11.06.2009: Kronisk utmattelsessyndrom er en sykdom kjennetegnet av invalidiserende utmattelse (2). I tillegg opplever pasientene en rekke symptomer som influensafølelse, temperaturforstyrrelse, sår hals, hovne og vonde lymfeknuter, muskelsmerter, hypersensitivitet for sanseinntrykk, hjertebank, svimmelhet, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, og ikke-restituerende søvn (2). Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien, gjenkjennelse av det kliniske bildet, og utelukking av differensialdiagnoser (2). Det eksisterer lite kunnskap om årsaksforhold og effektiv behandling. I NICE...

11.06.2009: Reseptregisteret ble opprettet i 2004 og er et viktig verktøy for å fremskaffe detaljert informasjon om legemiddelbruk på individnivå (1). Antikoagulasjonsmidlet warfarin er det legemidlet i Norge som er forbundet med flest alvorlige bivirkninger. Årlig rapporteres det om 70 – 80 alvorlige blødninger hos warfarinbrukere, og omtrent halvparten av hendelsene får dødelig utfall (2). Økt kunnskap om brukergruppen og forhold omkring forskrivning og bruk vil være nyttig i arbeidet med å gjøre medisineringen med warfarin sikrere. Basert på salgstall og antall definerte døgndoser ble det i 2003...

11.06.2009: De fleste undersøkelser har konkludert med multifaktorielle forklaringer på sykefravær (1). Når man skal lete etter årsaker til sykefravær, bør det skilles mellom forhold på makronivå som kan forklare omfanget av sykefravær i samfunnet, som arbeidsliv, trygdesystem, legers holdninger etc., og faktorer på mikronivå som er viktige for å forklare hvem som blir sykmeldt. Dette omfatter individuelle faktorer som kjønn, alder, sosial bakgrunn, helseforhold, type arbeid osv. I denne artikkelen har vi valgt å se på faktorer på mikronivå. Muskel- og skjelettplager har i flere studier vist seg å ha...

28.05.2009: Bruk av helikopter som primærtilbud til pasienter med akutt alvorlig sykdom og skade blir stadig vanligere. Selv om nytten av denne virksomheten var omdiskutert i 1990-årene (1, 2), er det nå bred enighet om at befolkningen skal ha et slikt tilbud. Tjenesten er lovregulert gjennom forskrift for akuttmedisin utenfor sykehus fra 2005 (3), og basestrukturen er behandlet i Stortinget. Pasienter med akutte cerebrale infarkt er mange steder i landet helt avhengig av luftambulanse for å kunne dra nytte av moderne behandlingstilbud (4). Det samme gjelder pasienter med større traumer (5, 6), akutt...

28.05.2009: Type 1-diabetes er en av de vanligste kroniske sykdommene blant barn og ungdom (1, 2). I Norge var det 1 823 insulinbrukere under 15 år i 2004. Dette tilsvarer en ettårsprevalens på 2,0 per 1 000 i denne aldersgruppen (3). Risikoen for alvorlige senskader reduseres med bedret sykdomskontroll bedømt ved nivå av glykosylert hemoglobin (HbA 1c) (4). Retningslinjene til International Society for Paediatric and Adolescense Diabetes (ISPAD) anbefaler derfor HbA 1c-verdier under 7,5 % som behandlingsmål. Pasientene og deres pårørende møter derfor større krav til å forbedre metabolsk kontroll...

28.05.2009: Store granulære lymfocytter (large granular lymphocytes, LGL) utgjør 10 – 15 % av lymfocyttene i blod hos friske voksne (1). De fleste (85 %) av disse lymfocyttene er CD3 – naturlige drepeceller (NK-celler), og de resterende er CD3 + cytotoksiske T-celler. Store granulære lymfocytter er mellomstore celler med rund eller oval, eksentrisk plassert kjerne med kondensert kjernekromatin uten tydelig nukleolus og med rikelig blekblått cytoplasma med noen få store azurofile granulae (fig 1). Storcellet granulær lymfocytt-leukemi (LGL-leukemi) ble første gang beskrevet som en klonal sykdom med...

