11.08.2015: Røyking og skadelig bruk av alkohol fører til et betydelig tap av friske leveår (1). Røyking har fått mye oppmerksomhet, og ved kontakt med helsevesenet er det en norm at det spørres systematisk etter tobakksforbruk, gjerne med påfølgende rådgivning om å redusere forbruket og/eller slutte (2). Skadelig bruk av alkohol er regnet for å være en av de viktigste årsakene til dårlig helse og som den tredje viktigste årsaken til tapte friske leveår (3). Det årlige alkoholkonsumet i Norge er godt under gjennomsnittlig europeisk nivå (7,8 l versus 12,2 l ren alkohol årlig per person), men det øker (4...

30.06.2015: De siste årene har rundt 16 % av de praktiserende legene i Norge og 20 % av spesialistene hatt utenlandsk utdanning og statsborgerskap (1, 2). Det er kjent at utenlandske arbeidstakere kan erfare usikkerhet og tilpasningsvansker på arbeidsplassen, blant annet på bakgrunn av at kommunikasjonen i norsk sammenheng er mer uformell og mindre preget av hierarkiske relasjoner enn det som er vanlig i de fleste andre land (3). Det norske språket kan også være en utfordring for utenlandske leger (4), selv for dem som snakker et skandinavisk språk (4, 5). Utenlandske leger i norsk helsetjeneste har...

30.06.2015: De siste 10 – 15 årene har det vært en sterk økning i antall utenlandske leger i Norge, til nå (2014) ca. 3 900 eller en seksdel av alle leger i yrkesaktiv alder. Samme utvikling har man sett i USA, Canada, Australia og de fleste vesteuropeiske land (1). Ifølge årsmeldingen for Den norske legeforening (2) gjaldt 38 % av alle spesialistgodkjenninger i 2013 utenlandske statsborgere. Av dem som fikk spesialistgodkjenning i psykiatri i 2013, var 46 % utenlandske statsborgere. Legers ulike språk- og kulturbakgrunn representerer en stor ressurs i en etnisk sammensatt pasientpopulasjon og kan tilføre...

16.06.2015: Den sjeldne sykdommen paroksysmal nattlig hemoglobinuri (PNH) har en anslått insidens på 1,3 tilfeller per million innbyggere per år (1). Pasientene klassifiseres i gruppene klassisk paroksysmal nattlig hemoglobinuri (uten annen beinmargssykdom), sekundær paroksysmal nattlig hemoglobinuri (assosiert med beinmargssykdommer som aplastisk anemi og myelodysplastisk syndrom (MDS)) og subklinisk paroksysmal nattlig hemoglobinuri (assosiert med beinmargssykdom) (2). Årsaken er en mutasjon i genet fosfatidylinositolglykan A ( PIG-A) i hematopoetiske stamceller. Mutasjonen fører til defekt syntese av...

02.06.2015: Langtids sykefravær og arbeidsuførhet i ung voksen alder er et problem for den enkelte som rammes og innebærer dårligere fremtidsutsikter med tanke på helse, sosioøkonomisk posisjon og arbeidsdeltakelse (1, 2). Samtidig er sykefravær og arbeidsuførhet blant unge voksne en utfordring for folkehelsen, samfunnsøkonomien og arbeidslivet. Det er sparsomt med kunnskap om sammenhengen mellom ungdomshelse og arbeidsuførhet eller mottak av sykdomsbaserte trygdeytelser i ung alder. Vi vet at det er mange med gjennomgripende, kroniske tilstander og psykiatriske lidelser blant de unge som mottar...

19.05.2015: I 2013 ble rundt 87 000 pasienter behandlet med warfarin i Norge, og et økende antall pasienter behandles med antikoagulasjonsmidler generelt (2). Direkte virkende perorale antikoagulantia som for eksempel dabigatran, rivaroksaban og apiksaban vil sannsynligvis erstatte warfarin hos en del pasienter i tiden fremover (2). Warfarinbehandling er fortsatt det eneste godkjente antikoagulasjonsmidlet hos pasienter med mekanisk hjerteventil (3). I tillegg mangler dokumentasjon for bruk av direktevirkende perorale antikoagulantia ved enkelte andre indikasjoner for warfarin, og hos visse pasientgrupper...

