01.12.2005: Utbredelsen av snøscootere er spesielt stor i den nordligste delen av Norge. Her finnes det én snøscooter for hver femte innbygger, mens det i resten av landet finnes én per 110 innbyggere (1). Snøscooter brukes i mange sammenhenger. Turistnæringen bruker den som attraksjon for turistene, og næringen er i stor utvikling. Snøscooteren er nyttig i arbeidssammenheng, i reingjeting, i militæret og er et svært populært fritidskjøretøy. Spesielt er interessen stor blant unge menn og familier med barn. Det har i mange år vært – og er fortsatt – debatt omkring bruken av snøscootere. Tallrike studier...

01.12.2005: Longyearbyen sykehus betjener Svalbards faste befolkning, besøkende, fiskeflåten og skip i Barentshavet. Ferdsel på Svalbard preges om vinteren av snøscooter, som i løpet av de siste 40 år har bedret fremkommeligheten betydelig og gjort terrenget lettere tilgjengelig. Der det tok dager å ta seg frem med hundespann, bruker man nå kort tid med sterke og hurtiggående snøscootere. I 1998 hadde Svalbard 1 342 registrerte snøscootere og 1 438 innbyggere (1). Svalbard mottar et stort antall besøkende og turister, særlig på ettervinteren og våren. En scootertur i Svalbards storslåtte natur er som...

17.11.2005: Hvorfor er det så markante regionale forskjeller i dødelighet i Norge (1) –  (4)? En nærliggende forklaring er at det i regioner med høy dødelighet i større grad er lav levestandard, helseskadelige arbeidsforhold og usunn livsstil (5). I nyere helseforskning spørres det også om helseforhold påvirkes av globale og kontekstuelle trekk ved samfunnet i tillegg til de individuelle risikofaktorene (6). Søkelyset er blant annet rettet mot inntektsulikhetene: Kan de i seg selv ha konsekvenser for befolkningens helse, uavhengig av gjennomsnittlig materiell levestandard og utover betydningen av...

17.11.2005: IgE-mediert sensibilisering mot hveteproteiner målt ved forhøyet spesifikt IgE er vanlig i småbarnsårene (1). Kliniske symptomer på hveteallergi er sjeldnere og kan ha ulike uttrykksformer, som forverring av atopisk eksem (2) –  (4), gastrointestinale plager (f.eks. malabsorpsjonssymptomer) (5) eller reaksjon fra luftveiene ved inhalasjon av hvetestøv (6). Det er beskrevet alvorlige reaksjoner hos større barn og voksne ved inntak av hveteholdige produkter og etterfølgende fysisk anstrengelse (anstrengelsesutløst anafylaksi) (7, 8). Anafylaktiske reaksjoner hos små barn kan forekomme etter...

17.11.2005: Overvekt og fedme er et tiltakende helseproblem i den vestlige verden, både blant barn og voksne. En persons kroppsmasseindeks i ung alder og foreldrenes kroppsmasseindeks kan fortelle noe om kroppsmasseindeksen som voksen og risikoen for overvekt og fedme. I Ung-Hubro-undersøkelsen i Oslo i 2000 (1) ble ungdommene i alderen 15 – 16 år spurt om vekt og høyde, men dette ble ikke målt objektivt. Resultat av beregningene basert på slike data var at 40 % av guttene og 52 % av jentene hadde en kroppsmasseindeks på under 20 kg/m², dvs. at de var undervektige. I en studie (2) er det påvist at...

03.11.2005: Det har lenge vært diskutert om spedbarn som sover sammen med foreldrene har økt risiko for krybbedød (1). Forekomsten av krybbedød i Norge har etter kampanjen mot mageleie falt dramatisk fra 142 krybbedødstilfeller i 1989 til 22 tilfeller i 2002 (2). Nylig ble det påvist at barn under seks måneders alder har økt risiko for krybbedød om de sover sammen med mødre som røyker, mens barn under to måneders alder har økt risiko ved samsoving også når mor er ikke-røyker (3). Andre hevder at samsoving er naturlig ut fra et biokulturelt og evolusjonistisk perspektiv (4), og at samsoving i noen...

