19.11.2009: Dette er en merkelig tekst. Hva er det forfatteren vil fortelle oss? Hvorfor forteller han denne historien nå – 30 år etter at den fant sted? Og hvorfor kaller han den drøm og virkelighet – når den handler om noe så håndfast og lite drømmeaktig som et rypebein i endetarmen? Spørsmålene trenger seg på, men har ingen klare svar. Men folk lønnet sine hjelpere bra før i tiden – rypestek er det vel få legevaktleger som blir tilbudt for tiden. God jakt – og pass på de små beina! (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 516.) Drøm og virkelighet Av C. Wingard, Dale asyl. En dag (det er nu henved 30 aar siden...

05.11.2009: Rundt forrige århundreskifte skjedde det store endringer i legemiddelforbruket. I løpet av en 15-årsperiode mellom 1896 og 1911 økte importen av legemidler med 95 %, apotekenes samlede omsetning økte med 138 %, medisinforbruket per innbygger ble mer enn fordoblet, og en legemiddelindustri i vekst begynte å markedsføre legemidler systematisk på en helt annen måte enn før. I 1928 kom så lov om spesialistpreparater, som forbød fabrikkene å selge annet enn sammensatte, bruksferdige legemidler som på forhånd var godkjent som «medisinsk berettigede». Det er denne loven den redaksjonelle kommentaren...

22.10.2009: I 1981 skrev Hans Olav Myhre (f. 1939) & Sverre Vasli (1919–2004) ved Karkirurgisk seksjon, Aker sykehus, en artikkel i Tidsskriftet med tittelen Karkirurgi i Norge (Tidsskr Nor Lægeforen 1981; 101: 286–8). Undersøkelsen bygde på opplysninger fra en rundspørring foretatt av spesialitetskomiteen i generell kirurgi. Spørreskjemaet ble besvart av samtlige avdelinger. Fem år senere ble karkirurgi etablert som egen grenspesialitet i Norge. Karkirurgi i Norge Karkirurgien ble introdusert i Norge i 1950-årene og har siden gjennomgått en rask utvikling, særlig når det gjelder den operative teknikk...

08.10.2009: Er søvnforstyrrelser en nymotens oppfinnelse? Denne anmeldelsen fra en av Tidsskriftets tidlige årganger dokumenterer at det ikke kan være riktig. I anmeldelsen anbefales boken om søvn og søvnløshet i det redaktøren kaller «vor rastløse, «nervøse», tid». Slutten av 1800-tallet var preget av en stadig veksling mellom oppbruddsstemning og fremtidseufori, frivolitet og dekadanse. Det er lite som tyder på at vi er roligere i dag – men har medisinen mer å stille opp med? (Tidsskrift for praktisk Medicin 1890; 10: 190). Om søvn og søvnløshed. Et foredrag af dr. H.J. Vetlesen. Aschehoug og Co’ forlag...

24.09.2009: Årelating er en av de eldste behandlingsmetoder vi kjenner som fremdeles er i bruk. Langt inn på 1800-tallet ble det også foreskrevet av legene i utstrakt grad. Mot slutten av århundret tilkom imidlertid stadig større skepsis fra legestanden. Til stor forargelse for pasientene, som ordnet seg på andre måter. Forfatteren av denne teksten, Oskar Eng (1847–1921), hadde vært to år som distriktslege i Lenvik da han skrev den (Tidsskrift for praktisk medicin 1881; 1: 211–5), og han ordfører for Venstre. Lidt om Kardialgien i Tromsø Stift. […] At udfinde Aarsagerne til Klorosens Udbredelse, magter...

10.09.2009: I 1985 begynte man med bilder på forsiden av Tidsskriftet. Øivind Larsen var ansvarlig for bildevalg og forsidetekst inntil den nye designmessige omlegging kom i 2003 (1). Det var en stor oppgave, som Larsen løste med stor variasjon i bildebruk og tematikk (2). Ofte omhandlet både bilde og tekst et historisk tema, og ikke sjelden ble teksten avsluttet med en personlig vinkling – som her (Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 4055). Klokken åtte, åtte år… På skolemuseet, Stein skole, Vormsund i Akershus henger plakaten som er gjengitt på forsidebildet. Den er utgitt av Den norske nationalforening...