14.05.2009: Pålitelig skadestatistikk er en forutsetning for skadeforebyggende arbeid. Arbeidsskadedødsfall brukes internasjonalt som indikator for risikonivået i arbeidslivet (1, 2). I Norge offentliggjør Arbeidstilsynet årlig statistikk over arbeidsskadedødsfall i landbasert virksomhet. I tillegg publiserer Statistisk sentralbyrå statistikk over arbeidsskadedødsfall i alle typer virksomhet (land, sjø, luft og sokkel), basert på opplysninger fra Folkehelseinstituttets nasjonale dødsårsaksregister. Definisjoner og inklusjonskriterier er ikke helt like i de to registrene, men det totale antallet dødsfall...

14.05.2009: I Norge er legevakt et kommunalt ansvar, og den enkelte kommune skal organisere tjenesten og sørge for lokaler, utstyr og nødvendig hjelpepersonell for vakthavende lege. Forutsetninger for god medisinsk kvalitet i form av tilgjengelig utstyr og kontroll av utstyret er i liten grad undersøkt. Det finnes heller ingen forskrift, avtale eller nasjonal standard for hvilket utstyr og hva slags personell som skal være tilgjengelig for lege på vakt. Vi har derfor kartlagt hvilket utstyr, hvilke laboratorieanalyser og hvilke medikamenter som er tilgjengelig for diagnostikk og behandling samt rutinene...

30.04.2009: Bakteriell meningitt hos barn er en fryktet og alvorlig sykdom, som er forbundet med høy letalitet og nevrologisk sekvele (1). Tilstanden er viktig å diagnostisere og behandle tidlig, da en forsinkelse i administrasjon av antibiotika gir dårligere prognose (2). I neonatalperioden er de vanligste agenser Streptococcus agalactiae (gruppe B-streptokokker) og Escherichia coli, i alderen mellom 1 måned og 2 år er Streptococcus pneumoniae, Neisseria meningitidis og S agalactiae vanligst og i alderen 2 – 18 år er S pneumoniae og N meningitidis de vanligste agensene (3). De enkelte mikrobene utviser...

30.04.2009: At det finnes fylkesforskjeller i bruk av medisiner av ulike slag, inkludert psykotrope legemidler, er en erkjennelse som er like årviss som utgivelsen av publikasjonen Legemidler i Norge fra Avdeling for legemiddelepidemiologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (1). Likeledes kjenner vi til at det er rapportert forskjeller i psykiatrisk sykelighet mellom for eksempel Oslo (2) og Sogn og Fjordane (3) (tab 1). Disse to datakildene er imidlertid ikke tidligere sammenstilt. Tabell 1 Livstidsprevalenser og 12-månedersprevalenser av bipolar lidelse for menn og kvinner i henholdsvis Oslo og Sogn og...

16.04.2009: Sekvensar av akuttmedisinske hendingar i norske utkantkommunar har ikkje vore studert tidlegare. Kartlegging av slike kan gje eit betre bilete av det reelle skade- og sjukdomsspekteret, sjukdomsgrader, trongen for medisinsk kompetanse og for tiltak. Akuttmedisinske hendingar i distrikta skjer under tilhøve som er svært ulike dei i sjukehus og krev at primærlegar og ambulansetenesta samhandlar i stor grad. Me ønskte å studere i detalj vurderingar av situasjonsalvor, tiltak og praktiske omstende ved slike hendingar. Materiale og metode Denne artikkelen er ein del av eit større prosjekt om...

16.04.2009: Det finst lite data om volum, art og alvorsgrad av akuttmedisinske hendingar utanfor sjukehus i Noreg (1, 2). I Akuttmeldinga (3) vart hyppigheiten av alvorlege hendingar (raud respons) rekna til 10 per 1 000 innbyggjarar per år, medan ei undersøking frå Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (4) fann at 2,4 % av kontaktane til sju legevaktdistrikt var i gruppa akutt (raud respons) svarande til ein rate på 11 per 1 000 innbyggjarar per år i 2006. Det finst ikkje nasjonale register eller kontinuerleg datasanking på dette området i Norge. Det er derfor av stor verdi å få innblikk i den...

