28.01.2010: Deltakelse i legevakt er obligatorisk for fastleger (1). Avtaleverket gir rett til fritak under visse forutsetninger, men undersøkelser viser at langt flere enn de som har formelt fritak, har meldt seg ut av legevakttjenesten (2, 3). Vel halvparten av legevaktene ivaretas av andre – heltidsansatte vaktleger, vikarer, turnusleger, sykehusleger, stipendiater og andre universitetsansatte leger. Legevaktarbeid er krevende. Det foregår ofte under vanskelige betingelser, med økt risiko for å gjøre feil (4). En sjelden gang havner man i dramatiske akuttsituasjoner som man er dårlig forberedt på å...

14.01.2010: Normalt stiger serum-bilirubinkonsentrasjonen de første dagene etter fødselen. Dette medfører utvikling av klinisk icterus hos de fleste nyfødte. Høye bilirubinnivåer medfører risiko for kjerneicterus, den kroniske formen for bilirubinencefalopati, som har en signifikant mortalitet og alvorlig morbiditet. Kjerneicterus forsvant nærmest etter innføring av utskiftningstransfusjon ved alvorlig hyperbilirubinemi i 1950-årene. De senere årene har det imidlertid vært rapportert flere slike tilfeller (1–4). Forebygging av kjerneicterus er en viktig perinatalmedisinsk oppgave. Bedre forståelse av...

14.01.2010: Fjernmetastaser fra malignt melanom er relativt lite påvirkelig av cytostatika. 5-(3,3 dimetyl-1-triazeno)imidazole-4-karboksamid (DTIC) er fortsatt det mest brukte cytostatikum, og 10–20 % av pasientene responderer på denne behandlingen gitt systemisk. Responsen er forbigående, med median varighet 6–7 måneder (1, 2). Temozolomid er et nytt medikament som tas som tabletter. Sammenliknende undersøkelser med DTIC viser at responsraten er tilnærmet den samme (3). Kjemoterapi gitt intraarterielt gir høyere konsentrasjon av stoffet til tumor i det perfunderte området enn systemisk behandling...

14.01.2010: Lungekreft er den kreftform som forårsaker flest dødsfall i den vestlige verden. I Norge er det ca. 2 500 nye tilfeller av primær lungekreft per år (1), og andelen som blir operert var inntil for få år siden ca. 16 % (2). Kirurgisk behandling er den etablerte behandlingsformen ved ikke-småcellet lungekreft med begrenset sykdom (3, 4). Nyere studier har vist at adjuvant kjemoterapi etter radikal kirurgi ved stadium IB-IIIA øker overlevelsen med 4–15 % (5, 6), men dette er først nylig blitt rutinemessig etterbehandling i Norge. Formålet med denne retrospektive studien var å undersøke risiko for...

17.12.2009: Det første forsøket på human levertransplantasjon ble utført i 1963 av Thomas E. Starzl og medarbeidere i Denver, USA (1). Pasienten, et tre år gammelt barn, døde på operasjonsbordet, og resultatene videre var med få unntak nedslående gjennom 1960- og 70-årene (2–8). Også i Norge ble det i begynnelsen av 1970-årene gjort et par forsøk på levertransplantasjon ved Ullevål sykehus under regi av Snorre Aune og medarbeidere (9). Resultatene var ikke oppløftende, selv om den ene av pasientene levde i 52 dager. Først i begynnelsen av 1980-årene kom de første rapportene om generell bedring av...

17.12.2009: Brystkreft er den hyppigste krefttypen hos kvinner i Norge. I 2006 fikk 2 673 kvinner og 14 menn brystkreft (1). Aldersstandardisert insidens av sykdommen er nesten blitt fordoblet siden 1960-årene (2), mens dødeligheten har vært relativt stabil (3). Dette betyr at flere kvinner lever med brystkreft i dag, noe som er blitt tilskrevet tidligere diagnose etter innføring av mammografiscreening, mulig overdiagnostisering (4), mer presis diagnostisering og forbedret behandling av sykdommen (5–8). I Norge har det siden 1981 eksistert nasjonale retningslinjer for behandling av brystkreft utarbeidet...

