04.10.2007: Legers rolle i å forebygge helseskader og tidlig død har fått en ny dimensjon de siste 25 år gjennom legers internasjonale samarbeid for å forebygge atomkrig. Engasjementet er fundert i Verdens helseorganisasjons forståelse av at fred er en forutsetning for helse og at de medisinske følgene av atomvåpen ikke kan avhjelpes gjennom behandling, kun gjennom forebygging (1, 2). Siden 1980 har organisasjonen International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW) vært en viktig pådriver i arbeidet for atomnedrustning. Virkemidlene har vært faglige utredninger, opplysningsarbeid, debatt...

28.06.2007: I 1920 kunne genetikeren Otto Lous Mohr vise at en mann var far til et barn ut fra noen misdannelser i fingre og tær. Det skal ha vært første gang en arvelig deformitet var grunnlag i en farskapssak. I Sverige sier man at hvis du er «som snytt ut av nesa på faren din», er det arv, men hvis du er «som snytt ut av nesa på bonden på nabogården», er det miljø. Genetiske markører som positive bevis på farskap kom først i bruk i midten av 1980-årene, særlig etter Alec Jeffreys introduksjon av såkalte VNTR-prober. Imidlertid hadde man allerede fra 1920-årene benyttet seg av ABO-systemet (oppdaget av...

14.12.2006: «… vi må dog erindre,» skrev grunnleggerne av Tidsskrift for praktisk Medicin i 1881 (forløperen til dagens tidsskrift) «at vort Fag ialfald ligesaa meget er en Kunst som en Videnskab» (1). Påminnelsen var uttrykk for en viss frustrasjon over tidens og medisinens nærmest ensidige vekt på naturvitenskapen. Redaktørenes ærend var å styrke den praktiserende leges fagkunnskaper og å bygge bro og skape dialog mellom medisinsk vitenskap og den daglige legegjerningen. Dermed stadfestet de medisinens to grunnpilarer – legekunsten og vitenskapen – og spenningsfeltet mellom dem. Dette feltet, som vi...

14.12.2006: Det er i år 50 år siden den første kliniske organtransplantasjonen i Norge og Norden ble foretatt. I 1956, bare to år etter at den første vellykkede nyretransplantasjonen mellom to eneggede tvillinger ble utført i Boston, transplanterte Leif Efskind og medarbeidere ved Rikshospitalet en nyre fra en ubeslektet giver til en pasient med terminal uremi. Pasienten levde i 30 dager med sin nye nyre. Men norsk transplantasjonsmedisin omfatter også en rekke andre pionerer og pionerbedrifter, og Norge har på mange måter vært et foregangsland på dette området. Viktige årsaker til suksessen er dyktige og...

14.12.2006: 6. september 1941 ble Oslo bombet av britiske fly, og en 28 år gammel kvinne ble rammet av en bombesplint i hodet. Hun ble hardt skadet, med en svær defekt i kraniet frontalt på venstre side, og man trodde hun ikke ville overleve. Hun var bevisstløs i 3 – 4 dager. Da hun kom til seg selv, hadde hun høyresidig hemiplegi og komplett afasi. Hun ble gradvis bedre, og to måneder senere ble hun utskrevet fra sykehus. Det bemerkelsesverdige var at hjerneskaden førte til at hun fikk endret setningsmelodi og kom til å snakke med tyskliknende aksent. Dette skapte problemer for henne under krigen, bl.a...

14.12.2006: Som ung arbeidet Henrik Ibsen (1828 – 1906) i seks år ved apoteket i Grimstad. Her lærte han bl.a. apotekerlatin, som han senere gjorde nytte av i diktningen. Også i eget liv fikk Ibsen bruk for latinkunnskapene, da han mot slutten av livet rekvirerte legemidler til seg selv. Ibsens siste år var preget av sykdom. Det er bevart noen medisinbestillinger der dikteren utber seg to legemidler, til tross for at begge var reseptpliktige. Det ene, jodnatrium, var et mye brukt middel mot arteriosklerose. Det andre, Brandts schweizerpiller, var et «mavemiddel». Jodnatrium var et relativt nytt middel...