03.11.2005: Mortaliteten ved akutt hjerteinfarkt øker med alderen (1, 2). Hos mennesker over 75 år er både forekomst av flerkarssykdom i koronararteriene og tilstedeværelse av andre, kompliserende sykdommer hyppigere enn hos yngre pasienter (2). Akutt hjerteinfarkt debuterer oftere med uspesifikke symptomer hos eldre, og de kan derfor komme senere til behandling enn yngre personer (3). I randomiserte kliniske studier av akutt hjerteinfarkt er eldre pasienter underrepresentert, og behandlingen er derfor gjennomgående dårligere dokumentert enn hos yngre (4). Tidlig reperfusjon av en akutt koronarokklusjon...

03.11.2005: Akutt koronarsyndrom, som omfatter akutt hjerteinfarkt og ustabil angina pectoris, er en hyppig årsak til innleggelser i sykehus. Årlig får ca. 12 000 personer her i landet diagnosen akutt hjerteinfarkt (1). Den eksakte forekomsten er imidlertid vanskelig å fastslå, da mye taler for at det har vært endring i insidens og presentasjonsform for sykdommen, og det er innført en ny sykdomsklassifikasjon og definisjon (2). 10 – 20 % av pasientene vil få nytt infarkt eller dø i løp av den første måneden etter sykdomsdebut dersom de får vanlig behandling (3). Endringer i utrednings- og...

20.10.2005: Ni av ti norske ungdommer i 15 – 16-årsalderen rapporterer at de har god helse (1). Likevel er psykiske og kroppslige plager utbredt hos ungdom: én av fem gutter og nesten én av tre jenter i 10. klasse i grunnskolen rapporterer om minst én daglig plage (2, 3). Noen av plagene blir behandlet med legemidler, men i Norge mangler vi nærmere kunnskap om ungdoms bruk av legemidler. I perioden 2000 – 02 gjennomførte Folkehelseinstituttet spørreskjemaundersøkelser om blant annet legemiddelbruk blant elever i 10. klasse (1). Hensikten med denne studien er å beskrive selvrapportert legemiddelbruk hos 15...

20.10.2005: Tradisjonelt sett har det rektale kvikksølvtermometeret vært brukt til å måle kroppstemperatur. Denne typen termometre er nå erstattet av nyere målemetoder for å unngå spredning og forurensning av kvikksølv. Digitale rektaltermometre blir fremdeles brukt i mange sykehus. Disse har en innebygd temperaturføler som registrerer temperaturen ved direkte kontakt. Når temperaturen stiger mindre enn 0,1 °C i løpet av åtte sekunder, gir den fra seg et signal, og temperaturen kan avleses. Denne typen termometer kan brukes både oralt, aksillært og rektalt. Stadig flere sykehus går nå over til ulike...

06.10.2005: 90  % av befolkningen i Norge under 50 år har körkort, medan andelen med körkort över 50 år års ålder beräknas till 50  % (1). I takt med ökningen av andelen äldre i befolkningen förväntas antalet äldre med körkort öka. Slaganfall är en relativt vanlig sjukdom. Eftersom sjukdomen övervägande drabbar den äldre befolkningen (2, 3) kan man förvänta att allt fler äldre slagpatienter har körkort. Fysiska och kognitiva nedsättningar efter slaganfall är vanliga (4, 5) liksom även synrubbningar, men dessa är mindre uppmärksammade (6, 7). Sådana komplikationer kan allvarligt försämra förmågan att köra...

06.10.2005: Kronisk epikondylitt er vanlig (1). Lidelsen er karakterisert av smerter lateralt i albuen, som forverres ved bruk av hånd/håndledd, og ofte redusert kraft i tilhørende bevegelser. Ømhet over laterale epikondyl og smerteprovokasjon ved isometriske tester og ved forsert håndleddsfleksjon brukes ofte diagnostisk (2). Patogenesen er mangelfullt kartlagt, men nyere forskning indikerer fravær av klassiske betennelsesreaksjoner (3) og manglende effekt av antiflogistika og steroider (4). Degenerative forandringer i bindevevet og karforandringer observeres ofte ved kroniske tendinitter i albuesener og...

