29.05.2012: Sår hals og svelgevansker er vanlige symptomer i allmennpraksis. De skyldes ofte virusinfeksjon og krever som regel ikke behandling. Men disse symptomene kan en sjelden gang være tegn på en tilstand som raskt kan utvikle seg til å bli livstruende. En mann i 30-årene oppsøkte legevakten etter å ha hatt vondt i halsen i om lag ett døgn. Noen timer før han kom hadde han fått svelgevansker og problemer med å svelge sitt eget spytt. Svelgevanskene kom mens han spiste et rekesmørbrød. Han ble innskrevet kl 2245 og straks vurdert av sykepleier. Han hadde da en puls på 113 slag/min og oksygenmetning...

29.05.2012: Epiglotitt er en sjelden sykdom. Hos voksne er sår hals og svelgevansker de vanligste symptomene. Bhatti og medarbeidere beskriver en tidligere frisk mann i 30-årene som under to timer etter at han oppsøkte legevakten ble overflyttet til universitetssykehus i ambulanse. Ved ankomst til akuttmottaket var han bevisstløs og ble nødtrakeotomert. Åtte dager senere ble han utskrevet. I artikkelen beskrives et forbilledlig behandlingsforløp – som uten tvil berget pasientens liv. Det vil særlig være legevakttjenesten og fagområdene øre-nese-hals og anestesi som kan lære noe av denne kasuistikken...

29.05.2012: Kvinna kontakta lege fordi ho var plaga av hovudverk, uklart syn og utslett. Ho fekk påvist sekundær hyperlipidemi og erytrocytose. Behandling med cellegift førte til normalisering av lipidverdiane, medan kirurgisk behandling gav tilbakegang av erytrocytosen. Ei kvinne i 50-åra vart av fastlegen sendt til utgreiing ved medisinsk poliklinikk ved eit universitetssjukehus på grunn av eit samansett sjukdomsbilete. Ho hadde fjerna uterus pga. myom og fått diagnosen diskoid lupus med trombocytopeni seks år tidlegare. Hemoglobinnivået hadde i fleire år vore rundt 18 – 19 g/100 ml. Ho hadde i lang tid...

15.05.2012: En ti måneder gammel gutt med kjent ryggmargsskade ble innlagt med akutt respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Kort tid etter innleggelsen fikk han hjertestans. Da gutten var seks måneder gammel, ble han innlagt i sykehus etter å ha vært involvert i en alvorlig bilulykke. CT av hodet viste små, inoperable blødninger subduralt over høyre hjernehalvdel og subaraknoidalt over venstre pannelapp. MR av ryggsøylen avdekket en skade på ryggmargen fra nivå C6 til TH4, en rift i dura fra nivå C6 til TH2 og et brudd i ryggvirvel C6 (fig 1). Nakkeskaden ble betraktet som ustabil, men på grunn av barnets...

15.05.2012: Spinale tverrsnittslesjoner hos barn er sjeldent forekommende (1). Sammenliknet med tilsvarende skader hos voksne har barn relativt flere høye cervikale skader og relativt flere med iatrogene årsaker. I Norge har barneavdelingene selv hovedansvaret for både behandling og rehabilitering av barn med spinale tverrsnittslesjoner, mens voksne med slike lesjoner rehabiliteres i henholdsvis Sunnaas sykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital. Den aktuelle kasuistikken forteller om en seks måneder gammel gutt som blir påført en alvorlig høy spinal tverrsnittslesjon i en trafikkulykke...

15.05.2012: En mann i slutten av 70-årene med velregulert diabetes mellitus type 2 de siste sju årene fikk plutselig en kraftig økning i nivået av blodglukose og hemoglobin A 1c (HbA 1c). Etter hvert ble en sannsynlig årsak avdekket. Etter tiltak sank verdiene raskt tilbake til vanlig nivå. Pasienten var en mann i slutten av 70-årene som hadde hatt diabetes type 2 i sju år. Sykdommen hadde vært behandlet med kosttiltak og fysisk aktivitet. På tross av at vekten hadde gått ned, var han fortsatt å anse som overvektig. I tillegg hadde han atrieflimmer som ble behandlet med verapamil (Isoptin Retard) 120 mg...

