21.06.2016: Anti-NMDA-reseptorencefalitt er en autoimmun nevrologisk tilstand. Den rammer i stor grad unge kvinner (> 80 %), men også menn og barn (1, 2). Kjønnsfordelingen ser derimot ut til å være nokså jevn hos pasienter over 45 år (3). Pasientene har typisk fravær av tidligere psykiatrisk sykehistorie. Det finnes en beskrivelse av et norsk tilfelle med denne tilstanden (4). Det finnes per i dag ingen epidemiologiske studier å støtte seg på hva gjelder prevalens av tilstanden, men en studie av encefalittpasienter i England viste at anti-NMDA-reseptorencefalitt er den tredje vanligste encefalitten etter...

21.06.2016: Genetiske data fra mennesker samles inn i rekordfart. Det amerikanske gensekvensarkivet (SRA) har nå data fra hundretusener av individer, og informasjonen dobles hver syvende måned (1). Utviklingen i metoder for å analysere genetiske data har også vært imponerende. Dataene utnyttes selvsagt til å avdekke genetiske årsaker til sykdom og til å identifisere individer med høy genetisk risiko. I tillegg kan den genetiske informasjonen brukes til å studere modifiserbare faktorer som påvirker sykdom. Mendelsk randomisering er en metode som benyttes i økende grad, og ideen ble første gang beskrevet...

24.05.2016: Gastroparese er en alvorlig og underdiagnostisert motilitetsforstyrrelse i magesekken (1, 2). Det trengs økt oppmerksomhet om tilstanden. Vi gir her en kortfattet oversikt over diagnostikk og behandling. De vanligste symptomene ved gastroparese er kvalme og oppkast, mens magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet etter måltider og oppblåst mage også forekommer hyppig (3, 4). Halvparten av pasientene går ned i vekt (4). For å stille diagnosen krever gjeldende retningslinjer verifikasjon av forsinket ventrikkeltømming uten et påvisbart mekanisk passasjehinder (1, 2). Imidlertid er...

03.05.2016: Ved alle sykehusavdelinger kommer man daglig i kontakt med desinfeksjonsmidler (bruksområde teknisk desinfeksjon) og antiseptika (bruksområde hud og slimhinner). Klorheksidin er et av de mest brukte antiseptiske midler i Norge. Det bør brukes med forsiktighet hos premature på grunn av risikoen for hudirritasjon og kjemiske brannsår. Dette gjelder trolig spesielt premature under 1 000 g de første syv dagene (1). Det er derfor ønskelig med flere antiseptika som er egnet til bruk hos denne gruppen. Sanering av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er også et område hvor det er ønskelig...

19.04.2016: Ved tilstander med nedsatt følsomhet for thyreoideahormon, inklusive thyreoideahormonresistens, foreligger det forhøyede nivåer av hormonet uten samtidig supprimert thyreoideastimulerende hormon (TSH). Dette kan skyldes defekter i thyreoideahormonreseptorene, i selve transporten av hormonet over cellemembranene eller i den intracellulære metabolismen av hormonet. Tilstandene varierer både når det gjelder klinisk bilde og blodprøvesvar. De fleste er sjeldne, men thyreoideahormonresistens er viktig å kjenne til for å unngå overdiagnostisering og feilbehandling for antatt hypertyreose...

23.02.2016: Av reseptpliktige legemidler er det antibiotika som er mest brukt av gravide (1). I perioden 2004 – 06 hentet 44 % av alle førstegangsgravide i Norge ut minst én resept på slike midler i tiden tre måneder før til og med tre måneder etter svangerskapet (1). Penicilliner utgjorde over 70 % av alle antibiotika som ble brukt av gravide, etterfulgt av makrolider, som utgjorde ca. 20 % (1). I 1950-årene erfarte man at enkelte antibiotika var skadelig for fostre og nyfødte. Sulfafurazol og kloramfenikol førte til henholdsvis en alvorlig form for gulsott og cyanotiske spedbarn (grey baby syndrome), og...