17.12.2009: Storstilt utbygging av stråleterapikapasiteten var eit av dei viktigaste tiltaka i Nasjonal kreftplan frå 1997 (1). I midten av 1990-åra var berre 60 % av dei medisinske behova for strålebehandling dekte i Helse Sør-Øst (2). Her vart utbygginga fullført i 2006. Det ligg føre ei rekkje nasjonale og internasjonale utgreiingar der ulike mål på stråleterapibehov kjem fram: om lag 30 % av pasientane treng strålebehandling som del av initialbehandlinga ( 3) halvparten av pasientane vil ha nytte av strålebehandling i løpet av sjukdomsperioden ( 4) somme pasientar har behov for fleire...

03.12.2009: En systematisk oversiktsartikkel fra 2002 som inkluderte 62 studier om mental helse hos til sammen 23 000 fengselsinnsatte fra en rekke land, viste at det var en klar overhyppighet av psykiske lidelser hos disse sammenliknet med den øvrige befolkning (1). Av mennene hadde 3,7 % en psykotisk lidelse, 10 % en alvorlig depressiv lidelse og 65 % en personlighetsforstyrrelse. I Norge er det aldri foretatt noen større epidemiologisk studie av mental helse hos innsatte, men en rekke mindre studier tyder på at prevalensen ikke avviker vesentlig fra resultatene i nevnte oversiktsartikkel (2–5). I...

03.12.2009: I 1977 ble homoseksualitet fjernet som psykiatrisk diagnose i Norge. I debatten i forbindelse med avdiagnostiseringen ble skjevhetene i det medisinske kunnskapsgrunnlaget påpekt (1). Senere er forbindelseslinjene mellom fordommer, sykeliggjøring og seksuell orientering blitt ytterligere synliggjort (2). Den forskningsbaserte kunnskapen om lesbiskes helse er fortsatt ganske begrenset, og metodiske problemer gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om helsetilstanden for denne minoritetsgruppen av kvinner (3, 4). Ensidig vektlegging av minoriteters problemer kan bidra til å forsterke risiko- og...

03.12.2009: De siste 15 år har det foregått en betydelig teknologisk utvikling innenfor medisinsk elektrofysiologi. Vi har i dag et behandlingstilbud for de fleste regelmessige supraventikulære arytmier, som Wolff-Parkinson-Whites syndrom, atriovetrikulær nodal reentrytakykardi og atrieflutter (1, 2). Radiofrekvensablasjon er for disse sykdomsgruppene en rutinemessig lavrisikoprosedyre med meget gode resultater. I Norge utføres denne prosedyren ved fire universitetssykehus hos dem som ved EKG-undersøkelse har fått dokumentert en definert arytmi. Da vi nå kan tilby et bedre behandlingsalternativ enn...

19.11.2009: De siste 30 årene har det vært tiltakende interesse for kommunikasjonen mellom lege og pasient, og en rekke studier har ført til at vi i dag har mye kunnskap om hva som er de viktigste elementene i god kommunikasjon (1). Systematisk videofilming av egne konsultasjoner til bruk i veiledningsgrupper for spesialiteten i allmennmedisin har vært brukt siden slutten av 1980-årene, og emnet omtales på grunnkursene i allmennmedisin. I den somatiske spesialisthelsetjenesten derimot, er det bare onkologene som har kommunikasjon som obligatorisk del av sitt videre- og etterutdanningsprogram. I det...

05.11.2009: Hjerneslag rammer 12 000–14 000 mennesker i Norge hvert år. Sykdommen er ansvarlig for rundt 10 % av dødsfallene i industrielle land og er den nest vanligste dødsårsaken globalt (1). Omtrent 1/3 av de som overlever blir fysisk funksjonshemmet og avhengig av hjelpemidler lenger enn ett år (2). Intravenøs trombolyse med rekombinant vevsplasminogenaktivator (tPA; alteplase) er i dag den eneste dokumentert effektive medikamentelle behandlingen ved akutt hjerneinfarkt. Målet for trombolytisk behandling er å rekanalisere en okkludert arterie. Rekanalisering er raskere hos pasienter behandlet med...