15.05.2012: Digitalis har vært i bruk i medisinen i over 200 år, og litteraturen er omfattende. Søk i PubMed 27.2. 2012 med søkeordet «digitalis» ga over 12 000 artikler. Til tross for lang tradisjon er mange spørsmål omkring stoffet ikke blitt avklart før ganske nylig. Det har to viktige bruksområder: hjertesvikt og atrieflimmer. Ikke før med den store DIG-studien fra 1997 (Digitalis Investigation Group) (1) ble det avklart at digitalis (digoksin) virkelig hadde en gunstig virkning ved hjertesvikt. En lærdom fra denne studien var at serumkonsentrasjonen burde være lavere enn det som var vanlig tidligere...

30.04.2012: Diagnostikk og behandling av anemi ved systemsykdommer kan være utfordrende. Vi presenterer sykehistorien til en kvinne med anemi som viste seg å ha flere ulike årsaker. Et stort transfusjonsbehov ble markant redusert ved behandling med somatostatin. Pasienten var i slutten av 60-årene da hun ble henvist fra fastlegen til hematologisk avdeling på grunn av alvorlig anemi med hemoglobin 7,8 g/100 ml (11,7 – 15,2 g/100 ml). Den uttalte anemien hadde utviklet seg langsomt over det siste halve året, og eneste symptom var anemirelatert tretthet. Hun hadde ikke organspesifikke symptomer og hadde ikke...

30.04.2012: Hos pasienter som har flere udiagnostiserte sykdommer samtidig, kan diagnostikken være vanskelig. Dersom symptomer og funn ved disse sykdommene er identiske eller overlapper, blir utfordringen ekstra stor. Svein-Oskar Frigstad og medforfattere gir en lærerik beskrivelse av en slik situasjon. De omtaler en person med to sykdommer: autoimmun hemolytisk anemi av varmeantistofftype og kronisk autoimmun hepatitt. Da hun på ny utviklet sykdom med anemi som klinisk presentasjon, var det nærliggende å tenke på eksaserbasjon av den autoimmune hemolysen. Det forelå imidlertid en tredje tilstand...

30.04.2012: En kvinne i 50-årene med kjent nyresvikt ble lagt inn i medisinsk avdeling på grunn av akutt forverring av smerter i begge beina. Den sannsynlige forklaringen skulle vise seg å være overraskende. Forverringen av hennes kroniske smerteplager oppsto akutt tre dager før innleggelse. Smertene var spesielt uttalt ved gange, mindre uttalt i ro. Hun hadde fra tidligere insulinbehandlet diabetes mellitus med senkomplikasjoner i form av kronisk nyresvikt stadium 4 (kreatinin ca. 300 µmol/l (45 – 90 µmol/l), estimert glomerulær filtrasjonsrate (eGFR) 15 – 18 ml/min/1,73 m²) og smerter i...

30.04.2012: Denne sykehistorien støtter teorien om at en streng lavkarbodiett kan forverre nyreskade hos diabetikere med kronisk nyresvikt. Hver tiende nordmann har kronisk nyresykdom (1), og forekomsten er spesielt høy hos overvektige personer med fedmerelaterte følgesykdommer som hypertensjon og type 2-diabetes. Vårt vestlige kosthold, med et høyt inntak av energitette matvarer som inneholder mye sukker, mettet fett og salt, kan være en viktig risikofaktor for kronisk nyresykdom (2). Lavkarbohydratdietter har vært varierende populære i mer enn 150 år (3). Den strengeste formen tillater inntil 20 g...

17.04.2012: Vi beskriver en kvinne med en akutt innsettende alvorlig tilstand som krevde langvarig respiratorbehandling. Da sederingen ble trappet ned, våknet hun tilsynelatende ikke. En kvinne i slutten av 60-årene ble akutt syk med feber og tørrhoste. Etter en uke ble hun innlagt i lokalsykehus med feber opp mot 39 °C og C-reaktivt protein på 208 mg/l (referanseverdi < 4 mg/l). På røntgen thorax ble det påvist bilaterale lungefortetninger. Tilstanden ble oppfattet som pneumoni og behandlet med erytromycin intravenøst. Hun hadde ved innleggelsen hematuri med normalt kreatininnivå (74 µmol/l). Pasienten...

