29.03.2007: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 1/1930 (s. 44 – 5) beretter en kollega om en kvinne som lurte ham til å skrive ut resept på 100 gram opium. Forfatteren spør «Mon tro, hvor ofte vi læger gir resepter i utrengsmål på narkotika?», samtidig undrer han seg over hvem som tar seg av «de ulykkelige, til narkotika vennede individer». I nr. 3/1930 (s. 220) gjør en kollega oppmerksom på at han 14 år tidligere publiserte en artikkel for å advare om en viss «fru skibskaptein Levorsen». «Lægen som detektiv» Doktor Hafstads meddelelse i «Tidsskrift for Den norske lægef.» nr. 1 om den frue som hadde forsøkt...

15.03.2007: Hjerneslagsykdom har vært en utfordring for medisinen i uminnelige tider. I en historisk artikkel i Tidsskriftet nr. 20/1957 (s. 913 – 4) gir Berhhard Getz (1923 – 69) en utlegning av to klassiske arbeider om hjerneslag: Celeres Passiones, som er en del av Caelius Aurelianus’ (ca. 400 e.Kr.) verk De morbus acutis et chronicis, og publikasjonen Apoplexia av Johann J. Wepfer (1620 – 95). TO KLASSISKE ARBEIDER OM HYPERTENSJON OG APOPLEXI CAELIUS AURELIANUS OG JOHANN WEPFER Av BERNHARD GETZ (…) Caelius Aurelianus er ved siden av Celsus det ubestridt største navn i romersk medisin. Vi vet ikke...

01.03.2007: En blogger på nettstedet www.metadon.no ser en overhengende fare i at det legges for stor vekt på at «det er funnet metadon i 55 av de som døde av overdoser i 2006». Rusbehandlingen settes flere tiår tilbake hvis tallene ikke brukes forsiktig og man trekker drastiske konklusjoner på grunnlag av dem. Et brev til redaktøren i Tidsskriftet nr. 31/1974 (s. 2185 – 6) omtaler hva som da kan komme til å skje. Poliklinisk forskrivning av metadon til unge stoffmisbrukere Herr Redaktør! Fra tid til annen får vi ved Statens Forvernssenter forespørsler fra almenpraktiserende leger om poliklinisk...

15.02.2007: Hans Jacob Ustvedt (1903 – 82) publiserte i Tidsskriftet nr. 5/1957 (s. 214 – 8) en artikkel hvor han funderte over grunnen til at Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 1791) døde. Ustvedt mener at sykdomsbildet er forenlig med en kronisk nyrelidelse, men han understreker at det er usikkerhet knyttet til kildene og at det var mange forhold ved Mozarts liv som kan ha innvirket på hans tidlige død. MOZARTS SYKDOM OG DØD Av HANS JACOB USTVEDT Hele verden, som man gjerne sier (og i dette tilfelle dreier det seg virkelig om en meget vesentlig del av verden), har i år feiret 200-årsminnet av Wolfgang...

01.02.2007: Tidsskriftets forfatterveiledning har endret seg mye gjennom årene. Vi har tidligere gjengitt forfatterveiledningen anno 1922 (Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2859). Denne var identisk med veiledningen som ble trykt tre år tidligere. Men i 1919 tillot redaksjonen seg også et lite hjertesukk (1919; 39: 915 – 7). Om indsendte artiklers optagelse i «Tidsskriftet». Til vore ærede indsendere og medarbeidere! (…) Samtidig ønsker vi gjerne at gjøre opmerksom paa følgende, da vi ikke sjelden faar klage fra indsendere og medarbeidere over, at deres artikler og notiser ikke kommer ind straks eller saa...

18.01.2007: «Medisinstudenter må få undervisning i sosialmedisin!» Det krevde bergenslegen Hans Sivertsen (1873 – 1949) i et foredrag gjengitt i Tidsskriftet nr. 22/1932 (s. 1393 – 400). Som student hadde han ikke lært noe om dette. Det var en mannsalder siden han selv hadde avlagt embetseksamen, men han hadde inntrykk av at unge leger fremdeles «tynges for meget av det gamle bornerte medisinske fagsyn». «Bør der innføres undervisning i socialmedisin ved Universitetet? Først vil jeg omtale noget som har vært helt forsømt i nutiden, men som oldtidens og middelalderens lægeskoler la megen vekt på å...