05.05.2015: I forskningsprosjekter som involverer mennesker kan man få både tilsiktede (innenfor studiens primære formål) og utilsiktede funn (utenfor studiens primære formål). Den kliniske implikasjonen av begge typer funn varierer fra betydningsløs til mulig livreddende for prosjektdeltakeren. Flere forfattere har diskutert hvordan slike funn skal håndteres, inkludert prosjektdeltakeres (1) og forskeres (2) synspunkter, samt ulike etiske og juridiske aspekter (3) –  (6). Selv om problemstillingen har relevans for alle områder av klinisk forskning, har debatten hovedsakelig vært rettet mot genetiske (3...

05.05.2015: Sårbehandlingen i forskjellige land er preget av ulike tradisjoner og retningslinjer. Mange steder er det vanligere enn det er i Norge med bruk av antibiotikaholdige sårsalver og bredspektret peroral antibiotikabehandling (1, 2). De fleste studier av suturerte traumatiske sårskader utenfor sykehus omhandler derfor effekten av forskjellige antibiotikaholdige sårsalver. Sårinfeksjonsratene har variert fra 1 % til 31 % i slike materialer (3) –  (7). Definisjonen av infeksjon i suturerte sårskader brukes ikke konsekvent i alle studier, og dette gjør sammenlikninger vanskelig. Det er derfor viktig...

21.04.2015: Legevaktordningen utgjør sammen med de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK-sentralene) og ambulansetjenesten de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus (1, 2). I henhold til beslutningsstøtteverktøyet Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, som brukes av AMK- og legevaktsentralene, skal ambulanse og legevaktlege alarmeres om alle pasienter i legevaktdistriktet som får hastegraden rød respons. Rød respons defineres som pasient(er) som er i eller raskt kan komme i en livstruende tilstand, og der vitale funksjoner er truet eller forstyrret (1, 3). To studier har vist at ambulansen ble...

21.04.2015: Etter endt videregående skole har man i Norge en russefeiring med sterke tradisjoner og en rekke ritualer. Flere av disse medfører inntak av til dels store mengder alkohol, knyttet blant annet til knuteregler, rebusløp og større russetreff. Det hevdes jevnlig i mediene at feiringen gir økt antall skader, men det foreligger ikke studier der dette er undersøkt. Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905 da avslutning av gymnaset med examen artium ble slått sammen med feiring av nasjonaldagen og unionsoppløsningen med Sverige. Men den norske russefeiringen startet lenge før dette...

24.03.2015: Legemiddelbivirkninger fører ofte til plager og ubehag hos pasientene, og noen ganger til sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død. En metaanalyse fra 2008 basert på internasjonale data viste at 6,3  % av alle innleggelser av voksne pasienter (17 – 60 år) i sykehus var assosiert med bivirkninger (1). Hos pasienter over 60 år var det tilsvarende tallet 10,7  %. Bivirkninger antas å koste det norske samfunnet minst 300 – 400 millioner kroner årlig (2). Før et legemiddel godkjennes og kan markedsføres må legemiddelmyndighetene vurdere dets nytte og risiko. Denne vurderingen gjøres i all...

24.03.2015: Malaria er et av de største helseproblemene i verden, med 207 millioner estimerte sykdomstilfeller i 2012 (1). Antallet dødsfall er usikkert på grunn av mangelfull diagnostikk og rapportering, men det har vært estimert til mellom 473 000 og 1,2 millioner per år. Av disse finner mer enn 80  % sted i Afrika sør for Sahara (1, 2). I Europa ble det av European Centre for Disease Control and Prevention (ECDC) registrert 5 482 malariatilfeller i 2011 (3). De rammede var hovedsakelig smittet i Afrika sør for Sahara og i Sørøst-Asia. Importert malaria skyldes hyppigst den potensielt maligne Plasmodium...

