05.10.2006: Kvinner med epilepsi står for ca. 0,5 % av alle fødsler (1). I Norge tilsvarer dette om lag 300 fødsler årlig. Både epileptiske anfall og antiepileptika gir økt risiko for fosterskader, og det er derfor en utfordring å gi gravide med epilepsi en optimal behandling. Målet er å redusere risikoen for fosterskader ved å gi moren best mulig anfallsbeskyttelse, og samtidig eksponere fosteret for lavest mulige medikamentkonsentrasjoner (2). De nåværende retningslinjene for behandling av gravide kvinner med epilepsi bygger på antakelsen om at konvulsive anfall hos moren er mer skadelig for fosteret...

21.09.2006: Astma er nå den vanligste arbeidsrelaterte lungesykdommen i den vestlige verden (1, 2). I Norge melder leger ca. 200 tilfeller av arbeidsrelatert astma til Arbeidstilsynet hvert år (3). På bakgrunn av data fra Finland (4), som har spesielt god statistikk over arbeidsrelatert sykdom, kunne man vente at det årlig oppsto ca. 1 000 nye tilfeller, så underrapporteringen kan være betydelig. I 2001 gjorde vi en undersøkelse av 723 astmatikere som var meldt til Arbeidstilsynet i årene 1995 – 99 (5). Det var 227 av disse som arbeidet i aluminiumsindustrien. Blant de 496 meldingene som ikke kom fra...

07.09.2006: Oslo-undersøkelsen 1972/73 var en studie om forebygging og epidemiologiske aspekter ved hjerte- og karsykdom blant menn i alderen 20 – 49 år. Resultatene fra denne undersøkelsen (1) bidro til å gi oss større forståelse for hvordan man kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag hos middelaldrende menn. Hovedfunn har vært at risikoen for hjerteinfarkt ble redusert ved kolesterolsenkende diett og røykeslutt (2), at blodtrykksbehandling ga lavere forekomst av hjerneslag, men ikke hjerteinfarkt (3), at det var en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og forekomst av hjerteinfarkt (4)...

07.09.2006: Det er over 40 år siden det ble kjent at røyking forkorter levetiden og gir omfattende helseskader (1). Andre modifiserbare helsevaner, som kosthold og fysisk aktivitet, har en klar sammenheng med totaldødelighet og død forårsaket av hjerte- og karsykdom (2). Studier har også vist at sannsynligheten for å unngå hjerte- og karsykdom og diabetes øker hos menn som driver fysisk aktivitet, har moderat alkoholkonsum, lav kroppsmasseindeks og avstår fra røyking (3). Sunne levevaner kan også være assosiert med bedre psykisk helse og mindre osteoporose (4, 5). Mekanismene som kan forklare effekten av...

24.08.2006: Det finnes lite systematisert kunnskap om bruk av legemidler koblet til yrke. Legemiddelbruk i ulike yrkesgrupper kan gi indikasjoner om forekomst av forskjellige plager i ulike yrker, eller kan avspeile hvordan ulik grad av belastning kan ramme forskjellige yrker ulikt. Selv om legemiddelterapi er et av de mest virksomme hjelpemidlene vi har for å forebygge, lindre og helbrede sykdommer, forekommer det bivirkninger. De fleste er forutsigbare og kjente og kan ofte reduseres ved å justere dosen. Noen bivirkninger må man regne med for å oppnå gunstige behandlingseffekter. Mange medikamenter kan...

10.08.2006: Mer enn 2 000 tilfeller av primær lungekreft diagnostiseres årlig i Norge og cirka 1 900 dør av sykdommen (1). Overlevelse etter fem år er 9,3 % for menn og 12,1 % for kvinner (1). Oppdages lungekreft tidlig – i stadium 1a, hvor svulsten er mindre enn 3 cm og det ikke er tegn til spredning – er femårsoverlevelsen nær 72 % etter kirurgisk behandling (2). I Norge opereres bare 16 – 17 % av pasientene (3). Fra Rikshospitalet er det påpekt at ventetid fra pasienter søker lege og frem til diagnostikk og operasjon er svært lang (4). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at ventetid frem til...

