27.09.2016: Mammografiprogrammet er et organisert screeningprogram der alle kvinner i alderen 50 – 69 år som er bosatt i Norge blir invitert til mammografi hvert annet år. Den eksterne evalueringen av programmet, utført av Norges forskningsråd, konkluderte med at det reduserer dødeligheten av brystkreft med om lag 20 % hos de inviterte (1). For å utnytte potensialet som ligger i et organisert screeningprogram er det kostnadseffektivt at en stor del av målgruppen deltar. Dersom en høy andel kvinner møter til screening, kan det forventes en tilsvarende høy dødelighetsreduksjon i målgruppen – forutsatt at...

13.09.2016: Snusbruk er spesielt for Norge og Sverige, siden salg av snusprodukter er forbudt i EU. Sverige har fått unntak fra forbudet. Flere studier fra de senere år gir holdepunkter for at bruk av snus under graviditeten kan ha uheldige virkninger i svangerskapet og på det nyfødte barn (1, 2). Spesielt er dette vist i store befolkningsundersøkelser fra det svenske fødselsregisteret. Bruk av snus i graviditeten gir økt risiko for dødfødsel, prematur fødsel og redusert fødselsvekt (3) –  (5) og er også assosiert med svangerskapsforgiftning, leppe-gane-spalte og apné hos nyfødte (6) –  (8). Siden bruk av...

13.09.2016: Legers arbeidstid og hvordan de fordeler tiden på ulike oppgaver har vært beskrevet i flere artikler. Arbeidstiden har innvirkning på behandlingskvalitet og pasientsikkerhet og på legenes egen helse (1). Det er vist at mer tid brukt på direkte pasientarbeid gir mer fornøyde pasienter og leger (2, 3) og at legene selv gjerne vil bruke mer tid på dette (4, 5). Legeforskningsinstituttet har siden 1994 gjennomført regelmessige spørreskjemaundersøkelser hos et representativt utvalg yrkesaktive leger. Et gjennomgående tema har vært å registrere arbeidstid. Vi har vist at den gjennomsnittlige...

23.08.2016: Hvert år blir ca. 13 000 nordmenn innlagt med akutt hjerteinfarkt i norske sykehus (1). Flere studier har vist at kvinner kan ha mindre klare symptomer og kliniske funn, at de har lengre tidsforsinkelse til behandling, sjeldnere gjennomgår invasiv utredning og får færre sekundærprofylaktiske medikamenter ved utskrivning enn menn (2) –  (13). Både korttids- og langtidsoverlevelsen etter hjerteinfarkt er betydelig forbedret de siste tiårene hos både kvinner og menn, men enkelte studier har vist dårligere overlevelse hos kvinner, spesielt ved ST-elevasjonsinfarkt (14) –  (21). I Norge har det...

23.08.2016: Terrorhandlinger kan gi alvorlige akutte stressreaksjoner og på sikt posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) eller andre kroniske helseproblemer (1) –  (3). De som blir rammet, vet ofte ikke hvilken hjelp som finnes, og noen kan vegre seg for å be om hjelp (4). Tidlig oppsøkende (proaktiv) kontakt med katastroferammede ble derfor prøvd ut i Norge etter tsunamien i Sørøst-Asia i 2004, med positiv tilbakemelding fra dem som mottok hjelpen (5, 6). På bakgrunn av Utøya-angrepets ekstreme alvorlighetsgrad og det at de fleste overlevende var ungdommer eller unge voksne, ble helsetjenestene...

05.07.2016: Høy deltagelse i spørreundersøkelser, og dermed mer representative data om helse, sykdom og risiko, har bidratt til høy kvalitet på epidemiologisk forskning i Norge (1, 2) og i de andre skandinaviske land (3) –  (5). Dette har gitt oss en unik mulighet til å forstå befolkningens risiko for sykdom og til å planlegge forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen eller undergrupper av pasienter. I de senere år har imidlertid andelen som deltar i slike studier falt. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) startet med et spørreskjema i 1984 – 86 som ble besvart av 89  % av de forespurte...

