01.12.2005: En artikkel i dette nummeret av Tidsskriftet retter søkelyset mot hørselsskader i norsk offshoreindustri. Vi gjengir hovedpunkter fra en arbeidsmedisinsk undersøkelse av hørselsskader hos personer ansatt i norsk skipsindustri. Figur 1 er en fremstilling av støyen ved ulike arbeidsoperasjoner. Utdraget er fra nr. 12/1977 (s. 571 – 3). Støy og hørselskade En undersøkelse fra skipsindustrien Finn R. Korsrud, Sentralsykehuset i Kristiansand, Øre-nese-halsavdelingen Psykoakustisk kan støy defineres som uønsket lyd. Den er sammensatt av toner med forskjellig frekvens og lydtrykk. Ved siden av den...

17.11.2005: I 1950-årene donerte skipsreder Anders Jahre (1891 – 1982) over 20 millioner kroner til et fond til vitenskapens fremme. Fondet støtter medisinsk, juridisk og teknisk forskning. Den første medisiner som mottok prisen, var professor Asbjørn Følling i 1960. Mange forbinder Anders Jahre med statens årelange leting etter hans utenlandsformue, men via stiftelser, fond og en kulturpris skaffet han seg et langt mer positivt ettermæle. I denne artikkelen fra Tidsskriftet nr. 20/1959 (s. 1193) sammenliknes hans bidrag med tradisjonene fra renessansen. DE NYE STORE DONASJONER TIL NORSK MEDISINSK...

03.11.2005: I Tidsskriftet nr. 1/1967 (s. 53) kunne man lese om hvordan god og gjennomtenkt teknisk utforming av legekontoret kan bidra til å skape en rasjonell praksis. I forslaget var det tatt hensyn til både barnas lekebehov på venteværelset og søsters plassbehov i kontoravdelingen.

20.10.2005: Det gikk bra med 18-åringen som drakk en kopp «kamferbrennevin» for å kurere forkjølelsen, men han innrømmet å ha satt til livs en uvanlig stor dose og at «miksturen var fælt sterk». Diagnosen var akutt kamferforgiftning. Den videre behandling ble kamferblanding i litt mindre skadelige doser, og en uke etter var bronkitten borte. Utdraget er fra nr. 20/1935 (s. 1128 – 31). Fra Universitetets farmakologiske insttitutt. Chef: prof. dr. med. Klaus Hansen Akutt kamferforgiftning som følge av nydelse av «kamferbrennevin». Av Klaus Hansen, Oslo, og C.H. Schreiner, Ålen. Til tross for kamfers store...

06.10.2005: I denne annonsen fra nr. 12/1970 (s. 1372) ble leserne tilbudt å kjøpe blå plastpermer prydet med gullskrift til å samle alle årganger av Tidsskriftet i, fire permer per år. Hvorvidt Tidsskriftet fortsatt spares over kortere eller lengre tid i legehjem rundt i landet – liggende fremme, i bokhyller eller i boder – vites ikke. Nå tilbys imidlertid enhver med Internett-tilgang en gratis og komplett samling av alle årganger fra og med år 2000, dog uten gullskrift.

22.09.2005: Brev fra Zaire i Tidsskriftet nr. 22/1995 (s.2802–3) handlet om flyktningene fra Rwanda. Forfatteren forteller om bakgrunnen for flukten og om opplevelser fra arbeidet som lege i flyktningleiren. Tidsskriftet ønsker å sette søkelys også på det som skjer utenfor Norges grenser og opprettet i 2003 en egen spalte for Internasjonal medisin.

08.09.2005: Å være opptatt av utseendet er et gammelt anliggende. Å prøve å gjøre penger på andres utilfredshet likeså. I denne artikkelen fra Tidsskriftet nr. 11/1962 (s. 757 – 59) som utdraget under er hentet fra, beskrives med ord og tegninger hvordan hårfestet hos menn ubønnhørlig trekker seg tilbake. Niels Danbolts konklusjon den gang var nedslående; det finnes ingen god behandling for skallethet.

25.08.2005: Høsten 2005 er det ti år siden Tidsskriftet kunne meddele at Stefaan de Wolf var kommet til Norge for å etablere Leger Uten Grenser. Han fryktet at organisasjonen ville bli sett på som en inntrenger i hjelpeorganisasjonsmarkedet. I dag sender det norske kontoret feltarbeidere til 50 prosjekter hvert år og nyter stor respekt i befolkningen.