26.03.2009: Årlig gjennomføres det om lag 9 000 keisersnitt i Norge (1). Andelen barn som blir født etter keisersnitt her i landet har økt fra 2 % i 1967 til 16 % i 2006 (2, 3). Etter ethvert operativt inngrep, også keisersnitt, kan det oppstå komplikasjoner. En viktig komplikasjon er postoperative sårinfeksjoner (4). I en undersøkelse fra fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus for perioden 1995 – 99 fant man at 9,6 % (33/344) av kvinnene utviklet en infeksjon etter keisersnitt. I 17 av tilfellene var det sårinfeksjon, og én utviklet endometritt (5). Kunnskap om hyppigheten av slike komplikasjoner er...

12.03.2009: CT er undersøkelser som gir høye stråledoser til pasient, og bruk av CT har økt kraftig de siste årene (1). Barn er spesielt følsomme for ioniserende stråling. FN anslår at de har 2 – 3 ganger større sannsynlighet for å få senvirkninger, og da i hovedsak kreft, i løpet av livet som følge av bestråling, enn voksne (2). Det er derfor spesielt viktig under CT-undersøkelser av barn, at stråledosen er så lav som mulig. Høyoppløsnings-CT av unge jenter gir en betydelig stråledose til brystene. Bryster er spesielt strålefølsomme organer, særlig når de er i vekst (3). Statens strålevern anbefaler bruk...

12.03.2009: Forbruket av potensielt vanedannende legemidler i Norge øker (1). Bruk av slike legemidler innebærer fare for avhengighet, misbruk og rusproblemer (2). Det er sammenheng mellom bruk av legalt forskrevne vanedannende legemidler og overdosedødsfall blant rusmiddelmisbrukere (3, 4). Noen pasienter får forskrevet mye av slike legemidler fra én lege, mens andre pasienter bevisst går fra lege til lege for å skaffe vanedannende legemidler, enten for eget bruk eller for videresalg til andre (5). Dette fenomenet kalles ofte «legeshopping» (6, 7), men vil mer presist i denne artikkelen omtales som...

26.02.2009: Både spørreundersøkelser om befolkningens tilfredshet med helsevesenet og om helsepersonalets tilfredshet med arbeidssituasjonen gir verdifull informasjon om tilstanden i helsevesenet. Data om befolkningens oppfatninger forteller hvordan brukerne vurderer behandlingstilbudet, mens data om jobbtilfredshet gir informasjon om risikofaktorer for stress, utbrenthet og rekrutteringsproblemer (1). Det foreligger en rekke norske undersøkelser om befolkningens tilfredshet med sykehustilbudet (2) –  (3) og allmennlegetjenesten (4) –  (6) og om legers tilfredshet med arbeidssituasjonen (1, 7 – 11)...

12.02.2009: Målinger av europeiske befolkningsgrupper har vist en langsom positiv trend i barns vekst – med en gradvis økning i slutthøyde på 0,3 – 3 cm for hver tiårsperiode (1) –  (3). Denne utviklingen skyldes i hovedsak bedre ernæring og gunstigere sosioøkonomiske forhold samt færre infeksjoner (4). I tillegg til å følge med på barns høydeutvikling vil det også være viktig å kartlegge utviklingen i vekt, spesielt med tanke på økt forekomst av overvekt hos barn og ungdom (5). Regelmessig oppdatering av nasjonale vekstreferanser sikrer at vekstkurver i klinisk bruk til enhver tid gjenspeiler den friske...

12.02.2009: Legemiddelassistert rehabilitering er en behandlingsform hvor pasienter med langvarig opiatmisbruk tilbys langtidsvirkende opiat (metadon/buprenorfin) som del av behandlings- og rehabiliteringstiltak. Etter en treårig prøveordning i Oslo ble legemiddelassistert rehabilitering innført i 1998 som et landsdekkende tilbud for opiatavhengige i Norge. For at en person skal kunne inkluderes i denne typen rehabilitering må visse kriterier være oppfylt: Søkeren må være over 25 år, langvarig avhengighet av opiater (oftest heroin) må dokumenteres og annen rusfri behandling skal være prøvd. Det utarbeides...

