04.12.2008: Koagulasenegative stafylokokker er en del av human normalflora på hud, slimhinne og i tarm. I motsetning til Staphylococcus aureus, produserer de svært få virulensfaktorer, som toksiner og eksoenzymer. Koagulasenegative stafylokokker forårsaker vanligvis ikke sykdom hos friske med normalt immunforsvar (1). De siste 20 årene har man sett en kraftig økning i forekomsten av infeksjoner med disse bakteriene. Årsaken er trolig økt bruk av implanterte fremmedlegemer samt en økning i antallet immunsvekkede pasienter. Koagulasenegative stafylokokker er i dag den hyppigste årsak til sykehusinfeksjoner...

04.12.2008: Ved siden av legen selv er legemidler det viktigste behandlingsverktøyet i allmennpraksis. I tre av fem allmennlegekonsultasjoner skrives det ut resept (1). Opptil 90 % av alle resepter ordineres i allmennpraksis (2). Det er økende oppmerksomhet rundt behovet for å kvalitetsforbedre allmennlegers legemiddelforskrivning for å fremme tryggere, mer effektiv og billigere legemiddelbruk (3) –  (5). Det kommer stadig nye medikamenter på markedet. Å holde seg oppdatert innen praktisk farmakoterapi er derfor en stor utfordring for allmennlegene. Fastleger bruker i gjennomsnitt 2,3 timer per uke på...

04.12.2008: I kliniske studier før markedsføring av legemidler er antall pasienter få, og studiepopulasjonene er nøye selektert og homogene. Vanligvis er det ikke mulig å oppdage alle sjeldne bivirkninger i slike studier. Innsamling og analyse av spontanrapporterte bivirkninger etter markedsføring er derfor viktig for å identifisere nye bivirkninger (1). Legemiddelverket har ansvaret for bivirkningsovervåkingen i Norge og håndterer sammen med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) spontanrapporterte bivirkninger. Dette er meldinger om bivirkninger som helsepersonell oppdager i sin ordinære...

04.12.2008: I en norsk referansepopulasjon angir 85 % plager fra muskel- og skjelettsystemet, 50 % plager fra nakke eller skulder og 20 % fra arm eller hånd siste år (1). Prevalensen for skuldersmerter er angitt fra 18 – 26 %. Den er noe lavere for nakke, albue og hånd (2). I en stor finsk studie av arbeidstakere i alderen 30 – 64 år hadde 12 % uspesifikke skuldersmerter, mens 2 % kvalifiserte for diagnosen kroniske subakromiale smerter etter klinisk undersøkelse (3). Ved klinisk undersøkelse av en blandet arbeidspopulasjon hadde 8 % subakromiale smerter og 2 % lateral epikondylalgi (4). Flere studier er...

04.12.2008: Hensikten med Verdens helseorganisasjons (WHO) utvikling av en internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse (ICF) var å sette sykdom inn i et videre perspektiv. Sykdommenes konsekvenser innenfor viktige livsarenaer skulle synliggjøres. ICF representerer et klassifikasjonssystem for de funksjonelle, aktivitets- og deltakelsesrelaterte konsekvensene av sykdom og deres relasjon til personlige faktorer og omgivelsesfaktorer (1, 2). Det ble vedtatt i 2001 (3) og er oversatt til norsk (4). Presise termer og klassifikasjoner er utarbeidet med tanke på kommunikasjon om kroniske...

04.12.2008: Urethritt skyldes hovedsaklig smitte overført ved seksuell omgang. Diagnosen blir fastslått ved å påvise et økt antall av polymorfnukleære leukocytter (PMNL) i celleprøver fra urethra. Infeksjon med Chlamydia trachomatis er den vanligste årsaken til ikke-gonoreisk urethritt (heretter omtalt som urethritt). Likevel utgjør C trachomatis-infeksjon mindre enn halvparten av alle urethrittilfellene (1) –  (3). Det er derfor ønskelig å finne årsaken(e) til den resterende andelen for å kunne behandle tilstanden effektivt, særlig fordi persisterende eller residiverende urethritt etter behandling ikke...