10.03.2015: Selvrapportert helse brukes i stort omfang som helsemål i epidemiologisk og sosialvitenskapelig forskning (1, 2). Dette helsemålet bygger på en antakelse om at folk selv er i stand til å vurdere egen mental og fysisk helsetilstand og er særlig utbredt i internasjonale befolkningsstudier der sosioøkonomiske helseforskjeller undersøkes. Resultater fra studier der man benytter selvrapportert helse har vist seg å være sammenliknbare med dødelighetsstudier (1) –  (6). Et sentralt funn er at forskjeller i helse i de ulike sosioøkonomiske grupper er større i Norge enn i flere andre europeiske land (7...

10.03.2015: Cerebral parese (CP) er den vanligste alvorlige bevegelsesforstyrrelse hos barn. Forekomsten tilsier at det i Norge finnes rundt 2 000 barn og unge under 18 år med tilstanden (1). Tilleggsvansker som kognitiv funksjonsnedsettelse, psykiske vansker, epilepsi og smerter fra muskel- og skjelettsystemet forekommer ofte (2). Alvorlighetsgraden varierer fra minimale problemer med mobilitet til fullstendig avhengighet av andre for alle dagliglivets funksjoner. Variasjonen i funksjonsnedsettelse skjerper kravene til individuell tilpasning av tjenestetilbudet, mens kompleksiteten stiller krav til...

24.02.2015: Rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terrorhandlingene på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 blåste nytt liv i en 150 år gammel debatt om den norske straffelovens utilregnelighetsregel. Det ble i rettssaken stilt spørsmål om hvorvidt gjerningspersonen var strafferettslig tilregnelig, og det ble oppnevnt rettspsykiatrisk sakkyndige for å gjøre en vurdering av hans psykiske tilstand. I den første av to rettspsykiatriske rapporter ble Breivik bedømt som psykotisk på handlingstidspunktet, og påtalemyndigheten nedla derfor påstand om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern...

10.02.2015: Målet med folkehelsearbeid er å fremme helse og utjevne effekten av sosiale ulikheter i befolkningen. Helseovervåking er nødvendig for å kunne prioritere og komme med målrettede tiltak i dette arbeidet (1). Ifølge gjeldende lovverk skal kommunene holde oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker den samt tilrettelegge for forskning. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har siden opprettelsen registrert data som har vært relevante for helseovervåking og epidemiologisk forskning, men opplysningene har i stor grad vært registrert som fritekst. For rapportering, samkjøring...

10.02.2015: Retten til å si nei til behandling i livets sluttfase er eksplisitt uttrykt i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9. For å kunne innfri denne retten må man snakke med pasientene mens de ennå er i stand til det. Forhåndsønsker gitt av pasienten i form av livstestamenter, skriftlige erklæringer som de har utferdiget, er ikke juridisk bindende i Norge, og det er ikke gitt klare plikter til å avklare pasienters ønsker på forhånd. Plikten til å ta hensyn til hva pasienten sannsynligvis hadde gitt tillatelse til, er derimot eksplisitt i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6. I studier har man...

27.01.2015: Det er velkjent at rusmiddelmisbruk, inkludert alkoholmisbruk, medfører økt risiko for død (1, 2). I Norge dør mer enn 650 personer av rusrelaterte sykdommer årlig, derav 140 av alkoholrelaterte leversykdommer. I tillegg dør mange av rusrelaterte ulykker og skader. Om lag 5 200 mennesker, én av tre er kvinne, innlegges ved somatiske sykehus for alkoholrelatert sykdom årlig. I tillegg innlegges mange på grunn av ulykker og skader etter annen rusmiddelmisbruk (3). Tidligere var det spesielle rusinstitusjoner som i stor grad hadde ansvaret for behandlingen av rusmiddelmisbrukere, men fra 1980...