05.11.2009: Arterielt hjerneinfarkt etter nyfødtperioden har en insidens på ca. 1–2/100 000 barn/år i Nord-Amerika, Europa og Australia (1, 2). Vi mangler data fra fattige og barnerike befolkningsgrupper i store deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika. Rike strøk i Asia, som f.eks. Hongkong, har samme insidens som i vestlige land etter nyfødtperioden, men en større andel blødninger (3). En studie fra Riyadh i Saudi-Arabia viser sigdcelleanemi, genetiske sykdommer, infeksjoner som brucellose og revmatisk feber samt dehydrering som årsaker til hjerneinfarkt hos barn (4), årsaker som er uvanlige i vestlige land...

05.11.2009: Legevakttjenesten i Norge er blitt effektivisert de senere årene med flere pasientkonsultasjoner i legevaktens lokaler og færre sykebesøk (1, 2). Dette har sannsynligvis medført redusert tilgjengelighet til legevakttjenester for pasienter som har vanskelig for å ta seg frem til legevaktlokalet på egen hånd. Legeforeningens gjennombruddsprosjekt for sykehjemsmedisin har i en idédugnad foreslått en egen legevaktordning for sykehjemmene (3), og en nylig publisert studie fra Røde Kors Sykehjem i Bergen konkluderer med at egen vaktordning for leger ved sykehjemmet er en viktig del av...

05.11.2009: Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Insidensen øker med økende alder. 80 % er iskemiske slag, og 25–30 % av disse skyldes aterosklerose i precerebrale arterier (1, 2). Hver fjerde slagpasient har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) som forvarsel, og ca. 40 % av disse skjedde de siste sju dager før slaget (3). Risiko for slag etter TIA er spesielt høy dersom etiologien er plakkembolier fra en signifikant stenose i arteria carotis (4). Slagforebyggende effekt av carotistrombendarterektomi er dokumentert i flere store randomiserte...

22.10.2009: Hjemmerespiratorbehandling kan være et godt alternativ for pasienter med kronisk respirasjonssvikt på bakgrunn av hypoventilasjon. Utredning og iverksettelse av behandlingen gjøres av barneleger, lungeleger og anestesileger. Nevrologer er viktige samarbeidspartnere ved nevrologisk grunnlidelse. Utgiftene på helseforetaksnivå skriver seg fra sykehusopphold, utstyr og forbruksmateriell. Omfanget av hjemmerespiratorbehandling i Norge og i de fleste andre land har vært lite kjent. I to studier har man forsøkt å kartlegge prevalensen av slik behandling i en rekke europeiske land (1, 2)...

22.10.2009: Komplikasjoner etter utskrivning fra en kirurgisk avdeling fører ofte til ny kontakt med sykehuset, som regel i løpet av de første ukene (1). 30-dagersreinnleggelsesrater er foreslått som indikator på behandlingskvaliteten (2). Siden dette sannsynligvis er en sammensatt problemstilling, er det reist tvil om hvorvidt reinnleggelsesraten er en god indikator alene (3). Dersom pasienter med økt risiko for reinnleggelse kan identifiseres før de skrives ut, kan eventuelle tiltak settes inn for å hindre både dette og ledsagende morbiditet. Økende bruk av dagkirurgi samt akselererte pasientforløp...

08.10.2009: Bakgrunnen for undersøkelsen er behovet for bedre styring av psykiatriske akuttinnleggelser til rett behandlingsnivå. De siste årene har man forsøkt å finne alternative behandlingstilbud for pasienter som innlegges i akuttpsykiatriske avdelinger. Vi ville undersøke om de minst syke pasientene systematisk kunne kanaliseres til et lavere behandlingsnivå for å redusere antall innleggelser i akuttavdelingene. Presset ved de psykiatriske akuttavdelingene er gjennomgående stort, og mange akuttavdelinger har hatt kraftig økning i antall innleggelser. Alternative tilbud forventes å kunne bidra til å...

