Kommentarer

KOMMENTAR
13.09.2016: Bjørn Gjelsvik har kommentert våre artikler (1,2) om blodtrykksbehandling på lederplass i Tidsskriftet. Vi takker ham for saklig omtale, men tillater oss å komme med noen presiseringer som vi kanskje også kan bli enige om. Vi omtalte kun studier som hadde individuell statistisk styrke nemlig LIFE, VALUE, ASCOT og ACCOMPLISH, alle studier med et større antall norske pasienter inkludert. Den nordamerikanske ALLHAT-studien hadde dessverre fire behandlingsarmer og manglet derfor statistisk styrke og ble avbrutt pga. "futility", dvs. ingen mulighet til å kunne vise forskjell mellom...
KOMMENTAR
13.09.2016: Frode Vartdal og Jan Frich forsøker å svare på noe av kritikken jeg presenterer i min kommentar i Tidsskriftet. Jeg merker meg at Vartdal kun kommenterer spørsmålet om lovbrudd, og lar kritikken om ledelsens holdninger til studenter være ubesvart. Dessverre har selvkritikk lenge vært sjelden vare fra ledelsen ved medisinsk fakultet. Det er et juridisk vurderingsspørsmål hvorvidt arbeids-, prosjekt- og styringsgruppene for revisjonen har hatt beslutningsmyndighet eller ikke - og om fakultetet dermed har brutt loven på grunn av for liten studentrepresentasjon. Uavhengige juridiske eksperter på...
KOMMENTAR
13.09.2016: "For å unngå sløsing med begrensede forskningsressurser og spare pasienter for unødig deltakelse i prosjekter bør forskning ikke gjennomføres hvis spørsmålet allerede er besvart." - Nikolaus Kopernikus, Andreas Vesalius, Galileo Galilei; disse tre forsøkte å besvare spørsmål som allerede var besvart. Burde de ikke vært publisert?
KOMMENTAR
13.09.2016: Det står åpenbart mye på spill for Hov, Åsberg og Thorstensen. Det er viktig for dem å få frem at å erstatte KUB med NIPT vil forbedre testene for trisomi 21,18, og 13. Derfor gjentar de det for tredje gang. Nå med store bokstaver og referanse til en nyere studie (1). Grunnen til at de heller ikke denne gangen lykkes, er at studien som de viser til, forutsetter bruk av ultralyd og serumtester sammen med NIPT, altså ikke som erstatning for disse testene. Faktisk fordrer fremgangsmåten at det gjøres en ekstra ultralydundersøkelse ved 10 uker for å ekskludere flerlingesvangerskap. Studien er...
KOMMENTAR
13.09.2016: Lyme Borreliose er høyst sannsynlig både underdiagnostisert og undervurdert. Sykdomsbildet er sammensatt og variert. Lyme Borreliose er vanskelig å påvise og kan være enda vanskeligere å utelukke. Sykdommen kan være invalidiserende med livslangt perspektiv. Det er god grunn til å frykte at mange lider av langt fremskreden Lyme Borreliose uten å ha fått riktig diagnose eller adekvat behandling. Symptomene ved fersk sykdom er vanligvis godt kjent blant helsepersonell, men kompetansen på langvarig lidelse er omtrent fraværende. Det har lenge vært en vanlig oppfatning at borreliose ikke kan bli...
KOMMENTAR
13.09.2016: J. Jortveit og medarbeidere svarer: Vi takker for kommentar fra gode kolleger ved Sykehuset Telemark. Vi er helt enige i at god prehospital diagnostikk og direkte transport til sykehus med riktig kompetanse er viktigst hos dem med kritisk sykdom hvor invasiv utredning og behandling er anbefalt innen to timer. Retningslinjene til European Society of Cardiology (ESC) (1) og Veilederen fra Helse Sør-Øst (2) omhandler både pasienter med akutt hjerteinfarkt uten ST-elevasjon og akutt koronarsyndrom uten hjerteinfarkt. I vår studie ble kun pasienter med hjerteinfarkt inkludert og diskutert. Fra...
