19.02.2013: Norge er distale radiusfrakturer den hyppigst forekommende frakturtypen, den utgjør ca. 20 % av alle brudd. Vurdert ut fra påviste insidensrater har vi her i landet mer enn 15 000 slike frakturer per år (1, 2). Skademekanismen er vanligvis et fall hvor pasienten tar seg for med utstrakt hånd. Ved fraktur med feilstilling vil pasienten typisk ha en håndleddsdeformitet. Det vil være smerter ved bevegelse og ømhet ved palpasjon av distale radius. For en del pasienter ender det med forsinket operasjon eller en fraktur som har tilhelet med feilstilling. Dette skyldes oftest at man aksepterer en god...

19.02.2013: Nær 60 % av kreftpasientane vert kurerte av kreftbehandlinga (1). Denne gruppa treng ikkje særskilte retningsliner med tanke på hjarte-lunge-redning (HLR) (2) ved eventuell hjartestans (3). For pasientar i ein palliativ fase av sjukdomen, derimot, vil spørsmålet om pasienten er kandidat for hjarte-lunge-redning bli tiltakande aktuelt når forventa levetid vert kortare (4). Om lag ein av fire som døyr her i landet er i denne gruppa (1), og alle får hjartestans til slutt. Når skal ein så la vere å gje hjarte-lunge-redning? Det er utarbeidd både norske og internasjonale retningsliner som omhandlar...

05.02.2013: I løpet av de siste 30 år har intraoperativ nevrofysiologisk monitorering utviklet seg fra å være en interessant undersøkelsesmetode til å bli en akseptert og vanlig benyttet metode for å beskytte pasienten mot nevrologiske skader under operasjoner (1). Spesielt ved skolioseoperasjoner og nevrokirurgiske operasjoner er intraoperativ nevrofysiologisk monitorering blitt rutine ved mange sentre. I denne artikkelen gir vi en oversikt over muligheter og begrensninger ved bruk av intraoperative nevrofysiologiske metoder, spesielt anvendelse ved ortopediske og nevrokirurgiske operasjoner...

05.02.2013: Oppmerksomhetssvikt, økt impulsivitet og hyperaktivitet (AD/HD; attention deficit/hyperactivity disorder) kan påvises hos anslagsvis 5 % av barn i skolealder (1) etter kliniske kriterier i DSM-IV (2). Tallene er imidlertid usikre, og forekomsten er 1 – 18 % i ulike studier (1, 3, 4). Denne variasjonen kan tyde på at de diagnostiske kriteriene anvendes ulikt. Diagnosen forutsetter at symptomene både fører til nedsatt funksjonsevne og at de ikke kan forklares av en annen sykdom (2). Barn med AD/HD får ofte diagnostisert søvnforstyrrelser og andre nevrologiske sykdommer (3, 5). Det er ved EEG...

05.02.2013: Downs syndrom er det hyppigst forekommende kromosomavviket hos mennesker, og i 2010 ble det født 69 levende barn med Downs syndrom i Norge (1,1 av 1 000 levende fødte) (1). Syndromet skyldes trisomi av hele eller en del av kromosom 21 i alle eller deler av kroppens celler og er assosiert med mental retardasjon, medfødt hjertefeil, gastrointestinale forandringer, redusert nevromuskulær tonus, utviklingsavvik i hode, hals og luftveier, karakteristiske ansiktstrekk og fysiske karakteristika, endrede audiovestibulære og visuelle funksjoner samt økt forekomst av flere sykdomstilstander (2, 3)...

05.02.2013: Ved konvensjonell nevrografi, som brukes i klinisk praksis, måles funksjonen til hele perifere nerver. Denne rutineundersøkelsen beskriver kun funksjonen til de raskeste, tykke myeliniserte fibrene, men gir ingen informasjon om tynne nervefibre (Aδ-fibre og C-fibre). Majoriteten av nervefibrene i kroppen er umyelinsierte tynne C-fibre. Disse fibrene har mange undergrupper: To hovedgrupper er de efferente nervefibrene som tilhører det autonome nervesystemet og de afferente nervefibrene som medierer temperatur, kløe og smerte (fig 1). Ulike typer smertefibre beskrives nedenfor. I tillegg finnes...