04.01.2007: Om 50 år vil hygiene og psykologi være hovedfagene til medisinsk eksamen! Dette var spådommen til Carl Schiøtz (1877 – 1938) i Tidsskriftet i 1926 (s. 493 – 501). Schiøtz var skoleoverlege i Oslo, og samme år utga han en liten bok med tittelen «Om en fullstendig omlegning av skolebespisningen i Oslo». Dette var det vitenskapelige grunnlaget for oslofrokosten som ble innført i 1932. Det var ingen tvil om at Schiøtz var ambisiøs på fagets vegne. Mer overraskende var det kanskje at han mente at psykologi skulle komme til å spille en så stor rolle? «Om dødeligheten hos skolebarn samt et par...

14.12.2006: I det første nummeret av Tidsskriftet for 1910 (s. 30) sto en litt uvanlig anmodning. Allmennheten ble bedt om å yte et bidrag til innkjøp og innredning av Ibsenhuset i Grimstad. Initiativtakerne var en arbeidskomité som hadde med innsamlingen og «hele sakens ordning at gjøre». Blant de 12 underskriverne fantes hele tre medisinere. Komiteens formann var stud.med. Carl Christensen (1882 – 1949), de to øvrige var legene Peter Berg (1867 – 1914), byens ordfører, og Sjur G. Welhaven (1872 – 1914). Det var i alle fall én kollega som fant grunn til å protestere (s. 164). Professor og overlege ved...

29.11.2006: Et dødsfall kan for pårørende være en av livets største og mest uforståelige tragedier. Dette understreket helsedirektør Karl Evang (1902 – 1981) i en artikkel i Tidsskriftet nr. 15/1957 (s. 662 – 3). Helsepersonell har i møtet med pårørende et faglig ansvar for å opptre profesjonelt, og har dessuten en gyllen anledning til å drive forebyggende mentalhygienisk arbeid, skriver han. Tragedie og mentalhygiene. Av Karl Evang. I embets medfør får jeg undertiden å gjøre med saker hvor en avdød sykehuspasients pårørende mener å ha noe å klage over når det gjelder sykehuspersonalets opptreden i tiden...

16.11.2006: Vil kanskje ikke vi menn behage? spurte genetikeren Otto Lous Mohr (1886 – 1967) i Tidsskriftet 1935 (s. 576 – 80). Dette var opptakten til en løssluppen og fornøyelig disputt mellom Mohr, psykiateren Ragnar Vogt (1870 – 1943) og hygienikeren Carl Schiøtz (1877 – 1938). Det var Mohr som begynte. Kvinnens hjertensgode, edle behagetendens «Et spørsmål til professor Vogt fra professor Mohr. I professor Schiøtz’ tiltredelsesforelesning i Tidsskriftet nr. 6 finner man følgende definisjon av instinktet hentet fra professor Vogts bok Medisinsk  psykologi og psykiatri: «Instinktet defineres som følger...

02.11.2006: Hvilke farer knytter seg til populærvitenskapelig formidling? Dette er temaet for en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 5/1957 (s. 222 – 3). Lederen diskuterer faren ved at samfunnet får et trivielt bilde av hva som ligger til grunn for forskning og vitenskapelige «sannheter». Med tankevekkende aktualitet spør man om gevinstene ved helseopplysning oppveier «den psykiske påkjenning og de bekymringer som skyldes sykdomsfrykt og elvopptatthet». POPULÆRVITENSKAPENS FARER Få vil i dag benekte at såkalt populærvitenskap har sin misjon. Den gir lekfolk visse opplysninger om resultater av ren og anvendt...

19.10.2006: 14. mars 1964 fylte nestor i norsk nevrologi, G.H. Monrad-Krohn (1884 – 1964), 80 år. Tidsskriftet nr. 5/1964, som utkom 1. mars, var et festskrift til ham (s. 397 – 499). Jubilanten selv bidro med «Et tilbakeblikk» (s. 451 – 76), en selvbiografi full av gode historier og refleksjoner. Etter å ha avlagt medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1911 dro han våren 1912 til London. Med denne erfaringen sammenliknet han de to byenes eksamensordninger. Et tilbakeblikk «Der finnes jo som bekjent to slags eksaminatorer: 1. De som ved en elskverdig eksaminasjon forstår å lokke frem skjulte...