10.08.2006: Oppmerksomhetstrening som helsefremmende metode har utviklet seg over de siste 25 år, med utgangspunkt i Center for Mindfulness in Medicine, Health Care and Society ved University of Massachusetts Medical School, USA. Det er redegjort for metoden og forskningen på området i en tidligere artikkel i Tidsskriftet (1). Sentralt er øvelser i oppmerksomhet der man erfarer, anerkjenner og aksepterer det som skjer i hvert øyeblikk uten å bli fanget i tankene eller følelsene omkring det som skjer. Pasientene lærer gjennom dette nye måter å mestre stress og helseplager på. Det er utført mange studier...

22.06.2006: Håndkjøpspreparatet paracetamol er Norges mest brukte legemiddel. Siden 1.11. 2003 selges pakker på opptil 10 g i dagligvarebutikker som har salgskonsesjon. Paracetamol inngår også i flere kombinasjoner med opioider. Paracetamolorgiftning er hyppig, det var ca. 500 innleggelser/år ved norske sykehus i perioden 1990 – 2001 (1). Legfolk underestimerer midlets potensielle toksisitet, antakelig fordi det er så lett tilgjengelig. Helsepersonell kan også underestimere giftigheten fordi ren paracetamolforgiftning gir få eller ingen symptomer/tegn før 10 – 20 timer etter inntak (2). Så sent er...

22.06.2006: Årlig utføres det rundt 14 000 provoserte aborter i Norge. Vi har tidsserier over abortus provocatus på nasjonalt plan og over sammenhengen med alder, sivilstand og region (1). I Norge er abortraten lav på Sør- og Vestlandet, mens Oslo og de nordligste fylkene lenge har hatt de høyeste ratene. Utover slike grove data vet vi lite når det gjelder risiko. Et par tidlige studier tydet på at lav utdanning var en risikofaktor (2, 3), men dette er problemstillinger som i liten grad er fulgt opp i nyere forskning. En fersk studie fra Finland viste imidlertid at jenter med bakgrunn i lavere sosiale lag...

22.06.2006: Abortloven sier at kvinner selv kan bestemme om de vil avbryte et svangerskap innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Fordi «utgangen av 12. svangerskapsuke» ikke er helt entydig, gav Sosial- og helsedepartementet (nå: Helse- og omsorgsdepartementet) i 2001 i forskrift om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) (1) veiledning om hvordan svangerskapets varighet bør fastsettes: «Med utgangen av 12. svangerskapsuke menes 12 fullgåtte uker, dvs. 84 dager. Dersom svangerskapets varighet bedømmes med ultralyd, vil følgende mål være veiledende for å bestemme når fosteret er 12 fullgåtte uker: BPD...

08.06.2006: De vanligste årsaker til at primærleger henviser pasienter til nevrologisk konsultasjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge er hodepine, svimmelhet, nakkesmerter og anfallsproblematikk (1). Hodepine er en vanlig årsak til konsultasjon hos primærlege (2). Migrene er en tilstand som innebærer et betydelig antall sykedager og kostnader for samfunnet (3, 4). For å gi pasienter med hodepine et best mulig tilbud innenfor tilgjengelige økonomiske budsjettrammer, er det viktig å lage retningslinjer for god henvisningspraksis. Vi har derfor gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant pasienter i...

25.05.2006: Bortimot 15 000 personer i Norge får hjerneslag hvert år, og man regner med at om lag 12 000 av disse er tromboemboliske slag (1). Årsaken til et iskemisk slag kan være vanskelig å fastslå, men arteriosklerotiske plakk i aorta og carotisarteriene kan være årsak til embolier (2, 3). Disse pasientene har ofte arteriosklerotiske manifestasjoner i andre karområder (4). Under gitte forutsetninger i forhold til stenosegrad og lav komplikasjonsfrekvens, gir trombendarterektomi av carotisstenose en bedre beskyttelse mot hjerneslag enn medisinsk behandling alene (5, 6). Effekten er best ved operasjon...