22.01.2013: Om lag 15 % av norske kvinner i fertil alder lider av jernmangel (ferritinnivå < 12 μg/l), og 3 % har manifest jernmangelanemi (1). Hos norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 10 % av ettåringer (hemoglobinnivå < 11 g/100 ml, ferritinnivå < 15 μg/l) (2). Hos gravide er prevalensen av anemi på omkring 25 % (Hb < 11 g/100 ml) (3) i den vestlige verden, og over halvparten har jernmangel (4). Jernmangel og jernmangelanemi er et uttrykk for underliggende sykdom – inntil det motsatte er bevist. Det kan være tilstander som gir nedsatt absorpsjon av jern eller økt tap i form av blødning. Det er...

22.01.2013: Det var et gjennombrudd for diagnostisk klinisk nevrofysiologi da Dawson og Scott i 1949 kunne rapportere vellykket måling av nerveaksjonspotensialer fra elektroder plassert utenpå huden (1). I 1956 kunne Simpson påvise lokal reduksjon av nerveledningshastighet ved karpaltunnelsyndrom (2). Det nevrofysiologiske utstyret gjennomgikk en betydelig teknologisk utvikling de neste tiårene, og måling av nerveledningshastighet (nevrografi) ble raskt – og er fortsatt – den viktigste laboratorieundersøkelsen i diagnostikken av karpaltunnelsyndrom (3). Selv om nevrografi ble anbefalt og benyttet av de...

22.01.2013: Elektromyografi (EMG) og nevrografi er viktige undersøkelsesmetoder ved utredning av nevromuskulære sykdommer. Perifere nerver og muskulatur er eksitable vev hvor endringer i membranpotensialet er viktig for deres funksjon. Ved de aller fleste sykdommer i muskulatur og perifere nerver skjer det endringer i den elektrofysiologiske funksjonen som kan registreres ved de nevnte metoder. EMG og nevrografi er dynamiske undersøkelser som avslører typer av funksjonsforstyrrelser, og de kan i tillegg gi opplysninger som også indikerer strukturelle forandringer. Ved enkelte nevromuskulære sykdommer er...

22.01.2013: Tynnfibernevropati affiserer enten selektivt eller i overveiende grad de tynne nervefibrene, dvs. de umyeliniserte C-fibrene og de tynne, myeliniserte A-deltafibrene. Nevropatien kan omfatte både efferente (autonome) og afferente tynnfibre, og klinisk ytringsform vil gjenspeile hvilke fibre som er affisert. En affeksjon av de tynne nervefibrene ses ikke kun ved tynnfibernevropati, men også ved nevropati generelt. Tynnfiberskaden er størst hos de pasientene som også har en tykkfibernevropati (1). Forekomst av tynnfibernevropati er ikke kjent (2). Dette skyldes hovedsakelig at diagnosen baseres...

08.01.2013: Fedme er ei stor utfordring i mange samfunn, blant anna i Noreg (1). Konsekvensane av overvekt og fedme er redusert levetid (2, 3), auka førekomst av ei rad sjukdomar (4, 5), redusert livskvalitet (6, 7) og økonomiske utgifter for den einskilde og for samfunnet (4). I behandling av overvekt og fedme hjå vaksne blir det tilrådd ein vektreduksjon på 5 – 10 % av utgangsvekta for å redusere risikoen for sjukdom og død (8). Ein vektreduksjon av denne storleiken kan nåast gjennom ein reduksjon i energiinntak ved bruk av ulike diettar (9, 10). Fysisk aktivitet gir ei rad gunstige helseeffektar, og er...

