Kommentarer
13.09.2016:
"Siste" fordi jeg ikke vil bruke mer energi på dette, har nok med å være pårørende egentlig. Men altså: Å kalle noen pensjonister er alldeles ikke å harselere! Men å lese de første 5-6 setningene av "Biologi på roterommet" som står som kildehenvisning til deres første innlegg, er derimot mer enn nok harselas for meg! Det må dere alle stå for siden dere faktisk velger å ha det som kildehenvisning, selv om kun en av dere er forfatteren. Og ja, når du Morten Horn sier MS-pasienter ville vært glade for å ha Borrelia istedet, så oppleves det faktisk ganske sterkt. Fordi de borreliapasienene JEG...
13.09.2016:
Heiberg og medarbeidere mener at sjeldenhet av sykdommen bør være et eget kriterium ved prioritering i helsevesenet (1). Det mener jeg er en avsporing av en viktig debatt. Sjeldenhet har egenverdi bare for samlere, f.eks. av sommerfugler og frimerker. I helsevesenet driver man, forhåpentlig, ikke med samling. At sykdommen er sjelden har ikke betydning i seg selv, til forskjell fra sykdommens alvorlighetsgrad og nytte av eventuell behandling. Sakens kjerne er vektlegging av kostnader ved behandling. Heiberg og medarbeidere har som etisk premiss at ved prioritering bør alle ha «like muligheter...
13.09.2016:
F. Becker svarer: Det er riktig at det er flere pasientgrupper som rammes av afasi enn slagpasienter, og at det er flere pasienter enn dem med afasi som har behov for logoped. For dette innlegget valgte jeg slagpasienter med afasi fordi denne gruppen godt illustrerer problemene med det todelte ansvaret og fordi det eksisterer retningslinjer med klare anbefalinger på dette feltet. Jeg har også ellers mottatt en rekke tilbakemeldinger, hvorav de fleste støtter mitt forslag om at alt ansvar for språk- og kommunikasjonsvansker hos voksne med ervervet hjerneskade bør overføres til helsesektoren...
13.09.2016:
Takk Steinar Solberg -for dine modige og sanne ord om hvilken skandale sammenslåingen av Oslo-sykehusene har blitt (1). Nå må vi jammen se til å våkne opp! Denne skandalen er så gigantisk at politikerne i sin avmakt ser ut til å ha fredet hverandre. Og media fatter ikke dimensjonene, eller de sliter med å finne en forståelig vinkel for dette enorme feilgrepet som våre store partier har ansvaret for. Mot bedre vitende, mot utallige advarsler både fra politisk og faglig hold. Da prestisjen trådte inn, lot de vett og fornuft fare. Men skal vi fortsette å godta skattepengebruk på den voksende...
13.09.2016:
Karl Otto Nakken og medarbeidere rapporterer i denne artikkelen (1) norske resultater fra EURAP studien (2), hvor målet er «å kartlegge risikoen for større føtale misdannelser som følge av bruk av antiepileptika i svangerskapet samt finne ut hvilke legemidler som er tryggest under graviditet». De norske resultatene viser en forekomst av «større medfødte misdannelser» på 4,5 %, som er høyere enn det som rapporteres av «alvorlige medfødte misdannelser» i Medisinsk fødselsregister (MFR): 2,6 % i 2011. Forfatterne mener disse tallene ikke er direkte sammenlignbare «ettersom malformasjonsraten i...
13.09.2016:
Det kommer godt fram at du er kritisk til svineinfluensa vaskinen, og det er forsåvidt bra å være kritisk! Likevel speiler kommentarartiklen seg litt annerledes enn virkeligheten. Ifølge mine tall vaksinerte 45% av den norske befolkningen seg. 35 barn har fått alvorlige følger. En rask titt på statestikken vil gi oss følgende risiko for alvorlige bivirkninger: 0,0000156%. Jeg må si at: Det finnes verre ting! Jeg er lei av å høre media og andre rive fram at svineinfluensa er en slags "høyrisiko bivirkningsvaksine". Tull! Jeg er helt enig med deg angående eksperimentell vaksinasjon, og at dette...
13.09.2016:
Midtvedt og medarbeidere svarer: Vi takker Professor Eivind Rødahl for gode kommentarer og innspill til vår kasuistikk om en pasient med Erdheim Chester sykdom. Rødahl etterlyser eventuell behandlingsrespons på vemurafenib (Zelboraf) hos vår pasient. Vi kan meddele at det ble startet opp med vemurafenib 480 mg to ganger daglig. Pasienten opplevde selv rask behandlingsrespons med tilbakegang av skjelettsmerter, bedret almenntilstand og syn. PETCT utført to måneder etter oppstart av vemurafenib viste tegn på god behandlingsrespons med tilbakegang av fluorodeoxyglykose (FDG)-opptak i benmarg...