22.06.2006: «De, herr professor, har deltatt i denne massakren. (…) Dette myrderiet må opphøre.» Dette skrev Semmelweis i 1861 i et åpent brev til dr. Joseph Späth (1823 – 96), professor i obstetrikk ved universitetet i Wien (1). Han siktet til den høye dødeligheten ved fødselsklinikken. I et annet åpent brev til professor Friedrich Wilhelm Scanzoni (1821 – 91) i Würzburg skrev han: «Deres undervisning bygger på likene av fødende kvinner som er myrdet som følge av uvitenhet. (…) Jeg har fattet en urokkelig beslutning om å få slutt på denne morderiske virksomhet så langt det står i min makt å gjøre det. (...

22.06.2006: Historien om silikosen ved Arendal Smelteverk er uhyggelig, men også lærerik, skriver historikeren Harald Berntsen i bygdeboken for Stokken (1). Temaet fikk bred omtale da Arbeidstilsynet var 100 år (2). I smelteverket, der man helt siden 1913 hadde produsert silisiumkarbid som råmasse og raffinert denne, ble det siste av ovnshusene skrudd av i 2005. I dag er virksomheten begrenset til foredling av importert råmasse. De yrkeshygieniske problemer knyttet til produksjonen av råmasse eksisterer ikke lenger. Jeg vil her supplere faghistorikernes fremstilling av oppdagelsen av silikose ved...

25.05.2006: «Men, mine damer og herrer, De må ikke derfor tro at jeg agter definitivt at nedlægge min teaterpen. Nej, den agter jeg at ty tilbage til og holde fast til det sidste. Jeg har nemlig endnu diverse galskaber på lager» (1). Henrik Ibsens (1828 – 1906) tale ved 70-årsdagen i 1898 vitner om at han ønsket å fortsette diktningen. I desember året etter kom Når vi døde vågner. Så sent som i november 1901 snakket han om å skrive et nytt skuespill (2). Men det kom aldri noe mer, og Ibsens helsetilstand i hans siste år har derfor en viss historisk interesse. Om Ibsens helse er det «ikke mye å si», heter...

25.05.2006: «Jeg har aldrig været syg, ikke en eneste Dag i mit Liv. Jeg har aldrig konsulteret Læge. Jeg har aldrig benyttet Recept. Og det tiltrods for, at jeg ofte har været i Feberluft og udsat mig for Sygdomme» (1). Henrik Ibsens (1828 – 1906) uttalelse ved 70-årsdagen i 1898 reflekterte hans jernkonstitusjon (2). Hans erfaringer som pasient var frem til omkring 1900 temmelig begrenset (3). I sin diktning har Ibsen skapt en rekke legeskikkelser, og disse har vært gjenstand for analyser og kommentarer i flere publikasjoner. Lite er imidlertid skrevet om de faktiske legene i Henrik Ibsens eget liv...

06.04.2006: For vel 25 år siden startet arbeidet med å få stoppet lapisdrypping av nyfødtes øyne i Norge. Prosedyren hadde da vært i bruk i mange tiår for å forebygge gonoreisk øyeinfeksjon hos nyfødte (ramme 1). Unge medisinere og jordmødre i dag vet knapt hva det dreide seg om. I tillegg til en viss historisk interesse er det også en del detaljer fra selve endringsprosessen som man bør kunne ta lærdom av. Ramme 1 Kort historikk Gonorrhea ophthalmica var hyppigste årsak til blindhet hos barn inntil Credé (Leipzig, 1884) innførte drypping med lapis (2 %, senere 1 % sølvnitrat) i barnets øyne umiddelbart...

15.12.2005: Eldjarn passerte 85 år i 2005. Det er eit høveleg påskot til å omtale den lange fagkarrieren etter at han starta som hjelpelærar i 1950 ved Fysiologisk institutt der eg trefte han og hans fyrste studentdisippel Karl Ford Nakken (f. 1922). Professor i fysiologi Einar Langfeldt (1884 – 1966) hadde fått radioaktivt svovel som ei gåve frå USA, men visste ikkje kva han skulle gjere med det etter purring frå den amerikanske ambassaden. Hjelpelæraren visste råd. Han syntetiserte radioaktivt antabus og var i full gang med å studere metabolismen av det (1). Eg fekk råd: «Dersom du vil inn i medisinsk...