05.10.2006: Øystein Friestad har i en artikkel i Tidsskriftet nr. 9/1957 (s. 388 – 9) vurdert ønskekvisten ut fra et muskelfysiologisk perspektiv. Forfatteren konkluderer med at ønskekvisten representerer et ytterst ustabilt balansesystem som er helt uegnet til å påvise vann og vannårer. EN  MUSKELFYSIOLOGISK  VURDERING  AV  ØNSKEKVISTEN Av ØYSTEIN FRIESTAD I lange tider har man benyttet seg av ønskekvisten når det gjelder å påvise vassårer. Hvis kvisten i hånden hos en «kvistmann» slår ned eller opp, har dette vært tegn på at der finnes vann, og at man eventuelt kan grave brønn her. Dette har kostet mye...

21.09.2006: I en rekke samfunn er det gjengs å behandle sykdom ved bruk av magiske gjenstander, religiøse formularer eller rituelle handlinger. Et innlegg om overtro i Gudbrandsdalen som stod på trykk i Tidsskriftet nr. 24/1900 (s. 1014 – 15) vitner om at slike behandlingsformer også ble anvendt i Norge. Innlegget omhandler en pasient med «valken» – en lokal betegnelse for rakitt, og det illustrerer bl.a. hvordan lokal kultur kan bidra til å forme menneskers sykdomsforståelse og sykdomsatferd. Overtro i Gudbrandsdalen. Af C. Stoltenberg. Overtro i Gudbrandsdalen er sjelden, men findes dog af og til endnu...

07.09.2006: Moderne medisin har i økende grad dreid seg om utvikling og markedsføring av nye medikamenter. For 50 år siden rådet optimistiske forestillinger om piller som skulle forebygge og behandle «alt». I dag vet vi bedre, eller rettere sagt verre. Bivirkninger og uønskede langtidseffekter er et selvsagt og til dels hett tema blant pasienter, leger og legemiddelprodusenter. Godkjenning av indikasjoner for nye legemidler er – heldigvis – en omstendelig prosedyre med strenge krav til dokumentasjon. Dagens klipp er en annonse for et blodtrykksmedikament, hentet fra Tidsskriftet nr. 1/1956 (s. 13)...

24.08.2006: Lukt og parfyme innvirker på menneskers seksualliv. Dette er slås fast i en artikkel i Tidsskriftet nr. 19/1929 (s. 917 – 24), som trolig foregrep dagens innsikt om dette emnet. Forfatteren peker på at læren om «den rasjonelle seksuelle parfymering» er i sin spede begynnelse, men ser for seg «et intimt samarbeide mellom seksualfysiologen og parfymefabrikanten». Artikkelen er på åtte sider og vi presenterer noen utdrag her. Erotikk og parfyme. (Luktesansens forhold til seksualdriften.) Av Fr. Abel. Der er to sterke makter, som behersker menneskenes og dyrenes liv, ja plantenes også forresten...

10.08.2006: I 1906-årgangen av Tidsskriftet hadde man en serie kalt «kvaksalveri og arkanauvæsen». Fra redaksjonen ble kollegene anmodet «velvillig om at give meddelelser (i artikelform) over kvaksalveres optræden (…) Ligesaa vil vi være taknæmlige for oplysning om arkana, der forsøges startet eller allerede har større afsætning». Arkana er legemidler med hemmelig sammensetning, slik at kjøperen ikke kunne vite om prisen var rimelig eller om innholdet var virksomt. I Norge ble handel med arkana forbudt i 1928. Redaksjonen fikk overveldende respons på sine anmodninger. Vi bringer her et klipp fra...