27.08.2009: Studietiden kan bringe mange problemer, noen litt mer trengende enn andre. I slutten av 1920-årene hadde medisinstudentene på Rikshospitalet fått en stor ny garderobe med et dobbelt toalett tildelt hhv. kvinnelige og mannlige studenter. Men fordi guttene var så i overtall, okkuperte de også den doen som var avsatt til damene. Det medførte nedenstående kreative henvendelse fra jentene til ledelsen (Tidsskr Nor Lægeforen 1928; 48: 86 – 7). De fikk prompte svar fra selveste direktøren – også på vers. Selv om man neppe kan vente seg svar med samme mynt fra dagens direktører kan kanskje kommende...

13.08.2009: Inntil første tiår på 1900-tallet foregikk det meste av legemiddelproduksjonen i de enkelte apotek. Legene skrev en detaljert liste over hvilke preparater som skulle inngå i legemidlet, og apotekeren fremstilte dem. Å skrive resepter var en vanskelig kunst, på linje med oppskriftsangivelse i matlagingen. Rundt 1900 tiltok imidlertid legemiddelbruken voldsomt, og legemiddelproduksjonen ble mekanisert og sentralisert i større farmasøytiske firmaer. Det som trengtes på resepten var ikke lenger en oppskrift, men angivelse av et produktnavn. Med dette ble legemiddelfeltet økende kommersialisert, og...

25.06.2009: Katetre er beskrevet flere steder i de hippokratiske skrifter. De ble helt sikkert brukt i romerriket – man har funnet flere under utgravninger i Pompeii. De tidlige typene var stive metallkatetre, men fra 1500-tallet og fremover ble det gjort stadig nye forsøk på å gjøre dem mer fleksible. Naturgummi var uegnet, siden den er for myk ved kroppstemperatur og for hard ved lavere temperaturer. Fra 1844 begynte man å behandle naturgummi med bly. Dette gjorde materialet langt mer stabilt ved skiftende temperaturer, og i annen halvdel av 1800-tallet ble det produsert en rekke katetre av slik...

11.06.2009: Spanskesyken skyllet over Norge i tre bølger fra sommeren 1918 til mars 1919 og spredde seg raskt over store deler av landet. Ikke engang Svalbard ble spart. Sykdommen tok 13 000 – 15 000 liv, og skapte mye angst og bekymring (1). I dette innlegget er det Magnus Meklenborg Geirsvold (1867 – 1936), stadsfysikus i Bergen, som beklager seg over hvordan smittevernet blir gjennomført ulikt på de forskjellige steder og den usikkerhet dette medfører blant publikum. Han etterlyser en «gjennemført organisation og planmæssig ledelse». Som mulige tiltak foreslår han utarbeiding av korte veiledninger for...

28.05.2009: Omkring 1900 ble formingen av kroppen sentralt i det hygieniske prosjektet. Formålet var disiplinering via kontrollert kroppsutøvelse. Gymnastikkfagets inntreden i Norge ble innledet med etableringen i 1861 av Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug, og konsolidert med opprettelsen av Statens Gymnastikskole i 1915. En sentral aktør i den senere del av perioden var forfatteren av denne teksten (Tidsskr Nor Lægeforen 1832; 52: 1060 – 3), Carl Schiøtz (1877 – 1938), skolelegesjef i Oslo fra 1918 og Oslofrokostens «far». I tillegg til å fronte ernæringsspørsmålet var han...

14.05.2009: Lov om syketrygd av 6. juni 1930 for alle arbeidstakere var et stort gjennombrudd i sosialomsorgen. Alle lønnstakere var pliktige medlemmer i trygdekassen på det sted de arbeidet. Arbeidsgiveren pliktet å melde arbeidstakeren inn i trygdekassen. Trygdekassen var pliktig til å yte legehjelp under sykdom. Utgifter til transport til lege og sykehusopphold ble betalt, men legeutgiftene måtte dekkes av den enkelte. Loven gjaldt bare for personer med inntekt under et bestemt beløp. Som en konsekvens av 1930-årenes økonomiske depresjon kom det forslag om å spare på bidragene til syketrygden, først og...