KOMMENTAR
13.09.2016: E. Helskog og medarbeidere svarer: Vi finner det underlig at Nina E. Jensen velger å se bort fra denne kasuistikkens ubestridelige faktum: at pasienten vi beskriver hadde en rekke psykotiske symptomer. Søkelyset på at elektrokonvulsiv terapi (ECT) kan ha en effekt på kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME), og at dette betyr at pasienten led av ME, er en grov diagnostisk forenkling. Det er dessuten ikke tilstrekkelig evidens for å bevise kausalitet, og heller ikke nok evidens til å konkludere med at elektrokonvulsiv terapi har effekt på pasienter med kronisk...
KOMMENTAR
13.09.2016: Her følger et punktvis svar på Sjaastad og Hesselbergs siste tilsvar: Skjev kjønnsfordeling er bare et problem dersom det fenomen man studerer, i dette tilfelle langtidsprognosen, er forskjellig hos de to kjønn. I Quebec-studien var det ingen forskjell på andelen menn og kvinner som var kommet tilbake i arbeid etter ett år (1). Videre er det heller ingen entydig kvinneovervekt i de klinikkbaserte whiplash-materialene, som diskutert av Schrader og medarbeidere (2). I en norsk studie var det f.eks. 44 % kvinner og 56 % menn (3). Uansett, i den aktuelle høyesterettssaken som er utgangspunkt for...
KOMMENTAR
13.09.2016: V. Fønnebø svarer: Jeg kan forsikre Aase og Hoff og Hofvind og Ursin om at jeg er godt kjent med litteraturen på området, og derfor anbefaler jeg leserne å heve blikket over den langvarige, resultatløse stillingskrigen. Både randomiserte og observasjonelle undersøkelser av organisert mammografiscreening er «svart boks»-studier av kvinner invitert til eller møtt fram til mammografiundersøkelse sammenlignet med kvinner som ikke er invitert eller har møtt fram. Disse studier kalles «svart boks»-studier fordi man ikke har isolert én spesifikk intervensjon, men studerer en rekke kjente og ukjente...
KOMMENTAR
13.09.2016: - For å kunne motivere må vi forstå årsaken til at mange ikke følger de medisinske anbefalingene, sier Halldóra Jónsdóttir. Mange sliter med at legen ikke anbefaler riktig medisin. De har allerede erfaring og kunnskap om en medisin som har best virkning på mange lidelser, som er betydelig mindre helseskadelig, med få eller ingen bivirkninger fremfor de medikamentene de får utskrevet av legen. Her finner du pasienthistorier som sitter i denne problemstillingen. Kilde: http://nfcm.no/category/pasienthistorier/
KOMMENTAR
13.09.2016: Vi har ifølge Stovner ment at andre artikler i Litauen-serien – ”ikke SKAL omtales” (altså et påbud). Det har vi selvsagt ikke skrevet. Vi skrev at vi i hovedsak har beskjeftiget oss med den første, skjellsettende artikkelen og at vi i fortsettelsen gjerne ville holde oss til den, av nevnte grunner. Det er en himmelvid forskjell mellom disse to utsagnene. Kanskje kunne Stovners presisjonsnivå ha vært bedre. Sykdomsbildet etter nakkesleng må være av en viss alvorlighet for at betegnelsen nakkesleng skal være berettiget. Vårt syn på dette er beskrevet i enkle, lettfattelige ordelag tidligere, og...
KOMMENTAR
13.09.2016: Jeg ser at en av forfatterne er styreleder og daglig leder for firmaet som markedsfører den substansen som (naturlig nok) kommer best ut i testen. Vedommende har oppgitt interessekonflikten. Men det er likevel påfallende at en slik "reklame" publiseres i tidsskriftet idet badesesongen begynner. Hva har man i tidsskriftets redaksjon tenkt om dette?