22.09.2005: Transport av syke nyfødte representerer et kontinuitetsbrudd for optimal overvåking og behandling. Dette kan bety forverring av barnets tilstand med risiko for død eller varige skader. Etablering av gode transportsystemer er derfor et nøkkelelement i et regionalisert system av neonatalmedisinske helsetjenester. 1 – 2 % av alle nyfødte antas å ha behov for et intensivmedisinsk behandlingstilbud sentralisert til regionsykehusavdelinger og enkelte sentralsykehus (1). Tidligere norske undersøkelser tyder på at transport av slike pasienter er beheftet med ikke ubetydelig risiko (2) –  (4)...

22.09.2005: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) ble introdusert som antidepressiver i Norge med preparatet fluvoksamin i 1990. I årene som fulgte fikk fire andre legemidler i gruppen markedsføringstillatelse. Før SSRI-preparatene kom på det norske markedet var det en oppfatning at det var et underforbruk av antidepressiver (1). Så sent som i 2002 ble dette hevdet med fornyet styrke (2). Det har imidlertid også vært hevdet at disse midlene brukes i for stor utstrekning (3). Legemidlene i SSRI-gruppen fikk uvanlig mye omtale i mediene både internasjonalt og i Norge under betegnelsen «lykkepiller»...

08.09.2005: Under arbeidet med å utrede behandlingstilbudet til pasienter med hjertesykdommer i Helse Sør hadde man ikke eksakte tall for insidensen av koronarutredning i helseregionen (1). Det var ikke mulig å få tall på andelen som trengte henholdsvis akutt og elektiv utredning. Utredningsgruppen estimerte insidensen ut fra nasjonale tall for 2001, som var 15 122 koronare angiografier, 7 381 perkutane koronare intervensjonsbehandlinger og 3 299 aortokoronare bypassoperasjoner. Trenden er at perkutane koronare intervensjoner (PCI) øker, mens antallet bypassoperasjoner holder seg konstant (fig 1). Dette...

08.09.2005: Trombolytisk behandling ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon eller venstre grenblokk ved EKG reduserer både sykelighet og død (1). Tiden fra symptomdebut til trombolytisk behandling og reperfusjon er avgjørende for nytteverdien (2). Ved Sørlandet Sykehus Arendal registrerte vi i periodene 1995 – 96 og 1998 – 2003 tidsforsinkelsen fra pasienter med hjerteinfarkt ankom sykehuset til oppstart av trombolytisk behandling (trombolysetid). Hensikten var å undersøke om økt oppmerksomhet rundt tidsbruken blant personalet ville redusere forsinkelsen. Vi ønsket også å undersøke effekten av å endre...

25.08.2005: Det er økt dødsrisiko og en overhyppighet av smittsomme sykdommer hos injiserende misbrukere, knyttet til sprøytebruken (1, 2). I arbeidet med å forebygge og behandle smittsomme sykdommer er det behov for kunnskap om hvordan rusbrukerne selv vurderer sin helsetilstand, sykdom og risiko. Vi intervjuet derfor sju rusbrukere ved Sosialmedisinsk senter i Tromsø om hepatitt. Materiale og metode Sju informanter ble rekruttert fra venterommet til helsetjenesten ved Sosialmedisinsk senter. Dette er et kommunalt lavterskel helsekontor. Rusbrukere står for knapt halvparten av de drøyt 4 000 årlige...

25.08.2005: Fastlegesystemet innebærer tettere kobling mellom lege og pasient enn tidligere, og dette kan ha endret forholdet dem imellom. Pasientens stilling kan være styrket. I en region der mange leger har ledig plass på listen, kan det bli konkurranse om pasientene. Det kan være et fortrinn for en lege om vedkommende gir et totaltilbud som blir oppfattet som godt, både rent faglig, men også når det gjelder lokaler, telefontilgjengelighet og måten pasienten blir møtt på. I vår region er det mange leger som har ledig plass på listen. Pasientene har dermed reelle valgmuligheter dersom de ønsker å skifte...