20.11.2008: I intensivavsnitt behandles de sykeste eller alvorligst skadede pasientene, ofte er det livstruende organsvikt. Behandlingen er komplisert, den gjennomføres som et samarbeid mellom flere spesialister, krever avansert medisinskteknisk utstyr og er meget personellkrevende. Behandlingsresultatene oppgis som risikojusterte dødelighetsdata for en periode. Forholdet mellom observert og forventet dødelighet – standardisert mortalitetsratio – brukes som en kvalitetsindikator for behandlingsresultatene i pasientpopulasjonen. For å beregne risikoen for død under sykehusoppholdet anvendes Simplified...

20.11.2008: De siste 30 årene har prevalensen av diabetes økt betydelig både i Norge og i resten av verden (1, 2). Helseministeren lanserte i 2006 en nasjonal diabetesstrategi for 2006 – 10, der data om kvaliteten på diabetesomsorgen ble etterlyst (3). Vi vet at multifaktoriell intervensjon er nødvendig for å motvirke økt sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes mellitus (4). Den engelske UKPDS-studien (5) viste at blodtrykksbehandling var minst like viktig som blodglukosesenkende behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Subgruppeanalyser fra noen av de store...

20.11.2008: Kreftbehandling medfører nedsatt funksjon av somatisk og/eller psykisk art for kortere eller lengre perioder. For enkelte blir kreftsykdommen en kronisk lidelse med senfølger og varig funksjonssvikt, selv om helbredelse oppnås. For andre har sykdommen et langtrukket forløp – med flere behandlingsrunder over år, ledsaget av gradvis funksjonstap. For å leve best mulig under disse forutsetningene har kreftpasienter behov for kunnskap om sykdommen, mestring av den og om livet som kreftrammet (1). Ledelsen ved Radiumhospitalet erkjente i 1980-årene at det var behov for et tilbud til kreftrammede...

20.11.2008: I 1941 publiserte Charles Huggins oppsiktsvekkende resultater etter hormonbehandling av fremskreden prostatakreft med østrogen eller kirurgisk kastrasjon (1). Da han fikk nobelprisen i 1966, hadde man imidlertid nesten sluttet med østrogenbehandling på grunn av økt kardiovaskulær dødelighet (2). Kirurgisk kastrasjon er senere erstattet av GnRH-analoger (gonadotropinfrigjørende hormon) i depotform og antiandrogener i tablettform, noe som gjør behandlingen enklere (3, 4). Faren for bivirkninger av hormonbehandling er imidlertid fortsatt stor – det er 29 % økt risiko for hjerteinfarkt og 24 % økt...

20.11.2008: Behandlingsresultatene hos barn med akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) er svært gode. Den sykdomsfrie langtidsoverlevelsen ligger på 75 – 80 % etter kjemoterapi (1). Resultatene hos voksne med sykdommen er langt fra så gode. I store multisenterstudier rapporteres det om sykdomsfri langtidsoverlevelse i størrelsesorden 30 – 40 % etter kjemoterapi (2) –  (5). Vi har nylig rapportert en sykdomsfri langtidsoverlevelse på 50 % hos voksne behandlet ved Rikshospitalet (6). Akutt lymfoblastisk leukemi er en heterogen sykdomsgruppe med biologiske og prognostiske undergrupper definert ved immunfenotype...

06.11.2008: Gjennom Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble det i første halvår i 2006 observert en økt letalitet av systemisk gruppe B-streptokokkinfeksjon hos nyfødte og spedbarn (1). Gruppe B-streptokokker (Streptococcus agalactiae) finnes naturlig i skjede og tarm hos opptil 30 % av kvinner i fruktbar alder. Dersom kvinnen er bærer under fødselen, vil ca. halvparten av barna bli smittet. Av disse vil 0,5 – 1 % bli alvorlig syke (2). I Norge var gjennomsnittlig insidensrate for neonatal systemisk gruppe B-streptokokkinfeksjon 0,7/1 000 levende fødte i perioden 2000 – 05 (3). Overføring av...

