16.06.2005: Tyfoidfeber forårsakes av bakterien Salmonella typhi. Salmonella paratyphi A og Salmonella paratyphi B har et liknende sykdomsbilde, men S typhi gir som regel de alvorligste infeksjonene. Disse bakteriene skiller seg fra det store flertallet av andre salmonellaserotyper ved potensialet for ekstraintestinale manifestasjoner. Inkubasjonstiden er vanligvis 7 – 14 dager, men kan variere fra tre til 30 dager. Blodkultur er standard påvisningsmetode, men bakteriene kan også påvises i avføring, beinmarg og urin og andre kroppsvæsker. Vanligste smittevei går via fekalt forurensede næringsmidler...

02.06.2005: En diagnose er klar, innleggelsesdato fastsettes, pasienten legges inn til operasjon, men får så beskjed om utsettelse og blir kanskje hjemsendt. Grunnen er kapasitetsmangel fordi andre pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, må prioriteres. Dette er frustrerende for den elektive pasienten. En umiddelbar løsning er å foreslå separate avdelinger for elektive og akutte pasienter. Frustrasjonsproblemet kan synes løst. Problemet er trolig mer sammensatt. Mens noen momenter trekker i retning av separate avdelinger, trekker andre i motsatt retning. Formålet med denne artikkelen er å diskutere...

19.05.2005: Traumer er den viktigste dødsårsak i befolkningen under 45 år i den vestlige verden (1). Alvorlige hodeskader er årsak til mer enn 40 % av alle traumedødsfall (1) –  (3), og samtidig en viktig grunn til uførhet og store kostnader for samfunnet (1, 4) –  (6). Pasienter med alvorlige hodeskader har en medianalder omkring 35 år, rundt 3/4 er menn, drøyt 50 % skades i veitrafikkulykker og bortimot 40 % er påvirket av alkohol (1, 7) –  (11). Mortalitetsraten og fordelingen av ulike årsaksfaktorer endrer seg over tid og kan være forskjellig mellom ulike regioner. Det er av vesentlig betydning å...

19.05.2005: Man skiller mellom to kliniske former for akutt iskemisk kolitt (1, 2). Komplisert iskemisk kolitt fører til gangren, perforasjon eller iskemisk striktur i tarmen. Insidensen øker med alderen. Akutt transitorisk iskemisk kolitt er den vanligste formen, og presenterer seg oftest ved akutte magesmerter etterfulgt av blodig diaré. Det kliniske bildet er likevel fredelig, pasientene utvikler ikke tegn til peritonitt, og symptomene avtar spontant i løpet av få dager. Det kreves ingen spesifikk behandling, men pasientene vil kunne ha behov for intravenøs væsketilførsel og smertestillende medisiner...

04.05.2005: Det er godt dokumentert at alkoholens tilgjengelighet er av vesentlig betydning for konsumnivået og omfanget av alkoholrelaterte skader i befolkningen (1). Dette gjelder også ungdom (2). I forebyggende sammenheng er det derfor viktig å vite hvordan mindreårige skaffer seg drikkevarer, og hvilken relativ betydning ulike alkoholkilder har. Slik kunnskap kan si noe om i hvilken grad det er behov for å skjerpe overholdelsen av aldersgrensen ved omsetning i dagligvareforetninger, på vinmonopolutsalg og på skjenkesteder, og om foreldre og andre voksne er en viktig målgruppe for å begrense ungdoms...

04.05.2005: Hvert år rammes mer enn 10 000 personer i Norge av hjerneinfarkt (1). Aterosklerose i a. carotis antas å være årsaken i minst 20 % av tilfellene (2). Mekanismen er sannsynligvis oftest embolier til hjernen fra et område med stenose. Carotisstenose kan medføre TIA (transitorisk iskemisk anfall), hjerneinfarkt, amaurosis fugax eller sentralarterieokklusjon i retina. Graden av stenose beregnes etter ulike metoder, den vanligste er NASCET-metoden (fig 1). Trombendarterektomi av a. carotis interna utføres for å forebygge hjerneinfarkt. Gevinsten er avhengig av om carotisstenosen har gitt symptomer...