11.05.2006: Legemiddelindustriens informasjon til leger formidles blant annet via reklamebrosjyrer, hvor budskapet er sentrert rundt én eller flere nøkkelpåstander. Norske leger eksponeres for store mengder slik reklame. En undersøkelse fra 1999 viste at en allmennpraktiker i tillegg til annonser i fagtidsskrifter mottok 455 forsendelser med legemiddelreklame i løpet av ett år (1). Legemiddelindustrien bruker anslagsvis 500 millioner kroner årlig på markedsføring bare i Norge (2). Jo mer intensivt et legemiddel blir annonsert, desto større blir markedsandelen (3), og endringer i forskrivningspraksis...

11.05.2006: Flyktninger representerer en utfordring for norsk helsetjeneste. Deres livserfaring er som oftest svært forskjellig fra livserfaringene til mottakslandets helsearbeidere (1), og språkvansker og kulturelle forskjeller kan hemme kommunikasjon og forståelse (2). Tvungen migrasjon medfører store helsemessige belastninger, og en høy andel av flyktningene har dessuten vært utsatt for tortur og vold (1). Påkjenninger knyttet til forfølgelse, vold og vanskelige livsvilkår i eksil medfører en økt risiko for å utvikle psykiatrisk sykdom og sammensatte lidelser (3, 4). Sykdomspanoramaet hos pasienter med...

27.04.2006: For mange kvinner vil det være aktuelt å overveie om de skal bruke østrogen for klimakterielle plager. En tidligere norsk undersøkelse har vist at avgjørelsen om hormonbruk for en stor del er styrt av kvinnen selv (1). Flere års optimistisk syn på helsegevinsten ved bruk av østrogen ble sommeren 2002 avløst av en mer skeptisk holdning, etter publiseringen av den første store randomiserte undersøkelsen om virkninger av hormonbehandling av friske kvinner (WHI-studien). Studien konkluderte med at risiko ved behandling var større enn nytten (2), og man observerte deretter raskt et fall i bruken av...

06.04.2006: Forebygging av sykdom gjennom livsstilsendring har de senere årene fått økende oppmerksomhet i vestlige land. Tobakk, fysisk aktivitet og kosthold er sentrale temaer både i dagspressen og blant politikere. Myndighetenes forsøk på å få folk til å endre livsstil kommer blant annet til syne gjennom kampanjer, forbud og helsetjenester av ulike slag. Dette illustreres av stortingsmeldingen Resept for et sunnere i Norge (1) og det tilsvarende britiske Choosing health (2). Grønn resept-ordningen, som ble foreslått i stortingsmelding nr. 16 og innført i oktober 2003, er ett slikt tiltak. Ordningen...

23.03.2006: Oralt vitamin E inngår i behandlingen av flere pasientgrupper og gis blant annet til barn med lever-/gallesykdom, til premature og til syke nyfødte. Det forskrives gjerne vitamin E-dråper 50 mg/ml, også kalt vitamin E-mikstur, som ikke er på markedet i Norge. Apotekene er henvist til enten å produsere preparatet selv eller til å bestille et uregistrert eller spesialprodusert preparat. Det foreligger to fremstillingsforskrifter, en for veterinærpreparat og en for preparat til premature barn (tab 1) (1). Begge ble beskrevet i et rundskriv til apotekene fra Norges Apotekerforening i 1987...

23.03.2006: Stimulering av vagusnerven ble introdusert i USA i 1988 som et behandlingsalternativ til pasienter med intraktabel epilepsi. I begynnelsen av 1990-årene ble denne behandlingen også tatt i bruk her i landet. Den bygger på at både klinisk erfaring og dyreforsøk hadde vist at stimulering av perifere nerver i aurafasen kan stoppe utviklingen av et epileptisk anfall. Hvorfor afferente impulser fra perifere nerver demper epileptisk aktivitet, vet man ikke sikkert, men det har vært lansert flere hypoteser (1). Venstre vagusnerve ble valgt fordi den inneholder 80 % afferente fibrer og fordi den...