15.12.2005: Paul A. Owren (1905 – 90) er en av de mest kjente norske leger fra nyere tid. Hans publikasjoner i midten av 1940-årene om en ny koagulasjonsfaktor gjorde ham til en «stjerne» på området, og avhandlingen til en «bibel» for lang tid. Oppdagelsen av enda en ny faktor styrket hans status ytterligere. Koagulasjonsteorien hadde stått urørt fra 1905, men hans bidrag tente ild i feltet, og i løpet av de neste ti år økte tallet faktorer fra fem til 13. Sammen med opprettelsen av Institutt for tromboseforskning, der en lang rekke bidrag førte til viktige fremskritt på området, kom norsk forskning inn...

15.12.2005: Ved stengningen av Universitetet i Oslo november 1943 ble mannlige norske studenter arrestert og sendt til fangeleirer i Tyskland. De norske studentene var privilegerte i forhold til andre fangegrupper, for de skulle omvendes, ikke utryddes. De utgjorde en homogen gruppe unge menn og hadde gode ledere blant seg. Likevel døde 17 norske studenter under eller like etter oppholdet – seks av disse var medisinstudenter. Stemningen var opphetet og polarisert på Universitetet i Oslo høsten 1943. Mange universitetslærere og studenter deltok i illegalt arbeid, spesielt avisvirksomhet. Dette visste Josef...

15.12.2005: I september 1945 reiste 120 norske studenter til Danmark for å begynne sitt medisinske studium. Bakgrunnen var at det ville bli legemangel i Norge etter krigen. Da freden kom i mai 1945, var mange av undervisningslokalene ved Universitetet i Oslo preget av å være brukt av okkupantene. Mange skulle ta opp igjen sine avbrutte studier, og studenter fra de to siste krigsår banket også på universitetets dør. I tillegg forventet man at ca. 150 leger som pga. «unasjonal» opptreden under krigen, ville bli fratatt sin lisens (1). Alt tydet på at det ville bli legemangel i Norge. I månedsskiftet mai...

15.12.2005: Poteten, koppevaksinen og freden? Årsaken eller årsakene til den historiske dødelighetsnedgangen er omdiskutert. De skandinaviske landene, og Norge spesielt, inntar en særstilling fordi dødelighetsnedgangen begynte så tidlig. Men hvor tidlig? Begynte tendensen allerede på 1700-tallet, bare avbrutt av et tilbakeslag forårsaket av nød og krise i Napoleonskrigenes kjølvann? Eller skal dødelighetsfallet først tidfestes til tiden etter 1815, for deretter fulgte ingen tilbakefall? Tidfestingen er viktig for å finne årsaker til nedgangen. En viktig komponent i den totale dødeligheten var...

15.12.2005: Diskusjoner omkring abortlovens eugeniske indikasjon relaterer seg i dag ofte til «seleksjonssamfunnet», og historiske paralleller trekkes gjerne tilbake til mellomkrigstidens eugeniske politikk. Denne politikken hadde som siktemål å forbedre befolkningens arvemessige (genetiske) sammensetning, gjennom ulike virkemidler som for eksempel sterilisering og ekteskapsforbud for sinnssyke (3). Men i hvilken grad kan den historiske utvikling av en eugenisk indikasjon i abortlovgivningen knyttes til den eugeniske bevegelse? Til tross for at mye har vært skrevet både om abortlovens og om eugenikkens...

15.12.2005: Det er godt dokumentert at insidens, dødelighet og overlevelse av flere sykdommer rammer sosialt skjevt. Slike forskjeller er påvist i ulike tidsperioder for en rekke land som har gode epidemiologiske tidsseriedata (4, 5). Eksempler på sykdommer og dødsårsaker med klar sosial gradient er hjerte- og karsykdommer, ulike former for kreft og lungesykdommer, samt dødelighet forbundet med høyt alkoholforbruk. Denne artikkelen går inn i en debatt som har pågått siden 1918 innenfor medisin så vel som humaniora og samfunnsvitenskap: Er det slik at influensapandemien spanskesyken 1918 – 19, i likhet med...