04.05.2005: Hjerteauskultasjon er en gammel kunst, som er kommet noe i skyggen av moderne diagnostiske hjelpemidler. Mange synes å mene at auskultasjon hos tilsynelatende friske voksne ikke er annet enn tidsspille som diagnostisk eller prognostisk middel. For å finne ut om forskjellige grader av systoliske hjertebilyder har noen prognostisk verdi har vi foretatt en etterundersøkelse av 2 014 antatt friske menn som blant annet gjennomgikk systematisk hjerteauskultasjon i årene 1972 – 75 (1). Resultater av slike etterundersøkelser kan være med på å gi retningslinjer for hvordan man bør (eller ev. ikke...

21.04.2005: Hjertebilyd er vanlig hos barn (50 – 90 %), men som regel dreier det seg om fysiologiske bilyder hos hjertefriske barn (1) –  (7). Bilyd kan også være tegn på alvorlig medfødt hjertesykdom, og noen ganger kan det være eneste kliniske funn. Det er viktig at medfødt hjertefeil blir oppdaget – fordi behandlingen nå er svært god og fordi forsinket diagnose kan føre til sykelighet og død. Oversett sykdom kan gi mangeårige plager og et kortere liv enn forventet. Allikevel kan man ikke undersøke alle barn med tilfeldig oppdaget systolisk bilyd hos barnekardiolog – antallet vil være for stort og...

07.04.2005: De siste 10 – 12 årene har det vært betydelige fremskritt i diagnostikk og behandling av gastrointestinal stromal tumor (GIST). Dette er den hyppigste tumortypen av de sjeldne mesenkymale svulster i fordøyelseskanalen. Ny kunnskap har gjort det mulig å skille gastrointestinale stromale tumorer fra svulster differensiert som glatt muskulatur og nerveskjedesvulster (1). I 1982 valgte enkelte patologer å gi disse svulstene den mer uspesifikke betegnelsen stromale svulster, da det viste seg svært vanskelig å finne entydig differensiering ved lysmikroskopisk, immunhistokjemisk og...

17.03.2005: Det foretas stadig flere operative inngrep. Økningen skyldes delvis medisinske nyvinninger og befolkningsøkning, men også at folk i økende grad synes å ønske å bli operert. Kanskje har mange et overoptimistisk syn på hva man kan vinne og manglende kunnskap om risikoen for komplikasjoner ved en operasjon. Ved elektive operasjoner er siktemålet ofte økt livskvalitet. Det vil være legens og ofte særlig pasientens innstilling til inngrepet som avgjør indikasjonen. Kunnskap om gevinst og risiko er derfor viktig. Leger burde være blant dem som er aller best informert om gevinst og risiko ved ulike...

03.03.2005: Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant norske kvinner, med 2 596 nydiagnostiserte tilfeller i 2001 (1). Tidligere var fjerning av hele brystet med brystvorte og aksilletoalett standardbehandling ved brystkreft. Brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre er i økende grad blitt tatt i bruk for behandling av brystkreft i tidlig stadium. Brystbevarende kirurgi innebærer fjerning av svulsten med en sikkerhetsmargin av friskt brystvev. To store randomiserte studier med 20 års oppfølgingstid konkluderer med at langtidsoverlevelsen er den samme for kvinner som har gjennomgått...

03.03.2005: Masseutbredelsen av røyking i Norge startet med automatiseringen i industrien for ca. 100 år siden og skjøt fart med intensivert markedsføring og prisnedsettelse. Manglende undersøkelser gjør det vanskelig å fastslå gradienten i datidens sosiale utbredelsesmønster, men romaner, reklamemateriell og gamle spillefilmer indikerer at røyking var overrepresentert blant menn i det urbane borgerskapet. Røyking blant kvinner var sjeldent, men forekom hyppig i sosiale utgrupper som bohemmiljøet og blant prostituerte (1). Økningen i røykingen i første halvpart av 1900-tallet skjedde i et samfunnsmessig...