22.06.2006: Få har formulert seg så elegant og innsiktsfullt om legekunst som Johan Borgen (1902 – 79). Vi presenterer et utdrag av artikkelen Det liggende og det stående menneske – et essay om kunst og medisin, som stod på trykk i Tidsskriftets jubileumsnummer i 1955 (s. 124 – 33). Det påståes at våre dagers omfattende krav til spesialisten gjør folk til fagidioter. Med den erfaring man har fra sine omgivelser, og iallfall med et visst kjennskap til de enorme områder den moderne medisinmann må holde seg àjour på, må man snarere bli imponert av hvilken fabelaktig bredde og innsikt som behersker mange...

08.06.2006: I 1893 avla den første norske kvinnelige lege medisinsk embetseksamen i Kristiania. Hun het Marie Spångberg (1865 – 1942). Innen utgangen av året 1900 hadde 18 kvinner tatt eksamen. Men de første kvinnelige legene hadde problemer med å få innpass ved sykehusene. I desember 1900 var Kristine Munch (1873 – 1959) ferdig utdannet. Like etter søkte hun en stilling ved Kysthospitalet i Stavern, som den gang var et sykehus for skrofuløse barn. Men overlege Christian Sinding-Larsen (1866 – 1930) ville ikke ha henne. Munch skrev tre innlegg i Tidsskriftet om dette, men Sinding-Larsen holdt fast på sitt...

25.05.2006: I 1924 utgav Thomas Mann (1875 – 1955) romanen Trolldomsfjellet, som skildrer livet ved sanatoriet Berghof i Davos . Hovedpersonen Hans Castorp finner seg godt til rette i den stillestående hverdagen ved sanatoriet, selv om han egentlig ikke er syk. I et innlegg i Tidsskriftet nr. 23/1928 (side 1135 – 6) diskuteres et tilgrensende fenomen med referanse til norsk medisinsk virkelighet: Er det riktig at pasienter blir arbeidssky etter sanatorieopphold? Fremkalder sanatorieopholdet arbeidssky patienter? Av E. T. Holter, Landeskogen I «Tidsskriftet» nr. 21, for 1ste november d. a., staar prof. F...

11.05.2006: Visdomsord om legegjerningen florerer, men en egen morgenbønn myntet på leger hører til sjeldenhetene. Den jødiske filosofen, juristen og legen Moses Maimonide (Moses Ben Maimon) (1135 – 1204) skrev en rekke religiøse, filosofiske og medisinske skrifter. I Tidsskriftet nr. 3/1931 (s. 202 – 3) er det trykt en norsk oversettelse av en av hans tekster. Lægens morgenbønn. Velsign min kjærlighet til kunsten og dine skapninger. Tillat ikke at profitthunger, tørst efter ære eller spekulasjoner bringer uorden I min beskjeftigelse. Disse fiender av sannheten og kollegialiteten kan lett lede mig vill...

27.04.2006: I 1899 utkom en bok som vakte oppmerksomhet. Tittelen var Reform af den medicinske undervisning. Her kom den unge legen Johan Scharffenberg (1869 – 1965) med sterk kritikk av medisinstudiet og særlig av kirurgiprofessor Julius Nicolaysen (1831 – 1909). Boken ble viktig for reformarbeidet ved universitetet, men kostet Scharffenberg en akademisk karriere. Scharffenberg mente at Nicolaysens gjerning som universitetslærer var en trussel mot kvaliteten på medisinstudentenes utdanning, og krevde at han måtte søke avskjed fra sitt professorembete. Beskyldningene var så krasse at Kirkedepartementet...

06.04.2006: Doktor Stockmann, badelegen i En folkefiende av Henrik Ibsen, er en kjent litterær skikkelse i medisinske kretser. Han oppdager at badevannet er forurenset og stemples som folkefiende, men utbryter likevel triumferende: «Den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene.» Fortoner det seg slik i virkelighetens verden? I Tidsskriftet nr. 7/1911 (s. 304 – 6) refererer redaksjonen et tragisk tilfelle som vitner om dramaets aktualitet og relevans. En læge som «folkefiende». I Østerrike er i fjor og i januar iaar utspillet en tragedie, som levende minder om Ibsens «folkefiende», doktor...