25.08.2005: Å få diagnosen epilepsi oppleves svært forskjellig. Lidelsens uforutsigbarhet skaper angst og utrygghet og er vanskelig å forholde seg til. Bare en tredel av epilepsipasientene får et forvarsel før større anfall (2). Hos de øvrige kommer anfallene tilsynelatende som lyn fra klar himmel. Ved nærmere kartlegging av anfallene over noe tid kan man likevel hos mange pasienter finne et visst mønster i når anfallene opptrer. Eksempelvis får noen anfall bare hver gang de har glemt å ta medisinene, andre får anfall bare når de er anspent og stresset, f.eks. foran eksamener eller liknende. Slike...

11.08.2005: Gastroøsofageal reflukssykdom er meget vanlig, og 25 % av alle mennesker antas å ha symptomer i deler av livet. De aller fleste trenger ingen eller kun episodisk eller periodisk behandling, mens noen trenger permanent behandling. Gjennom flere tiår har det eksistert et kirurgisk behandlingsalternativ, vanligst i form av fundoplikasjon (1). De siste 25 årene har man kunnet behandle tilstanden effektivt medikamentelt, først med H₂-blokker og siden slutten av 1980-årene med såkalt protonpumpeinhibitor. Mange regner medikamentell behandling som likeverdig med kirurgi (1). Det er naturlig å tro at...

11.08.2005: Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i norsk helsevesen. Dette skyldes i hovedsak lavt forbruk og gunstig forbruksmønster (1). Norge er blant landene i Europa med lavest antibiotikaforskrivning (2), med 17,1 definerte døgndoser antibiotika per tusen innbyggere per dag i 2003 (1). Likevel kan forskrivningspraksisen trolig bedres. Flere studier viser at pasientenes forventninger klart påvirker forskrivningspraksis (3) - (6). Studier viser også at et flertall av pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon ønsker antibiotika (3, 4, 7, 8). Legens oppfatning av pasientens...

11.08.2005: I 2002 var 17 barn og i 2003 15 barn innlagt i sykehus for senoppdaget hofteleddsluksasjon, dvs. etter neonatalperioden på fire uker (1). Etter innføringen av ultralyd har vi fått betegnelsen «fysiologisk umodne» hofter, det vil si hofter med subnormale ultralydverdier, verdier som normaliseres i løpet av de første leveuker. Det mangler definerte kriterier for hvor lenge fysiologisk umodne hofter fortsatt skal kalles umodne, og om når de eventuelt skal behandles. Skal de behandles umiddelbart eller observeres i 2 - 4 - 6-uker før behandling? Det er stor interesse for dette temaet. De siste ti...

30.06.2005: Til tross for en nedgang på 30 % i selvmordsraten mellom 1988 og 1994 og en viss stabilisering i årene etter, er selvmord fremdeles et stort folkehelseproblem i Norge. I 2003 var det 502 mennesker som tok livet av seg, 128 kvinner og 374 menn. Dette utgjør en rate på 11 per 100 000 personår (1). Vi må tilbake til 1976 for å finne samme ratenivå. Imidlertid er det knyttet en viss usikkerhet til de offisielle selvmordstallene. Det reelle nivået er sannsynligvis høyere enn det registrerte. Dessuten er det en stor gruppe som gjør selvmordsforsøk eller skader seg selv med vilje (villet egenskade...

30.06.2005: Legionellose ble erkjent som egen sykdom i 1976, da et utbrudd av alvorlig pneumoni rammet mange av deltakerne på en kongress for amerikanske krigsveteraner (legionærer) i Philadelphia, USA (1). Legionella pneumophila, en gramnegativ stavbakterie, ble først påvist som etiologisk agens i 1977 (2). Bakterien overføres fortrinnsvis gjennom innånding av aerosoler (luftbårne små vanndråper) fra kontaminerte vannsystemer. Den lever intracellulært i frittlevende amøber i ferskvann. Optimal veksttemperatur er 35 °C (25 – 42 °C), men bakterien kan overleve temperaturer opp til 60 °C. Det er i alt...