03.03.2005: Sosiodemografiske variabler som alder, utdanning, yrke, etnisk bakgrunn og sivil status har i internasjonale studier vist seg å ha sammenheng med røykeslutt (1) –  (3). Noen studier viser til høyere slutterater blant menn (4). Mens helsegevinstene ved redusert nyrekruttering vil oppnås på meget lang sikt i en befolkning, vil det å slutte for den enkelte røyker medføre umiddelbare helsegevinster for røykerne uansett når i livsløpet røykeslutt inntreffer, uansett forbruksintensitet og uansett hvilken helsestatus røykeren måtte ha på sluttetidspunktet (5). Personer i lavere sosioøkonomiske lag er...

17.02.2005: Til tross for stadig bedre kunnskap om kreftsmerter og behandling av disse, får ikke kreftpasienter god nok palliasjon (1, 2). Flere undersøkelser viser at kreftpasienter ikke får tilstrekkelig smertebehandling (2, 3). Det er flere som har ansvar for dette: helsemyndigheter, medisinsk personell, pasienter og pårørende. Vi ønsker med denne studien å fokusere på helsepersonellets rolle ved smertebehandling. For at fagmiljøet skal kunne gi god behandling mot kreftsmerter, er det viktig å gjøre systematisk smerteregistrering (4). Av ulike årsaker tar pasientene selv ikke initiativ til å snakke om...

17.02.2005: Å måle pasientopplevelser betraktes i stigende grad som viktig når helsetjenesten skal evalueres (1, 2). Målingen av pasienttilfredshet er kritisert for å mangle en klar definisjon (3, 4) og for metodologiske problemer knyttet til målingene, inkludert validitet og reliabilitet (2). Tilfredshetsundersøkelser viser gjennomgående høy tilfredshet med helsetjenesten. Forklaringen på dette er kompleks og kan innebære at pasienter ikke ønsker å vise utakknemlighet eller at de aksepterer begrensningene helsetjenesten må ha (5). Dette bidrar til at det er vanskelig å skille mellom gode og dårlige...

03.02.2005: Om lag en firedel av den voksne befolkning i Norge var i 2003 dagligrøykere (1). Blant leger er andelen dagligrøykere om lag 6 % (2, 3). Når det gjelder forebygging av fremtidig sykdom i befolkningen, er røykeavvenning det tiltak som har størst potensial. Legene har en viktig rolle i dette arbeidet (4), men leger som røyker, er ikke like engasjerte som sine røykfrie kolleger i arbeidet med å drive aktiv røykeavvenning hos sine pasienter (4, 5). En studie av medisinstudenters røykevaner vil kunne si noe om hvor engasjert morgendagens legestand vil være på dette feltet. Yngre, velutdannede...

20.01.2005: Da metadonstøttet rehabilitering for opiatavhengige ble gjort landsdekkende i 1998, manglet det ikke på advarsler både av politisk og faglig art. Hermstad og medarbeidere (1) viste at kunnskapsgrunnlaget for slik behandling var svak. Studier som kunne påvise en eventuell bedring i fysisk og psykisk helse, endret risikoatferd og redusert kriminalitet, ble etterspurt. I 2000 ble også høydose buprenorfin godkjent for samme indikasjon. En oversiktsartikkel om stoffets farmakologi er tidligere publisert i Tidsskriftet (2). Buprenorfin er en partiell agonist med minskende effekt i høyere doseringer...

20.01.2005: Hjernehinneblødning som skyldes ruptur av intrakranialt aneurisme, er en akutt livstruende sykdom. Det er 300 – 400 tilfeller årlig i Norge, og dødeligheten er høy, omkring 40 % (1). På grunn av overhengende fare for reblødning, trenger pasientene hurtig nevrokirurgisk behandling. Ved Rikshospitalet har kraniotomi med mikrokirurgisk klipsligatur vært standardmetode for reparasjon av intrakraniale aneurismer siden 1969 (2). Endovaskulær teknikk ble innført i 1992 (3). I 2001 tok vi et initiativ for å kartlegge konsekvenser av blødning og reparasjon i et pasientperspektiv. Vi ønsket å legge vekt...