KOMMENTAR
13.09.2016: I Tidsskrift for den norske legeforening nr 19 2014 har Steinar Madsen fra Legemiddelverket anmeldt Peter C Gøtzsches bok; Deadly Medicines and Organised Crime - How big pharma has corrupted healthcare; utgitt av Radcliffe Publishing (2013) (1). Selv om det er aldri så uakseptabelt, er det kanskje forståelig at det har vært fristende for legemiddelindustrien å tøye grenser for å tjene enda mer penger. Det er derimot langt mer betenkelig at de kontrollrutiner samfunnet har, de som skal hindre at vi som samfunn og individer blir skadet av industrien på den måte Gøtzsche beskriver i sin bok...
KOMMENTAR
13.09.2016: På studietur i Australia leser jeg Tidsskriftet og ser at min kollega Arne Reimers og medforfattere har en kommentarartikkel om dosegrensene i veilderen for utfylling av hesleatest for førerkort - IS-1437. Dette er betimelige kommentarer som klart viser det dilemmaet spesialister og fastleger blir satt i ved reitering av resepter, ikke bare for antiepileptika, men for alle medikamentene i tabellen. Det som også er med til å frustrere kolleger er at tabellen "bare kom" uten at Helsedirektoratet gjennomførte noen informasjonskampanje om den. Fastleger og spesialister skulle plutselig bare...
KOMMENTAR
13.09.2016: E. Hem svarer: Takk for denne påvisningen av en kjedelig lapsus calami. Feilen er rettet i nettutgaven.
KOMMENTAR
13.09.2016: I sin lederartikkel om omega-3-fettsyrer skriver Kjetil Retterstøl at "metaanalyser er lite egnet til studier av denne problematikken" (1). Han begrunner dette ved å vise til to meta-analyser med sprikende resultat - begge publisert i 2012 (2,3). Selv om det er riktig at forfatterne av de to meta-analysene konkluderte noe ulikt, var resultatene faktisk svært sammenfallende: Begge analysene viste at dødeligheten var litt lavere i omega-3 gruppene (hhv. 4 % og 5 %; ikke-signifikant), og begge analysene fant også en nedgang når det gjaldt kardiale dødsfall (8 % og 9 %, så vidt signifikant). I den...
KOMMENTAR
13.09.2016: Chaudhry, Knutsen og Kirschner (CKK)’s kommentars form forundrer meg. Omskjæring av nyfødte gutter må kunne diskuteres uten personangrep ("følelser"," fantasier") og dertil en særdeles grov insinuering om at jeg "påstår at amerikanere den dag i dag omskjærer sine guttebarn på grunn av redselen for onani". Det er vel kjent at inngrepet nå diskuteres rundt i verden og her hjemme kom det nye barneombudet svært raskt ut med krav om forbud. Samtidig fylte media opp med hjerteskjærende innlegg om "å skjære i friske guttekropper". Slikt forbud og kampanje tar jeg sterk avstand fra, og det var første...
KOMMENTAR
13.09.2016: I det omtalte høringsutkast - retningslinje for barselomsorgen- foreslås pulsoksymetri tilbudt nyfødte for å oppdage alvorlig medfødt hjertefeil, med kommentar at dette er en svak anbefaling. I en nylig gjennomgang av 552 studier der 13 gode og store nok studier ble plukket ut (1), fant man at screening med pulsoksymeter oppdaget okkult alvorlig hjertefeil med en sensitivitet på 76,5 % og spesifisitet på 99,9 %. Falske positive tester som førte til unødvendig undersøkelse med ekkokardiografi tilsvarte 0,14 %. Spesielt for barn med transposisjon av de store kar er screening med pulsoksymeter av...