13.09.2016:
Takk til Olav Sandstad for en kommentar om den kanskje største utfordringen for seriøse medisinske tidsskrifter for tiden: Kommersielle interessekonflikter. Det er knapt noen originalartikler om behandlingsmetoder som publiseres - her hjemme eller i andre land - som ikke har minst én forfatter med potensielle interessekonflikter. Interessekonflikten kan være kommersiell - som her - eller det kan dreie seg om andre typer interessekonflikter som f.eks. at ett fagmljø ønsker å sentralisere en metode til sitt sykehus. Å la være å publisere artikler der det er potensielle interessekonflikter er...
13.09.2016:
Espen Bjerke forteller i Tidsskriftet nr 19 2014 om sine opplevelser som turist på Kreta, der han ankom uten sin Marevan (warfarin). Preparatet var ikke tilgjengelig på lokale apotek, men Bjerke fikk hjelp av hjemlige kolleger til å beregne riktig dose av den alternative vitamin K-antagonisten acenokumarol (1). En alternativ løsning på slike eller andre legemiddelrelaterte problemer er å bruke RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) som svarer på alle typer legemiddelrelaterte spørsmål fra helsepersonell via telefon, epost og nettskjema. RELIS-svar publiseres i en gratis, søkbar...
13.09.2016:
Kjære kolleger! Tusen takk for tilbakemelding. Vi ble gjort oppmerksom på dette for et par dager siden og tenkte å sende en rettelse til Tidsskriftet. Figur 3 skulle illustrere CT snitt gjennom leveren av pasienten omtalt i artikkelen, uten jodholdig kontrastmiddel intravenøst. Dette for å vise at hennes lever hadde forhøyet attenuasjon, ca. 90 HU (normalt underkant av 50-60 HU) som vist på figur 2 (frisk pasient uten kjent leversykdom til sammenligning). Billedteksten til figur 3 er riktig, men selve bildet er feil som dere påpeker (desverre er bildet i artikkelen (figur 3) gjennom lever/buk...
13.09.2016:
Jeg vil komme med en oppfordring til alle leger om å prøve elsykkel. Eventuell skepsis blir som regel overvunnet når man skjønner at dette ikke er en moped, man må trø. Test gjerne med pulsklokke. Min erfaring er 60% av makspuls på flat vei, 70% i moderate bakker og 80% i bratte bakker. En times daglig sykling til og fra jobb gir betydelig treningseffekt. For meg med diabetes 2 er dette gull verdt. Elsykkel bør skrives ut på blå resept!
13.09.2016:
E-M Molund skriver om sine erfaringer i tidskriftet nr. 20. Jeg syns det er positivt å se gjestebidrag og spesielt fra personer med slik dobbeltkompetanse. Likevel synes jeg Molund er urimelig i sin kritikk til fastlegene. Psykologi er et stort fag, og det er ikke uten grunn at det er et eget profesjonstudie. Forutenom nerve systemet, og dets komplekse samspill, har vi over ti organsystemer å ta hensyn til. Fastleger kan ikke være spesialister i alt. Molund skriver at spesialiserte tjenester gjør en bedre jobb. Selvfølgelig sier jeg. En av rollene til fastlegene må være å kjenne sine...
13.09.2016:
Tre spørsmål: 1) Kan redaktøren belegge sin påstand om at den rådene styringsideologien tilsier at bunnlinjen er viktigst" og at "effektivitet er det mest sentrale i lege-pasientforholdet" med referanser i form av offentlige dokumenter, debattinnlegg, taler etc? (Og jeg ber altså ikke om referanser på "viktig" og "sentralt", men "viktigST" og "MEST sentrale".) 2) Om vi antar at "bunnlinjen er viktigst" er en omskriving for at man skal holde seg innenfor de økonomiske rammer Stortinget legger. Og om vi videre er enige om at det er flere eksempler på at dette prinsippet fravvikes når forholdene...
13.09.2016:
Bystad og Sager setter fokus på et viktig tema. Dagens eldre er storforbrukere av legemidler, og polyfarmasi øker risikoen for både bivirkninger, interaksjoner og andre legemiddelrelaterte problemer. Uheldig medisinering av gamle fører trolig både til svekket helse og funksjon og til unødvendige innleggelser i sykehus og sykehjem. Vi er enige i at kunnskapen om rasjonell farmakoterapi for de eldste og skrøpeligste er mangelfull, og vi er også enige i at kasuistikken som publiseringssjanger ikke er foreldet men kan tjene nyttige funksjoner (1). I tillegg er det utarbeidet flere typer...