27.01.2015: Medfødt hørselstap er en vanlig medfødt tilstand og forekommer hos 1 – 3/1 000 nyfødte (1) –  (3). I Norge er det tidligere funnet en forekomst på 1,0 – 1,6/1 000 med færre screenede enn den foreliggende studien (4, 5). Til sammenlikning ble den obligatoriske nyfødtscreeningen av hypotyreose og Føllings sykdom i 2012 utvidet til å omfatte 23 alvorlige medfødte sykdommer som samlet har en forekomst på 1/1 700 (6). Sosial- og helsedirektoratet anbefalte i 2006 at alle nyfødte bør screenes med otoakustiske emisjoner (OAE) før utskrivning fra barsel- og nyfødtintensivavdeling (7) (ramme 1)...

13.01.2015: Innledning Ett av målene i opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 – 2008 var redusert bruk av tvang i psykisk helsevern (1). Det kan se ut som om utviklingen har gått i motsatt retning. Ifølge Helsedirektoratets rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 (2) har antall tvangsinnleggelser på landsbasis gått opp fra 2000 til 2010, fra 165 til 197 per 100 000. I rapporten blir det imidlertid påpekt at det opereres med estimerte tall, da det er mangelfull rapportering fra flere institusjoner. Uklarhet vedrørende definisjoner av tvang og variasjon i beregningsgrunnlaget har også...

09.12.2014: Pasienter med personlighetsforstyrrelser utgjør en stor andel av dem som behandles i den psykiatriske spesialisthelsetjenesten (1). Psykososial behandling, inkludert psykoterapi, er primærbehandlingen ved personlighetsforstyrrelse, og det er særlig pasienter med moderat og alvorlig personlighetsforstyrrelse som utgjør en behandlingsmessig utfordring. Disse har lavt funksjonsnivå, sammensatte problemer og behov for hjelp på mange områder i livet. Dette er gjerne unge voksne med et bredt spekter av symptomer, selvdestruktiv atferd, relasjonsproblemer og vanskeligheter med å fungere i studier og...

25.11.2014: Legevakt-Norge er i endring. Stadig flere kommuner finner det vanskelig å opprettholde egen legevakt og søker interkommunalt samarbeid. Vaktbelastningen på fastlegene blir mindre, noe som kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i allmennpraksis. Mange mener kvaliteten på tjenesten vil bli mer profesjonell, både faglig og administrativt, ved interkommunalt samarbeid. Større legevaktdistrikter fører uunngåelig til at mange innbyggere får lengre reisevei til legevaktlokalet, noe som ofte bidrar til motstanden i befolkningen mot å sentralisere legevakttjenesten. Vi har tidligere funnet at økende...

25.11.2014: Flere studier har vist at økende reiseavstand gir lavere utnyttelse av ulike helsetjenester. Geografiske forhold kan spille en minst like stor rolle som demografiske og sosioøkonomiske. Dette er dokumentert for blant annet grad av deltakelse i mammografiprogrammer (1), oppfølging av pasienter med demens (2) og psykiatrisk behandling av rusavhengighet (3). Kort avstand til sykehus gir høyere innleggelsesrater for barn (4), og lang avstand er en viktig barriere for henvisning til sykehus fra primærlege (5). Avstand har også effekt på bruken av primærmedisinske akuttjenester. En belgisk...

11.11.2014: En spiseforstyrrelse er en psykisk sykdom der den sykes hverdag domineres av tanker og atferd knyttet til mat, vekt og kropp (1). De vanligste spiseforstyrrelsessymptomene er: inntak av for lite mat (restriktivt matinntak), inntak av for mye mat (overspising), selvpåført oppkast, overtrening, bruk av vanndrivende, vektreduserende og avførende midler (2). Dette kan ha alvorlig innvirkning på kroppen og føre til død (3). Kompleksiteten i sykdommens natur kommer frem i Spiseforstyrrelsespoliklinikkens syn på hva en spiseforstyrrelse er: «I et forsøk på å reparere og mestre livet, blir maten og...