17.04.2012: En mann ble innlagt som øyeblikkelig hjelp med diagnosene synkope og hypotensjon. Ved ankomst i akuttmottaket ble han vurdert som indremedisinsk pasient. Det viste seg imidlertid at diagnosen var en annen enn først antatt. En middelaldrende transportarbeider fikk et illebefinnende på jobb, stoppet kjøretøyet og besvimte. Ambulansepersonellet var fremme hos ham tre minutter etter påbegynt oppdrag og fant hypotensjon (93/59 mm Hg) og takypné (respirasjonsfrekvens 30/min). Blodsukkernivået var 4,6 mmol/l. Han var delvis kontaktbar og gjentok ordene «luft, luft». I akuttmottaket ca. 20 – 30...

27.03.2012: Reisevirksomhet og klima er viktige faktorer for spredning av en rekke infeksjonssykdommer. Den globale oppvarmingen og økende nedbør gir bedrede vilkår for økt spredning av mange sykdommer som overføres via mygg, andre insekter og dyr. Dette gjør at også reiser innen Europa kan medføre sykdommer som vi vanligvis ikke tenker på hvis ikke pasienten har vært i varmere og fjernere strøk. Flere av disse sykdommene er derfor underdiagnostisert, dels fordi vi ikke tenker på dem og dels fordi diagnostikken krever spesialundersøkelser (1, 2). Siden 2007 er det rapportert kolerasmitte i Frankrike...

27.03.2012: Hodepine er et vanlig symptom. Oftest dreier det seg om tilstander som migrene eller tensjonshodepine. Ved hyperakutt hodepine der lege oppsøkes, har ca. 1 % av pasientene subaraknoidalblødning. Denne kasuistikken illustrerer at andre sjeldne, men livsfarlige tilstander kan debutere med hyperakutt hodepine. En mann i 60-årene tok kontakt med legevaktlege på grunn av hyperakutt intens hodepine som hadde oppstått i forbindelse med et tungt løft. Pasienten var fra tidligere frisk, bortsett fra astma og flere episoder med bihulebetennelse. Legevaktlege mistenkte subaraknoidalblødning, og pasienten...

27.03.2012: Vi presenterer et typisk forløp for en infeksjonssykdom som ses sjelden i Norge. Kasuistikken illustrerer at både anamnesen og god kjennskap til uvanlige infeksjonssykdommer kan være avgjørende for å stille riktig diagnose. En sprek mann i 70-årene kom til akuttmottaket med ambulanse på grunn av sterke smerter i begge lår. Smertene hadde debutert fem dager tidligere, mens mannen var i fjellet på jakt. Smertene startet som diffus verking i begge lår og ble først oppfattet som stølhet etter lang marsj i fjellet. Smertene tiltok i intensitet, og neste dag fikk mannen feber og hyppig vannlating...

06.03.2012: En kvinne som ble tvangsinnlagt for manisk psykose viste seg å trenge en helt annen behandling enn først antatt. En kvinne i slutten av 50-årene uten tidligere psykisk lidelse ble innlagt akutt i psykiatrisk avdeling til tvungen observasjon fordi hun ble oppfattet som psykotisk av legevaktlegen. Hun hadde vært på hytta sammen med mannen sin i noen uker og var de siste to dagene blitt tiltakende urolig og rastløs, med høylytt usammenhengende tale og lite søvn. Ved innleggelsen i psykiatrisk avdeling var hun orientert for tid, sted og situasjon. Hun hadde taleflom, hevet stemningsleie og økt...

06.03.2012: Kombinasjonen av feber, konjunktivitt og makuløst utslett kan by på diagnostiske utfordringer. Pasienten er en kvinne i slutten av 40-årene som ble innlagt med en seks dagers sykehistorie med sårhet i hals, feber, hoste og tiltakende redusert allmenntilstand. Hun var tidligere kolecystektomert på grunn av hyppige gallesteinsanfall. I tillegg var hun plaget av kroniske nakkesmerter etter en bilulykke og var operert for Mortons metatarsalgi. Tredje dag etter debut av feber fikk hun utslett på haken som etter hvert spredte seg til skuldre, truncus, håndledd og knær. Femte dag etter debut fikk hun...