06.11.2008: Bronkial astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er hyppig forekommende sykdommer som medfører store helseplager for enkeltmennesker og høye kostnader for samfunnet. Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer for behandling av astma (Global Initiative for Asthma, GINA) (1) og kols (Global Initiative for Obstructive Lung Disease, GOLD) (2), men studier fra Sverige (3) og England (4) har vist at diagnostisk presisjon ofte er lav. Ved kronisk obstruktiv lungesykdom er objektiv lungefunksjonsmåling med spirometri nødvendig for diagnostikk, klassifisering av alvorlighetsgrad og...

23.10.2008: I 1998 definerte Verdens helseorganisasjon (WHO) begrepet metabolsk syndrom (2). Man estimerer prevalensen av metabolsk syndrom til å være 20 – 40 % blant befolkningen i verdens industrialiserte land (3, 4). Så mange som 80 % av personer med diabetes type 2 fyller kriteriene til metabolsk syndrom (5). WHOs definisjon av syndromet innebærer overvekt, forstyrrelse i glukosemetabolismen (type 2-diabetes, glukoseintoleranse eller nedsatt insulinsensitivitet), dyslipidemi og hypertensjon (2). Et problem med denne definisjonen er at den krever måling av insulinsensitivitet hos pasienter som ikke har...

23.10.2008: Tre av ti fastlegar er kvinner. Dette talet har vore relativt stabilt i åra 2001 – 05, samtidig som rekrutteringa av kvinner til medisin har vore aukande. Det betyr at ein minkande del av kvinnelege legar er fastlegar (1). Data frå 2001 syner at 62 % av pasientane hos desse legane var kvinner, mens tilsvarande for mannlege fastlegar var 47 %. Dette har samband med at kvinner ofte helst vil ha ein kvinneleg lege (2). Ettersom kvinner oftare er hos legen og mottek fleire tenester enn menn (3), har det vore diskutert om kvinnelege legar er utsett for ei større arbeidsbelastning enn sine mannlege...

23.10.2008: I Norge har vi et lavt forbruk av antibiotika til humant bruk (ATC-gruppe J01) i forhold til andre land i Europa, og det forskrives oftere smalspektrede antibiotika (1, 2). Bruken av antibakterielle midler er ansett å være en viktig faktor for utvikling av antibiotikaresistens (3). I Norge har vi lav forekomst av resistente bakterier (4, 5). Det er derfor mulig å velge smalspektret antibiotika til indikasjoner som for eksempel pneumoni og andre luftveisinfeksjoner (6, 7). Ettersom antibiotikaresistens er et stort folkehelseproblem, er det viktig med kontinuerlig overvåking både av resistens og...

09.10.2008: Fra det ble innført hjerteovervåkingsenheter i 1960-årene, har det skjedd store forbedringer i behandlingen av akutt myokardinfarkt. Systemisk trombolytisk behandling av akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon ble vanlig i 1990-årene og ga redusert sykelighet og dødelighet (1). Reperfusjonsbehandlingen minsket også forekomsten av arytmier, særlig av atrieflimmer (2). I de siste årene er primær perkutan koronar intervensjon (PCI) med kateterbasert åpning av lukket koronararterie (3) blitt standardbehandling ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon. Denne behandlingen gir redusert risiko for død...

09.10.2008: Tid fra hjertestans til første strømstøt er, ved siden av god hjerte-lunge-redning, av avgjørende betydning for å oppnå puls – og dermed for overlevelsen (1, 2). Tiden blir i mange tilfeller for lang, spesielt i strøk av landet der det er lang kjøretid for ambulanse og lege i vakt. Utplassering av halvautomatiske defibrillatorer ute i lokalsamfunn har vært anbefalt internasjonalt (3). Defibrillatorene kan betjenes av legfolk etter enkel opplæring. De kan utplasseres på steder der mange mennesker ferdes, blant annet flyplasser og togstasjoner (2, 4). Slik utplassering har funnet sted til tross...