08.10.2009: Anomalier i nyrer eller urinveier utgjør 10–20 % av alle medfødte misdannelser, og er den vanligste misdannelse som påvises prenatalt (1, 2). Alvorlighetsgraden varierer fra letale tilstander (f.eks. dobbeltsidig nyreagenesi) til asymptomatiske (f.eks. lette hydronefroser med spontan tilbakegang). Målet med tidlig diagnose er å optimalisere behandlingen og unngå komplikasjoner. Føtal ultralydscreening gir mulighet for å diagnostisere nyre-/urinveisanomalier. Postnatal antibiotikaprofylakse eller kirurgi kan da startes tidlig. Til tross for bedringer i denne diagnostikken er det fortsatt barn...

24.09.2009: Resepter må ha god kvalitet for å sikre at apotek utleverer ordinerte legemidler med riktig informasjon til pasienten. Ufullstendige eller uriktige opplysninger om legemiddelbruk representerer en helserisiko for pasientene. Dagens apotekforskrift angir at problemer skal oppklares i tilknytning til reseptekspedisjonene, men retningslinjer mangler for dokumentasjon av reseptintervensjoner, prioritering av henvendelser og for eventuell delegering av oppgaver (1). Reseptintervensjoner i apotek innebefatter endringer som følge av forskrivningsfeil (feil legemiddel, styrke, administrasjonsform og...

24.09.2009: I 2007 døde 224 personer i veitrafikkulykker i landet. I løpet av fem år hadde antall døde sunket fra 293 dødsfall i 2003 (2). Om lag 40 % dør i møteulykker og om lag 30 % i utforkjøringer. Andelen dødelige møteulykker har vært nokså stabil de siste årene, mens antall dødsfall etter utforkjøring har gått ned. Nesten halvparten av de omkomne er bilførere (3). Ved et stort antall av dødsulykkene er flere personer innblandet. Ved alvorlige veitrafikkulykker vil politiet alltid komme til ulykkesstedet. Ved dødsfall skal politiet etter straffeprosessloven beslutte om de skal begjære sakkyndig...

10.09.2009: Rasjonell farmakoterapi i sykehjem kompliseres av stadig sykere pasienter som behandles med et økende antall legemidler med komplekse virkningsmekanismer. Sykehjemspasientenes multimorbiditet, organ- og mentalsvikt, alder og ernæringstilstand påvirker legemiddeleffekter og gjør legemiddelbehandlingen til et krevende felt. I den senere tid er legemiddelrelaterte problemer i økende grad blitt benyttet som kvalitetsindikator for farmakoterapi. Et legemiddelrelatert problem er definert som «en hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandlingen, og som reelt eller...

27.08.2009: De siste årene har det vært lagt større vekt på systematisk beredskapsarbeid i helsetjenesten og i kommunene. I Helse- og sosialberedskapsloven heter det at kommunene har plikt til å utarbeide beredskapsplan for helse- og sosialtjenesten (1). I Forskrift om krav til beredskapsplanlegging er denne plikten utdypet og kravene til beredskapsarbeidet beskrevet (2). Tverrfaglige øvelser og trening er vektlagt (3). Kvalitetsarbeidet i beredskapstjenesten bygger i stor grad på øvelser, og prosedyrer knyttet opp mot de ulike fagområdene. I flere faglige utredninger og i den offentlige debatten er økt...

27.08.2009: For en tid siden kunne man lese i Tidsskriftet at den idealtypiske røyker i Norge i dag er «en middelaldrende, skilt Fremskrittsparti-velger, fra Nord-Norge, med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor arbeidsstyrken» (1). Tilsvarende mønstre er observert i andre land, hvor røyking i økende grad er blitt assosiert med lav utdanning og økonomisk og sosial marginalitet (2, 3). Prevalensen av dagligrøyking har falt i de fleste vestlige land de siste årene, men samtidig ser vi en økning i intensiteten av røykemønstrene hos deler av dagligrøykerne (4, 5). Både...