23.03.2006: Omtrent 8 000 nordmenn har Parkinsons sykdom, som er en kronisk nevrodegenerativ lidelse. Debutalderen ligger på ca. 60 år. Sykdommen skyldes et gradvis tap av hjerneceller. Tapet skjer først og fremst i et lite område i hjernestammen, substantia nigra, men mange andre områder kan være affisert. Noen hevder at det er andre kjerner som først blir rammet (1). Cellene i substantia nigra sender nervefibrer til nucleus caudatus og putamen i basalgangliene, der de skiller ut signalstoffet dopamin. Når cellene i substantia nigra forsvinner etter hvert som sykdommen utvikler seg, forsvinner også...

09.03.2006: Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002 – 05 har som mål at den samiske befolkningen skal ha et like godt møte med helse- og sosialtjenesten som den øvrige befolkningen. I 1992 ble det vedtatt en lov om samisk språk. Ifølge denne loven skal den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner, ha rett til å bli betjent på samisk (1). Området der denne loven praktiseres, kalles forvaltningsområdet for samisk språklov. Plan for helse og sosialtjenester, NOU 1995...

09.03.2006: Høyresidig hjertesvikt kan gi kliniske funn som halsvenestuving, forstørret lever og perifere ødemer. Ved ekkokardiografi kan man påvise økt fyllingstrykk i høyre ventrikkel og atrium. Invasive studier har vist at trykk og trykkvariasjoner under hjertesyklus er omtrent det samme enten man måler proksimalt eller distalt i v. cava inferior (VCI) (1). Et patologisk høyt fyllingstrykk i atriet eller høyre ventrikkel gir derfor kaval hypertensjon, noe som viser seg som dilatert v. cava inferior med redusert respirasjonsvariasjon (2) –  (6). Trykket i v. cava inferior overføres til levervenene (7)...

23.02.2006: Et standardisert kurs i depresjonsmestring (KiD) tilbys i en lang rekke norske kommuner av Rådet for psykisk helse i samarbeid med Kommunal Kompetanse. Kurset bygger på et amerikansk psykoedukativt gruppeprogram (1) –  (3). Den norske versjonen er evaluert medisinsk (4). I denne artikkelen suppleres den medisinske evalueringen med en helseøkonomisk analyse. Hensikten er primært pedagogisk, dvs. å gi et eksempel på hvordan helseøkonomiske verktøy kan anvendes på psykisk helsevern. Men resultatene gir også en viss pekepinn mht. hvor god valuta for pengene det aktuelle kurset faktisk gir...

23.02.2006: Flunitrazepam (Rohypnol, Flunipam) har vært et mye omtalt og myteomspunnet benzodiazepin. Medikamentet var fra 1991 det mest solgte benzodiazepinsovemiddel i Norge, med en salgstopp i 1992 på 18 definerte døgndoser (DDD) per 1 000 innbyggere per døgn (1). Fra 1994 tok zopiklon (Imovane, Zopiclone) over en økende del av sovemiddelmarkedet. Dette førte til en nedgang i salget av flunitrazepam frem mot årtusenskiftet (2). Det har også vært en omfattende illegal omsetning av flunitrazepam med en topp i årene 2000 – 02. I denne perioden ble det gjort store beslag av Rohypnol (3). En samordnet...

09.02.2006: Studier av arbeidstakeres helse i Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) omfatter 22 312 personer i alderen 40 – 47 år. Her er det vist at det er en høyere forekomst av depresjoner hos bønder enn i andre yrkesgrupper i Norge (1, 2). I denne studien brukes andre data fra undersøkelsen for å se på om den økte forekomsten av depresjoner blant bøndene reflekteres i et høyere forbruk av antidepressiver. Videre tar vi for oss fysisk helsetilstand og kartlegger forbruket av medikamenter generelt hos denne yrkesgruppen. Materiale og metode Studiepopulasjonen i Helseundersøkelsen i Hordaland omfattet...