15.12.2005: Fra tiden omkring år 1900 ble forståelsen av alkoholspørsmålet preget av en fremstilling av at det var ett stoff, etylalkohol, med kjemisk forbindelse C₂H₅OH, som var det sentrale og virksomme stoffet i øl, vin og brennevin. I Praktisk sundhedslære for skole og hjem, utgitt i 1900, ble det understreket at det var den samme alkohol som fantes i den fineste vin som i det simpleste brennevin, og det var denne alkoholen som var det viktigste og virksomme stoffet i disse drikkene. Alkohol var ikke mat eller noe næringsmiddel, men «en farveløs, giftig vedske», som rev og brant i halsen når den ble...

15.12.2005: Den sakkyndige kommisjon som gransket blyforgiftningene ved Marinens hovedverft i Horten i 1930-årene, spurte i sin innstilling om hvorfor forgiftningene først kom i fokus i 1931 (1). Jeg vil her se på holdninger til arbeid med bly og blyforbindelser innen norsk arbeidervern fra 1892 (da vi fikk vår første lov om tilsyn med arbeid i fabrikker) til 1936, da Hortens-saken ble avsluttet med Stortingets vedtak om erstatning til nærmere en tidel av arbeidsstokken. Lov om fabrikktilsyn Lov om fabrikktilsyn trådte i kraft fra 1893 (2), og allerede året etter fulgte lov om ulykkesforsikring for...

15.12.2005: Kristiansand var en liten by med kun 7 500 innbyggere i 1825, og 9 500 i 1855. De mest velstående bodde i gatene som lå mot havet, de fattige i øvre delen av byen lengst borte fra sjøen. De rike bodde romslig, de fattige trangt. Det hadde betydning for smittespredning (1). Fra 1801 var byen karantenehavn og fikk i 1804 lasarett for smittede fra skip. Karantenestasjonen lå på Odderøya noen få hundre meter fra Østre Strandgate. Ved å ha smittsom sykdom som kolera så nær innpå seg, måtte kristiansandere bli spesialister i å hindre smitte fra skip å spre seg. Vi skal se nærmere på hva de gjorde...

15.12.2005: De hippokratiske skriftene er betegnelsen på en rekke medisinske tekster som omhandler legekunsten. De inkluderer også en bok om hodeskader, hvor vi finner en av de tidligste litterære beskrivelsene av trepanasjon. Hvem som skrev dem er ukjent, men det var trolig flere personer i kretsen rundt den medisinske skolen grunnlagt av Hippokrates (1) –  (5). Aulus Cornelius Celsus (25 f.Kr – 50 e.Kr) var forfatter og encyklopedist, og skrev verker om alt fra retorikk til jordbruk. De eneste vi har bevart er imidlertid hans åtte bøker om legekunsten, De medicina. Hvorvidt Celsus selv var lege, er et...

08.09.2005: Siden oldtiden har det vært laget regler for forsøk på mennesker. Noen har hevdet at hvis man mener et forsøk innebærer risiko, bør man gjøre forsøket på seg selv først. Det er tallrike eksempler på leger som har gjort dristige forsøk på seg selv. Artikkelen beskriver disse forsøkene, hvorfor de ble gjort og hva de førte til. Siden oldtiden har leger vært opptatt av retningslinjer for behandling og eksperimenter på mennesker. «Nil nocere», du skal ikke skade, heter det i de hippokratiske skriftene. Evangelisten Lukas, som selv var lege, formulerte sitt kristne budskap: Du skal gjøre mot andre...

08.09.2005: Motstandsmannen, legen, forskeren, universitetslæreren og musikeren Ole Jacob Worm-Müller Malm ble 94 år gammel (21.12. 1910 – 31.5. 2005). Han trådte for første gang ut i det offentlige rom i 1929 da han på kort varsel måtte overta som russepresident i Oslo etter at det valgte russestyret hadde brukt opp alle pengene. Han var allsidig utrustet og vaklet mellom musikken og medisinen som levevei. Da gav hans far, høyesterettsadvokat Erling Malm (1882 – 1942), følgende råd: «Det er bare behov for førsteklasses pianister, men det er alltid bruk for leger; bli doktor, du» (1). Han valgte kirurgien...