21.06.2016: Å ha nedsatt syn medfører store utfordringer på mange livsområder – i skolegang, i arbeid og fritid, i familierelasjoner og i samfunnet for øvrig. Hos barn får nedsatt syn ekstra store konsekvenser fordi synssansen er så fundamental i den tidlige utviklingen på mange ulike områder, det gjelder eksempelvis motorikk og sosial tilpasning. For at barn med nedsatt syn skal få en optimal utvikling, er det av største viktighet at de får god oppfølging, både fra den medisinske profesjon og fra det spesialpedagogiske og synspedagogiske fagmiljøet. For samfunnet er det viktig å ha kunnskap om forekomst...

07.06.2016: Det er anslått at det i 2006 var 18 000 papirløse migranter i Norge (1). Avslag på asylsøknad eller utgått turistvisum er vanlige årsaker til at mennesker oppholder seg ulovlig her i landet. Man antar at det finnes 1,9 – 3,8 millioner papirløse migranter i EU (2, 3). Som alle andre trenger disse menneskene helsetjenester. Noen har kroniske lidelser, andre er disponert for sykdom på grunn av en stressende livssituasjon. Papirløse migranters helsetjenestebehov er en utfordring for helsevesenet. Norge signerte i 1972 den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter...

24.05.2016: I 2012 var det ved 14 % av alle somatiske pasientopphold i Norge minst én pasientskade som førte til behov for tiltak eller forlenget sykehusopphold eller hadde alvorligere konsekvenser for pasienten (1). 370 000 pasienter var innlagt i kirurgiske avdelinger i Norge i 2007 (2). Ifølge flere studier er 36 – 54 % av komplikasjonene i sykehus relatert til kirurgiske inngrep (3) –  (5), og i høyinntektsland er mortaliteten etter kirurgi på 0,4 – 4 % (6) –  (8). Det er antatt at halvparten av komplikasjonene kunne vært unngått (5, 6). Verdens helseorganisasjon (WHO) utviklet i 2008 en 19-punkts...

24.05.2016: Oesophaguscancer er en relativt sjelden kreftform, men insidensen er økende i Norge og i andre vestlige land. I 2014 ble det registrert 289 nye tilfeller (220 menn) her i landet. Insidensen varierer sterkt fra land til land, og i Norge (menn 9,2 og kvinner 2,5 per 100 000) ligger den omtrent to ganger over aldersjustert insidens på verdensbasis (menn 4,7 og kvinner 1,3 per 100 000) (1). De to hovedformene er adenokarsinom og plateepitelkarsinom – andelen av førstnevnte øker og andelen av sistnevnte avtar (2). Sykdommen har en meget høy mortalitet og er den 6. og 9. hyppigste årsak til...

19.04.2016: På tross av gode vannforsyningssystemer forekommer det fortsatt jevnlig utbrudd forårsaket av forurenset drikkevann, også i industrialiserte land. Tradisjonelle vannbehandlingsmetoder er blitt satt på prøve av nye smittestoffer – for eksempel parasitter som Cryptosporidium og Giardia – som er resistente mot klorering og som derfor krever andre vannbehandlingsmetoder (1). Høyere grad av urbanisering, klimaendringer, hyppigere reiseaktivitet til mer eksotiske destinasjoner med for norske forhold ukjente smittestoffer og høy befolkningstetthet kan øke belastningen på eksisterende vannkilder og...

05.04.2016: Ruspasienter og psykiatriske pasienter har høy grad av komorbide somatiske lidelser som hjerte- og karsykdom, diabetes, kols og infeksjonssykdommer, men de behandles mindre for sine somatiske sykdommer og har høy dødelighet (1, 2). Ved flere medisinske tilstander kan man i tillegg ha psykiske symptomer uten samtidige somatiske, eller de somatiske symptomene kan komme senere i sykdomsforløpet enn de psykiske symptomene. Eksempler på dette er stoffskifteproblemer (3), vitamin B 12-mangel og folsyremangel (4) og primær hyperparatyreoidisme (5). Diagnostisering av psykisk lidelse forutsetter at...