08.01.2013: EEG er en lett tilgjengelig undersøkelse som kan utføres på pasienter i alle aldersgrupper. EEG registreres vanligvis med overflateelektroder med fast plassering etter internasjonale retningslinjer (1). Den registrerte aktiviteten kommer fra hjernebarken i storhjernen (2, 3) (se illustrasjon). I ramme 1 gis en oversikt over ulike typer EEG (4) –  (6). RAMME 1 EEG-typer Standard EEG Pasienten er avslappet og våken. Registreringslengden er 20 minutter og det gjøres vanligvis samtidig videoopptak. For å fremprovosere epileptiform patologi brukes hyperventilering og fotostimulering. Standard EEG...

08.01.2013: Norske undersøkelser viser at ca. 11 – 12 % av den voksne befolkningen angir å ha søvnproblemer (1, 2). Søvnlidelser kan gi betydelig forringet livskvalitet, i tillegg til at flere av dem er forbundet med annen helserisiko. Det er etablert gode behandlingstilbud for de fleste søvnsykdommene, og det er derfor viktig at pasientene har tilgang til diagnostisk utredning. Søvnforstyrrelser kan grovt deles inn i manglende søvn (insomni), uønsket søvn om dagen (hypersomni/narkolepsi) eller forstyrret søvn (søvnapné, rastløse bein, uønsket atferd som søvngjengeri etc.). Anamnese, inkludert søvndagbok...

08.01.2013: «Koma» stammer fra gresk og betyr dyp søvn. Betegnelsen forekommer først hos Hippokrates (ca. 460 – 370 f.Kr.) og siden hos Galen (129 – 199 e.Kr.) (1). Betegnelsen dukker opp igjen hos Thomas Willis (1621 – 75). Han klassifiserte tilstanden i letargi (gr. lethe = glemsomhet) og argos (gr. = doven) med årsak i cortex og koma med årsak under cortex (altså subkortikalt) (1). Med von Economos (1876 – 1931) påvisning av lesjoner i hypothalamus hos pasienter som døde etter encephalitis lethargica (2), og den senere påvisning av det ascenderende retikulære aktiveringssystemet (3), ble det klart at...

27.11.2012: Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron...

12.11.2012: Angioødem er pludseligt opstået lokaliseret og ofte asymmetrisk hævelse af hud og slimhinde, som skyldes forbigående øget endotelpermeabilitet med plasmaekstravasation i den dybe del af dermis og subcutis/submucosa (fig 1). Angioødem varierer i sværhedsgrad og er altid selvlimiterende efter timer til få dage. Ofte er den løstbundne hud i ansigt og på genitalia involveret, men ekstremiteter, luftveje og abdomen kan også være afficeret. Hovedparten af patienter med angioødem har ledsagende urticaria (1) –  (4). Der findes adskillige årsager til udvikling af angioødem, såvel arvelige, erhvervede...

12.11.2012: Fødselsasfyksi forårsakes av en rekke tilstander som oppstår i perinatalperioden og som fører til hypoksi, iskemi, hyperkapni og metabolsk acidose (1). Symptomer og funn som tyder på fødselsasfyksi inkluderer hypoksisk iskemisk encefalopati (HIE) med (sub)kliniske kramper og redusert bevissthetsnivå. Årsaker til fødselsasfyksi er fremstilt i tabell 1. Fødselsasfyksi forekommer ved 1 – 10 per 1 000 fødsler, med ulik forekomst i ulike deler av verden (2). Globalt forårsaker tilstanden mer enn 800 000 årlige dødsfall i nyfødtperioden, og en betydelig andel av de barna som overlever får senskader...

30.10.2012: Den viktigste kilden til marine omega-3-fettsyrer (eikosapentaensyre (EPA, C20:5 n-3) og dokosaheksaensyre (DHA, C22:6 n-3)) i vårt kosthold er fisk, særlig fet fisk (1). Observasjonsstudier, placebokontrollerte undersøkelser og metaanalyser har vist at inntak av omega-3-fettsyrer i form av både fet fisk og tilskudd har gunstige effekter på plutselig død og totaldødelighet hos pasienter med koronarsykdom (1) –  (8). I flere studier er det dokumentert at fisk, fiskeoljer og omega-3-fettsyrer har antiarytmiske effekter og dermed kan redusere risikoen for plutselig hjertedød hos både presumptivt...