09.02.2006: Stadig flere barn får grunnstønad og/eller hjelpestønad. I 1993 mottok 2,3 % av barn i alderen 0 – 15 år slik stønad (1), mens andelen i 2004 var økt til 4,0 % (O. Thune, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Det synes å være diagnosen allergiske lidelser (atopisk eksem og astma) som øker mest blant stønadsmottakerne. Dessverre foreligger det ingen undersøkelser der man på en systematisk måte søker å klarlegge sammenhengen mellom forekomsten av varig sykdom, skade eller lyte som berettiger til stønad (2) og omfanget av innvilget grunnstønad og/eller hjelpestønad blant barn. En begrenset...

26.01.2006: Vurdering og ekspedisjon av resepter er en av hovedoppgavene til apotekfarmasøytene (1). Farmasøytens rolle er å sikre at riktig legemiddel blir utlevert til rett pasient, at doseringen er rimelig og ellers søke å bidra til forsvarlig legemiddelbruk. I tillegg er apotekene pålagt å kontrollere at Rikstrygdeverkets krav er oppfylt for legemidler som forskrives på blå resept. Det er først og fremst opplysningene gitt på den enkelte resept, lov- og forskriftskrav til utforming av resepten og kravene til hva farmasøytene skal kontrollere som er det formelle grunnlaget for apotekfarmasøytens...

26.01.2006: Statens helsetilsyn gjennomførte i 2002 tilsyn med 82 kommuner og 41 barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker over hele landet med særlig vekt på helsetjenesten for barn og unge med psykiske vansker (1). En av konklusjonene er at denne tjenesten er uforsvarlig etter kommunehelseloven, spesialisthelseloven og pasientrettighetsloven. Begrunnelsen er manglende medisinske vurderinger både i kommunehelsetjenesten og ved poliklinikkene. Ved poliklinikkene ligger årsaken i manglende legedekning og den generelle mangelen på barne- og ungdomspsykiatere, mens i kommunene er problemet at disse...

12.01.2006: Dødsfall som følge av traume er den ledende årsak til død hos personer under 40 på verdensbasis, i Norge for personer under 35 år (1). Dersom behandlingen av de skadede i akuttfasen hadde vært optimal, blant annet ved å ha et organisert traumesystem, vil trolig 10 – 15 % av slike dødsfall kunne unngås (2) –  (4). For Norge er det anslått at dette årlig ville kunne spare 6 500 leveår (5). I en undersøkelse vi gjorde høsten 2000, fant vi at kun halvparten av norske sykehus med ansvar for mottak av skadede personer hadde rutiner for disse situasjonene (6). I de siste årene har det kommet ny viten...

12.01.2006: Urinveisinfeksjoner, da særlig cystitter, hører til de hyppigst forekommende infeksjonssykdommene. I allmennpraksis er insidensen av urinveisinfeksjoner 30 – 40 per 1 000 pasienter per år (1). Ca. 80 % av norske primærleger legger hovedvekt på anamnesen for å stille denne diagnosen (2). Urindyppekultur brukes på ca. 35 % av norske legekontorer for å bekrefte eller avkrefte bakteriuri. Det er få anbefalinger om hvordan dyppekultur bør brukes. I en konsensusrapport om urinveisinfeksjoner fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (3) omtales dyppekulturen som en transportagarmetode, der man kan sende inn...

15.12.2005: Norske kvinner fødte 1,8 barn i gjennomsnitt i 2003 (1), og det fødes omtrent like mange jenter som gutter (2). De fleste foreldre tror de har ca. 50 % sannsynlighet for å få jente eller gutt ved hver fødsel. Likevel har mange foreldre store søskenflokker med bare barn av ett kjønn. Det er tidligere vist at det er flere slike rene jente- og guttefamilier enn det en ubetinget sannsynlighet for å få disse kjønnskombinasjoner skulle tilsi (3) –  (5). Hvorfor noen foreldre tilsynelatende bare får jenter eller bare gutter kan skyldes ulike forhold som kan opptre sammen eller hver for seg...