15.03.2016: Kvalitetsbasert finansiering i sykehussektoren i Norge ble iverksatt fra 1. januar 2014 og innebærer at en andel av de regionale helseforetakenes budsjetter gjøres avhengig av kvaliteten på pasientbehandlingen slik den måles ved utvalgte kvalitetsindikatorer. I 2014 ble 497 millioner kroner avsatt til slik finansiering. Målet med ordningen er å sikre god kvalitet og pasientsikkerhet (1, 2). Indikatorsettet i kvalitetsbasert finansiering i Norge er basert på både struktur-, prosess- og resultatindikatorer, til sammen 29 ulike mål (3). I utgangspunktet gir dette en bred beskrivelse av...

15.03.2016: I 2014 var det rundt 220 000 personer med kjent diabetes mellitus i Norge (1). Av disse hadde 80 – 90 % diabetes type 2. De aller fleste blir fulgt opp i primærhelsetjenesten (2). Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) utga fra 1988 til 2004 et handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis (3). Dette arbeidet ble i 2009 videreført som nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet om forebygging, diagnostikk og behandling av sykdommen (4). I retningslinjene understrekes viktigheten av kostomlegging, røykeslutt og fysisk aktivitet og kontroll av blodsukkernivå, blodtrykk, blodlipider...

23.02.2016: En viktig forutsetning for optimal pasientbehandling og av betydning for legene selv er deres egen helsetilstand og helserelaterte atferd (1) –  (3). Leger har mindre sykefravær enn andre yrkesgrupper og søker sjeldnere behandling (3, 4). På denne bakgrunn er det i flere land utviklet helse- og omsorgstilbud spesifikt for leger (5) –  (7). Som andre innbyggere i Norge har leger lovfestet rett til nødvendig helsehjelp (8). Pasientsikkerheten reguleres i helsepersonelloven og av Statens helsetilsyn (9). Utover dette tar profesjonen selv på seg ansvaret. Leger skal hjelpe, råde og veilede...

09.02.2016: Kronisk utmattelse (fatigue) er en diagnostisk utfordring i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er rapportert at 11,4 % av befolkningen er i en slik tilstand i over seks måneder (1). Utmattelse er et vanlig symptom ved nevrologiske lidelser (2) –  (4), hos kreftpasienter (5) og ved revmatiske (6) og endokrinologiske lidelser. Hos pasienter med påvist underliggende somatisk lidelse vil utmattelse anses som et ledsagende symptom til grunnlidelsen. Den rapporterte forekomsten av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) ligger på 0,2 – 3 % (7) –  (9). I perioden 2008 – 12 var...

26.01.2016: Mycoplasma genitalium og Ureaplasma urealyticum overføres ved seksuell kontakt og kan gi urogenitale infeksjoner. Mens M. genitalium er etablert som etiologisk agens ved genitale infeksjoner (1), er U. urealyticum fortsatt omdiskutert som patogen (2, 3). Det finnes ingen overvåking av forekomsten av disse mikrobene i Norge, og testing er lite utbredt. I 2013 ble retningslinjene for antibiotikabehandling av klamydiainfeksjon endret. Doksysyklin er nå førstevalg for behandling av klamydia, da det har vist seg at azitromycin er resistensdrivende (4). Endringen medfører at kun 20 – 40 % av M...

12.01.2016: Det har eksistert nasjonale faglige anbefalinger for behandling av tykktarms- og endetarmskreft i Norge siden tidlig i 1990-årene. Pasienter med tykktarmskreft med høy risiko for tilbakefall skal etter gjeldende nasjonale retningslinjer ha tilleggsbehandling med kjemoterapi (1). Slik behandling gis vanligvis over seks måneder hos dem som er under 75 år og skal, ifølge retningslinjene, igangsettes innen 4 – 6 uker (28 – 42 dager) etter kirurgi. Det optimale tidspunkt for oppstart av tilleggsbehandling med kjemoterapi etter kirurgi for tykktarmskreft er ikke identifisert i randomiserte kliniske...