30.06.2005: Pasienter med ryggsmerter oppsøker mange ulike yrkesutøvere (1), men bare leger, fysioterapeuter og kiropraktorer har offentlig godkjenning for å utrede og behandle ryggplager (2). Mens leger og fysioterapeuter har lang tradisjon for samarbeid om flere pasientkategorier, er det først de senere årene vi kan registrere en økende gjensidig forståelse og samarbeid mellom leger og kiropraktorer. Både Norsk forening for ryggforskning og Nasjonalt ryggnettverk har stimulert slikt samarbeid (3), og pasientene ønsker det. I fravær av vitenskapelig dokumenterbar patoanatomisk diagnostikk for inntil 85 %...

30.06.2005: Uførepensjonen har siden 1961 vært en hjørnestein i den norske velferdsstaten (1). I perioder har imidlertid vekst i antallet uførepensjonister skapt bekymring (2, 3). Etter innstramningsårene 1991 – 93 økte antall nye uførepensjonister igjen frem til 2000. Det kom rapporter om sterk økning av antall yngre uførepensjonister (4, 5). Negative aspekter ved uførepensjonering, både for samfunnet og den enkelte, er særlig fremtredende når unge mennesker er involvert, og det virker rimelig at man prøver å forebygge dette. Kjennskap til prediktorer eller risikofaktorer er viktig for å utforme...

16.06.2005: Infeksjoner forårsaket av Chlamydia trachomatis er som regel asymptomatiske, og screening og smitteoppsporing er derfor viktige tiltak for å hindre spredning. Etter norske anbefalinger bør alle seksuelt aktive personer under 25 år testes ved hvert partnerbytte. I praksis viser det seg at tenåringsjenter blir testet i mindre grad enn det retningslinjene anbefaler (1), selv når annet helsepersonell oppfordrer jentene til å ta prøve hos lege (2). Økt bruk av testmetoder hvor kvinnene selv kan ta prøvene uten konsultasjon og undersøkelse av lege kan føre til at flere unge jenter tester seg for...

16.06.2005: For Chlamydia trachomatis er norske mikrobiologiske laboratorier bare pålagt summarisk rapportering til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Data derfra viser at antall positive prøver har økt hvert år fra 1998, til over 16 000 i 2003 (1). Siden kunnskap om prøvetakingsmønster mangler, er det er usikkert om økningen skyldes at det blir flere tilfeller av chlamydiainfeksjon i befolkningen. I denne studien er prøvetakingsatferd, prevalens og insidens av Chlamydia undersøkt blant alle kvinner i Sør-Trøndelag for perioden 1990 – 2003. Materiale og metoder Studien omfatter alle...

16.06.2005: Kunnskapen om prevalens av chlamydiainfeksjon blant menn er sparsom. Fra Norge er det publisert studier fra studenthelsetjenesten i Oslo (1980) (1), fra Olafiaklinikken i Oslo (1990-årene) (2) og fra to undersøkelser av menn på sesjon (1993 og 1994) (3, 4). Hensikten denne med studien var å undersøke prøvetakingsatferd, prevalens og insidens av Chlamydia blant menn. Materiale og metoder Alle chlamydiaprøver avlagt i Sør-Trøndelag blir analysert ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital. I årene studien går over ble ulike metoder for påvisning av Chlamydia benyttet...

16.06.2005: Genital infeksjon med Chlamydia trachomatis er den vanligste seksuelt overførbare infeksjon i Norge. I 2002 var 16 356 av 254 632 prøver (6,4 %) som ble innsendt til mikrobiologiske laboratorier positive (1). Det er gjort en rekke undersøkelser om chlamydiaforekomst i Norge, men vi er bare kjent med to fra allmennpraksis, begge fra 1988. I den ene fant man en prevalens på 11 % blant 167 kvinner (2). I den andre var prevalensen 8 % blant 489 kvinner. Forekomsten var høyest blant de yngste (3). I begge undersøkelsene var det imidlertid selekterte pasientmaterialer. Det er utført få undersøkelser...