11.08.2005: Charles Louis Alphonse Laveran fikk nobelprisen i medisin for sin oppdagelse av malariaens blodparasitt og dens konstante forekomst. Grunnlaget for prisen la han 30 år tidligere, da han tjenestegjorde som militærlege i Algerie. Artikkelen ble publisert i Tidsskriftet nr. 24/1907 (s. 1171 - 3).

30.06.2005: En flerlinggravid får i dag tett oppfølging gjennom hele svangerskapet. Ultralyd gir verdifull informasjon om tilstanden. Keisersnitt er hyppig brukt ved flerlingfødsler. Slik var det ikke for 100 år siden. I Tidsskriftet nr. 2/1908 (s. 41 – 3) fortelles det om et sjeldent tilfelle av tvillingfødsel hvor legen rykker ut. Historien er dramatisk. Moren kom seg fort etter fødselen, men det gikk dessverre ikke bra med barna.

16.06.2005: Tre liter nysilt melk, 42 gram ost og noen flasker bayerøl var noe av det som ble fortært i løpet av en vanlig dag på Reknæs sanatorium i 1901. Ett pasientdøgn kostet staten svimlende 1 krone og 42 øre, ifølge denne årsberetningen fra Tidsskriftet nr. 13 – 14/1902 (utdrag fra sidene 569 – 87).

02.06.2005: Tuberkulose var et større folkehelseproblem i 1905 enn nå. Også den gang ble det utført plastisk kirurgi. I Tidsskriftet nr. 1/1905 side 1 – 4 beretter overlege Christian Magnus Falsen Sinding-Larsen ved kysthospitalet ved Fredriksvern om en pasient med scrofuloderma faciei som fikk en penere nese ved hjelp av parafinplastikk.

19.05.2005: På 1950-tallet ble det registrert et tilfelle i året av kreft i urinleder. I 2001 fikk Kreftregisteret innrapportert 38 slike tilfeller, fordelt på 16 menn og 22 kvinner. I Tidsskriftet nr. 18/1955 (s. 641 – 2) beskrives historien til en 61 år gammel kvinne som fikk denne diagnosen. Pasienten er en 61 år gammel kvinne som i 1946 fikk fjernet høyre nyre på grunn av hydronefrose. Hun ble innlagt på Sandessjøen sykehus første gang i 1949, og hadde da puss og stavbakterier i urinen. Urografi viste normale forhold ved den gjenværende venstre nyre og ureter, og cystoskopien viste et rundt, litt...

04.05.2005: Medisinske nyvinninger ble presentert med stolthet også for 50 år siden. Var man så uheldig å ha amputert et bein, kunne man få proteser med sugeventil – trolig et stort fremskritt i forhold til seler. Også innen gjennomlysning var det gjort stadige forbedringer. Firmaet Reidar Holmsen AS kunne lokke med bedre bilder og enklere betjening da de markedsførte sitt «fluoroscope», levert av Westinghouse. Begge annonsene er hentet fra Tidsskriftet nr. 18/1955 (s. 298).

21.04.2005: Kasuistikken som presenteres her, er fra 1930-årene og illustrerer et tillfelle av såkalt vasomotorisktrofisk nevrose, opprinnelig publisert i Tidsskriftet nr. 1/1931 (s. 2 – 6).

07.04.2005: «Er det konjakken eller årelatingen som gjør at flere av mine pasienter overlever krupøs pneumoni?» spurte denne legen i Tidsskriftet nr. 1/1910 (side 3 – 4). Han var i alle fall sikker på at minst én av disse behandlingsmetodene virket, for kollegene Biørn-Hansen og Fortun mistet langt flere pasienter enn ham. Om aarelatning og alkohol i behandlingen av krupøs pneumoni. Av C. A. Sellæg, distriktslæge, Brønnø. I 1908 indtraf i de 7 første maaneder mange tilfælder av pneumoni i herrederne Vik, Vega, Brønnø og Velfjorden. Kommunelæge Biørn-Hansen i Vik behandlet 42 individer med 13 dødsfald = 31...

17.03.2005: Faksimile fra annonse i Tidsskriftet nr. 4/1944 (s.112).