06.03.2012: Det er lite sannsynlig at en frisk pasient som ikke tidligere har hatt psykiatriske problemer, blir manisk i slutten av 50-årsalderen uten at det er et organisk grunnlag for det. Den somatiske diagnostikken kan være krevende. Det er nødvendig å utrede mulige nevrologiske, metabolske, medikamentelle og rusmiddelrelaterte årsaker. Pasienten hadde tidlig symptomer som redusert kraft og ustø gange som pekte i nevrologisk retning. Mange tilstander vises ikke ved CT, og noe sjeldnere heller ikke ved MR. Spinalpunksjon bør foretas tidlig. Antistoffutviklingen ved borreliose er sen, og negativ...

21.02.2012: «Innleggelse av sosiale årsaker», «akutt pleie» og «causa socialis» er begreper som ofte brukes om innleggelser som blir antatt å være unødvendige. Men grundig vurdering av såkalt unødvendig innlagte pasienter avslører ofte medisinske årsaker som både er alvorlige og kan kureres. En 77 år gammel enke ble innlagt for øyeblikkelig hjelp i medisinsk avdeling i påvente av sykehjemsplass, som var blitt lovet i løpet av noen dager. Fastlegen unnskyldte seg på telefonen for at sykehuset måtte belastes med pasienten i ventetiden. Hun var blitt utskrevet fra sykehuset til sykehjem knapt ett år...

21.02.2012: En ti måneder gammel jente ble innlagt med mage- og luftveissymptomer. I løpet av noen dager utviklet hun respirasjonsproblemer og nevrologiske symptomer. Deretter skjedde det totalt uventede – hjertestans. En ti måneder gammel tidligere frisk jente ble innlagt på et sentralsykehus med ett døgns sykehistorie med brekninger og vegring mot inntak av mat og drikke. Etter hvert tilkom heshet og kruppliknende stridor. Hun hadde ingen feber eller diaré. Ved innleggelsen var pasienten i bra allmenntilstand, og hun ga fin kontakt, men virket slapp og blek. Generell klinisk og nevrologisk undersøkelse...

21.02.2012: Greve-Isdahl og medarbeidere presenterer en sykehistorie som kan være en nyttig påminnelse. For det første kan tilsynelatende uskyldige symptomer hos små barn raskt utvikle seg i alvorlig retning. For det andre kan det minne oss på det vi prøver å innprente medisinstudenter og leger under spesialisering: Det er essensielt å kunne identifisere de barna som har alvorlig sykdom. Ved innleggelsen var denne pasienten i tilsynelatende god allmenntilstand. Med allmenntilstand mener vi hvordan barnet gir kontakt, kvalitet på skrik, respons på stimulering og omgivelser, hudfarge, hydreringstilstand og...

07.02.2012: En tidligere frisk mann ble innlagt med pustevansker, smerter i brystet, heshet og høye inflammasjonsmarkører etter å ha vært utredet i flere måneder. Tilstanden viste seg å være en sjelden og alvorlig sykdom som krever aggressiv behandling. En mann i midten av 60-årene ble innlagt ved medisinsk avdeling grunnet redusert allmenntilstand, muskelsmerter, verking i brystet og pustevansker. Plagene hadde tiltatt i løpet av et halvt år. Pustevanskene var verst om natten og han hadde våknet brått av åndenød ved flere anledninger. Pasienten klaget over en følelse av ikke å kunne puste inn riktig. De...

07.02.2012: Hvorfor kommenterer en lungelege denne kasuistikken? Kanskje fordi pasienten like gjerne kunne vært innlagt i en lungeavdeling? Ifølge overskriften var pasientens hovedsymptomer heshet, pustevansker og brystsmerter. Alt ut ifra hva som var mest dominerende, kunne han havnet på en øre-nese-hals-avdeling, en lungeavdeling eller en kardiologisk avdeling. Dette illustrerer et poeng ved denne sykdommen: mange organer kan være affisert. Hvilket organ som affiseres først (eller verst), vil gjerne avgjøre hvilken spesialitet pasienten kommer i kontakt med. Denne pasienten hadde, i tillegg til...