06.10.2015: Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene, og den rammer mennesker i alle aldre (1). Epilepsidiagnosen innebærer ofte noe langt mer enn gjentatte uprovoserte epileptiske anfall. Diagnosen kan påvirke valg av yrke og utdanning, familie, sosialt samvær og mental helse (2, 3). Dette gjør at pasientgruppen har sammensatte behov for helse- og sosialtjenester. Oppdatert kunnskap om forekomsten av epilepsi er av betydning når slike tilbud skal planlegges. I Norge er det anslått at 30 000 – 40 000 mennesker har diagnosen (4, 5), et estimat basert på epidemiologiske studier utført utenfor...

06.10.2015: Den moderne bruken av terapeutisk hypotermi har sine røtter tilbake til tidlig på 1800-tallet, da den franske kirurgen Dominique-Jean Larrey erkjente at nedkjølt kroppsvev hadde økt toleranse for hypoksi (1). Klinisk bruk av hypotermi for nevroproteksjon ble likevel ikke vanlig før i siste halvdel av 1900-tallet, og den første rapporterte bruken av hypotermi etter hjertestans ble publisert i 1958 (2). Bruk av terapeutisk hypotermi er i dag utbredt i behandling av overlevende hjertestanspasienter som forblir komatøse etter hjerte-lunge-redning (3), og metoden brukes også ved kirurgiske...

25.08.2015: Belastning i barndommen, slik som mishandling, omsorgssvikt eller fattigdom, er forbundet med økt sykelighet og dødelighet som voksen (1) –  (3). Blant annet har lav sosioøkonomisk status, både som barn og voksen, lenge vært kjent som en slik risikofaktor (4, 5). Hos barn er det vist at alvorlig belastning henger sammen med endret hjernestruktur, stressrespons og immunitet (5), i tillegg til økt risikoatferd slik som røyking og rusmisbruk som voksen (6). De siste årene har forskning vært rettet mot om – og eventuelt hvordan – telomerer kan være et av bindeleddene mellom destruktiv...

11.08.2015: Et førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall er en hyppig årsak til akuttinnleggelse. Episoden er gjerne både skremmende og dramatisk for den det gjelder og for pårørende eller andre som er vitne til anfallet. På sykehuset er det viktig å utrede pasienten for å finne den tilgrunnliggende årsaken og gi best mulig behandling og for å kunne si noe om prognosen, det vil si risikoen for nye anfall. For pasienten kan et slikt anfall få store konsekvenser i dagliglivet, blant annet når det gjelder muligheten for å kunne kjøre bil. Videre skaper det usikkerhet og engstelse for nye anfall...

30.06.2015: Os scaphoideum er en av åtte knokler i håndroten. Om lag halvparten av beinet er dekket av leddbrusk. Det artikulerer med radius, lunatum, capitatum, trapezoid og trapezium. Tidligere kadaverstudier viste retrograd hovedsirkulasjon i skafoid med inngang i beinet rundt distale pol. Dette ble antatt å gi en sårbar sirkulasjon av den proksimale delen av knokkelen (1), lik caput femoris hos voksne. I nyere kadaverstudier har man imidlertid påvist mindre sårbar sirkulasjon med anastomoser til alle deler av skafoid (2). Dette forklarer den gode tilhelingsevnen ved tidlig diagnostikk og behandling...

16.06.2015: Kirurgisk vektreduserende behandling (bariatrisk kirurgi) har økt i omfang, og omtrent 3 000 mennesker blir årlig fedmeoperert i Norge (1, 2). Livskvalitet og fedmerelaterte følgesykdommer bedres betydelig etter uttalt vekttap (3), men likevel opplever mange nye fysiske og psykiske plager på grunn av store mengder overflødig hud. I denne oversiktsartikkelen drøftes behandlingsindikasjoner, valg av postbariatriske plastikkirurgiske metoder, resultater og komplikasjoner samt hvilke behandlingstilbud som finnes. Kunnskapsgrunnlag Litteratursøk i PubMed 19.11. 2014 med søkestrengen «bariatric...