30.04.2009: Innlegget nedenfor er skrevet av distriktslegen i Hasvik, Harald J. Blaauw (1889 – 1977), som ville ta leseren med paa «en liten tur inn i en avkrok i et av Finnmarks lægedistrikter». Det er en rystet distriktslege som forteller om sin erfaring med et legebesøk i en avsides fjordarm. Hans beretning handler om levekår som var atskillig semrere enn dagens, og om en lege som ble forferdet over det han så. På den annen side vitner selve språket han bruker om en betydelig distanse til de fattige. Legg spesielt merke til omtalen av mannens «nisseskjegg», og analogien med «en viss person fra...

16.04.2009: Da de første antihypertensivene, tiazidene, kom på markedet i 1950-årene, forandret det forståelsen av hypertensjon. Tidligere var høyt blodtrykk en lidelse karakterisert ved sine symptomer, ikke ved den risiko det ga for sykdom i fremtiden. Behandling var først og fremst hvile og ro. Artikkelen som utdraget nedenfor er hentet fra (Tidsskr Nor Lægeforen 1932; 52: 65 – 74), er skrevet av leger ved Midtstuen sanatorium og beskriver deres forsøk med den såkalte Gerson-dietten. Dietten, signert den tyske legen Max Gerson (1881 – 1959), var opprinnelig utviklet for behandling av migrene. Etter...

26.03.2009: Doktorkonene giftet seg ikke bare med mannen, men også med arbeidet hans. Aina Schiøtz har pekt på hvordan distriktslegekontoret i realiteten var et familiebruk, der distriktslegekonene var helt uunnværlige (1). De ofret gjerne sin egen karriere for å kunne reise med og bistå sin mann. Helt inn i 1960 – 70-årene var de ubetalte assistenter som utførte alt det arbeid helsesekretærene i dag er betalt for å gjøre, i tillegg til å styre huset hjemme. Som vi ser av utdraget under var det ikke måte på hvilke forventninger man hadde til henne (Tidsskr Nor Lægeforen 1928; 48: 87). Hvorledes...

12.03.2009: «Den underfulle verknaden, sætermjølki hev paa kroppen, kjem ikkje berre av at ho er feit, men og av det, at ho hev dei surmjølk-smaalivi i seg som er so helsesame for tarmkanalen,» skrev Hulda Garborg i Heimestell (1922). Argumentet om at den lokale råmelken hadde enestående kvaliteter som ikke måtte ødelegges, var en av årsakene til at organisert pasteurisering av melk ble gjennomført så vidt sent i Norge. Pasteurisering er som kjent en prosess som demper mikrobevekst i melk. Den har sitt navn etter Louis Pasteur (1822 – 95), som utførte den første pasteurisering i 1862. Metoden ble ganske...

26.02.2009: Norge fikk sin første kvakksalverlov i 1794, den såkalte kvakksalverforordningen. Den hadde imidlertid varierende effekt, og en rekke kjente kvakksalvere befolket landsbygda i Norge gjennom hele 1800-tallet og nøt til dels stor anseelse. Man kunne ifølge forordningen av 1794 søke godkjennelse for å behandle visse sykdommer. I 1871 ble kvakksalverforordningen revidert og gjort noe mer liberal. I 1888 sendte Legeforeningen ut et spørreskjema til alle landets leger for å kartlegge «uvesenets» omfang. Men det var få som svarte, så derfor kom det ikke noe utspill til myndigheten. Da...

12.02.2009: Befolkningsspørsmålet var et av de store temaene i mellomkrigstiden. På den ene side var det en klar befolkningstilvekst i landet som helhet, på den annen side var fruktbarheten fra begynnelsen av 1900-tallet i rask nedgang. Det var delt oppfatning om fallet i fruktbarhet. Mange syntes det var svært bekymringsfullt og mente det utgjorde en trussel mot nasjonen, andre så det som en mulighet til å få kontroll med den økende befolkningstilveksten. Blant de siste var blant andre professor i anatomi Otto Lous Mohr (1886 – 1967), som mente en slik nedgang var av det gode og gjerne kunne oppmuntres...