13.08.2009: En internasjonal undersøkelse i 1998 viste at 26 % av norske gutter og 37 % av norske jenter i alder 11 – 15 år hadde tatt medisin for hodepine siste måned (1). Studien konkluderte med at mange ungdommer i flere land bruker medisiner mot vanlige helseplager. Ungdom i Norge vurderer som oftest egen helse som god til svært god (2). I en større spørreundersøkelse blant 15 – 16-åringer gjennomført i 2000 – 01 fant man likevel at 25 % av guttene og 54 % av jentene hadde brukt reseptfrie smertestillende legemidler siste måned (3). Dette forbruket syntes å være temmelig likt for store deler av vårt...

13.08.2009: Vel halvparten av norske 15 – 16-årige jenter og en firedel av guttene rapporterer at de har brukt reseptfrie smertestillende legemidler siste måned (1). Med den nye apotekloven av 1.3. 2001 innførte man en friere apoteketablering (2). Tidligere begrensninger i antall apotek og beliggenhet ble fjernet. Dette førte i løpet av kort tid til en sterk økning i nye apotek (3). Fra 1.11. 2003 ble omsetning av visse reseptfrie legemidler tillatt utenom apotek (4). Smertestillende midler i minste pakning kan nå kjøpes i dagligvarebutikker, kiosker og på bensinstasjoner, men bare av personer over 18 år...

13.08.2009: Ductus arteriosus forbinder i fosterlivet arteria pulmonalis med aorta. Etter fødselen skjer det en relativt rask sammentrekning av ductus, som er funksjonelt helt lukket i løpet av noen dager. Lukningen er resultatet av et samspill mellom flere faktorer, der økning av blodets oksygentensjon og reduksjon av konsentrasjonen av prostaglandinene PGE1, PGE2 og PGI1 etter fødselen er av vesentlig betydning (1). Hørbar bilyd over hjertet hos nyfødte de første dagene etter fødselen er ofte en ductus som ikke har lukket seg helt. Vanligvis oblitereres ductus arteriosus permanent i løpet av noen...

13.08.2009: Det er et grunnleggende prinsipp i Norge at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helsetjenester (1). Laparoskopisk kirurgi og vaginal hysterektomi gir mindre postoperative smerter, lavere risiko for sårinfeksjoner, kortere sykehusinnleggelse, raskere rekonvalesens og redusert sykmeldingslengde sammenliknet med laparotomi (2). Den nasjonale veilederen for generell gynekologi anbefaler laparoskopi ved kirurgisk behandling av kvinner med ektopisk graviditet (3). Det foreligger også internasjonale studier som konkluderer med dette (4). Veilederen har derimot ingen klar anbefaling av...

13.08.2009: Rundt 200 000 nordmenn har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), og mange av disse kan ha sykdommen uten å være klar over det (1, 2). Kvinner ser ut til å være mer utsatt for kols enn menn. Sykdommen rammer sosialt ulikt, fordi røyking er den viktigste årsaken (3), sammen med arbeidsmiljø og luftforurensning (4). Flere studier har vist at kolspasienter møter ulike problemer som følge av sykdommen. Barnett (5) og Robinson (6) peker på endret rolle i familien og utvikling av en negativ selvoppfatning. Andre forskere viser til redusert helserelatert livskvalitet (7, 8). Flere studier påviser økt...

25.06.2009: Eit av særtrekka i allmennmedisinen er at det er pasienten i større grad enn sjukdommen eller organsystemet som står i sentrum i det kliniske arbeidet (1). Mens ein i lærebøker i andre kliniske fag gjerne definerer faget som eit sett sjukdommar og kliniske tilstandar, definerer standardverk i allmennmedisin faget som eit sett roller eller funksjonar allmennlegen har andsynes pasienten og samfunnet (2, 3). Mange tilstandar i allmennmedisinen vert presenterte i form av livsproblem som direkte eller indirekte påverkar helse og sjukdom. Den medisinske profesjonen har ikkje eit eintydig svar på...