12.02.2009: Radiofrekvensa blasjon av pasienter med takykardier ble klinisk tilgjengelig fra 1987 (1). Ved Haukeland universitetssykehus ble dette et behandlingstilbud fra 1991, og det har stadig økt i omfang. Hittil er mer enn 3 000 personer i alle aldersgrupper blitt behandlet. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å tilby radiofrekvensablasjon til stadig nye pasientgrupper. Det har vært usikkerhet om hvorvidt barn og unge bør få slik behandling, blant annet på grunn av faren for komplikasjoner (2, 3). Hensikten med denne studien er å belyse våre behandlingsresultater for denne gruppen...

29.01.2009: Fraktur i os scaphoideum, håndrotens båtbein, er den klart hyppigst forekommende håndrotsfrakturen, med årlig insidens på 43/100 000 i en tidligere norsk studie (1). Konvensjonell røntgen umiddelbart etter skaden er vist å være en lite sensitiv undersøkelse (2, 3). Os scaphoideum er dårlig sirkulert, og ved inadekvat immobilisering etter bruddskade ses økt forekomst av manglende tilheling (4). Ved klinisk mistanke om skafoidfraktur er derfor rutinen ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik å legge underarmsgips med fiksert tommel. Ny røntgenundersøkelse foretas etter to uker, da sannsynligheten for å...

15.01.2009: Som en følge av økende problem med heroinmisbruk i hele Norge har den politiske holdningen til håndteringen av slike problemer endret seg betraktelig. Mens man tidligere fulgte en klar rusfri linje både ideologisk og i behandling og omsorg, er bildet nå blitt mer nyansert, i tråd med en internasjonal trend som ofte kalles skadereduksjon (1) –  (3). Misbrukernes risiko for smitte med hiv og andre blodoverførbare smittestoffer, deres generelt dårlige helse og risikoen for overdosedødsfall bidro også til skadereduserende tiltak, bl.a. kontrollert utdeling av narkotiske stoffer, også kalt...

15.01.2009: Infeksjon med hepatitt C-viruset (HCV) er et globalt folkehelseproblem og omkring 170 millioner mennesker er anti-hepatitt C-positive (anti-HCV+) (1). I den vestlige verden er sykdommen først og fremst en epidemi blant rusavhengige, og urene sprøyter er viktigste smittevei. Serologiske undersøkelser har vist at 40 – 95 % av injiserende stoffmisbrukere har vært eksponert for hepatitt C (2, 3). Blant nordmenn med kronisk hepatitt C oppgir 80 % at de har injisert stoff ved minst én anledning (4). Kronisk infeksjon utvikler seg hos 60 – 85 % av de eksponerte, og disse står i fare for å utvikle...

01.01.2009: I mediene er det mye oppmerksomhet rundt det at folk blir fetere. En litteraturstudie presentert i Tidsskriftet i januar 2007 konkluderte med at fedmeepidemien er kommet til Norge (1). Den voksne befolkningen blir tyngre, men i hvilken alder begynner vektoppgangen? Overvekt hos voksne defineres som en kroppsmasseindeks (BMI) > 25 kg/m², fedme som BMI > 30 kg/m². For barn har Obesity Task Force laget en vekstkurve for kroppsmasseindeks hvor de som ligger over prosentilen som passerer gjennom 25 kg/m² ved 18 års alder regnes som overvektige, tilsvarende regnes de som ligger over prosentilen som...

01.01.2009: Gapet mellom behov og tilgjengelige ressurser (fig 1) (1) fører til daglige prioriteringer på ulike nivåer i helsevesenet. Disse avgjørelsene kan medføre at pasienter nektes potensielt nyttig diagnostikk og behandling. Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, de regionale helseforetakene og Legeforeningen har derfor med rette igjen satt prioriteringer på dagsordenen (2) –  (4). Avveininger rundt fordelingen av helsetjenester befinner seg i et komplekst samspill mellom fag og politikk. Klein og andre har påpekt at profesjonsinteresser kan...