29.01.2009: Norge fikk særegne lover for lepra i 1885 og for tuberkulose i 1900. Mange mente Norge måtte ha en egen lov mot kjønnssykdommer også, og fra 1892 og fremover ble det gjort flere forsøk på å utarbeide lovforslag som skulle regulere oppsporingen og behandlingen av kjønnssykdommer. Etter den første verdenskrig var kjønnssykdommene for raskt oppadgående, og i Sverige vedtok man den såkalte Lex Veneris i 1918. Året etter ble det satt ned en ny komité i Norge, som i 1923 leverte et nytt lovforslag som i stor grad bygde på det svenske forbildet fra 1918. Gratis behandling og sykehusinnleggelse på...

15.01.2009: På 1700-tallet ble kvikksølv bredt akseptert som den mest effektive medisin mot venerisk sykdom. I samme periode ble imidlertid også indikasjonene for kvikksølv stadig utvidet og utviklet seg fra å være et nærmest spesifikt remedium for venerisk sykdom til å bli noe i nærheten av et panacea. Det ble brukt ikke bare mot venerisk sykdom, men også mot andre hudlidelser, tumorer, parasitter, obstipasjon og en rekke andre tilstander. I samme århundre begynte imidlertid kvikksølvforgiftning å prege spaltene i de medisinske tidsskriftene. Skepsisen mot kvikksølv gjorde seg gjeldende i stadig stigende...

01.01.2009: 1906 ble Henrik Andreassen Hetle (1870 – 1906) funnet død ved Hetlestølen i Gaular i Sunnfjord. Naboen Mikal Gjertsen Hetle (1853 – 1930) og hans sønn Ole (1887 – 1968) ble i 1907 kjent skyldige i overlagt drap. Dommen møtte massiv kritikk i mediene, da man mente de to dømte hadde vært utsatt for justismord. En rekke av samtidens intellektuelle, deriblant forfatterne Arne Garborg (1851 – 1924) og Inge Krokann (1893 – 1962), engasjerte seg i saken. Etter påtrykk fra opinionen ble saken tre ganger forsøkt gjenopptatt, men dette skjedde ikke før i 1943. Da ble begge de domfelte frifunnet og...

18.12.2008: Tuberkulose var den store folkesykdommen på 1800-tallet, og var årsaken til ett av sju dødsfall. Infeksjonssykdommer var av de fleste leger inntil 1880-årene blitt ansett som indre organiske prosesser. Fra 1880-årene, og særlig på grunn av Robert Kochs (1843 – 1910) arbeid, kom slike sykdommer til å bli identifisert med en ekstern årsak. Etiologi, som hadde vært av relativt begrenset betydning inntil da, ble nå en avgjørende størrelse for medisinen. Kochs tuberkelbasill utgjorde et brudd i så henseende. Etter at han i lang tid i samarbeid med sine assistenter hadde utviklet metoder for å...

04.12.2008: Da meticillin kom på markedet i 1960, trodde mange at problemet med penicillinresistente stafylokokker var løst. Men gleden ble kortvarig. Utover i 1960-årene raste epidemier med meticillinresistente stammer på europeiske og amerikanske sykehus. Til Norge kom de meticillinresistente gule stafylokokkene (MRSA) i november 1970 til Regionsykehuset i Trondheim. Epidemien var vanskelig å få bukt med og ble langvarig. Maksimum ble nådd i 1973, og den kom under kontroll først i løpet av 1974. Totalt ble 144 syke, og 40 av dem døde. I denne artikkelen redegjorde Johs. Kvittingen og Anita Trymer...

20.11.2008: Et vesentlig kjennetegn ved moderne medisin er at det telles og registreres. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble opprettet i en periode da det for alvor var blitt klart at den farmasøytiske industri alene ikke kunne utrydde infeksjonssykdommene. Kullsviertroen man hadde hatt på at medikamentene ville holde tritt med mikrobene ble erstattet med økt vekt på forebygging av infeksjonssykdommer. «Vi må hensette oss til den preantibiotiske tid,» uttalte Arve Lystad på begynnelsen av 1970-årene. I egenskap av sjef for den nye epidemiologiske avdelingen ved det som da var Statens...