06.01.2005: I 1985 fikk vi henvist en familie med blødningstendens som viste seg å skyldes von Willebrands sykdom. Men familiemedlemmene hadde en rekke fellestrekk som utbredte smerter, morgenstivhet, nummenhet, hodepine, tretthet, søvnvansker, glemsomhet, depresjon og øyeproblemer. Dette ble, med variasjoner, funnet hos ni familiemedlemmer, seks kvinner og tre menn i tre generasjoner. Sju av de ni hadde 8 – 15 uimotståelige vannlatinger på dagtid og minst én hver natt. Omfattende utredning viste at de tilfredsstilte kriteriene for diagnosen fibromyalgi (1, 2). Fibromyalgi er en vanlig lidelse. En...

06.01.2005: Hemokromatose er en sykdom som kjennetegnes ved økt opptak av jern i tynntarmen og høye jernlagre i kroppen. Jernets toksiske effekt kan forårsake bl.a. asteni, artropati, levercirrhose, impotens, diabetes og kardiomyopati. Sykdommen hemokromatose er ofte uten symptomer hos menn frem til 30 – 40 års alder og hos kvinner frem til 50 – 60 års alder. Den kan i stor grad forebygges hvis blodtapping blir igangsatt før det er oppstått organskader. Hemokromatose inndeles i primær og sekundær type. Primær hemokromatose er en autosomal, recessivt arvelig tilstand som representerer 80 – 90 % av...

06.01.2005: Thyreoideakirurgi utføres ved flere sykehus i Norge. Det er diskutert om dette er en optimal organisering (1). En rapport basert på nasjonale registerdata gir et visst innblikk i omfanget av thyreoideakirurgien ved norske sykehus (2), men resultater fra enkeltsykehus har i liten grad vært publisert (1, 3). I denne studien ønsket vi å se nærmere på hvordan pasienter med kirurgiske thyreoidealidelser ble utredet før de ble innlagt til operativ behandling ved de to sykehusene i Rogaland (Sentralsjukehuset i Rogaland og Haugesund sykehus). I tillegg ville vi se på hvilke type operasjoner som ble...

16.12.2004: I norsk allmennpraksis møter man pasienter med sår hals i ca. 1 – 2 % av alle konsultasjoner (1). Det er mange årsaker til sår hals, men i utgangspunktet er det bare halsinfeksjoner med gruppe A-streptokokker som skal behandles med antibiotika (1, 2). Ved klinisk kontrollerte forsøk er det vist at antibiotika forkorter sykdomsforløpet ved slike infeksjoner med 1 – 2 dager hvis behandlingen igangsettes tidlig i forløpet (3). Antibiotika har liten eller ingen innflytelse på de om lag 65 – 70 % av halsinfeksjonene som ikke er forårsaket av gruppe A-streptokokker eller andre streptokokker. De...

02.12.2004: I 1980 besluttet Oslo kommune at alle personer som fylte 40 år i kalenderåret, skulle inviteres til å delta i screening for risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Bakgrunnen for beslutningen var hovedsakelig de lovende resultater fra de kontrollerte forsøkene i Oslo-undersøkelsen (1, 2). I motsetning til Oslo-undersøkelsen som bare omfattet menn, ble også kvinner inkludert i 40-åringsundersøkelsen. Tidligere er det publisert resultater fra 40-åringsundersøkelsen i årene frem til 1988, hvor man sammenliknet utviklingstrekk med tilsvarende fra Finnmark og Sogn og Fjordane (3) og hvor man...

02.12.2004: Depresjon er en sykdom som på grunn av sin relativt store utbredelse, plagsomme symptomer og tendens til lang varighet, utgjør et betydelig folkehelseproblem. WHO regner depresjon blant de ti største helsebelastninger i verden, og antar at lidelsen vil bli enda mer belastende i årene som kommer. Tall fra Norge viser ettårsprevalens på ca. 8 % og livstidsprevalens på 20 – 30 % (1, 2). Da mindre enn en tredel av dem med klinisk depresjon erfaringsvis får behandling, står vi overfor en betydelig utfordring både når det gjelder forebygging og behandling. Ulike typer psykologisk behandling har...