03.03.2005: 2004 var preget av en lang og hissig psykiatridebatt. Særlig satte trikkedrapet i Oslo psykiatrien på dagsordenen, og myndighetene fikk fart på Opptrappingsplanen for psykisk helse. Til tross for at det snart er 160 år siden sinnssykeloven ble vedtatt, er mange psykiatripasienter fremdeles kasteballer i systemet. Herman Major, grunnleggeren av norsk psykiatri og drivkraften bak sinnssykeloven, som ble omtalt i Tidsskriftet i 1898 (s 435 – 447), skulle bare visst. Herman Major og sindssygeloven. 17de august 1848 – 17de august 1898. Af Henrik A. Th. Dedichen. Et halvt aarhundrede er hengaat...

17.02.2005: I dette nummer av Tidsskriftet kan du i flere artikler lese om Forsdahl-Barker-hypotesen. Det var distriktslege Anders Forsdahl i Sør-Varanger som først foreslo at dårlig ernæring i første leveår kunne gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Senere har David Barkers gruppe i England vist at dårlig ernæring i fosterlivet gir økt sykdomsrisiko i 50 – 60-årsalderen. Hypotesen ble lansert av Anders Forsdahl i Tidsskriftet i nr. 10/1973 (side 661 – 7). MOMENTER TIL BELYSNING AV DEN HØYE DØDELIGHET I FINNMARK FYLKE Kan den høye dødelighet i dag være en senfølge av meget dårlige levevilkår i barne...

03.02.2005: De fleste aviser og tidsskrifter i Norge har en språknorm. Det er mange likestilte former i norsk – og en norm skal sikre en enhetlig stil. At leserne har synspunkter på de redaksjonelle valgene som er gjort, er ikke nytt – her er et eksempel fra Tidsskriftet nr. 1/1925 (side 95 – 6). Sproget i «Tidsskriftet». Fra G. Winge, Sarpsborg. Hr. redaktøren for «Tidsskrift for Den norske lægeforening»! (Aapent brev – for «Tidsskriftet».) Jeg sitter netop og læser vor avgaaende generalsekretærs avskedsskrivelse til kollegerne i siste hefte av «Tidsskriftet» og har ikke læst langt i hans ellers smukke...

20.01.2005: I 1925 var det ifølge Norsk vegmuseum drøyt 20 000 biler i Norge, og det var for det meste leger, dyrleger og storbønder som hadde råd til slik luksus. Men skepsisen til dette nye vidunderet var også stor, både i Norge og England. I Tidsskriftet nr. 5/1925 (s. 246 – 7) og nr. 21/1925 (s. 1103) stod det to meddelelser fra BMJ. En ny motorfare. I Amerika er man begyndt at tilsætte motoroljen en pr. mille blytetraetyl, en tung, flygtig væske, som hindrer, at motoren støter og skal gi en besparelse i olje av 25 procent. Denne nye blanding har faat navnet «ethyl gasoline» og frembydes paa markedet...

06.01.2005: Leger flest er hyggelige mennesker, og det var de sikkert på 1800-tallet også. Men norske leger i USA stod i en klasse for seg, i alle fall hvis vi skal tro skribenten av dette brevet, som stod på trykk i Tidsskriftet i 1898 (s. 551 – 3). Her advarer han amerikanske kolleger mot en «bande hovmodige, indbildske og anmassende fyre». Amerikanske udtalelser om norske læger («Skandinaven», Chikago, onsdag 13de juli 1898.) Et cirkulære, dateret 29de juni 1897 og underskrevet af dr. O. H. Hegge, Austin, Minn., er tilsendt norsk-, svensk- og danskfødte læger, som har faat sin medicinske uddannelse ved...

16.12.2004: Året 2004 går mot slutten, og i disse dager er det mange som gjør opp regnskap for året som er gått. Det gjorde man også i Legeforeningen i 1897 – da medlemskontingenten var en tikroning og Legeforeningens kassabeholdning var på drøyt 200 kroner, ifølge Tidsskriftet fra 1898 (s. 651 – 2).

02.12.2004: I dag bugner butikkhyllene av produkter for ansiktet: rensemelk, ansiktsvann, sminkefjerner, peeling, øyekrem. Under krigen, derimot, måtte man ta til takke med B-såpen, et erstatningsprodukt det var lite glamour over. Men egnet B-såpen seg til ansiktet, og skal man i det hele tatt bruke såpe i ansiktet? Dette innlegget fra Tidsskriftet nr. 3/1944 (side 121 – 2) setter spørsmålet på dagsordenen. Under rasjoneringen har vel alle læger hatt besøk av især kvinnelige klienter som ønsker attest på toalettsåpe. De sier at de ikke tåler B-såpen i ansiktet. Jeg innvender da alltid at i alminnelighet...