24.01.2012: En 30 år gammel kvinne ble etter fødsel i økende grad forvirret, desorientert og agitert. Ektemannen kontaktet legevakten, og det endte med at hun ble tvangsinnlagt i akuttpsykiatrisk avdeling. På tross av antipsykotisk medikasjon i adekvate doser ble hennes tilstand forverret dag for dag. Pasienten er en ung kvinne, som fikk psykiske plager to uker etter at hun hadde født sitt første barn. Hun opplevde fødselen som dramatisk. Det var planlagt vaginal forløsning, men på grunn av langsom fremgang ble det utført keisersnitt. Hun hadde på forhånd vært redd for at dette skulle skje, da hun...

24.01.2012: Denne kasuistikken illustrerer flere viktige forhold knyttet til affektiv sykdom etter fødsel. Den gir et godt eksempel på hvorledes symptomutviklingen kan være og hvordan tilstanden raskt kan forverres. Betydningen av anamnestiske opplysninger for en presis diagnose blir understreket. De behandlingsmessige dilemmaene blir ekstra vanskelige når pasienten ikke er samtykkekompetent, som i dette tilfellet. Her velger man først en nokså tradisjonell tilnærming med behandling med antipsykotika i betydelige doser, men uten noen åpenbar behandlingseffekt. Ved elektrokonvulsiv behandling (ECT)...

24.01.2012: Tvillinger er to søsken som har vært sammen i livmoren og som fødes samtidig. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. En kvinne i slutten av 30-årene som var spontant tvillinggravid ble innlagt i lokalsykehus i svangerskapsuke 22+4 på grunn av feber og infeksjonssymptomer. Hun var fra tidligere stort sett frisk og hadde født tre barn til termin. Feberen hadde vart i anslagsvis 24 timer forut for innleggelsen. Hun hadde siste uken før innleggelsen også hatt økende vaginal utflod, og siste døgnet økende kynneraktivitet. Hun anga smerter i hoftene og nedover lårene, og hadde hatt en sparsom...

10.01.2012: Denne kasuistikken beskriver differensialdiagnostiske overveielser hos en pasient med schizofreni som brukte klozapin. Han ble henvist med en uavklart somatisk og psykiatrisk tilstand. En mann i 50-årene med kjent paranoid schizofreni og alkoholmisbruk ble henvist av legevaktlege til en akuttinnleggelse ved psykiatrisk avdeling med feber og forverring av hans psykotiske lidelse. Pasienten ble diagnostisert med paranoid schizofreni i 30-årsalderen og hadde brukt klozapin de siste 16 årene. De siste to årene hadde han vært alkoholfri. Av tidligere somatiske tilstander hadde pasienten...

10.01.2012: Hanne Indermo Solhaug og medarbeidere beskriver en interessant kasuistikk som belyser kompleksiteten i diagnostikk, behandling og oppfølging av alvorlig psykiatrisk lidelse og viktigheten av å tenke på legemidler som mulig utløsende årsak til forandringer i sykdomsbildet. Klozapin er et atypisk antipsykotikum som anvendes mye i Norge (1). Legemidlet hemmer med høy affinitet dopaminreseptorer type 4 i sentralnervesystemet, i mindre grad dopaminerge reseptorer type 1, 2, 3 og 5, og i varierende grad alfaadrenerge, kolinerge, histaminerge og serotoninerge reseptorer. Klozapin omsettes via...

13.12.2011: Ved Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, ble det lagt inn en 15 måneder gammel jente med feberperioder, blekhet, forstørret lever og milt. Blodprøver viste anemi, leukopeni, trombocytopeni, høyt ferritinnivå og høyt CRP-nivå. Pasienten viste seg å ha den sjeldne tilstanden hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH), som var utløst av en i Norge meget sjelden infeksjonssykdom, nemlig visceral leishmaniasis. Forfatterne presenterer en problemorientert utrednings- og behandlingsprosess. For en barnelege er dette meget interessant å følge, trolig også for leger innen andre deler av...