01.01.2009: Hjertesviktpasienter med dyssynkronitet kan ha nytte av resynkroniseringsterapi i form av stimulering fra biventrikulær pacemaker. Resynkroniseringsterapi gjennomføres ved å plassere én elektrode i høyre atrium og én i høyre ventrikkel, der begge stimulerer endokard. Den tredje elektroden føres inn i koronar sinus over venstre ventrikkel og stimulerer venstre ventrikkels epikard til tidlig aktivering og dermed resynkronisering av septum samt venstre ventrikkels frie vegg. Resultatene av CARE-HF-studien (1, 2), med en oppfølgingstid på gjennomsnittlig 37,4 måneder, viser redusert risiko for...

18.12.2008: Statens helsetilsyn utga i 2002 retningslinjer for forhåndsvurderinger om når man skal avstå fra hjerte-lunge-redning (HLR minus-vedtak) (1). Rundskrivet er blitt debattert både i mediene og i Tidsskriftet (2) –  (5). Det er imidlertid gjort få forsøk på å kartlegge pasientpopulasjonen som berøres av slike vedtak i norske sykehus og hva som skjer med den etter at vedtaket er fattet. Internasjonalt har man påvist både varierende bruk av HLR minus-vedtak for ulike pasientgrupper og varierende grad av oppfølging av berørte pasienter (6) –  (9). Som ledd i en intern kvalitetskontroll ved Seksjon...

18.12.2008: Det er en relativt omfattende lovgivning som regulerer helsepersonells håndtering av pasientopplysninger. I utgangspunktet ble reglene enklere og tydeligere gjennom det som har vært kalt «den nye helselovgivningen» (1) –  (3). Den viktigste forenklingen er at pliktene for profesjonsutøvere ble samlet. Reglene er i prinsippet de samme for alle kategorier av helsepersonell. Samtidig fremstår reglene om håndtering av pasientopplysninger som komplekse. Forholdet mellom plikter for den enkelte profesjonsutøver, og plikten til å etterleve arbeidsgiverens interne retningslinjer om behandling av...

04.12.2008: Ved siden av legen selv er legemidler det viktigste behandlingsverktøyet i allmennpraksis. I tre av fem allmennlegekonsultasjoner skrives det ut resept (1). Opptil 90 % av alle resepter ordineres i allmennpraksis (2). Det er økende oppmerksomhet rundt behovet for å kvalitetsforbedre allmennlegers legemiddelforskrivning for å fremme tryggere, mer effektiv og billigere legemiddelbruk (3) –  (5). Det kommer stadig nye medikamenter på markedet. Å holde seg oppdatert innen praktisk farmakoterapi er derfor en stor utfordring for allmennlegene. Fastleger bruker i gjennomsnitt 2,3 timer per uke på...

04.12.2008: I kliniske studier før markedsføring av legemidler er antall pasienter få, og studiepopulasjonene er nøye selektert og homogene. Vanligvis er det ikke mulig å oppdage alle sjeldne bivirkninger i slike studier. Innsamling og analyse av spontanrapporterte bivirkninger etter markedsføring er derfor viktig for å identifisere nye bivirkninger (1). Legemiddelverket har ansvaret for bivirkningsovervåkingen i Norge og håndterer sammen med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) spontanrapporterte bivirkninger. Dette er meldinger om bivirkninger som helsepersonell oppdager i sin ordinære...

04.12.2008: I en norsk referansepopulasjon angir 85 % plager fra muskel- og skjelettsystemet, 50 % plager fra nakke eller skulder og 20 % fra arm eller hånd siste år (1). Prevalensen for skuldersmerter er angitt fra 18 – 26 %. Den er noe lavere for nakke, albue og hånd (2). I en stor finsk studie av arbeidstakere i alderen 30 – 64 år hadde 12 % uspesifikke skuldersmerter, mens 2 % kvalifiserte for diagnosen kroniske subakromiale smerter etter klinisk undersøkelse (3). Ved klinisk undersøkelse av en blandet arbeidspopulasjon hadde 8 % subakromiale smerter og 2 % lateral epikondylalgi (4). Flere studier er...