18.11.2004: Før insulin ble oppdaget tidlig på 1920-tallet, var diabetes en sykdom som ofte fikk dødelig utgang. Man hadde forsøkt mange ulike behandlingsmetoder. I 1884 var mosjon og sunne matvaner ansett som viktig, på samme måte som i dag. Ifølge denne artikkelen i Tidsskriftet i 1884 (nr. 13, side 245–9) var også varme bad, rødvin og opium å anbefale. Prof. Frerichs : Behandlingen af Diabetes. Af Prof. Frerichs nylig udkomne Bog om Diabetes meddeler vi efter Allgem. med. Centralzeitung følgende Referat. Den ikke sjelden udtalte Mening, at enhver Behandling ligeoverfor Diabetes er magtesløs, er efter...

04.11.2004: Tidsskriftets forfatterveiledning er lang, og opp gjennom årene er det nok mange forfattere som har revet seg i håret i fortvilelse over strenge regler. I redaksjonen har slurvete skribenter skapt frustrasjon. I Tidsskriftet nr. 8/1922 (s. 352 – 3), altså lenge før dataalderen, stod denne oppfordringen å lese – trolig en av Tidsskriftets aller første forfatterveiledninger. Om indsendte artiklers optagelse i «Tidsskriftet». Til vore ærede indsendere og medarbeidere! Da der ofte mottages manuskriper, som er utydelig, til dels meget utydelig skrevet, – da mange er skrevet paa bloklapper eller med...

21.10.2004: Det er mange skjebner man skal bli vitne til som lege, selv om enkelte episoder nok hører historien til. Denne stakkaren, for eksempel, var så uheldig at legen hans mente det var på sin plass å omtale episoden i Tidsskriftet i 1914 (nummer 15, side 713). Etter å ha lest historien får de neste toalettbesøkene en ny dimensjon. Av Johan Scharffenberg, Kristiania. Søndag 3dje mai 1914 om morgenen blev jeg kaldt til en 29 aarig former, som ifølge budets (morens) besked var blit bidt av en rotte paa et leit sted. Patienten selv forklarte følgende: Mens han sat paa privetet, hvis sæte er meget lavt...

07.10.2004: I sommer har det vært mye fokus på en kvinne som er gravid med firlinger, faktisk to par eneggede tvillinger. Firlingfødsler er uvanlig i Norge, og det var det også i 1913. I Tidsskriftet nr. 7/1914, side 304 – 6, forteller en lege om da han ble tilkalt til en fødsel som viste seg å bli en sjelden begivenhet. Av Paul Holst, Lyngen. Da firlingfødsel jo skal forekomme noget saadant som en gang paa 89³ andre fødsler, altsaa en gang paa ca. 700 000 fødsler, og der her i landet aar om andet forekommer omtrent 60 000 fødsler, saa falder det selvsagt ikke i mange lægers lod nogensinde at faa...

23.09.2004: Debatten om hofteproteser har rast siden de første protesene kom på markedet på 1950-tallet. Fremdeles er det stor uenighet om hvilke som er de beste. I Tidsskriftet nr. 28/1988 (s. 2348 – 9) diskuterte Einar Sudmann fordeler og ulemper ved sementproteser, og konkluderte med at man burde samle Norge til ett hofteleddsrike. Moderne artroplastikkar er utan tvil det største bidraget ortopedisk kirurgi har tilført medisinsk utvikling, og truleg det aller største teknologiske framsteget i det heile til betring av livskvaliteten til pasientane (1). John Charnley (1911 – 82) har hovudæra for dei gode...

09.09.2004: Sommertrafikken for 30 år siden var langt fra så tett og hektisk som i dag. Turen opp Lierbakkene kunne få mang en feriepakket bil til å koke. Og kjørte man feil i Sinsenkrysset, var det bare å ta en rast før man fortsatte. Nå er vi flere og vi kjører fortere. Allerede i Tidsskriftet nr. 16/1974 side 1088 ble viktigheten av bilbeltebruk understreket. Temaet er ikke mindre aktuelt i dag.