30.06.2005: Antikkens medisin blir svært ofte ansett som synonymt med gresk medisin, ettersom den største mengden medisinske tekster er fra Hellas. All vesteuropeisk medisin helt opp til vår tid er basert på denne. Men selv om romerne også adopterte den greske legevitenskapen, forble den fremmed for dem. Romerne benyttet de greske legene med skepsis, og opprettholdt sin folkemedisinske tradisjon parallelt med grekernes mer akademiske medisin. Denne artikkelen beskriver romernes reaksjon på innførselen av den greske legekunsten til Roma, og tar utgangspunkt i de to romerske forfatterne Gaius Plinius den...

16.12.2004: For anatomiundervisningen har det gjennom århundrene vært problemer med å skaffe disseksjonsmateriale på en slik måte at utøverne av faget unngikk å komme i myndighetenes søkelys. Det var dessverre ikke alltid mulig å holde sin sti ren, og tidligere er døde mennesker til dette formål i enkelte tilfeller blitt fremskaffet ved kriminelle handlinger. I slutten av 1820-årene ble en skandale av dimensjoner avdekket i Storbritannia, da det ble oppdaget at enkelte begikk mord for dermed å kunne selge likene til anatomisk bruk. I Norge har disseksjon i mer enn 100 år vært underlagt strenge...

16.12.2004: En sykehistorie fra 1700-tallet er utgangspunkt for artikkelen. I første omgang bekrefter den at vi har lite å lære av fortiden. Men historien bør få oss til å tenke. Dagens etablerte sannheter er også historisk betinget. Hva tar vi for gitt? Hva er det vi ikke ser? I løpet av året 1775 ble den skotske filosofen David Hume (1711 – 76) mer og mer plaget av feber nattetid og kronisk diaré (1). Han gikk raskt ned i vekt. Vennene forstod at situasjonen var alvorlig, selv om Hume gjorde gode miner til slett spill (2, 3). Det medisinske fagmiljøet i Edinburgh var den gang kanskje ledende i Europa...

16.12.2004: Betegnelsene «berserk» og «berserkgang» finnes i alle germanske språk – for å karakterisere voldelige krigere eller drapsmenn som fór frem i et anfallspreget raseri. Fenomenet eksisterte fra før vikingtid og frem til kristningen av Norden. Berserkene fremstilles ofte som personer med utpreget dyssosiale trekk. Det er konsistente skildringer av krigere eller omvandrende bøller som i ubendig raseri hengir seg til drapsorgier etter innledende suggesjonsritualer i gruppe. «Varulver» er skildret i fornaldersagaer, men er ikke fremstilt som det samme. Berserkgang kan vanskelig avvises som myte eller...

16.12.2004: Vi har analysert årsmeldingene fra Kvinneklinikken, Rikshospitalet, for perioden 1915 – 61 med vekt på den operative fødselshjelp. Ved hodefødsel skjedde forløsningen med tang hos 6,5 – 12,5 % (median 8,7 %). Første forløsning ved vakuumekstraksjon fant sted i 1960. Keisersnittsfrekvensen steg fra 1,5 % i slutten av 1930-årene til 6,3 % i 1961. Den samlede andel operative forløsninger steg frem til årene 1944 – 55, da den var på 14 – 16 % av alle fødsler, deretter avtok den til ca. 12 % omkring 1960. Mødredødeligheten var i årene 1915 – 34 hele 6,4 ‰. Fra midten av 1930-årene avtok...

16.12.2004: Blyforgiftning var lite påaktet i Norge før 1930, men fikk stor oppmerksomhet etter at marinelege Harald Engelsen i årene 1931 – 33 meldte over 40 tilfeller til Rikstrygdeverket fra Marinens hovedverft i Horten. Den første verftsarbeideren som han diagnostiserte som blyforgiftet, hadde vært syk i flere år. Han hadde søkt flere leger, men bare fått symptomatiske diagnoser. Etter dette ble Engelsen konsultert av et økende antall blyforgiftede. Hans diagnoser ble i første omgang betvilt av kolleger og ledere ved verftet. Det utviklet seg et nokså kontroversielt forhold mellom partene, og han ble...