30.10.2012: Syntetiske cannabinoider (SC) er en stor gruppe rusmidler med cannabisliknende effekter. De kan være betydelig mer potente enn naturlig forekommende cannabinoider (1). Gjennom Internett-butikker har det vært solgt syntetiske cannabinoider under navnet Spice siden tidlig etter årtusenskiftet. Stoffene markedsføres som lovlige urteblandinger, blant annet som røkelse (2). Vanlige betegnelser er «herbal highs» og «legal highs», noe som indikerer at de både er naturlige og lovlige (1). Løsninger som inneholder syntetiske cannabinoider sprayes trolig på urteblandinger som i utgangspunktet ikke har...

16.10.2012: Belastningsrelaterte symptomer er ofte årsaken til at pasienter med hjertesykdom henvises til spesialistvurdering. Ved vanlig ekkokardiografi legges pasienten i sideleie og undersøkes i hvile. Den hemodynamiske situasjonen er da annerledes enn når pasienten får symptomer, og de belastningsrelaterte hemodynamiske konsekvenser av forskjellige hjertelidelser blir vanskelige å vurdere. Stressekkokardiografi er en fellesbetegnelse for flere metoder. Medikamentell stressekkokardiografi benyttes ofte i forbindelse med utredning av koronarsykdom, men omtales ikke nærmere her. Ekkokardiografi kan også...

16.10.2012: Tredimensjonal fremstilling av hjertet ved bruk av ultralyd (3D-ekko) har i prinsippet vært tilgjengelig de to siste tiår. Ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, har metoden vært evaluert fra midten av 1990-årene (1, 2). Målet var å utvikle bedre metoder for beregning av volum og venstre ventrikkel-masse. Dette er viktige mål for venstre hjertekammers funksjon, med betydning for behandling og pasientens prognose. De siste årene har det vært en rivende teknologisk utvikling – ikke minst med bruk av nye ultralydprober (multilineære prober) har man mulighet til å gjøre opptak i sanntid med...

02.10.2012: Organtransplanterte pasienter lever lenger enn tidligere, og det foretas stadig flere organtransplantasjoner. For å unngå avstøtning av det transplanterte organet må pasientene bruke immunsuppressive legemidler. Med bedre resultater og lengre overlevelse blir langtidseffektene av slike medikamenter stadig viktigere. Slike effekter omfatter bl.a. en kraftig økt risiko for hudkreft, særlig plateepitelkarsinom (1, 2). I denne artikkelen gir vi en oversikt over det man i dag vet om immunsuppressive legemidlers betydning for utvikling og progresjon av hudkreft etter organtransplantasjon. Formålet...

04.09.2012: Revmatoid artritt er en autoimmun sykdom som klinisk karakteriseres av kronisk inflammasjon i ledd og som kan medføre betydelig funksjonstap og sykelighet. En mindre andel av pasientene får også manifestasjoner fra andre organ som hud og lunger. Sykdommen er assosiert med kardiovaskulær sykdom og for tidlig død (1) Årsaken til revmatoid artritt er ukjent, men både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle for utvikling av den kroniske inflammasjonen som i hovedsak er lokalisert til synovialhinnen. Revmatoid faktor og anticitrullinert protein-antistoffer (ACPA) er autoantistoffer som...

21.08.2012: Symptomatisk epilepsi er vanlig hos pasienter med gliom og kan være vanskelig å behandle. Hyppige epileptiske anfall reduserer pasientens livskvalitet i betydelig grad og krever god oppfølging. Pasientgruppen behandles av flere spesialistgrupper, spesielt nevrokirurger, onkologer og nevrologer, men også av andre sykehusleger og fastleger. I det følgende gir vi en oversikt over håndtering av epilepsi hos voksne pasienter med gliom. Kunnskapsgrunnlag Artikkelen bygger på forfatternes kliniske erfaring og et søk i engelskspråklige artikler i PubMed med søkeordene «brain tumor», «tumor cerebri»,...

