sannsynligheten av en sjelden sykdom hos pasientene? Det kan vi lese om i en debattartikkel i Tidsskriftet nr. 9/1990. Per Stavem og Hans Waaler koblet problemstillingen opp mot et tragisk barnedødsfall som preget mediebildet på denne tiden (Tidsskr Nor Lægeforen 1990; 110: 1124). Sannsynligheten av en sjelden sykdom hos en pasient som har et symptom eller tegn Av Per Stavem og Hans Waaler...

19.01.2024: I Tidsskriftet nr. 22/1980 finnes en artikkel om somatiske vrangforestillinger knyttet til parasitter, også kjent som parasittofobi. Hudlegene Tor Langeland og Joar Austad ved Rikshospitalet beskriver to kasuistikker der pasientene var svært plaget, men opplevde stor forbedring ved medisinering. Under følger deler av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1980; 100: 1275–6). Parasittvrangforestillinger (parasittofobi) Tor Langeland, Joar Austad, Rikshospitalet Parasittvrangforestilling er beskrevet som egen klinisk enhet, opprinnelig med den misvisende termen parasittofobi. Tilstanden kan best...

05.01.2024: Fingerskader var på 1920-tallet en vanlig grunn til at folk ble helt eller delvis arbeidsuføre i perioder, og det var vanskelig å finne en god løsning for å unngå sykmelding. Otto Holmboe, assistentlege ved Oslo kommunale lægevaktstation, informerte i Tidsskriftet nr. 8/1926 om en stiv fingerbeskytter som han hadde hatt gode resultater med (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 384–6). Stiv fingerbeskytter. Av Otto Holmboe, Oslo. Fingerskader er en av de hyppigste aarsaker til hel eller delvis arbeidsudygtighet. Ofte kan skaden være saa liten, at lægen ærgrer sig over at maatte sykmelde; men har man...

11.12.2023: I Tidsskriftet nr. 30/2000, selveste julenummeret, kan vi lese om en 37 år gammel mann som fikk en hudreaksjon etter å ha vært Lucia under den tradisjonelle luciafeiringen. Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen hadde tradisjon for å feire internt, men da de «oppfattet noe vi tolket som signaler på tretthet og utmattelse fra Universitetsledelsen, Seksjon for prosjektservice og ledelsen ved Det medisinske fakultet i Bergen» samt at den omtalte 37-åringen «hadde uttalt sterk misnøye med aldri å få lov til å være Lucia», utvidet de feiringen til å inkludere flere. Lite visste de at...

17.11.2023: I Tidsskriftet nr. 13/1919 finnes en notis om et utbrudd av paratyfus i hovedstaden. Smittekilden ble antatt å være melk fra Hamar og Fet. Noen utgaver senere, nærmere bestemt i nr. 16–17/1919, finnes en kort oppdatering om smittesituasjonen. Der kan vi også lese at meieriet som ble mistenkt for å være opphavet til smitten, skulle brennes (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 544–5 og 678). Paratyfus i Kristiania. Der er i juni optraadt endel tilfælder av paratyfus. I uken 1ste–7de juni er der ifølge helseraadets rapport optraadt 13 tilfælder. De falder spredt over de forskjelligste dele av byen...

02.11.2023: I Tidsskriftet nr. 24/1932 oppsummeres en artikkel fra Klinische Wochenschrift, der August Meyer tar for seg flere utbrudd av pellagra i Europa, og hva de visste om denne sykdommen så langt. Nå vet vi at den skyldes mangel på vitamin B 3, men da denne artikkelen ble skrevet hersket det fortsatt litt uklarhet rundt årsaken. De var dog godt inne på det, og den nevnte legen og epidemiologen Joseph Goldberger (1874–1929) krediteres i dag med å ha oppdaget den riktige årsaken. Goldberger huskes også for å ha kjempet for vitenskapelig anerkjennelse av at fattigdom og sykdom henger sammen (Tidsskr...

23.10.2023: I Tidsskriftet nr. 17/2011 skrev Gunnar Kvåle og medarbeidere en artikkel om vår tids største helsetrussel, nemlig klimaendringene. Du finner hele artikkelen og litteraturlista her, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1670–2). Klimaendringer – vår tids største helsetrussel Gunnar Kvåle, Lars Thore Fadnes, Morten Tryland, Lasse Pihlstrøm Klimaendringene utgjør en alvorlig helsetrussel. Det er fortsatt mulig å redusere skadene på liv og helse dersom verdenssamfunnet samler seg om effektive tiltak slik at CO 2-utslippene reduseres raskt og betydelig. Mange av tiltakene vil...

29.09.2023: I Tidsskriftet nr. 2/1966 finnes et brev med noen refleksjoner rundt medisinsk reklame. Knut Næss tar for seg tre forskjellige annonser som på hver sin måte skapte oppstyr, og er kritisk til slike «forsøk på økonomisk utnyttelse av menneskelig dumhet på det medisinske området» (Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 115–6). Medisinsk reklame – tre alen av samme stykke Herr Redaktør! Det gjelder et temmelig langt stykke som strekker seg fra en offisiell britisk organisasjon, passerer den farmasøytiske industri og sprenger murer og jerntepper for å utfolde seg i sin mest velutviklede form i...

29.08.2023: I Tidsskriftet nr. 1/2010 skrev Anton Hauge en artikkel om kunstneren Giovanni Battista Piranesis arbeider, særlig hans kobberplateserie Carceri d'Invenzione, som er preget av truende og desorienterende arkitektur (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 54). Angstens arkitektur Av Anton Hauge Illustrasjoner av bygninger kan være en måte å fremstille sinnsstemninger på. En tegning av et hus med lukket dør og mørke vinduer kan uttrykke bestemte følelser. Et annet eksempel på det samme er Giovanni Battista Piranesis fengsler. Giovanni Battista Piranesi (1720–78) ble født i Venezia hvor han tidlig...