13.09.2016:
Debatt i TDNLF D.Bratlid & T.W. Ruud Hansen I tidsskriftet nr. 21/2012 hevder overnevnte at det brukes for mye ressurser på doktorgrader og at nytteverdien for samfunnet er for liten til at ordningen kan opprettholdes. Etter tilsvar fra Tore Midtvedt presiserer de to nevnte forfatterne i nr 02/2013 at deres innlegg egentlig bygger på frustrasjon over at bare doktorgradskandidater får tilbud om organisert opplæring i forskningsmetode og at mange med doktorgrad ikke får finansiering til gjennomføring av enkeltstående forskningsprosjekter etter avlagt PhD-utdannelse. Dette fører ifølge...
13.09.2016:
Kronikken tar for seg viktige problemer i helsevesenet, nemlig tendensen til økende byråkrati, som både reduserer tilgjengelige økonomiske ressurser for pasientbehandling, og som i tillegg forbruker personellressurser til rapportering og møtevirksomhet, ressurser som heller burde vært brukt til direkte pasientbehandling. Denne tendensen er imidlertid ikke særegen for helsevesenet, og ikke en gang særegen for offentlig virksomhet. Over alt i offentlig virksomhet og selv i det private næringsliv ser en det samme, uavhengig av styringsmodeller. Det blir derfor litt for enkelt å skylde på...
13.09.2016:
Det er bra at denne artikkelforfatteren tar opp temaet. Legemiddelindustrien er en gigant, aller mest Pfizer. Kartlegging av begge former for smerter er noe tidkrevende, men også en allmennlege med tid og interesse bør kunne gjøre en noenlunde god nevrologisk undersøkelse her. Forfatteren tar så vidt opp lesjoner hos ryggmargskadde, noe som heller ikke var noe hovedtema i artikkelen-ei heller hos "ekspertene" hos Pfizer. Men denne gruppen hører vel mer under neurokirurgene, eller aller mest fysikalsk-medisinernes fagområde. Jeg mener å ha lest at godt over 60 pros. av pasienter med en eller...
13.09.2016:
Pårørenderollen Av Bente Ohnstad, førsteamanuensis i juss, Høgskolen i Lillehammer Er pårørenderollen for omfattende? spør Håkon Toft i en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening den 25. juni. då. Med referanse til en sak som ble omtalt i media, der pårørende ikke var tatt med på råd om hvilke medikamenter pasienten skulle ha, synes Toft å trekke den slutning at pårørende i den konkrete saken skulle ha bestemt medisineringen. Han synes videre å forutsette at pårørende gjennom helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven er gitt et generelt behandlingsansvar. Han...
13.09.2016:
Takk for nyttige applikasjoner til lege(-student-)hverdagen! Jeg tenkte å legge inn en anbefaling til applikasjonen fra MedScape.org som er gratis og finnes til alle de kjente plattformene. Den amerikanske applikasjonen inneholde sykdomsbeskrivelser med bla patofysiologi, utredning og behandling, samt interaksjonstabeller, prosedyrebeskrivelser med mer. De aller fleste funksjonene er tilgjengelig uten internett. Videre ønsker jeg å tipse om at vi i Æsculap - Magasinet for norske medisinstudenter - har hatt "Nummerets app" som en del av bokanmeldelsesseksjonen siden sommeren 2012.
13.09.2016:
I Tidsskriftet nr. 17/2013 spør Robberstad og medarbeidere: Er statens prioriteringer når det gjelder refusjon av legemidler i tråd med lov og forskrift? (1). Kronikken inneholder en figur med oversikt over refusjonsutgifter for 25 legemidler med forhåndsgodkjent refusjon og 25 legemidler med individuell refusjon. Forfatterne peker på at refusjonene er høyere for små pasientgrupper og sjeldne tilstander. De skriver at det er to mulige tolkninger av dette: Legemidler for vanlige tilstander er billigere enn legemidler for sjeldne tilstander, eller at det er en sammenheng mellom størrelsen på...
13.09.2016:
Haneberg, Mamelund og Mjaaland tar i sin kronikk opp viktige aspekter ved de rådene som gis om bruk av influensavaksiner. Influensa kan ha alvorlige konsekvenser hos pasienter som på forhånd har svekket allmenntilstand. Det gjelder spesielt for pasienter med hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom og en del andre alvorlige tilstander. En sjelden gang blir også friske personer alvorlig syk av influensasmitte. Kronikkforfatterne peker på at arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen for risikogruppene bør intensiveres, et synspunkt vi støtter fullt ut. Alle fastleger i Norge har mottatt en...