02.06.2015: Posterior kortikal atrofi (posterior cortical atrophy, PCA) er et syndrom som medfører synsproblemer på grunn av nevrodegenerasjon i oksipitale, parietale og oksipito-temporale områder, dvs. de bakre deler av hjernebarken (1). I tidlig fase er symptomene lite uttalte og består av lesevansker og visuospatiale problemer. Senere kan syndromet utvikle seg til en mer omfattende demenstilstand. Diagnosen stilles på grunnlag av anamnese, undersøkelse av høyere visuelle funksjoner og nevroradiologiske undersøkelser. Hensikten med denne artikkelen er å presentere oppdatert kunnskap om posterior...

19.05.2015: Forekomsten av multippel sklerose er økende, og det er beregnet at om lag 10 000 mennesker i Norge har sykdommen (1). Multippel sklerose reduserer livslengden med 5 – 10 år og er en hyppig årsak til nevrologisk invaliditet. Til tross for bedret behandling er det derfor fortsatt behov for kunnskap som kan bidra til å forebygge sykdommen. Forskning innen epidemiologi, genetikk og immunologi har gitt økt innsikt i hvilke faktorer som kan forårsake multippel sklerose. Målet med denne artikkelen er å drøfte miljøets betydning for sykdomsrisiko og sykdomsprogrediering. Kunnskapsgrunnlag Artikkelen...

24.03.2015: Den selektive syklooksygenase (COX)-2-hemmeren rofekoksib ble trukket fra verdensmarkedet i 2004 av produsenten etter lengre tids bekymring for at både dette midlet og andre av de da nylig introduserte COX-2-hemmerne hadde alvorlige kardiovaskulære bivirkninger. En sentral mekanisme bak dette er antatt å være at hemmingen av COX-2 gir nedsatt produksjon av prostasyklin, som er viktig for normal endotelfunksjon i blodkar (1). I ettertid er ikke bare de selektive COX-2-hemmerne, men også andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-midler), kommet i søkelyset mistenkt for å forårsake...

24.03.2015: Prostatakreft er den vanligst forekommende kreftsykdom hos menn i Norge, og i 2011 var det 4 978 som fikk diagnosen (1). Prostatektomi og strålebehandling er de to eneste behandlingsmodaliteter som internasjonalt anses å ha kurativt potensial ved lokalisert sykdom. Til tross for forbedringer både diagnostisk og behandlingsmessig er mortaliteten i Norge ikke tilsvarende redusert (2). Prognosen er relatert til flere kliniske faktorer: primærtumorens utbredelse (T-stadium), prostataspesifikt antigen (PSA) og tumors grad av differensiering og aggressivitet (Gleason-skår). Ut fra disse faktorene...

24.02.2015: Fatigue – en tilstand av utmattelse – ses ved blant annet revmatiske og nevrologiske sykdommer, ved kreft, infeksiøse tilstander og psykisk sykdom. Vi har valgt å konsentrere oss om utmattelse etter traumatiske hjerneskader eller hjerneslag. Dette gjenspeiler hvor tyngden av rehabiliteringen ligger ved hjerneskadeavdelingen i vårt sykehus. Det kliniske uttrykket ved disse sykdomstilstandene er til forveksling likt og berører pasientene på samme måte. Mange fellestrekk rettferdiggjør en felles artikkel (1). «Utmattelse» er mer dekkende enn «tretthet» for det pasientene opplever av energitomhet...

27.01.2015: Dumpingsyndrom er blant de vanligste plagene etter kirurgi på magesekken og karakteriseres ved et typisk postprandialt symptombilde med ubehag, ernæringsproblemer og vekttap (1). Sammenhengen mellom postprandiale symptomer og rask tømming av magesekken etter ventrikkelkirurgi ble beskrevet i 1913 (2). Begrepet «dumping» ble introdusert i 1920 hos pasienter etter gastrektomi (3). av disse opereres med gastrisk bypass. Samlet omfatter disse inngrepene et betydelig antall pasienter. Med bakgrunn i våre erfaringer, spesielt med pasienter som er operert for sykelig fedme, ønsker vi med denne...