23.03.2006: Hva er årsaken til prostatisme? Dette spørsmålet omhandles i et innlegg i Tidsskriftet nr. 5/1931 (s. 284 – 5), signert kirurgen Fredrik Ramm. På bakgrunn av medisinske autoriteters uttalelser og egne observasjoner resonnerer han seg frem til at testiklene må spille en avgjørende rolle for eldre menns vannlatingsbesvær. Prostatahypertrofiens gåte. Av Fredrik Ramm, Oslo. Det er vel almindelig erkjent at prostatahypertrofien melder sig rundt femtiårene, sjelden før. De få meddelelser som er gitt om en tidligere optreden, spiller ingen rolle, da der jo ikke usannsynligvis kan foreligge en...

09.03.2006: Dramaet utspiller seg i grensetraktene mellom Sverige og Norge ett år etter unionsoppløsningen, med aktører fra begge nasjoner. De bekymrede svenskene får for så vidt rett, men nordmannen står igjen som den barske helten i fortellingen fra Tidsskriftet nr. 6/1906 (s. 196 – 7).

23.02.2006: Vi hører leilighetsvis om tyveri av legemidler og om sykehuspasienter som blir frarøvet sine eiendeler. I et usignert innlegg i spalten «Blandede meddelelser» i Tidsskriftet nr. 13/1920 (s. 470 – 2) berettes det om et ekstraordinært tilfelle av tyveri – fra en leges venteværelse. «Kakkelovnsdoktoren». Tyveri fra venteværelser. Der sitter nogen læger og snakker sammen om sine erfaringer blandt publikum. Der fortælles mange rørende træk fra patienternes liv, om forældres opofrelse for sine barn o. s. v. Mens talen glider, kommer en til at si, at det desværre ikke er gode erfaringer han har gjort...

09.02.2006: I forbindelse med Tidsskriftets temaserie om palliativ medisin har vi hentet frem en artikkel skrevet for 50 år siden – fra nr. 6/1956 (s. 185 – 7). Forfatteren advarer mot forhastede diagnoser og uhensiktsmessig behandling av pasienter med uklare kroniske smertetilstander.

26.01.2006: I Tidsskriftet nr. 4/1934 (s. 210 – 1) avviser Trygve Braatøy (1904 – 53) bryskt et forslag om å opprette en skandinavisk fraksjon av «Allgemeine ärztliche Gasellschaft für Psychoterapie». Braatøy fikk sin utdanning som psykoanalytiker i Berlin i 1933, og hadde nok god kjennskap til datidens politiske prosesser i Tyskland. Psykoterapi ad modum Hitler. I «Tidsskriftet» nr. 2 for iår finnes det en henvendelse fra Oluf Brüel, København, med opfordring til dannelsen av en skandinavisk fraksjon av «Allgemeine ärztliche Gesellschaft für Psychotherapie». Som et vesentlig karaktertrekk ved dette...

12.01.2006: For vel 100 år siden ytret redaksjonen i Tidsskriftet seg kritisk om leger som på tynt grunnlag uttalte seg om dødsårsaken ved plutselig og uventet død. Replikkvekslingen som utspiller seg i nr. 6/1905 (s. 213 og 232) reflekterer ulike syn på saken. I begge innleggene forankres argumentasjonen i det grunnleggende legeetiske prinsippet om ikke å volde skade – primum non nocere. Diagnose efter døden. Af L. Krag-Torp, Spydeberg. (…) Jeg er ikke enig med dr. Scharffenberg i, «at det er umulig at udtale sig om dødsårsagen i et saadant tilfælde uden at foretage ligaabning», og endda mer uenig med...

15.12.2005: Tuberkulose preget sykdomsbildet rundt forrige århundreskifte. I nr. 2/1905 (s. 29 – 38) argumenteres det for viktigheten av å spørre pasienten om smittekilden. Tallene og illustrasjonen viser at sykdommen hadde en familiær opphopning. I hvilken grad undersøkelsen sier noe om reelle smittekilder er uvisst, men den forteller utvilsomt noe om sykdommens stigma. De fleste angir at de ikke kjenner smittekilden, eller at de har fått sykdommen fra personer utenfor familien. Lidt tuberkulosestatistik. Af Cato Aall, Kristiania. Mens jeg i aaret 1903 var assistentlæge ved Grefsen sanatorium...