07.08.2012: Epilepsi deles i to hovedformer: fokal og generalisert. Ved fokale epilepsier er den epileptiske aktiviteten begrenset til én hemisfære, mens ved de generaliserte er begge hemisfærer involvert. Av de idiopatiske generaliserte epilepsiene, som utgjør 15 – 20 % av alle epilepsier, er juvenil myoklonusepilepsi (JME) og absensepilepsi de vanligste (1). Formålet med denne oversikten er å presentere oppdatert kunnskap om etiologi, patofysiologi, diagnostikk og behandling ved juvenil myoklonusepilepsi. Kunnskapsgrunnlag Artikkelen bygger på forfatternes kliniske erfaring med pasientgruppen, samt et...

07.08.2012: Kirurgisk behandling av epilepsi er et fagfelt i rivende utvikling. Stadig mer avanserte bildediagnostiske metoder, fremskritt innen klinisk nevrofysiologi og nye kirurgiske teknikker har gjort denne behandlingsformen mulig for flere i dag enn tidligere. Avdeling for kompleks epilepsi ved Oslo universitetssykehus har landsfunksjon for utredning av pasienter for epilepsikirurgi samt for oppfølging av opererte. Vår erfaring er at mange kolleger enten ikke kjenner til denne muligheten eller ser på epilepsikirurgi som siste utvei. Følgene er at mange som kunne ha blitt operert, aldri blir henvist...

26.06.2012: Helt siden publiseringen av Sydney Ringers klassiske artikkel i 1883 har man visst at Ca 2+ spiller en helt sentral rolle for hjertets sammentrekning (1). Forskning utover på 1900-tallet viste at hjertets sammentrekningskraft tilpasses organismens behov ved at Ca 2+-konsentrasjonen i hjertemuskelcellene reguleres. Det tok imidlertid hundre år fra Ringers oppdagelse til denne reguleringen ble forklart på molekylært nivå. Hjertets elektromekaniske kobling er nå detaljert beskrevet, men fortsatt mangler vi en forståelse som kan forklare og forutsi alminnelige fenomener, som svekket...

12.06.2012: Forebygging av hjerte- og karsykdommer er blant legenes viktigste oppgaver. Helsedirektoratets retningslinjer vektlegger de tradisjonelle påvirkelige risikofaktorene blodtrykk, kolesterolnivå, røyking og fysisk inaktivitet (1). Nyere data tyder på at også hvilepulsen er en viktig prediktor for helse. Formålet med denne oversiktsartikkelen er å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for sammenhengen mellom hvilepuls og risiko for hjerte- og karsykdom og for hvilepulsens prognostiske betydning ved etablert hjerte- og karsykdom. På denne bakgrunn drøfter vi også mulige tiltak. Kunnskapsgrunnlag Vi har...

15.05.2012: Ryggmargsskade medfører vanligvis raskt innsettende sensomotoriske funksjonstap med varierende grad av bevegelseshemning. Umiddelbart etter skaden vil funksjonsforstyrrelser med autonom reguleringssvakhet og muskulær atoni med bortfall av reflekser, blære- og tarmparese, hemodynamisk labilitet og ventilasjonssvikt kunne prege tilstanden. Alle disse funksjonsforstyrrelsene gir diagnostiske og behandlingsmessige utfordringer. Alvorlighetsgrad og varighet av den initiale «sjokkfasen» vil avhenge av ryggmargsskadens anatomiske nivå og omfang. Spesielt vil omfattende skader i nakkenivå kunne...

15.05.2012: Ryggmargsskadeenhetene ved Sunnaas sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital har behandlings-, rehabiliterings- og oppfølgingsansvar for pasienter med ryggmargsskader i Norge. I langtidsforløpet møter pasientgruppen allmennpraktikere og leger ved lokale sykehus. Behandling og oppfølging krever et multidisiplinært samarbeid. Respiratoriske komplikasjoner ved ryggmargsskader er den viktigste årsaken til morbiditet og mortalitet både i akuttfasen og i et langtidsperspektiv (1, 2). Kjennskap til respiratoriske komplikasjoner er derfor viktig for alle fagdisipliner rundt...