13.01.2015: Skjerming er et tiltak som brukes hyppig i psykiatriske døgnavdelinger, og da særlig i akuttposter. I forskriften om psykisk helsevern fra 2012 defineres det slik: «Skjerming kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller i lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen (skjermet enhet).» Skjerming skilles i loven fra isolat ved at det ikke er en låst dør mellom pasienten og tilstedeværende personale. Det har vært diskutert om fenomenet har særnorske aspekter, selv om det foreligger overlappende internasjonal praksis (1). Skjermingstradisjonen i Norge...

09.12.2014: Pasienter med akutt lungeødem er noe leger jevnlig møter i akuttmedisinsk praksis. Mange ulike tilstander kan direkte og indirekte føre til dette. I denne artikkelen omtaler vi lungeødem av kardial årsak. De vanligste årsakene er arytmi, alvorlig hypertensjon, klaffefeil og strukturell skade av venstre ventrikkel, for eksempel etter hjerteinfarkt. Det er beskrevet en betydelig dødelighet ved denne diagnosen (1, 2). Ødemet oppstår når venstre ventrikkel svikter, slik at det hydrostatiske trykket i lungekretsløpet øker og væske presses ut i lungenes interstitium og alveoler. Tilstanden er...

25.11.2014: Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er definert som sykdom karakterisert av obstruksjon i luftveiene som ikke er fullt reversibel, som er progredierende og assosiert med patologisk inflammatorisk respons ved eksponering for skadelige partikler og gasser (1). Arbeidsrelatert kols er forårsaket eller forverret av eksponering for partikler og gasser på arbeidsplassen (2). De viktigste kjente risikofaktorene for kols er tobakksrøyking, eksponering i arbeid, luftforurensning, avgasser fra forbrenning av biomasse, residiverende luftveisinfeksjoner, lav sosioøkonomisk status og kronisk obstruksjon...

28.10.2014: Astma er en utbredt sykdom som kan ramme alle aldersgrupper. I befolkningsundersøkelser synes allergi å være årsak til omkring halvdelen av astmatilfellene (1). Astma som oppstår i voksen alder, kan tilskrives eksponering i arbeid i ca. 10 – 15 % av tilfellene og er i dag den hyppigste arbeidsbetingede lungesykdom i vestlige land (2). Nye astmatilfeller som skyldes eksponering i arbeidet, kan i prinsippet forebygges. Prognosen kan bedres vesentlig når den aktuelle eksponeringen opphører (3). Økt oppmerksomhet omkring tilstanden hos norske leger er nødvendig for å bedre prognosen hos denne...

14.10.2014: Urininkontinens, analinkontinens og descensus urogenitalis (fremfall) kan samlet kalles bekkenbunnssvikt. International Continence Society har etablert en standardisert terminologi for disse tilstandene. Den er nå i utbredt bruk forskningsmessig (1). Forekomst av disse tilstandene er først og fremst undersøkt i høyinntektsland (tab 1) (2). Det finnes betydelig grad av overlapping mellom tilstandene (2, 3), men det er forskjellige risikofaktorer. Tabell 1 Forekomst av symptomer på bekkenbunnssvikt blant kvinner (2) Symptom Forekomst (%) Urininkontinens 25 – 45 Analinkontinens¹ 11 – 15...

16.09.2014: Lukking av traumatiske hudsår er svært vanlig i allmennpraksis. Beregnet ut fra kombinasjonen av ICPC-2-diagnosekode (kode S 18: åpent sår/kutt) og takstbruk (takst 149a: lokalbedøvelse, takst 100: prosedyretakst, inkludert sår behandlet med sutur) ble det i 2012 suturert over 33 000 sår i primærhelsetjenesten i Norge (data fra Helfo analysert ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, personlig meddelelse). Det har i alle år vært godt innarbeidet i norsk allmennmedisin at traumatiske hudsår bør lukkes innen 6 – 8 timer etter skadetidspunktet for å unngå betydelig økt infeksjonsrisiko...