15.12.2015: Mens tuberkuloseforekomsten i verden har sunket i de senere år, har den økt i Norge. Antall tilfeller av tuberkulosesykdom rapportert til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) har økt fra 201 i 1996 til 401 i 2013 (1). Fremdeles har vi her i landet en av de laveste tuberkuloseforekomstene i verden, særlig gjelder det norskfødte. Det antas at bortimot en tredel av alle mennesker i verden er smittet av Mycobacterium tuberculosis, men uten at de er syke og uten at de kan smitte andre (2). Av dem som er smittet, vil bare en liten andel, anslagsvis 5 – 10 %, utvikle tuberkulosesykdom en...

15.12.2015: Å kunne estimere forventet antall ikke-elektive fødsler på en gitt dag, og dermed hvordan aktiviteten på fødeavdelinger vil variere gjennom uken og året, er av stor nytte for fødeklinikkledere og andre beslutningstakere i helsevesenet. Det gjør det lettere å legge en optimal bemannings- og ressursstrategi på den lokale fødeavdelingen, men også å forstå hvordan størrelsen på fødeavdelingen henger sammen med forventet variasjon. En fødeavdeling har lav andel elektiv virksomhet kombinert med relativt akutte behov hos pasientene, og kvaliteten på tjenesten kan derfor være sårbar for store...

01.12.2015: Hepatitt C-virus er et hepatotroft RNA-virus som smitter via perkutan eksponering for blod og i ca. 70 % av tilfellene fører til kronisk hepatitt. Det finnes sju hovedvarianter av viruset som benevnes genotype 1 – 7 (1). I Norge har anslagsvis 20 000 personer kronisk hepatitt C-infeksjon. Forekomsten blant injiserende stoffmisbrukere er særlig høy, med en prevalens godt over 50 % (2). Hepatitt C er blitt betegnet som «den stille epidemien». De færreste har symptomer før infeksjonen har vart i 30 år. En av tre vil utvikle levercirrhose og stå i fare for å utvikle leversvikt og hepatocellulært...

01.12.2015: En viktig intensjon med innføringen av fastlegeordningen var å fremme kontinuitet i forholdet mellom lege og pasient (1). Dette er en viktig kvalitetsindikator i allmennmedisinsk sammenheng (2). Det å skape kontinuitet i forholdet krever noe av begge parter – pasienten må over tid velge å opprettholde forbindelsen med legen og legen må holde seg i stillingen. Legenes valg styrer varigheten av fastlegeavtalen med kommunen og er en nøkkelfaktor for en vellykket fastlegeordning. Finnvold og medarbeidere beregnet med basis i Statistisk sentralbyrås levekårspanel at et gjennomsnittlig lege-pasient...

17.11.2015: Akutte forgiftninger er et alvorlig helseproblem og medfører ofte behandling i sykehus og/eller prehospitalt (1) –  (3). Det ser ut til å være en invers sammenheng mellom både insidens og alvorlighetsgrad av akutte forgiftninger og sosioøkonomisk status (4, 5). Dårlig helse og dårlige levekår henger sammen (6, 7). I Oslo er det større sosioøkonomiske forskjeller enn i resten av Norge og større avstand mellom topp og bunn innen så å si alle levekårsvariabler (8, 9). Det er betydelige forskjeller mellom øst og vest i byen. Tidligere var det bydeler i indre øst som kom dårligst ut, men nyere...

