Artikkel
Drikker du også litt mye kaffe? Enten du koser deg med en kopp ved frokostbordet eller kaster i deg kopp etter kopp fra kaffemaskinen mellom slagene på jobb (eller begge deler), så drikker du antageligvis ikke 8–12 liter om dagen. Det gjorde den omtalte pasienten under, som vi kan lese om i Tidsskriftet nr. 23/1931 (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 1049–50). Pasienthistorien sto først på trykk i Wiener klinische Wochenschrift. For ordens skyld pleier anbefalingene for trygt kaffeinntak å ligge på rundt 3–4 kopper daglig for voksne, altså rundt 3–400 mg koffein.
Foto: Juhku/iStock
H. Schlesinger: Sykelig hang til kaffe.
H. Schlesinger: Sykelig hang til kaffe.
Det er et velkjent forhold, at neuropatisk anlagte individer undertiden henfaller til tygging av kaffebønner. Herunder kan de daglig fortære store mengder. Almindelig er det også at åndsarbeidere setter til livs store kvanta svart kaffe. Men mengden og varigheten i det tilfelle forf. beskriver, må vel betraktes som enestående. Det dreier sig om en 49 år gammel mann, som siden han var ganske liten har ernært sig vesentlig av kaffe blandet med melk. Som gutt begynte han med halvannen liter daglig, stigende til 2 til 3 liter.
Som gutt begynte han med halvannen liter daglig, stigende til 2 til 3 liter
De siste 10 årene hadde han drukket mellem 8 og 12 liter kaffe pr. dag. Der medgikk daglig til kaffen 1 kg. sukker. Ved innleggelsen i sykehus fantes ingen diabetes insipidus. Nyrenes konsentrasjonsevne var nedsatt, ved konsentrasjonsprøven nådde den spesifikke vekt 1017. Det lyktes å redusere væskemengden til 2 til 3 liter uten abstinenssymptomer. Det viste sig at patientens far hadde vært dranker. Allerede i sin tidligste barndom hadde patienten fått en uovervinnelig avsky for alkohol. Forf. tenker sig, at trangen til overdrevent store væskemengder har vært ham medfødt (muligens arvet), og at han så istedenfor alkohol har slått sig på kaffe.
(Wiener klin. Wochenschr., nr. 30, 1931.)
Hans Jacob Ustvedt.