11.11.2014: En fastlege hadde i 2002 i gjennomsnitt ti behandlingstrengende pasienter med spiseforstyrrelse på sin liste – én med anoreksi og ni med bulimi (1). Nyere epidemiologiske studier gir ikke holdepunkter for å tro at hyppigheten av spiseforstyrrelser er økt, men antallet kvinner med anoreksi i alderen 15 – 19 år øker – enten fordi de oppdages før eller grunnet tidligere sykdomsdebut (2). En spiseforstyrrelse kan ha dødelig utgang. Regjeringens strategiplan anbefaler at de fleste pasienter med spiseforstyrrelse skal behandles i allmennpraksis, men de sykeste skal tas hånd om av...

28.10.2014: I 2011 ble det i Norge diagnostisert 1 618 nye tilfeller av lungekreft hos menn og 1 224 tilfeller hos kvinner (1). Det er gjort flere studier av mulig sammenheng mellom lungekreft og påvirkning i arbeid (2) –  (9). Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsak til lungekreft, mens tilskrivbar fraksjon til yrke er ca. 20 % (2, 4). Den vanligste yrkesmessige årsaken til lungekreft antas fortsatt å være asbest (2). Bruk av asbest ble forbudt i Norge i 1980, men eksponering er fortsatt mulig, spesielt ved riving av asbestholdig materiale. Kreftutvikling skjer ofte mange år etter at eksponeringen er...

28.10.2014: Hørselstap på grunn av støy på arbeidsplassen reduserer livskvaliteten for dem som blir rammet og gir økt risiko for arbeidsskader, ettersom det kan redusere arbeidstakerens årvåkenhet (1, 2). I EU er det anslått at ca. 13 millioner arbeidstakere har hørselstap på grunn av støyeksponering på arbeidsplassen (3). Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) viste en moderat assosiasjon mellom hørselstap og støyeksponering i yrker som tømrer, snekker og gruvearbeider (4). I helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) mente 28 % av sysselsatte 30-, 40- og 45-åringer med selvrapportert hørselstap at dette...

14.10.2014: Hjerte- og karsykdommer er vanligste årsak til innleggelse i norske sykehus (1). Selv om dødeligheten av disse sykdommene er redusert i Norge de siste årene, er fremdeles iskemisk hjertesykdom en av de vanligste dødsårsakene (2). Frem til 2012 manglet vi et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister over pasienter innlagt i sykehus med akutt hjerteinfarkt i Norge. Fra 1.1. 2012 ble alle sykehus pålagt å melde inn helseopplysninger om pasienter innlagt med diagnosen akutt hjerteinfarkt i Norsk hjerteinfarktregister (3). Infarktregisteret er ett av flere kvalitetsregistre tilknyttet Hjerte- og...

30.09.2014: Mange studier har vist at det er en sammenheng mellom selvrapportert grad av fysisk aktivitet på fritiden og totaldødelighet (1, 2). I multivariate analyser har assosiasjonene vært sterke og gjennomgående konsistente, og den relative risikoen har gjerne vært 30 – 60 % lavere hos moderat aktive til høyaktive grupper sammenliknet med dem som oppgir overveiende stillesittende aktiviteter (3, 4). Men selv et lavt aktivitetsnivå er assosiert med lavere dødelighet enn hos de hovedsakelig stillesittende (5). Også endringer i aktivitetsvaner er assosiert med dødelighet (6). Det er godt kjent at...

30.09.2014: Norske kommuner har i mange år hatt ulike akutte helsetilbud til innbyggerne utover ren legevaktberedskap. Spesielt gjelder det distrikter der det er lang reisevei til sykehus. De såkalte sykestuene, som var utbredt i Finnmark, var noen av de første modeller som ble presentert (1). Sykestuene hadde funksjon både som alternativ til sykehusinnleggelse og som et sted for etterbehandling etter sykehusopphold. Etter en periode med nedbygging av sykestuene er funksjonen som disse institusjonene ivaretok, igjen blitt aktualisert, blant annet på grunn av kapasitetsproblemer i sykehusene. De ulike...