18.11.2004: Kliniske legemiddelutprøvninger er grunnlaget for godkjenning av legemidler. Utprøvningene er også avgjørende for nye indikasjoner og for riktig bruk av legemidler generelt. Før en utprøvning kan settes i gang må det foreligge godkjenning fra Statens legemiddelverk og tilråding fra en regional etisk komité. De som står bak en legemiddelutprøvning, har en rekke forpliktelser som er nedfelt i forskrifter om klinisk utprøvning av legemidler (1, 2). Dette innebærer blant annet plikt til å sende Statens legemiddelverk sluttrapport når en klinisk utprøvning er avsluttet. Dessuten skal Statens...

18.11.2004: Innføring av blodprøven prostataspesifikt antigen (PSA) i 1980-årene åpnet muligheten for tidlig diagnostikk av prostatakreft. Teoretisk kunne man forvente at tidlig påvisning og behandling av prostatakreft ville bedre leveutsiktene, men i praksis er dette ikke dokumentert (1, 2). I Norge diagnostiseres rundt 3 000 nye tilfeller av prostatakreft hvert år, hvilket utgjør 26 % av nye krefttilfeller blant menn (3). Behandling av prostatakreft påfører pasientene betydelige bivirkninger (impotens og inkontinens). Det er derfor mulig at presymptomatisk diagnostikk av prostatakreft gjør mer skade enn...

18.11.2004: Det dynamiske forholdet mellom deltakelse i arbeidslivet og helse er et viktig element i studiet av sosiale ulikheter i helse (1, 2). Helsesvikt betyr noe, men synes ikke å være en dominerende årsak til arbeidsledighet (2). Studier om betydningen av helse i barnealder for deltakelse i arbeidslivet i ung voksen alder viser noe ulike resultater, men metodene og kriteriene for helse og arbeid er forskjellige (3) –  (7). Utdanningsnivå er også vist å være av betydning for senere deltakelse i arbeidslivet (7) –  (9). Det har vært antatt at sammenhengen mellom dårlig helse og arbeidsledighet...

18.11.2004: Rehabiliteringstiltak overfor langtidssykmeldte har som regel vist god effekt så lenge tiltakene har pågått, men har ikke hatt vedvarende virkning på sykefraværet (1). Samtidig er det vist at den tradisjonelle pasientrollen kan virke passiviserende og at den enkeltes selvforståelse er viktig for kommunikasjon og handling (2, 3). Flere pedagogiske veiledningsprogram er utviklet for grupper med høyt sykefravær (4) –  (6). I prosjektet Rehabilitering av ansatte med belastningslidelser fikk personer med kroniske smerter gruppeveiledning (6). Inspirert av erfaringene utviklet to av forfatterne...

04.11.2004: Bevisst selvpåført forgiftning faller inn under definisjonen parasuicid, som er selvskade ved hjelp av medikamenter eller på annen måte (1). Begrepet slik vi bruker det her inkluderer ikke uhell, bivirkninger og overdoser ut fra ønsket om å ruse seg. Selvpåførte forgiftninger er et stort helseproblem. Studier fra England har vist at pasientgruppen utgjør opptil 15 % av arbeidsbelastningen ved medisinske avdelinger og akuttavdelinger (2). I Norge er det årlig ca. 8 600 innleggelser i sykehus på grunn av dette (3). I en undersøkelse fra Oslo i 1980 var den årlige insidensen 280/100 000 (4), mens...

04.11.2004: Basalcellekarsinom er en langsomtvoksende svulst i huden. Den viktigste etiologiske faktoren synes å være eksposisjon for ultrafiolett (UV) stråling fra solen (1). Insidensen er økende og er i dag sannsynligvis på mellom 200 og 400 per 100 000 personer (2, 3). Livstidsrisikoen er kalkulert til 28 – 33 % (2). Veksten er lokalt destruerende, men svulsten metastaserer svært sjelden. Klinisk utseende varierer. Dødeligheten ved basalcellekarsinom er svært lav, men insidensøkningen og det at sykdommen rammer unge mennesker, gjør denne kreftformen til et betydelig helseproblem. Basalcellekarsinomer...