13.09.2016:
Rutinemessig blodgass fra navlesnorer som fortsatt har forbindelse med barnets blodomkrets (figur 1, side 2371, Tidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2013; 133). Potensielle og uheldige komplikasjoner som ikke nevnes er: 1. Risiko for direkte inokulasjon av barnets blodbane med bakterie som dekker navlnesnoren. 2. Risiko for luftemboli - som har lite konsekvens jo mindre den strømmer gjennom foramen ovale og retter seg mot barnets cerebral cortex 1,2. 3. Risiko for at det dannes ustabile tromber på den intralumenale siden av navlevenen som potesielt kan emboliseres ved, for eksempel, kraftig...
13.09.2016:
Frich og medarbeidere gjentar i sitt tilsvar ("Ulike syn på karakterer") enda en gang at de mener graderte karakterer gir fordeler med hensyn til motivasjon, tilbakemelding og jobbsøknad, men det forblir påstander uten støtte i forskning (1). Når det gjelder spørsmålet om sammenheng mellom karakterer fra studiet og senere kompetanse som lege, hevder Frich et al. at nyere undersøkelser gir et mer positivt bilde enn undersøkelsene jeg henviste til (1). Men ved nærmere ettersyn viser det seg at tre av artiklene Frich et al. (2) henviste til, undersøker sammenheng mellom prestasjoner på...
13.09.2016:
Vi trenger ALLE slags typer leger Jeg var nylig pasient og ble brukt til undervisning av studenter. De var åtte jenter - alle pene og ordentlige. Men ingen turte å forsøke å svare på selv enkle spørsmål fra legen som underviste dem. Jeg ble nesten litt irritert. - Kom igjen da, hopp i det! tenkte jeg. "Timide, ansvarsbevisste, perfeksjonistiske" kaller Cato Guldberg dem (1). "Flinkest i klassen" kaller Erlend Hem det i lederen (2) som Guldberg kommenterer. Dagens opptakskriterier er designet for den lydige, pliktoppfyllende og tidlig modne piken, som har ressurssterke foreldre, og som bruker...
13.09.2016:
Praktfullt og lærerikt!
13.09.2016:
En kommentar til Henning Tveits innlegg om Norheims anmeldelse av «Placebodefekten» (1): Vel er Arne Johan Norheim akupunktør, men han er også utdannet sykepleier og lege, og jobber som lege. Som forsker på Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) er han vel òg blant de (få) leger som har særlig greie på alternativ medisin. Etter mitt skjønn var valget av anmelder ganske naturlig. Så kan man være enig eller uenig i det som står i anmeldelsen. Tveit er uenig, noe som er helt legitimt, men jeg synes han kan ytre den uenigheten uten å trekke anmelderens...
13.09.2016:
Lars Slørdal og Olav Spigset stiller meg to spørsmål om interessekonflikter som jeg gjerne vil svare på. På et overordnet plan følger Tidsskriftet anbefalingene fra the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (1). Tidsskriftet er ikke bare tilsluttet denne organisasjonen, men har vært med på å utvikle ICMJEs retningslinjer i snart 30 år. Da er det en selvfølge at vi selv følger anbefalingene. Når det gjelder hvordan regelverket skal praktiseres, har Slørdal og Spigset i all hovedsak redegjort godt for dette. Noen få presiseringer: ICMJEs retningslinjer gjennomgikk en...
13.09.2016:
Elling Ulvestad er intervjuet i Tidsskriftet nr 12/13 2014 (1). Her påstår han at helsemyndighetene i 2009 brukte «frykt for å få folk til å vaksinere seg» mot svineinfluensa, men han lar være å belegge sin alvorlige påstand. Fram til 4.10.2009 var jeg sekretær for Folkehelseinstituttets svineinfluensakrisegruppe og ledet en av instituttets avdelinger. Jeg deltok i et hundretalls møter, leste sentrale rapporter, og samtalte med andre beslutningstakere. Fra 2010 har jeg deltatt i flere nasjonale og internasjonale evalueringer (2). Jeg har aldri hørt om en slik planlagt «fryktstrategi». Under...
13.09.2016:
Påtalebegjæring mot leger Juristene G. Molven og C. Svenningsen redegjør for påtalebegjæringer (politianmeldelser) fra Helsetilsynet rettet mot leger (1). Artikkelen inneholder en vesentlig feil. Anmeldelser av to leger ble henlagt, ikke på grunn av foreldelse (nedstøving, VG, 05.05.08), men på grunn av at Statsadvokaten ikke prioriterte den. I den aktuelle saken ble det reist alvorlige anklager mot to leger, anklagene ble utformet av et tilsynsorgan (Helsetilsynet) og, basert på ensidige negative opplysninger fra Helsetilsynet, ble legene uthengt i media med insinuasjon om at pasienter var...
En pioners ettermæle