16.09.2014: Mange leger og farmasøyter advarer mot å innta alkohol (etanol) samtidig som man bruker metronidazol (Flagyl). Dette er i henhold til allment aksepterte forsiktighetsregler for å unngå en disulfiramliknende (antabusliknende) reaksjon. Tetraetyltiuramdisulfid eller disulfiram ble syntetisert første gang av den tyske kjemikeren Grodzki i 1881. 20 år senere ble midlets egenskaper tatt i bruk for å akselerere vulkaniseringsprosesser i gummiindustrien (fig 1), og fra 1940-årene ble det brukt som et middel mot skabb. Den danske legen Erik Jacobsen og hans medarbeider Jens Hald fant ut at...

05.08.2014: Duchennes muskeldystrofi er den vanligste formen for muskelsykdom i barnealder, og en av de mest alvorlige. Sykdommen er progredierende, arvelig og rammer nesten utelukkende gutter (1). Ved inngangen til 1990-årene var gjennomsnittlig levealder for pasientgruppen knapt 20 år (1, 2). De siste 20 år har imidlertid behandlingen og oppfølgingen endret seg mye, slik at barn som får diagnosen i dag kan ha håp om å overleve og ha etter forholdene god livskvalitet inn i 30 – 40 års alderen (1, 3). I denne artikkelen gir vi en oversikt over sykdommen, med vekt på nyere kunnskap om behandling samt...

27.05.2014: Akutt promyelocyttleukemi (APL) blei truleg først omtala av den norske legen Lars K. Hillestad, som i 1957 skreiv om tre pasientar med akutt leukemi med progredierande utvikling, omfattande koagulasjonsdefekt og rask død (1). Tilstanden er i dag kjend som ei undergruppe av akutt myelogen leukemi (2, 3), men skil seg biologisk og klinisk frå andre tilfelle av denne sjukdomen (4) –  (6). Akutt promyelocyttleukemi er eit av dei få tilfella av maligne sjukdomar der såkalla skreddarsydd behandling retta mot det maligne onkoproteinet sterkt bidreg til ein kurativ effekt. I artikkelen blir biologiske...

29.04.2014: De fleste nyresykdommer karakteriseres av salt- og vannretensjon, noe som igjen fører til hypertensjon og ødemer. Diuretika er derfor en sentral del av behandlingen. Forekomsten av kronisk nyresykdom i befolkningen er høy, for stadium 3 – 5 (glomerulær filtrasjonsrate (GFR) < 60 ml/min/1,73 m²) er den på 4 – 5 % (1). Diuretikas farmakokinetikk og -dynamikk endres ved nyresykdom. Eksempelvis må furosemiddosen ofte økes betydelig for å ha effekt ved lav glomerulær filtrasjonsrate, mens det motsatte gjelder de fleste andre medikamenter som utskilles i nyrene. Med denne artikkelen ønsker vi å dele...

08.04.2014: AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) er en tilstand som kjennetegnes av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet (1). Ubehandlet kan tilstanden føre til problemer i arbeidslivet, redusert sosialt samspill, rusmisbruk og alvorlige skader og ulykker. Behandlingen vil som regel være omfattende og innebære ulike spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, psykososiale og medisinske tiltak. Økt kompetanse og tilgjengelighet innen psykisk helsevern har ført til at tilstanden diagnostiseres stadig hyppigere, og i dag finner man en prevalens på 4 – 8 % hos...

25.03.2014: Kardiovaskulær sykdom er den vanligste dødsårsaken i verden i dag, og 80 % av alle dødsfall på kardiovaskulær bakgrunn skjer i lav- og middelinntektsland (1). Som beskrevet nærmere i en kronikk i dette nummer av Tidsskriftet (2) går polypillekonseptet ut på å gi en kombinasjon av medikamenter mot kardiovaskulær sykdom som primærprofylakse til alle i en befolkning, basert på alder som eneste risikofaktor. Nicholas J. Wald og Malcolm R. Law presenterte i 2003 det teoretiske grunnlaget for konseptet i en artikkel i BMJ (3). I originalversjonen besto polypillen av tre blodtrykksmidler i halvparten...