KOMMENTAR
13.09.2016: Takk for svar frå Kjell-Ivar Helgestad. Då dette sjukdomstilfellet på mange måtar er spesielt, både epidemiologisk (det første i Østfold) og klinisk (minner meir om Guillain-Barrés syndrom enn TBE), synest vi at diagnosen burde vore serologisk betre underbygd. Passivt overført TBE-IgG frå IVIG vil forsvinne etter nokre månader, men etter gjennomgått TBE ville ein vente livslang positiv TBE-IgG. Det går ikkje fram av kasuistikken om dette er kontrollert i ettertid, men etter vår meining ville det vere ei viktig underbygging av diagnosen.
KOMMENTAR
13.09.2016: Det er et interessant innlegg i TDNLF vedrørende hudmanifestasjoner i forbindelse med Mycoplasma pneumoniae infeksjon. Jeg har følgende bemerkninger: 1. Hvem stilte den etiologiske diagnosen? Det er en mikrobiolog, en mikrobiologisk avdeling noe som forfatterne ikke nevner i det hele tatt, til tross for at man har undersøkt > 10 mikrobiologiske parametere og baserer diagnosen på et funn generert av en spesialist i laboratoriemedisin. I tillegg er det ren høflighet å nevne de som gjør jobben. 2. Korrekturlesing er en mangelvare. Mikroben dere skriver om heter Mycoplasma pneumoniae, med "ae" til...
KOMMENTAR
13.09.2016: Bare et lite kompliment for dette initiativ. Det er høyst påkrevet med å ajourføre "Når du blir gammel og ingen vil ha deg". Behovet er større i dag enn det var den gang den ble skrevet første gang. Lykke til, og så et avsluttende spørsmål: Jeg går ut fra at dere har med seniorer i arbeidet, for eksempel i referansegruppen ? Gode tanker Odd Grann
KOMMENTAR
13.09.2016: I sin "God sommer"-artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening 25. juni, hevder legepresident Hege Gjessing at Spekter kjemper en kamp for at sykepleierne skal jobbe annenhver helg. Her har Gjessing misforstått i betydelig grad. Hun sprer derfor feilaktig informasjon om hva arbeidsgiversiden i helseforetakene står for. Spekter har aldri tatt til orde for at sykepleiere eller andre skal jobbe annenhver helg. Tvert i mot har vi understreket i debatten at vi forstår godt at verken sykepleiere eller andre ønsker å arbeide hyppigere enn tredje hver helg. Imidlertid skal det være like god...
KOMMENTAR
13.09.2016: Kollega Ole-Erik Iversen forslår i Tidsskriftet nr. 14, side 1431 at man overveier faglig boikott fordi Kina praktiserer dødsstraff, forfølgelse av regimemotstandere, manglende menneskerettigheter, norsk modell - samt deres reaksjon på tildelingen av fredspris i 2010. Han ser for seg at brev fra ukjente norske leger med ubegripelige navn, snille lojale undersåtter av et miljø som har tildelt fredspris til en mann som ifølge Kinas lover er en forbryter - vil gjøre inntrykk i gigantimperiet. Dette kan bli gøy. Når vi er ferdig med Kina, går vi løs på Pakistan, Afghanistan, store deler av...
KOMMENTAR
13.09.2016: I vår artikkel målte vi Hb før og etter tilskudd med lavdose- og høydosejern (1). Differansen mellom parvise data i de to målesettene var normalfordelt. Tilfeldig varisjon forårsaket av intra-indviduell biologisk variasjon og analytisk variasjon, forutsettes å være den samme ved gjentatt prøve ved to ulike tidspunkt hos samme individ (2). I artikkelen brukte vi Wilcoxon signed rank test som tester om medianen i fordelingen av differansene er lik eller forskjellig fra null (3). Tilsvarende parametrisk test er parret t-test for gjennomsnittet i fordelingen. Disse testene danner grunnlaget for...