09.10.2008: Referansemetoden for anatomisk diagnostikk av koronarsykdom er invasiv koronar angiografi, men undersøkelsen er ressurskrevende og utføres kun ved et fåtall større sykehus i Norge. Omkring 40 % av prosedyrene leder i dag til at man utelukker koronarsykdom eller til fortsatt råd om medisinsk behandling (personlig meddelelse, Per Mølstad, Feiringklinkken, 2006). Koronar CT-angiografi (CTA) er foreslått som et alternativ der det er symptomer, men moderat risiko for obstruktiv koronarsykdom (1). Metoden er ikke-invasiv, billigere og tilgjengelig også ved mindre sykehus. Erfaringer fra store...

25.09.2008: Studier av epilepsi hos barn viser varierende forekomst (e-tab 1) (1) –  (11). Resultater fra andre land er ikke direkte overførbare til norske forhold. I Norge er det gjort studier i Nord-Norge i 1970-årene (1, 12, 13) og i Hordaland i 1995 (8). Epidemiologiske studier gir oversikt og viser endringer i forekomst og sammensetning av pasientgruppen. Bedre bilde- og EEG-diagnostikk gir mer kunnskap om pasientene. Nye antiepileptika og terapitilbud som epilepsikirurgi, n. vagus-stimulator og spesialdiett kan gi bedre behandling. Oversikt og aktiv oppfølging av denne pasientgruppen er viktig...

11.09.2008: 26. desember 2004 rammet tsunamien mer enn ti land. Over 280 000 omkom, og mer enn en million ble hjemløse (1). Indonesia ble hardest rammet. De fleste norske som ble rammet, var i Thailand. Alle 84 nordmenn som omkom, ble funnet. Mange overlevde flodbølgen, men ble utsatt for betydelige påkjenninger. Et stort hjelpeapparat ble iverksatt for å hjelpe overlevende og pårørende og for å identifisere omkomne. Store katastrofer er sjeldne. Når de finner sted, er det imidlertid viktig å systematisere erfaringene. Hensikten med denne studien var å studere personer som ble direkte rammet av tsunamien...

11.09.2008: Brukermedvirkning i helseforetak er lovpålagt (helseforetaksloven § 34). Helseforetakene har opprettet brukerutvalg på direktørnivå. Dette har ført til økt oppmerksomhet på brukere generelt, mens det er vanskeligere å vise til konkrete resultater (1). Det er lite kunnskap om hva slags brukermedvirkning som eksisterer på andre nivå, spesielt der den direkte pasientkontakten foregår. Selv om brukermedvirkning står sentralt i helsepolitikken både nasjonalt og internasjonalt (2) –  (4), er det relativt lite forskning på feltet. Systematiske oversiktsartikler om effekten av brukermedvirkning i...

28.08.2008: Heilt sidan Statens tobakksskaderåd (no Sosial og helsedirektoratet, Avdeling tobakk) starta sine landsrepresentative røykjevaneundersøkingar i 1973, har talet på vaksne menn som røykjer dagleg gått gradvis nedover. Det året var 52 % av mennene daglegrøykjarar. I 2006 var dette redusert til 24 % (1). Sidan det var få røykjarar blant middelaldrande og eldre kvinner tidleg i 1970-åra, låg talet på kvinnelege daglegrøykjarar på same nivå nokså lenge (31 – 34 %), sjølv om analysar av spesifikke alderskohortar viste at røyking var på retur også blant kvinnene (2). Blant ungdom og unge vaksne har...

28.08.2008: De siste årene er det publisert en serie nye, longitudinelle, populasjonsbaserte studier som tyder på selv lavfrekvent bruk av cannabis kan gi økt risiko for psykose og schizofreni, også kontrollert for andre risikofaktorer. Den hittil grundigste oversikten ble nylig publisert i The Lancet (1). I gjennomsnitt var det 40 % økt risiko (oddsratio 1,4) for psykose etter bruk av cannabis noen ganger. Ved mer omfattende bruk økte oddsratioen til 2,1. I Norge har det vært liten oppmerksomhet rundt disse funnene. Cannabis ble introdusert i Vesten i 1960-årene. I introduksjonsfasen var bruk av stoffet...