06.11.2008: Antibiotikaresistens var i begynnelsen først og fremst knyttet til sykehusinfeksjoner. Et av de første planmessige tiltak man igangsatte fra myndighetenes side for å bekjempe resistensproblemene, var etableringen av et systematisk smittevern i form av sykehushygiene. Dette fant sted i 1960- og 70-årene. Det nye faget sykehushygiene skulle systematisere alle ledd av smittevernarbeidet i et vitenskapelig grunnlag. Fra 1985 fikk man på plass et ettårig utdanningsprogram for hygienesykepleiere i Norge. Men de hadde vært aktive lenge før det. Den første hygienesykepleier ble ansatt ved...

23.10.2008: 1950-årene var optimismens tiår. Freden var sikret, gjenoppbyggingen i gang – og infeksjonssykdommene var beseiret. Sykdommer som tidligere hadde vært dødelige, ble helbredet i løpet av et døgn – med umiddelbar og synlig virkning. Ganske snart fikk man imidlertid øynene opp for at det fulgte en nisse med på lasset. Bruken av antibiotika var ikke uproblematisk, den ble fulgt av et økende resistensproblem. Epidemiene med penicillinresistente stafylokokkinfeksjoner som herjet sykehus over hele verden i 1950-årene gjorde dette synlig for alle. Dette er en oppfordring fra Johannes Bøe (1908 – 93)...

09.10.2008: På midten av 1800-tallet klassifiserte den tyske nevrologen Romberg nervesykdommer i henhold til hvorvidt de affiserte det sensoriske eller det motoriske system. Senere på 1800-tallet viste nevropatologiske studier at både akutte og kroniske inflammatoriske prosesser kunne involvere alle komponenter av perifere nerver. Termen «nevritt» ble introdusert for tilfeller der symptomene var kroniske og lokalisert til distribusjonen av en viss nervebunt som ble funnet smertefull og øm. «Nevritt» ble begrepsfestet som en forlengelse av ekstranevrale inflammatoriske prosesser. Midt på 1900-tallet ble...

25.09.2008: Hva gjør man med en død kropp? Ulike kulturer har hatt mange måter å håndtere dette problemet på. Som vi ser i sitatet nedenfor, beskrev Homer en kremasjon av helten Patrokles i Illiaden. Kristendommen tok sterkt avstand fra kremasjon, og fra år 400 e.Kr. hadde praksisen helt forsvunnet i Europa. På slutten av 1800-tallet ble imidlertid kremasjon et populært tema hos fremskrittsorienterte intellektuelle, vitenskapsmenn, leger og byråkrater. Hygieniske og sanitære forhold ble fremført som de viktigste grunnene, idet man antok at kremasjon minsket smittefaren og var et mer hygienisk alternativ...

11.09.2008: I 1860 omtalte distriktslege i Setesdalen Johan Christian Lund i sin årlige medisinalberetning en sykdom som hopet seg opp i enkelte familier, og som på folkemunne ble kalt setesdalsrykkja. Det var den første kliniske beskrivelsen av Huntingtons sykdom. I 1946 så Huntingtons sykdom ut som om den var i ferd med å dø ut i Setesdalen, men mot slutten av 1950-tallet tiltok sykdommen igjen. Alf L. Ørbeck, som hadde gjort undersøkelsen 15 år tidligere, skrev en artikkel i Tidsskriftet der han drøftet mulige årsaker til denne økningen (Tidsskr Nor Lægeforen 1960; 80: 95 – 6). Chorea Lund-Huntington...

28.08.2008: Medisinstudiet i Tromsø ble startet opp i 1971, med et helt nytt studieopplegg som representerte en ny måte å tenke rundt medisinerutdanningen på. Nøkkelbegreper var tidlig pasientkontakt, skriving av obligatorisk oppgave og integrasjon av biologi og klinikk. I den senere tid har man i Trondheim og Oslo endret studieopplegget i tilsvarende retning. I dag er det Bergen som skiller seg ut og sikrer mangfoldet, idet de er de eneste som har beholdt en tradisjonell studiemodell. Spørsmålet om hvordan man best skal utdanne fremtidens leger er viktig og har alltid skapt engasjert debatt. I...