17.11.2015: Datakvaliteten i Dødsårsaksregisteret har vært omdiskutert (1). Mange legeerklæringer om dødsfall har logiske eller innholdsmessige feil (2, 3), og Dødsårsaksregisteret er blitt kritisert for å ha en høy andel ikke-spesifikke koder eller koder som ikke kan representere den underliggende dødsårsaken (4). Dette er viktig, ettersom høy kvalitet på data i Dødsårsaksregisteret er en forutsetning for pålitelig dødsårsaksstatistikk, helseanalyse og forskning. Dødsårsaksregisteret mottar alle legeerklæringer om dødsfall (5), og opplysningene kodes etter internasjonale retningslinjer (6). I tillegg til...

03.11.2015: Ny teknologi fører nå til banebrytende endringer i genetisk diagnostikk. Den nye DNA-sekvenseringsteknologien, omtalt som blant annet dypsekvensering, høykapasitetssekvensering og storskala DNA-sekvensering, brukes til å bestemme rekkefølgen av byggesteinene (nukleotidene) i DNA. Metoden gjør det mulig å sekvensere hele det menneskelige arvematerialet, helgenomsekvensering, men dette er av praktiske årsaker foreløpig lite utbredt. De fleste kjente sekvensvarianter som forårsaker monogene sykdommer eller tilstander, finnes i genenes kodende områder, eksonene (1). Derfor sekvenseres som oftest...

03.11.2015: DNA-sekvensering brukes til å lese nukleotidsekvensen i hele eller deler av arvematerialet til en organisme. Metoden dypsekvensering (next-generation sequencing) har revolusjonert DNA-sekvenseringens hastighet og kapasitet, slik at det humane genom nå kan sekvenseres i løpet av noen få dager, mens det med tradisjonell sekvenseringsmetodikk (Sanger-sekvensering) tok ti år (1, 2). Dypsekvensering er en omdiskutert metode. Den brukes allerede utstrakt i forskning, og innføres nå i klinisk genetisk diagnostikk. Det er i hovedsak to varianter som benyttes: eksomsekvensering, som innebærer...

20.10.2015: Det er vist at ved hjertesvikt gir tidlig diagnose redusert sykelighet og lavere dødelighet (1). Samtidig kan diagnostikken være vanskelig, da kliniske funn ikke nødvendigvis korrelerer med objektive parametre for hjertets funksjon (2). EKG-undersøkelse og røntgen thorax har også moderat sensitivitet og spesifisitet når det gjelder hjertesvikt – i Breathing Not Properly-studien var for eksempel sensitiviteten 58  % og spesifisiteten 78  % for avvikende EKG, for kardiomegali på røntgen thorax var sensitiviteten 79  % og spesifisiteten 80  % (3). Ekkokardiografi krever spesialkompetanse, og svar...

20.10.2015: Overvekt er i dagligtale ofte synonymt med både overvekt og fedme, to tilstander som skiller seg med hensyn til etiologi, prognose og behandling. Klinikere bruker gjerne WHOs klassifisering av kroppsmasse basert på kroppsmasseindeks (Body Mass Index, BMI) og nyanserer mellom overvekt og varierende grader av fedme (1). I møte med pasienter kan presise uttrykk være utfordrende, og det kan tenkes at ordbruken kan ha betydning for samarbeidsklima og behandlingsutfall. Mange med overvekt og fedme innser at de løper en risiko for å utvikle sykdom. Like fullt er livsstilsendring vanskelig for noen...

22.09.2015: Meir kostnadseffektive og heilskaplege pasientgangar er eit mål i helsepolitikken i Noreg og internasjonalt (1, 2). Betre hjelp raskt til dei som treng det i kommunane har prioritet (2, 3). Det er ønskeleg å yte helsetenester nærare der pasienten bur, og eit av verkemidla er at alle kommunar skal gje øyeblikkeleg hjelp-døgnopphald (ØHD) for å redusere talet på innleggingar i spesialisthelsetenesta (3). I lov om kommunale helse- og omsorgstenester (4) er kommunane pliktige til å opprette dette tilbodet. Frå 1. januar 2016 har kommunane plikt til å gje eit slikt tilbod. I den nye lova om...