28.08.2008: Staten dekker utgiftene for pasienter som trenger langvarig medikamentell behandling for alvorlig, kronisk sykdom. Et naturlig krav til refusjonsordninger er at de bør være enkle å administrere for dem som har forvaltningsansvaret, samtidig som de må være oversiktlige og forståelige for brukerne (1). Offentlig finansiering av legemidler skjer på ulike måter. Den vanligste og viktigste er generell refusjon etter § 9 i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr, til vanlig kalt blåreseptordningen. Ordningen er generell i den forstand at...

28.08.2008: I våre dager er en lege nesten alltid spesialist, og spesialiteten er en avgjørende del av legeidentiteten. Mange leger opplever nok likevel spesialitetsvalget som noe tilfeldig. Median tid for spesialisering i Norge var i 1997 åtte år etter autorisasjon, og mange skifter spesialitet i løpet av spesialiseringsperioden (1). Motivene bak det endelige valget av spesialitet kan derfor synes nokså komplekse. Det er ingen klar sammenheng mellom antall spesialister på de forskjellige medisinske fagområdene og behovet. Aktuelle eksempler på «underforsynte» fagområder er psykiatri og geriatri. På andre...

28.08.2008: I 2002 ble eier- og driftsansvaret for 250 norske helseinstitusjoner overført fra fylkene til staten gjennom fem regionale og 34 lokale helseforetak. Reformen innebar også nye organisasjons- og styringsprinsipper. Mens sykehusdriften før reformen ofte ble kritisert for å være ineffektiv, bl.a. som følge av for sterke lokalpolitiske interesser og fylkespolitikere med liten helsefaglig og helseadministrativ kompetanse, er sykehusene nå organisert som uavhengige rettssubjekter med egne foretaksstyrer, etter modell fra næringslivet. Helseforetakene har en erklært målsetting om klarere...

28.08.2008: De som var studenter i Norge i 1960-årene og deler av 70-årene hadde sin formative ungdomstid i en periode da røyking var allment akseptert i de fleste sosiale sammenhenger (1). En undersøkelse ved Universitetet i Oslo i 1969 viste at bare 28 % av de mannlige og 31 % av de kvinnelige studentene rapportere at de ikke røykte regelmessig eller hadde vært røykere (2). I dag er røyking desimert, sosialt deklasserende og avnormalisert (3). Bruken av snus, derimot, er økende, har gjennomgått en statusheving og er i ferd med å normaliseres på mange sosiale arenaer hvor røyking representerer et...

28.08.2008: I 2006 røykte 24 % av den norske befolkning tobakk daglig og 11 % røykte av og til (1). I 2000 ble rundt 6 % av norske leger regnet som dagligrøykere (2, 3). Selv i Sverige, som har Europas laveste prevalens av røyking, regnes fortsatt dette som et betydelig helseproblem (4). For befolkningen som helhet er derfor røykeavvenning det helseforebyggende tiltak som har størst potensial (5). En betydelig del av befolkningen er i løpet av et år i kontakt med lege, og legene har derfor ansvar for og anledning til å forebygge røykerelatert sykdom. Røykfrie leger har et større engasjement til å drive...

28.08.2008: Røykevanene i den voksne befolkningen i Norge har endret seg i løpet av de siste 30 – 40 årene. I 1973 røykte 51 % av mennene daglig og 32 % av kvinnene (1). I 2006 var det 24 % dagligrøykere blant både menn og kvinner. Mens nedgangen hos menn var nokså jevn i hele denne tidsperioden, kom nedgangen hos kvinnene, alle aldersgrupper sett under ett, først etter 1998. At nedgangen hos kvinner ikke var synlig i totaltallene tidligere, skyldtes en kohorteffekt. Innen de forskjellige aldersgruppene var nedgangen temmelig parallell for begge kjønn (2). Nedgangen i røyking har ikke vært like entydig i...