KOMMENTAR
13.09.2016: Elling Ulvestad mener at «de alternative» i borreliosestriden «aksepterer vitenskapens førende premisser» og danner «vitenskapens fortropp». Vi synes han ser for lyst på dette. Vi synes også han blander kortene. I borreliosestriden er det to kamper som utspiller seg. Den ene handler om hva som kan defineres som vitenskapelige metoder. Den andre handler om hva som er kvalifisert og trygg pasientbehandling. To pensjonerte biologiprofessorer utsteder diagnosen borreliose basert på en egenutviklet metode for mikroskopi av blod (1). De har imidlertid ikke validert metoden. De har ikke en gang...
KOMMENTAR
13.09.2016: Bjørn Hofmann omtaler i sin leder i Tidsskriftet nr. 22/3013 (1) noen etiske utfordringer knyttet til eventuell godkjenning av «ikke-invasiv prenatal diagnostisk test (NIPD)» til bruk i fosterdiagnostikk. Bakgrunnen er at Universitetssykehuset Nord-Norge har søkt Helsedirektoratet om å få sende prøver til utlandet for analyse av foster-DNA i mors blod, i den hensikt å avdekke trisomi 13, 18 og 21. Dette er tenkt å erstatte dagens prosedyre som består av kombinert ultralyd og blodprøve (KUB-test). Blodprøvedelen av KUB-test består i analyse av to komponenter (PAPP-A og fritt beta-hCG) i mors...
KOMMENTAR
13.09.2016: Vi setter stor pris på at vår studie om manustitler vekker interesse hos erfarne forskere. Det er riktig at noen manuskripter blir refusert av redaksjonen uten ekstern fagvurdering, men det er ikke riktig, slik Benestad & Laake skriver, at redaksjonen i den endelige avgjørelsen om et manuskript legger stor vekt på tittelens kvalitet. Tvert imot understreket vi at et manuskript aldri blir refusert på grunn av en dårlig tittel (1). Alle refusjoner er basert på en vurdering av manuskriptets kvalitet - med eller uten ekstern fagvurdering. Titlene i studien ble kvalitetsvurdert av to personer med...
KOMMENTAR
13.09.2016: Medisinsk redaktør i Tidsskriftet og professor i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Geir W. Jacobsen gir i Tidsskriftet nr. 2/2014 svært hederlig omtale av det allmennmedisinske forskermiljøet med base i Grandgården, Arendal (1). Vi takker og bukker for alle gode ord, men vil gjerne fortelle Tidsskriftets lesere at den primærmedisinske forskergruppen i Agder helt fra starten i 1994 har bestått av medlemmer fra mange legekontorer i Arendal og omegn og fra 2003 også av svært kompetente medlemmer fra Vest-Agder (2). Bare tre av de 13 nåværende gruppemedlemmene...
KOMMENTAR
13.09.2016: Når forfatteren her legger frem konflikten i debatten om reservasjonsrett som et dilemma mellom et «pragmatisk» og et «idealistisk» livssyn, har han berørt en kjerne i denne kampen (1). Og han legger frem konsekvensene veldig klart: «Pragmatikeren ... mener at moral hovedsakelig kommer til uttrykk gjennom samfunnets lover.... Helsearbeidere må underordne seg disse lovene, fordi de gjennom en kontrakt forvalter en oppgave på samfunnets vegne. .... Samvittigheten er derimot en privatsak og dessuten en usikker kilde til moralsk innsikt fordi den er koplet til følelseslivet.» I sin konklusjon...
KOMMENTAR
13.09.2016: Ole Kristian Losvik har skrevet en fin artikkel med viktig innhold (1). Det kan lett begås overtramp i lojalitetens navn når det gjelder det å kunne ytre seg fritt. Man må aldri slutte å gi tilbakemeldinger og ytre seg, men vi er farlig nær der nå. Byråkratiet styrer for mye, også innenfor helsevesenet! Litteratur 1. Losvik OK. Ytringsfrihed burde funnet sted. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 818.